Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Simen1]

NO4 fortsetter å sette rekorder i fyllingsgrad - også over 2025-nivå.

Norge ser veldig normal ut, bare 0,2 TWh under median

Passende reprise for de som vil hevde at Norge ikke har et sentralnett:

Spoiler

Det er 1/4 år til bunnpunktet på kurven ventes og på den tiden er det en kapasitet på ca 1 TWh fra NO4 til NO3 og videre sørover gjennom Norge til NO2. Kapasiteten fra NO4 via Sverige til NO2 er omtrent 2 TWh på den tida.

Endret 21. januar av Simen1

[sk0yern]

Har man en hånd i en bøtte med vann som holder 70 grader, og den andre hånda i en bøtte som holder 0 grader, er det passe varmt da?

[Simen1]

sk0yern skrev (12 minutter siden):

Har man en hånd i en bøtte med vann som holder 70 grader, og den andre hånda i en bøtte som holder 0 grader, er det passe varmt da?

Hvis bøttene er koblet sammen med en sirkulasjonspumpe og retur som kan utjevne temperaturen mellom de to i 1/4 år så blir det i hvert fall bedre.

[Jotun]

Blir som å pisse i havet. Havnivået stiger men man kan ikke si det har stor betydning.....

Endret 21. januar av Jotun

[Jarmo]

Sitat

Kablene skal ikke erstattes, og det skal ikke bygges nye. Dette står svart på hvitt i Arbeiderpartiets partiprogram, som regjeringen styrer på.

https://www.nettavisen.no/okonomi/utenlandskabler-til-danmark-statnett-utreder-tross-nei-fra-regjeringen/s/5-95-2830486

[Simen1]

Et partiprogram er en reklameblekke med lovnader, typisk skrevet, pyntet og trykket opp i mengder før en valgkamp. Det som står der trenger ikke være sant eller gjennomføres. Byggestopp krever et politisk vedtak i stortinget og det er vel den biten regjeringen har glemt? Vedum er jo med i regjeringen så han burde jo absolutt vite hva de har vedtatt og ikke.

Statnett jobber ikke etter reklameblekker! De jobber etter det oppdraget de er forpliktet til gjennom lover, forskrifter og politiske vedtak.

Det er utrolig sleipt av Vedum å late som statnett saboterer regjeringens arbeid når regjeringen ikke har gjort arbeidet i utgangspunktet.

Endret 21. januar av Simen1

[Frank Olsen]

Simen1 skrev (4 timer siden):

NO4 fortsetter å sette rekorder i fyllingsgrad - også over 2025-nivå.

Norge ser veldig normal ut, bare 0,2 TWh under median

Passende reprise for de som vil hevde at Norge ikke har et sentralnett:

  Vis skjult innhold

Det er 1/4 år til bunnpunktet på kurven ventes og på den tiden er det en kapasitet på ca 1 TWh fra NO4 til NO3 og videre sørover gjennom Norge til NO2. Kapasiteten fra NO4 via Sverige til NO2 er omtrent 2 TWh på den tida.

NO2 ser i alle fall ikke helt normalt ut.
De eneste 2 åra det har vært lavere fylling enn i år er 2011, lys blå, og 2022, mørk blå.
2011 var jo etter det beinkalde året 2010 mens 2022 var året uten russisk gass. 

Det kommer til å minke fort framover nå, hvor det stopper vil bare tiden vise.

[kremt]

Det er ingen som bryr seg om magasinfylling i no4, det er omtrent irrelevant i det store bilde. Sør, øst og vest er det som teller.

[Minkowski]

Vokteren skrev (På 21.1.2026 den 8.32):

Feil.
Det er tilbud og etterspørsel som bestemmer. Dette er ikke et fritt valg

Det er ikke feil. Kraftprodusentene styrer jo tilbudet. Hovedprinsippet er, så vidt jeg har forstått, at kraftprodusentene kan styre tilbudet ved å sette prisene opp og ned. Produsentene bestemmer selv hvor mye strøm de vil selge til ulike priser og til ulike tidspunkter og dette danner grunnlaget for spotprisen. For å være helt presis, dikterer man ikke kraftflyt direkte, men hver kraftprodusent legger inn bud på hvor mye de vil selge til hvilken pris for hver time. Kraftkjøperne gjør det samme, de legger inn bud på hvor mye de vil kjøpe og hvor mye de maksimalt er villige til å betale. Så samler Nord Pool denne informasjonen og lager en tilbudskurve og en etterspørselskurve. Så settes det en slags nominell pris som er der disse kurvene skjærer hverandre, altså der tilbud er lik etterspørsel.

