Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

Jotun skrev (På 4.2.2026 den 16.17):

Foreløpig er det jo knapt snø til etterfylling og så....

Siden dette sitatet ser ut som snø skulle være det eneste som fyller opp magasinene, så valgte jeg å presisere at snø bare er en av flere ting som fyller magasiner. Ingen grunn til å starte noen krig over det. Er vi ikke ganske enige i det?

Jotun skrev (2 timer siden):

Og ingen her har sagt at det har ALT å si. Men du sitter her og avfeier at det er dårlig nytt med lav fylling kombinert med lite snø fordi det KAN jo regne mye i sommer og høst.

Makan. Å mangle halvparten av fyllingen, når man kjører magasinene så langt ned er ikke fornuft i mine øyne. Kun i aksjonærene til produsentene sine øyne.

Og når det er sagt: Eg er ikke sykt bekymret for at vi skal gå tomme. Men prisene kommer til å bli enda mer unormalt høye gjennom sommeren og høsten. Uten at det bekymrer de fra nord for de har jo både snø og regn.

Men hadde eg drevet bedrift i NO2 hadde eg vært LIVREDD for denne utviklingen.

Nei, jeg avfeier ikke at det er dårlig nytt. Da må du ha feiltolket meg. Bevisst eller ei. Det jeg faktisk siterte NVE på var at de ikke var bekymret for forsyningssikkerheten denne vinteren. Forsyningssikkerhet handler ikke om priser, men risiko for massive strømbrudd og rasjonering. Det er DET de ikke er bekymret for, fordi de sier de har nok virkemidler til å hindre at det skjer, til tross for lav fyllingsgrad i deler av landet, lite snø og dommedagsprofeter.

Hvis det er noen som burde si makan her så er det meg, når du ikke leser, eller ikke forstår det du leser, bevisst eller ubevisst - antagelig fordi det kommer fra meg.

[Simen1]

Jotun skrev (2 timer siden):

Null stress! Bare å skru opp prisene. For bedriftene MÅ jo ikke produsere ting hele tiden. Eller ha varme. Eller bruke strøm. Da blir det jo ikke noe problem.

Driver du med selvmotsigelser bevisst? Mener du det er bedre med utfall av strøm enn høye priser? Hva tror du er mest skadelig for bedrifter? Og i så fall, konkret hvilke typer bedrifter er det du skyver foran deg i denne diskusjonen?

sk0yern skrev (59 minutter siden):

Bonusen her er til høsten og neste vinter, da kan menigheten rykke ut å si:
"Se, kablene til utlandet bidrar til forsyningssikkerheten".
Genialt.

Hadde du fulgt med og forstått hvordan dette henger sammen så hadde du visst dette for lenge siden. Kablene og linjene har bidratt til norsk forsyningssikkerhet helt siden 1960.

kremt skrev (12 minutter siden):

Denne vinteren 

hint hint

Takk for at du leser det som står der - nøye - og bringer det videre. Det ser ut som flere her ser rødt allerede fra første bokstav når man poster noe så de ikke får med seg resten av det som står der. NVE skriver at de ikke er bekymret for forsyningssikkerheten denne vinteren. Nøyaktig det som står der - alle ordene.

Hva som skjer neste vinter er derimot mer usikkert. Både fordi det er vanskelig å spå været 8-10 måneder fram i tid og fordi utgangspunktet nå ser litt knapt ut. Det betyr at vi kan måtte spare på vannet i magasinene utover sommeren og høsten og importere mer enn vanlig for å hente inn det tapte før ca oktober når snøen legger seg og bakken fryser i høyfjellet. Sparing på vannet i magasinene utover sommeren og høsten må leses slik: høye priser. Det er sånn man regulerer import-eksport balansen mer i vår retning. Hvor dyrt det blir kommer helt an på hvor billig vindkraft osv fra utlandet blir.

