Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[HF-]

J-Å skrev (15 minutter siden):

Jeg har forstått det slik at de trenger mer kraft når de skal kjøre i gang disse kompressorene, for å få opp trykket i reservoaret. Det er jo også slik at havvind trenger balansekraft for vindstille perioder. Så godt med regulerbar gasskraft kan bety bedre utnyttelse av havvind.

CO2 lagring kan også få bedre lønnsomhet på et flytende anlegg, siden byggingen kan skje på et sted med bedre vær og rimeligere arbeidskraft. Investeringen vil også ha en restverdi.

Når de likevel får kompressorer, så må det vel bli rimelig enkelt å pumpe ned CO2 i stedet for andre gasser.

Har ikkje høyrt om co2 fangst og lagring i forbindelse med Melkøya, og heller ikkje havvind.

[J-Å]

22 minutes ago, HF- said:

Har ikkje høyrt om co2 fangst og lagring i forbindelse med Melkøya, og heller ikkje havvind.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/nve-seier-nei-til-goliatvind-i-barentshavet-1.17685505

https://www.tu.no/artikler/hva-de-egentlig-snakker-om-nar-de-snakker-om-co2-fangst/555454

Quote

Finnmark-planer

I januar kunne teknologiselskapet Ocean-Power fortelle at det har startet den formelle prosessen for å bygge et gasskraftverk med CO2-fangst i Trøndelag. Går det som selskapet vil, kan de levere 1,9 TWh med strøm inn i nettet fra 2029, i samme område som det planlegges for elektrifisering av oljefeltene på Haltenbanken. 

Men selskapet er også i gang med planer i Finnmark, og har allerede inngått en intensjonssavtale med Polarbase i Hammerfest kommune og startet samtaler med det lokale nettselskapet. 

Ronglan i Ocean-Power påpeker at det finnes alternativer til å stoppe elektrifiseringen av Melkøya-anlegget. 

– Det kommer ganske tydelig frem at det er galskap å stanse elektrifiseringen nå. Gasskraft med CO2-fangst er en god løsning på kraftproblemet, sier han. 

Også Ronglan peker på usikkerhet rundt om det planlagte kraftløftet i Finnmark gir resultater i tide.

– Det finnes alternativer til vind på land, som bør gis en mulighet til å komme på banen, påpeker han.

 

[Frank Olsen]

Simen1 skrev (På 30.1.2026 den 14.05):

Det burde være mulig å regne seg fram til virkningsgrader ut fra CO2-utslippet.

Virkningsgraden på disse turbinene er 42 % i enkel syklusmodus.
De produserer 229 MW kraft og 197 MW varme. 

[kremt]

54 minutes ago, Frank Olsen said:

42 % i enkel syklusmodus.
De produserer 229 MW kraft og 197 MW varme. 

[Simen1]

Nettavisen Økonomi: Norgespris: – Som all god narkotika, er det svært vanedannende

Tja - hva skal man si? Det blir hardt for enhver regjering, parti eller politiker som går inn for en avrusingsplan..

Noen som tør tippe på hva som skjer med norgesprisstøtten fra 1.1.2027?

[Frank Olsen]

kremt skrev (18 timer siden):

Er ikke jeg som har funnet på talla 🙂

 

Endret 2. februar av Frank Olsen

[trikola]

11 hours ago, Simen1 said:

Noen som tør tippe på hva som skjer med norgesprisstøtten fra 1.1.2027?

Med mindre den kræsjer ila 2026 eller endring av helt eksterne forhold (f.eks. at merit-order-systemet endres), videreføring men dyrere (=mindre støtte).

Endret 2. februar av trikola

[Simen1]

trikola skrev (1 time siden):

Med mindre den kræsjer ila 2026 eller endring av helt eksterne forhold (f.eks. at merit-order-systemet endres), videreføring men dyrere (=mindre støtte).

Jeg tipper en av tre:

- Norgespris-støtten øker vesentlig mer enn KPI, sånn at de to støtteordningene blir mer jevnbyrdige.

- Prisvariasjonene (spot) øker mye. Forskjellen på maks og min pris innenfor et døgn øker så mye at det blir et problem for ikke husholdnings-kunder. For å motvirke disse skadevirkningene så avvikles norgespris-støtten og alle disse kundene flyttes tilbake til den første strømstøtte-støtten.