Men spotprisen er ikke den nominelle prisen. Spotprisen settes lik prisen på den dyreste MWh som trengs for å dekke etterspørselen. Det betyr altså at hvis et vindkraftverk for en gitt time byr 20 euro/MWh, mens et gasskraftverk i samme prisområde byr 100 euro/MWh, så blir spotprisen satt til 20 euro/MWh dersom vindkraftverket greier å dekke etterspørselen. Men hvis det bare greier å dekke 90% av etterspørselen, slik at 10% må dekkes av gasskraftverket, blir spotprisen (for alle gjennom hele timen) satt til 100 euro/MWh.

Så er det slik at det er kraftutveksling mellom hvert prisområde med en endelig overføringskapasitet og det gjør at man også tar med denne kapasiteten i regnestykket. Så hvis man i eksempelet over kan importere kraft for 70 euro/MWh og kapasiteten dekker minst 10% av etterspørselen, vil spotprisen i utgangspunktet settes til 70 øre/kWh. Jeg er litt usikker på om/hvordan flaskehalskostnader inkluderes i det regnestykket, men uansett er det på det rene at et vannkraftverk gjennom prissettingen kan bestemme om det vil produsere og selge kraft, eller om det heller vil spare på vannet og ikke produsere og selge kraft. En enkelt produsent innenfor et prisområde med mange andre produsenter kan riktig nok ikke bestemme om prisområdet skal importere eller eksportere kraft, men hvis flertallet av produsenter vil spare på vannet og importere kraft, så blir det jo slik.

[sk0yern]

Minkowski skrev (36 minutter siden):

Det er ikke feil. Kraftprodusentene styrer jo tilbudet. Hovedprinsippet er, så vidt jeg har forstått, at kraftprodusentene kan styre tilbudet ved å sette prisene opp og ned. Produsentene bestemmer selv hvor mye strøm de vil selge til ulike priser og til ulike tidspunkter og dette danner grunnlaget for spotprisen. For å være helt presis, dikterer man ikke kraftflyt direkte, men hver kraftprodusent legger inn bud på hvor mye de vil selge til hvilken pris for hver time. Kraftkjøperne gjør det samme, de legger inn bud på hvor mye de vil kjøpe og hvor mye de maksimalt er villige til å betale. Så samler Nord Pool denne informasjonen og lager en tilbudskurve og en etterspørselskurve. Så settes det en slags nominell pris som er der disse kurvene skjærer hverandre, altså der tilbud er lik etterspørsel.

https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/slik-settes-str-mprisen
 

Alle får likt betalt

I døgnmarkedet settes strømprisen dagen i forveien gjennom en budrunde der strømselskapene forteller hvor mye strøm de tror kundene deres vil bruke, og hva selskapene er villige til å betale, mens kraftprodusentene forteller hvor mye de kan produsere til hvilke priser.

Hvert bud sendes inn til kraftbørsen med hvor mye strøm de er villig til å bruke/produsere til minsteprisen på -500 euro/MWh og maksprisen på 4000 euro/MWh. Med dagens svake norske kronekurs tilsvarer det alt fra å få betalt nesten -6 kr/KWh til å måtte betale nesten 48 kr/kWh.

Så settes prisene av algoritmen Euphemia i priskrysset der tilbud møter etterspørsel, det vil si der kraftproduksjonen blir lik strømforbruket.

Når prisen er satt, får alle kraftprodusentene like mye betalt. Systemet kalles merit order, eller rekkefølgeprinsippet. Utgangspunktet er at alle kraftverk har en marginalkostnad, det vil si en beregnet kostnad for å øke produksjonen med én energienhet.