[obygda]

kremt skrev (38 minutter siden):

Denne vinteren 

hint hint

Det er jo summen av magasininnhold + snø på bok (+ grunnvann) som danner grunnlaget for energibalansen. Det er lenge til neste vinter og det er fortsatt en del igjen av vinteren hvor snø kan komme. Historisk er gjerne februar+mars snørike perioder i fjellet. Og ingen vet hvordan sommeren blir, eller høsten..før vi igjen skal  møte vinteren. Mye kan skje ennå. Jeg er mer bekymret over hvordan modellene som brukes har endret oppførsel som følge av økt import/eksport kapasitet. Kort fortalt ser jo modellene nå større mulighet for både eksport og import enn tidligere tider. Det skal i sum gjøre oss mer robuste og følgelig åpner det for å utnytte magasinene mer. F.eks kan man gjerne se for seg at man går lengre ned i magasinene enn før på tider av året man kanskje ikke ville det tidligere. Ulempen er at nedsiden også blir større pga. dette. La oss si vi går inn mot neste høst - lavere enn vanlig fordi modellene antar at det vil være rom for "billig" import...og så blir det like tørt som denne vinteren og lite vind på kontinentet....Slike scenarier ligger jo i allerede i modellene og vektes inn løpende og er med i prissettingen av vannet - men de er jo ikke så veldig sannsynlig, men konsekvensene av dem kan jo bli voldsomme.

Mao kan vi komme inn i scenarier hvor vi VIL være avhengig av import - men kan vi faktisk regne med import om f.eks kontinentet også har behov for energien til neste vinter?

Da er vi der at den med størst betalingsdyktighet vinner...og det er nok IKKE Norge.  Husk at kontinentet har et samfunn som er bygget opp på at oppvarming KAN foregå i stor grad med fossile kilder som gass,olje,kull...Det har vi faktisk ikke i Norge. Norge vil potensielt kunne havne i en større krise enn Europa...Slike scenarier tror jeg ikke er blitt utfordret og tenkt gjennom fra politisk hold - det er dog lite sannsynlige scenarier og ikke noe vi havner i sånn uten videre  - men de KAN skje. Og dette synes jeg er litt skummelt. I tidligere tider ville man aldri være der at man måtte konkurrere med kontinentet for å sikre kraftforsyningen i landet gjennom vinteren..da passet vi på det selv fordi det rett og slett ikke var mulig å importere så mye som nå - så vi måtte ta høyde for dette i disponeringen. Nå har vi et system der vi ANTAR at pris kan brukes til å snu eksport til import...Men om BÅDE Norge og kontinentet trenger energien...da kjemper vi mot overmakten...Og denne delen av forsyningssikkerheten bekymrer meg litt. 

Endret 5. februar av obygda

[kremt]

Skal man være pinlig nøyaktig, som enkelte her gjerne er, har man teknisk sett ikke veldig mange dager igjen av vinteren. 3 uker og 2 dager igjen av vinteren. 

Quote

 I dagligtale regnes desember, januar og februar som vintermåneder på den nordlige halvkule nord for Krepsens vendekrets. 

 

Spoiler

Kalender for februar 2026 (Norge)

Februar
Uke man tir ons tor fre lør søn 5             1 6 2 3 4 5 6 7 8 7 9 10 11 12 13 14 15 8 16 17 18 19 20 21 22 9 23 24 25 26 27 28
Månefaser: 1: 9: 17: 24:
Helligdager, høytidsdager og andre merkedager 15: Fastelavn

 

[obygda]

kremt skrev (Akkurat nå):

Skal man være pinlig nøyaktig, som enkelte her gjerne er, har man teknisk sett ikke veldig mange dager igjen av vinteren. 3 uker og 2 dager igjen av vinteren. 

 

  Skjul innhold

Kalender for februar 2026 (Norge)

Februar
Uke man tir ons tor fre lør søn 5             1 6 2 3 4 5 6 7 8 7 9 10 11 12 13 14 15 8 16 17 18 19 20 21 22 9 23 24 25 26 27 28
Månefaser: 1: 9: 17: 24:
Helligdager, høytidsdager og andre merkedager 15: Fastelavn

 

Ja - ser frem til våren..Det er ikke mange ukene til nå før solen begynner å varme...selv om det skulle være kaldt ute så vil jo solstrålene varme godt gjennom vinduene i boliger. Har mye vinduer i egen bolig og det merkes ekstremt godt på forbruket når vi kommer inn i mars...Da kan solen varme hele boligen og varmen kan sitte igjen helt til neste morgen..Om jeg skulle velge en favoritt tid så må det være våren.....Skulle gjerne hatt fri hele mars,april og mai...og jobbe resten av året....