- De to støtteordningene slåes sammen til en mellomting: Innslagspunkt rundt 60 øre (eks mva) og støtte for 60% av prisen over det og 60% ekstragebyr for priser under det.

Endret 2. februar av Simen1

[Simen1]

Finland og Baltikum har ekstremt høye priser i disse dager. Tirsdag når de en snittpris (spot) på 4,47 kr/kWh og topp-timen kl 16-17 blir det rett over 7 kr/kWh. Dette er skyhøyt over alle andre Europeiske land så jeg vil anta det er lokale forhold som ekstremkulde kombinert med lite tilgjengelig import.

F.eks kunne i teorien Nord-Norge "solgt gråstein for prisen av gull" om vi hadde hatt høyere linjekapasitet over grensa, men akkurat denne grensekryssende kabelen er så vidt jeg vet den med klart lavest kapasitet av alle de norske grensekryssingene.

https://data.nordpoolgroup.com/auction/day-ahead/prices?deliveryDate=2026-02-03&currency=NOK&aggregation=DeliveryPeriod&deliveryAreas=EE,LT,LV,AT,BE,FR,GER,NL,PL,DK1,DK2,FI,NO1,NO2,NO3,NO4,NO5,SE1,SE2,SE3,SE4,BG,TEL,SYS

Endret 2. februar av Simen1

[Minkowski]

Simen1 skrev (12 timer siden):

Nettavisen Økonomi: Norgespris: – Som all god narkotika, er det svært vanedannende

Tja - hva skal man si? Det blir hardt for enhver regjering, parti eller politiker som går inn for en avrusingsplan..

Noen som tør tippe på hva som skjer med norgesprisstøtten fra 1.1.2027?

Det er synd at det er så mange aktører i det offentlige ordskiftet som er så lite edruelige:

Og som all narkotika er det svært vanedannende, sier Skorpen.

– Som et resultat har vi sluttet å bry oss om hvor mye strøm vi bruker og når vi bruker strømmen. Det har også fjernet alle insentiver til å installere solpaneler, etterisolere og investere i varmepumper.

 

Det blir altså fremstilt som at norgespris gjør at folk ikke bare sløser med energien, men at de gjør det gratis, ev. til en ubetydelig kostnad. Dette er ganske langt fra sannheten. Selv om vi har norgespris, koster det oss rundt 1 kr/kWh. Jeg vet ikke i hvilken skala man mener at folk sløser, men hvis man i gjennomsnitt bruker 1 kW mer enn nødvendig, så koster det i beste fall rundt 750 kr per måned. I verste fall, koster det mer fordi man krysser en grense i kapasitetsleddet på nettleien.

Folk i Norge har gladelig investert i varmepumper i godt over 20 år med lave strømpriser. Dagens strømpris med norgespris er ikke så lav at dette ikke lønner seg fremdeles. Solcellepanel har aldri vært noen lønnsom investering for vanlige husstander, så det er et dårlig poeng.

Så er det et godt poeng at man nå har fjernet alle insentiver om å flytte forbruk basert på spotprisen, men det drukner litt i alt vrøvlet. Det eneste man sitter igjen med er et svakt insentiv om å bruke strøm om natten istedenfor om dagen. Jeg er enig i at dette er feil vei å gå. Det hadde fortsatt vært mulig å belønne dem som bruker lite strøm i perioder hvor spotprisen er høy og straffe dem som bruker mye strøm, men det har man ikke gjort, antakelig fordi AP var mest opptatt av å bruke norgespris i valgkampen og da vurderte de det slik at de måtte ha en veldig enkel prismodell. Det er jo som kjent viktigere for politikerne å få stemmer enn å gjøre noe fornuftig. Det verste synes jeg kanskje er den enorme uforutsigbarheten vi må leve med. Strømstøtten har blitt endret en rekke ganger og nettleien har også endret seg slik at spillereglene ikke har blitt holdt uendret i mer enn ca. 1 år av gangen. Slik vingling skremmer folkr fra å investere f.eks. i varmepumpe eller smartstyring fordi det er umulig å vite hva man vil spare på en slik investering.