[Simen1]

obygda skrev (1 time siden):

Slike scenarier ligger jo i allerede i modellene og vektes inn løpende og er med i prissettingen av vannet - men de er jo ikke så veldig sannsynlig, men konsekvensene av dem kan jo bli voldsomme.

Selvsagt, svært utliggere på sannsynlighet har en tendens til å gi ekstreme konsekvenser. F.eks sannsynligheten for å bli truffet av et lyn eller vinne hundremillioner-potten i et lotteri.

obygda skrev (1 time siden):

Mao kan vi komme inn i scenarier hvor vi VIL være avhengig av import - men kan vi faktisk regne med import om f.eks kontinentet også har behov for energien til neste vinter?

Da er vi der at den med størst betalingsdyktighet vinner...og det er nok IKKE Norge.  Husk at kontinentet har et samfunn som er bygget opp på at oppvarming KAN foregå i stor grad med fossile kilder som gass,olje,kull...Det har vi faktisk ikke i Norge. Norge vil potensielt kunne havne i en større krise enn Europa...Slike scenarier tror jeg ikke er blitt utfordret og tenkt gjennom fra politisk hold - det er dog lite sannsynlige scenarier og ikke noe vi havner i sånn uten videre  - men de KAN skje. Og dette synes jeg er litt skummelt. I tidligere tider ville man aldri være der at man måtte konkurrere med kontinentet for å sikre kraftforsyningen i landet gjennom vinteren..da passet vi på det selv fordi det rett og slett ikke var mulig å importere så mye som nå - så vi måtte ta høyde for dette i disponeringen. Nå har vi et system der vi ANTAR at pris kan brukes til å snu eksport til import...Men om BÅDE Norge og kontinentet trenger energien...da kjemper vi mot overmakten...Og denne delen av forsyningssikkerheten bekymrer meg litt. 

I fjor satte Norge rekord ikke bare på netto eksport, men også energiflyt mellom inn og utland (import + eksport). Det ble importert 14 685 GWh og eksportert 33 124 GWh (SSB). Dersom vi setter alle kluter til for å "berge landet i en ekstremt usannsynlig situasjon så kan vi i teorien importere i hvert fall 14 685+33124 = 47 809 GWh. Det er teknisk bevist av tallene fra 2025. Så har vi spørsmålet om det er tilgjengelig så mye kraft i det europeiske markedet. Europa produserer ca 2 700 TWh årlig så disse 47,8 TWh utgjør ca 1,8% av Europas samlede produksjon. Dette er kraft som i stor grad er mulig å kjøpe, dvs. produsere på forespørsel: Kull, gass (LNG fra USA og andre steder), og kjernekraft fra Frankrike. Fornybarandelen passerte visstnok 25% i 2024, så det vil si at nesten 3/4 av kraftproduksjonen er ikke fornybar og i all hovedsak regulerbar kraft. Videre har vi spørsmålet om dette lar seg overføre innen rimelig tid. Vi har allerede et minimumsestimat på at vi kan importere 47,8 TWh/år. Hvis vi havner i knipe så gjelder det altså å se dette lenge nok i forveien til at vi rekker å overføre nødvendig mengde kraft. Hvis vi per i dag antar vi trenger 18 TWh og har en teoretisk minimumskapasitet på 47,8 TWh/år så trenger vi altså 20 uker på å overføre disse 18 TWh (muligens kortere tid, men da forsvinner bevisene fra 2025-tallene).

Men tilbake til sannsynligheten for å bli truffet av lyn. Hvis Norge på magisk vis ikke opplever nedbør resten av året, altså absolutt null regndråper - og det blir konstant vindstille og mørketid fra februar til desember, så ja - da har vi et alvorlig problem. For vi trenger omtrent 118 TWh til forbruk i februar-desember. Da ser jeg bort i fra dagens fyllingsgrad med den baktanken at vi trenger den i januar-mai 2027. Siden 47,8 - 118 går kraftig i minus, så vil dette ekstreme scenariet med absolutt null nedbør, vind og sol gi oss massiv rasjonering. Slike scenarier er som popcorn for dommedagsprofetene. Det er bare å se bort fra den ekstreme usannsynligheten og storkose seg med apokalypsefantasien.