Alle som driver med smarthus har jo sett at det nå ikke har noe særlig for seg lenger å flytte forbruk fra dyre timer til billige timer. (Nettleien er litt billigere om natten, det er det siste lille halmstrådet.) Kapasitetsleddet på nettleien gjør sågar at det kan straffe seg å gjøre det. Likevel har ENOVA betalt støtte til folk for å skaffe seg slike smarte løsninger. Dvs. de betaler jo ikke støtten selv, de raner den til seg fra alles strømregninger for så å dele den ut til f.eks. meg fordi jeg valgte smarte termostater til varmekablene og smart elbillader da jeg bygget hus for noen år siden. Jeg har alt som trengs for å flytte forbruk til de billigste timene, men i dag gjør jeg ikke det fordi det vil føre til at jeg straffes på kapasitetsleddet i nettleien.

[Jens Kr. Kirkebø]

Minkowski skrev (14 minutter siden):

Det blir altså fremstilt som at norgespris gjør at folk ikke bare sløser med energien, men at de gjør det gratis, ev. til en ubetydelig kostnad. Dette er ganske langt fra sannheten. Selv om vi har norgespris, koster det oss rundt 1 kr/kWh.

Da må du bo et sted med svært dyr nettleie. Jeg ser snittprisen min for januar ble 82,48 øre per kWh. Det er nok det laveste jeg har betalt i januar siden jeg flyttet for meg selv i 1995. 

Ang. solcelleanlegg så kan det potensielt bli svært lønnsomt i år om disse prisene holder seg utover våren.

Støtten er i dag basert på timespris dessverre, det fjerner alt incentiv til å flytte forbruk. Man burde heller få støtte basert på døgnsnitt, dvs. at om snittprisen et døgn er 90 øre eks. mva. så får man 50 øre per kWh man har brukt det døgnet. Da er det fortsatt lønnsomt å flytte forbruk fra dyre til billige timer. 

Endret 2. februar av Jens Kr. Kirkebø

[sk0yern]

Jens Kr. Kirkebø skrev (53 minutter siden):

Da må du bo et sted med svært dyr nettleie. Jeg ser snittprisen min for januar ble 82,48 øre per kWh. Det er nok det laveste jeg har betalt i januar siden jeg flyttet for meg selv i 1995. 

Ang. solcelleanlegg så kan det potensielt bli svært lønnsomt i år om disse prisene holder seg utover våren.

Støtten er i dag basert på timespris dessverre, det fjerner alt incentiv til å flytte forbruk. Man burde heller få støtte basert på døgnsnitt, dvs. at om snittprisen et døgn er 90 øre eks. mva. så får man 50 øre per kWh man har brukt det døgnet. Da er det fortsatt lønnsomt å flytte forbruk fra dyre til billige timer. 

Januar har jeg ikke fått faktura for ennå, men desember for min del ble 99,5 øre (dette inkludert alle avgifter o.s.v).
Dette med fastledd 5-10kW, så januar blir nok noe dyrere for min del.

[Jens Kr. Kirkebø]

sk0yern skrev (17 minutter siden):

Januar har jeg ikke fått faktura for ennå, men desember for min del ble 99,5 øre (dette inkludert alle avgifter o.s.v).
Dette med fastledd 5-10kW, så januar blir nok noe dyrere for min del.

Elavgiften ble satt ned med ca. 13 øre fra nyttår, så desember-prisen er ikke så veldig relevant lengre. 

[J-Å]

16 hours ago, Simen1 said:

Noen som tør tippe på hva som skjer med norgesprisstøtten fra 1.1.2027?

Trolig blir den for ett år om gangen. Nå fikk vi med to Q4, hvor prisen typisk er over snittet, Det gjorde avtalen enda gunstigere. Min gjetning er at for 2027 blir det en noe høyere fastpris med 12 mnd binding, og en noe gunstigere støtte til spotprisalternativet. Men vi kan jo håpe på dette forslaget:

2 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

 Man burde heller få støtte basert på døgnsnitt, dvs. at om snittprisen et døgn er 90 øre eks. mva. så får man 50 øre per kWh man har brukt det døgnet. Da er det fortsatt lønnsomt å flytte forbruk fra dyre til billige timer. 