Beklager å avbryte showet, men at energiunderskuddet skal øke fra 18 til 48 TWh er ekstremt usannsynlig. Dermed blir det også ekstremt usannsynlig med disse ekstreme tiltakene. I realiteten snakker vi om høye priser en periode for å hente inn de 18 TWh eller noe sånt. Husk også at det kun er NO2 som har stort underskudd. I det tidsperspektivet vi snakker om er det også mulig å overføre mange TWh sørover via Norge og via Sverige. Ihht kapasitetskartet jeg repostet i går.

Endret 5. februar av Simen1

[Gazer75]

Ikkje så farleg om vi slår nokre hundre bedrifter konkurs pga høge prisa ei stund så lenge AS Norge kan tene pengar på eksport av straum.
Kva trur du skjer med dei små bedriftene som brukar mykje straum i NO2 neste vinter om ein ikkje får påfyll og dermed svært høg straumpris?
Kan bli tynt med brød og diverse i butikkane om bakeria stoppar pga for dyr straum.
Skal love deg at matprisane får føter å springe med også.

Er nesten så eg håpar på ein reprise av 2010 men med masse "Dunkelflaute" til hausten og vinteren. Skal love deg at det blir fine prisar og litt panikk då ja. Når ein då treng kablane så er det ingen ting til overs om ein ikkje betalar skyhøg pris. Vore fint med ein snittpris på kanskje 10 kroner til vinteren sant?
Vi har jo allereie sett sjuke prisar til tider i andre land.
Ikkje at hushaldningane vil merke det sidan staten dekkar mesteparten av dette. Dei med vanleg straumstøtte vil "kun" betale ca 2kr/kWh ved 10kr spot.
Og eg trur nok at politikarane får kalde føter med "Norgespris" om det skjer, så den forsvinn eller blir kraftig oppjustert for 2027.

Endret 6. februar av Gazer75

[obygda]

Simen1 skrev (9 timer siden):

Selvsagt, svært utliggere på sannsynlighet har en tendens til å gi ekstreme konsekvenser. F.eks sannsynligheten for å bli truffet av et lyn eller vinne hundremillioner-potten i et lotteri.

Her snakker vi om mye større sannsynlighet. F.eks X scenarier av 88. Problemet kraftbransjen har møtt de siste årene er jo at det har dukket opp ikke rasjonell agering. F.eks så vi det først i 2010. Og vi har sett det  mhp mFRR (ubalansemarkedet) der prisene har beveget seg mellom to ytterpunkter. Og vi så det under Ukraina krisens start..

Det finnes ikke noe rasjonelt mhp å ha et marked klarerere på slike ytterpunkter. Vi har altså sett at noen oppfører seg irrasjonellt i perioder. Og vår sterkere tilknytning til kontinentet KAN gi utfordringer dersom vi ser irrasjonell oppførsel eskalere slik vi har sett både i day-ahead og nå oftere i mFRR markedet.  Jeg sier bare at modellene forutsetter rasjonelle beslutninger..og.at vi ser at dette ikke alltid stemmer med virkeligheten. Det gjør oss nok mer sårbare enn vi kanskje liker å tro. Personlig hadde jeg likt å se samfunnet sikret seg bedre ved f.eks å ha mer regulerbar produksjon tilgjengelig enn hva vi har i dag. Jeg mener kjernekraft er en god løsning på disse utfordringene. Den koster mer,tar tid, men er et sikrerere kort å ha i bakhånd enn ene og alene satse  på ikke fornybare ressurser og kraftutveksling.  Vi trenger en miks,men vi kan ikke bygge denne miksen på bare usikre kort og håpe på at alle ikke bommer samtidig..Vi trenger en joker som sikrer oss uansett..den har vi ikke i dag.

 

Endret 6. februar av obygda

[qualbeen]

obygda skrev (1 time siden):

Her snakker vi om mye større sannsynlighet. F.eks X scenarier av 88. Problemet kraftbransjen har møtt de siste årene er jo at det har dukket opp ikke rasjonell agering. F.eks så vi det først i 2010. Og vi har sett det  mhp mFRR (ubalansemarkedet) der prisene har beveget seg mellom to ytterpunkter. Og vi så det under Ukraina krisens start..

Det finnes ikke noe rasjonelt mhp å ha et marked klarerere på slike ytterpunkter. Vi har altså sett at noen oppfører seg irrasjonellt i perioder. Og vår sterkere tilknytning til kontinentet KAN gi utfordringer dersom vi ser irrasjonell oppførsel eskalere slik vi har sett både i day-ahead og nå oftere i mFRR markedet.  Jeg sier bare at modellene forutsetter rasjonelle beslutninger..og.at vi ser at dette ikke alltid stemmer med virkeligheten. Det gjør oss nok mer sårbare enn vi kanskje liker å tro. Personlig hadde jeg likt å se samfunnet sikret seg bedre ved f.eks å ha mer regulerbar produksjon tilgjengelig enn hva vi har i dag. Jeg mener kjernekraft er en god løsning på disse utfordringene. Den koster mer,tar tid, men er et sikrerere kort å ha i bakhånd enn ene og alene satse  på ikke fornybare ressurser og kraftutveksling.  Vi trenger en miks,men vi kan ikke bygge denne miksen på bare usikre kort og håpe på at alle ikke bommer samtidig..Vi trenger en joker som sikrer oss uansett..den har vi ikke i dag.

 

I alle år har vannkraft vært vår stabile kilde. Det var alltid vann i demningene. 

Så hadde vi uregulerbar elvekraft, litt vind og sol – men hovedtyngden var stabil vannkraft. 

Det er kanskje ikke Norge som egentlig trenger å sikre seg med stabil kjernekraft? Alle vi sender store mengder kraft til p.t., burde i stedet hatt stabil kjernekraft i grunn. (Men joda; hvis ingen av våre handelspartnere skaffer seg kjernekraft, må vi kanskje ty til det selv?? Vi er jo egentlig ikke rigget for å være strømleverandøren til Nord-Europa. Såpass mye vann klarer vi ikke å samle opp – men vi har mer enn nok regn til eget forbruk.)

Problemet med høye strømpriser tiltok samtidig som at Tyskland la ned kjernekraft (uten å ha en arvtager klar), samt at Russland begynte å strupe sin gassleveranse i forkant av angrepskrigen de kjører i Europa. 

[sk0yern]

sk0yern skrev (På 2.2.2026 den 15.09):

Januar har jeg ikke fått faktura for ennå, men desember for min del ble 99,5 øre (dette inkludert alle avgifter o.s.v).
Dette med fastledd 5-10kW, så januar blir nok noe dyrere for min del.

 

Jens Kr. Kirkebø skrev (På 2.2.2026 den 15.27):

Elavgiften ble satt ned med ca. 13 øre fra nyttår, så desember-prisen er ikke så veldig relevant lengre. 

Da kom fakturaen for januar.
Fasit ble 93,2 øre pr kWh.
Så elavgift trekker endel ned, mens fastlett 10-15kW trekker opp.
Jeg har også en relativt gunstig avtale uten noe månedsgebyr, og negativ påslag på spotprisen.
Vil anta at snittprisen folk betaler i NO1 er noe høyere enn det jeg gjør.

[obygda]

qualbeen skrev (52 minutter siden):

Det er kanskje ikke Norge som egentlig trenger å sikre seg med stabil kjernekraft?

Nei. Det behøver ikke være Norge. Vi kan også satse på/bidra til at våre naboland bygger ut mer regulerbar produksjon samt at vi sikrer gode nett forbindelser mot dem.

Men vi vil over tid plassere oss i en situasjon der vi snart ikke er selvforsynt og at vi heller ikke vil klare å ha tilstrekkelig effekt over lengre perioder uten importkapasitet.. Hva skjer om kablene til kontinentet blir utsatt for sabotasje når vi er lave i våre magasiner og vil være avhengig av import?

Dette handler også om sikkerhet..et aspekt økonomiske modeller ikke håndterer. Økonomiske modeller antar at mennesker agerer rasjonelt og at systemet fungerer. Vi ser at det i perioder ikke er rasjonell agering (f.eks mFRR)..og legger man på mer frykt,mer usikkerhet..på et system som ikke sikrer selvforsyning..da har vi ett problem. Et problem som for oss i Norden fort kan bli større enn hva Tyskland opplevde når russisk gass stoppet opp..Vi kan jo ikke bare snu oss og begynne å varme opp boliger med gass på kort tid. Vi har ikke en infrastruktur for dette. Vi har ikke boliger beregnet for dette.