Endret 2. februar av J-Å

[Minkowski]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Da må du bo et sted med svært dyr nettleie. Jeg ser snittprisen min for januar ble 82,48 øre per kWh. Det er nok det laveste jeg har betalt i januar siden jeg flyttet for meg selv i 1995. 

Ang. solcelleanlegg så kan det potensielt bli svært lønnsomt i år om disse prisene holder seg utover våren.

Støtten er i dag basert på timespris dessverre, det fjerner alt incentiv til å flytte forbruk. Man burde heller få støtte basert på døgnsnitt, dvs. at om snittprisen et døgn er 90 øre eks. mva. så får man 50 øre per kWh man har brukt det døgnet. Da er det fortsatt lønnsomt å flytte forbruk fra dyre til billige timer. 

Godt forslag ang. støtteberegning. Alle bekymringer vedr. nettkapasitet knytter seg til høy belastning i enkelte timer mens kapasiteten i realiteten er mer enn høy nok til å dekke gjennomsnittsbehovet. Når det gjelder nettleien er den 40.91 øre/kWh på dagtid og 25.91 øre/kWh mellom 22:00 og 06:00. Så totalprisen blir altså 90.91 øre/kWh om dagen og 75.91 øre/kWh om natten. Det er litt mindre enn før elavgiften ble satt ned, men poenget står seg likevel. Man må betale for den energien man bruker og prisen er ikke så lav at det oppmuntrer til sløsing. Tvert imot, man straffes økonomisk om man sløser i omtrent like stor utstrekning som det som har vært vanlig de siste tiårene mens folk har kjøpt seg varmepumper og etterisolert, etc.

Når det gjelder solcelleanlegg, oppfatter jeg det som ganske meningsløst å si at det kan bli lønnsomt i år, all den tid det er utenkelig at man vil kunne spare inn investeringskostnaden i år. Man snakker vel typisk om noen tiårs nedbetalingstid på et solcelleanlegg, men dette avhenger naturligvis veldig av hvilke betingelser som gjelder i strømmarkedet og forsåvidt også av betingelsene i kapitalmarkedet.

Et viktig poeng her er at et solcelleanlegg primært vil produsere strøm mens det ikke er behov for den og prisen følgelig er lav. Hvis man kan flytte strømforbruket og f.eks. varme opp boligen og vann og lade elbil med solenergi, så kan man takket være alle avgiftene spare en del penger på å redusere eget forbruk fra strømnettet, men da er vi tilbake til uforutsigbarheten ved at betingelsene stadig endres. Mye av strømmen vil produseres (på dagtid, naturligvis) om sommeren når det er lite behov for oppvarming og mens mange har reist på jobb i elbilen sin. På lang sikt ville jeg ikke basert meg på at jeg ville fått solgt denne strømmen til mer enn spotpris selv om jeg har hørt om noen slike spesielle avtaler.

[Jotun]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Finland og Baltikum har ekstremt høye priser i disse dager. Tirsdag når de en snittpris (spot) på 4,47 kr/kWh og topp-timen kl 16-17 blir det rett over 7 kr/kWh. Dette er skyhøyt over alle andre Europeiske land så jeg vil anta det er lokale forhold som ekstremkulde kombinert med lite tilgjengelig import.

F.eks kunne i teorien Nord-Norge "solgt gråstein for prisen av gull" om vi hadde hatt høyere linjekapasitet over grensa, men akkurat denne grensekryssende kabelen er så vidt jeg vet den med klart lavest kapasitet av alle de norske grensekryssingene.

https://data.nordpoolgroup.com/auction/day-ahead/prices?deliveryDate=2026-02-03&currency=NOK&aggregation=DeliveryPeriod&deliveryAreas=EE,LT,LV,AT,BE,FR,GER,NL,PL,DK1,DK2,FI,NO1,NO2,NO3,NO4,NO5,SE1,SE2,SE3,SE4,BG,TEL,SYS

Nord Norge er heldige som slipper disse fordømte linjene som ødelegger markedet i sør. 🥺

[Simen1]

Sitat

Nina Giselsson Mannsverk mener hun allerede er bevisst på hvor hun kan spare strøm.