Det jeg prøver å forklare enkelt er at den dagen vi blir avhengig av import..da blir vi også sårbare. Sånn sett bør vi bygge ut kjernekraft for å sikre at vi alltid kan være selvforsynt.

Hybrid krigføring bør vi f.els være rigget for å håndtere. Men våre økonomiske modeller ser ikke risikoen.

[helsten2]

[Jotun]

Simen1 skrev (16 timer siden):

Driver du med selvmotsigelser bevisst? Mener du det er bedre med utfall av strøm enn høye priser? Hva tror du er mest skadelig for bedrifter?

NEI!

Eg ønsker INGEN av delene. Noe som burde være og er fullt mulig i Norge.

Og du snakker om at eg ikke leser og forstår?

Bedrifter i NO2 som har helt andre konkurransevilkår enn nabobedriften nordafør kan du google sjøl.

[Simen1]

Jotun skrev (11 minutter siden):

Eg ønsker INGEN av delene.

Det er lett å si, men det er en utopi og et ultimatum. Pris er det viktigste virkemiddelet vi har for å regulere balansen mellom import og eksport. I tillegg til at det også påvirker norsk forbruk (unntatt norgespriskunder og de med fastpriskontrakter). Så du blir nok pent nødt til å velge. Bedrifter i NO2 får ikke både i pose og sekk.

Tilbake til virkeligheten og ultimatumet: Vil du ha lavere priser ELLER redusere faren for vannmangel vinteren 26/27?

Endret 6. februar av Simen1

[agvg]

Nå kunne man ha droppet klimakvoter i EU når det er slike kriser, vi betaler jo for disse kvotene med vår vannkraft regner jeg med, det er jo en fin bonus fortjeneste for norske produsenter.

[sk0yern]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Dette er kraft som i stor grad er mulig å kjøpe, dvs. produsere på forespørsel: Kull, gass (LNG fra USA og andre steder), og kjernekraft fra Frankrike. 

 

helsten2 skrev (2 timer siden):

Foreslår at vi heller kjøper fra Portugal, mye billigere.

[trikola]

47 minutes ago, sk0yern said:

 

Foreslår at vi heller kjøper fra Portugal, mye billigere.

Vi skal vel ha atomkraft, skal vi ikke? Foreslår heller Finland. Nærmere er det også.

[Jotun]

 

Simen1 skrev (1 time siden):

Det er lett å si, men det er en utopi og et ultimatum. Pris er det viktigste virkemiddelet vi har for å regulere balansen mellom import og eksport. I tillegg til at det også påvirker norsk forbruk (unntatt norgespriskunder og de med fastpriskontrakter). Så du blir nok pent nødt til å velge. Bedrifter i NO2 får ikke både i pose og sekk.

Tilbake til virkeligheten og ultimatumet: Vil du ha lavere priser ELLER redusere faren for vannmangel vinteren 26/27?

Ja. Vi har køddet det til. Du understreker poenget mitt. Selv om det tilsynelatende fortsatt virker som du syns denne måten vi driver på er helt konge, så sier du jo nå at vi har satt oss selv i en skvis.

[Vokteren]

Kraftkrisen er lett å løse hvis man er litt kreativ:

https://www.tv2.no/broom/ny-tesla-stasjon-drives-av-diesel/18539167/

Denne løsningen er nok veeeeldig klimavennlig også…….

[Simen1]

Vokteren skrev (På 7.2.2026 den 9.04):

Kraftkrisen er lett å løse hvis man er litt kreativ:

https://www.tv2.no/broom/ny-tesla-stasjon-drives-av-diesel/18539167/

Denne løsningen er nok veeeeldig klimavennlig også…….

Tesla er mer opptatt av sin rett til å gi de ansatte bedritne arbeidsvilkår enn å være miljø- og klima-vennlige. Noen av oss har visst det lenge, men blir kalt for "haters" raskere enn Israel klarer å si ordet "antisemitt".