I leiligheten til Nina Giselsson Mannsverk står det tente stearinlys i alle kriker og kroker. I tillegg til at det er koselig, merker hun at de også varmer.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/stromregninga-for-folk-i-nord-norge-kan-bli-10.000-kroner-dyrere-enn-i-2025-1.17745827

Bare for morroskyld fant jeg fram kalkulatoren og regnet litt. De billigste stearinlysene jeg klarte å finne var telys fra Ikea. De koster ca 40 kr/kg og stearinlys inneholder ca 11,7 kWh per kg. Det vil si at varmen fra stearinlysene koster i beste fall fra 3,4 kr/kWh. 11,7 kWh stearinlys produserer også like mye lys som 0,024 Wh med en vanlig LED-pære. I tillegg til å lage en giftig tåke av eksos der man oppholder seg.

Så med dette "bevisste" sparetiltaket betaler hun 2-4 ganger mer for oppvarming og 420 ganger mer for lysmengden hun får ut av det. Regnestykket gjelder vinterstid. Hvis hun trenger kjøling på sommeren så betaler hun ennå mer for å lyse opp på denne måten.

Sitat

– Vil ikke fryse i hjel

Nyheten gjør strømkunde Nina Giselsson Mannsverk i Alta betenkt.

Hun har jo hørt at prisene skal «skyte i været». Men hva det egentlig betyr i kroner og øre, det har det vært lite snakk om.

Hun sier altså at hun er bevisst på hvor hun kan spare strøm men vet egentlig lite om hva det koster i kroner og øre. Hun vet at hun ikke vil fryse i hjel da - det var jo en begynnelse!  

Endret 2. februar av Simen1

[sedsberg]

7 hours ago, Simen1 said:

Bare for morroskyld fant jeg fram kalkulatoren og regnet litt. De billigste stearinlysene jeg klarte å finne var telys fra Ikea. De koster ca 40 kr/kg og stearinlys inneholder ca 11,7 kWh per kg. Det vil si at varmen fra stearinlysene koster i beste fall fra 3,4 kr/kWh. 11,7 kWh stearinlys produserer også like mye lys som 0,024 Wh med en vanlig LED-pære. I tillegg til å lage en giftig tåke av eksos der man oppholder seg.

Så med dette "bevisste" sparetiltaket betaler hun 2-4 ganger mer for oppvarming og 420 ganger mer for lysmengden hun får ut av det. Regnestykket gjelder vinterstid. Hvis hun trenger kjøling på sommeren så betaler hun ennå mer for å lyse opp på denne måten.

Hun sier altså at hun er bevisst på hvor hun kan spare strøm men vet egentlig lite om hva det koster i kroner og øre. Hun vet at hun ikke vil fryse i hjel da - det var jo en begynnelse!  

Det er det samme med min far. Han fyrer med grisedyr ved for å slippe å bruke strøm på varmepumpa.

[Jotun]

Jens Kr. Kirkebø skrev (På 2.2.2026 den 14.14):

Da må du bo et sted med svært dyr nettleie. Jeg ser snittprisen min for januar ble 82,48 øre per kWh. Det er nok det laveste jeg har betalt i januar siden jeg flyttet for meg selv i 1995. 

 

98 øre/kWh hos meg. Da er ikke påslag fra strømleverandør tatt med. Kun nettleie og ren strømpris.

Svært dyr nettleie? Tror den er relativt normal. Men må jo over 5kwh. Sjanseløs på å komme under det.

Har dessverre ikke mulighet til å velge hverken lavere nettleie eller strømpris. Man er prisgitt den skakkjørte politikken.

Endret 3. februar av Jotun

[freedomseeker]

Nå må man huske på at andre europeiske land ofte bruker gass og fjernvarme til oppvarming. Vi har derimot, på grunn av historisk billig vannkraft, basert oss nesten utelukkende på strøm.

Det betyr at andre land ikke er like avhengige av strøm til oppvarming som oss, noe som gjør direkte prissammenligninger misvisende. Det er også verdt å nevne at norske bedrifter i stor grad blir overlatt til markedsprisene. Dette glemmer man fort, for i andre land er de langt mer opptatt av å skjerme industrien sin med fordelaktige energipriser.