I andre europeiske land, som har mye kull- og gasskraft, vil denne kostnaden tilsvare prisen på kull eller gass, samt kostnaden for klimakvoter. For sol- og vindkraft vil kostnaden typisk være null, fordi man ikke trenger å betale for solen som skinner eller vinden som blåser. For vannkraftverk er det litt mer komplisert, da vannet i seg selv er gratis, mens verdien av lagret vann i vannmagasinene avhenger av om man kan få bedre betalt på et senere tidspunkt hvis man holder det igjen.

 

Systemet gir ærlige bud

De laveste budene legges inn først, og det vil typisk være sol- og vindkraft fordi de ikke trenger å betale for sitt «drivstoff». Hvis det er nok sol og vind til å dekke hele strømforbruket, blir strømprisen ekstremt lav.

Hvis det ikke er nok sol og vind, må kraftbørsen ta inn budene fra noen av de dyrere kraftverkene. Det kan være vannkraft, kjernekraft, kullkraft eller gasskraft. Budene legges inn helt til hele strømforbruket er dekket opp, og så settes det strek. Budgiverne som har gitt bud tilsvarende eller lavere enn det siste aksepterte budet, får tilslag til samme pris uansett hva de selv bød inn. De som var dyrere, får ikke produsere og får dermed ikke betalt.

Fordelen med systemet er at det gir alle aktørene incentiv til ærlige bud. For det nytter ikke å legge seg overdrevent høyt av taktiske hensyn, for da risikerer man å ikke få betalt for produksjonen man kan levere.

 

[Simen1]

Minkowski skrev (46 minutter siden):

Så settes det en slags nominell pris som er der disse kurvene skjærer hverandre, altså der tilbud er lik etterspørsel.

Men spotprisen er ikke den nominelle prisen. Spotprisen settes lik prisen på den dyreste MWh som trengs for å dekke etterspørselen.

Hva? Skjæringspunket mellom tilbud og etterspørsel-kurvene gjør jo nettopp det du sier spotprisen gjør i siste setning.

X-akse: Mengde vare, MWh

Y-akse: Pris fra tilbydere og oppkjøpere.

Tenk på et enkelt tilbud som en søyle i et søylediagram: En bredde (MWh) og en høyde (€) og at disse søylene sorteres i rekkefølge etter høyde. Tilbud-søylene sorteres fra høy til lav, mens etterspørsel-søylene sorteres i motsatt rekkefølge. Skjæringspunktet definerer både total mengde og pris for alle, og leses av på henholdsvis X og Y-aksen.

Endret 22. januar av Simen1

[Minkowski]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Hva? Skjæringspunket mellom tilbud og etterspørsel-kurvene gjør jo nettopp det du sier spotprisen gjør i siste setning.

Nei, for siste setning tar høyde for at man ikke nødvendigvis må produsere all kraften innenfor prisområdet fordi man også kan importere kraft.

[Gazer75]

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/hydrologiske-data-til-kraftsituasjonsrapporten/

Ser ikkje bra ut for NO2 om ein samanliknar med 2010. Einaste positive no er at NO4 har meir på lager enn dei hadde ved starten av 2010.
NO5 ser heller ikkje heilt bra ut og er ned mot 2010 nivå.

[Den åttende profet]

Gazer75 skrev (7 timer siden):

https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/hydrologiske-data-til-kraftsituasjonsrapporten/

Ser ikkje bra ut for NO2 om ein samanliknar med 2010. Einaste positive no er at NO4 har meir på lager enn dei hadde ved starten av 2010.
NO5 ser heller ikkje heilt bra ut og er ned mot 2010 nivå.

 

@obygda  Kanskje du kan se litt her, så kan du også være spåmann.

[oldboy]

On 1/20/2026 at 3:42 PM, sk0yern said:

De har nok ofte liten mulighet til å påvirke forbruket noe særlig.

På tross av andres utsagn her inne så driver vi ikke på med sløsing eller uvettig bruk av strøm i dette landet. Jeg fatter ikke at noen skal tro at vi med norgespris+nettleie har noen som helst innbilsk ide om at det er "billig" strøm vi har.

 

 

[Gazer75]

Trur nok ein del av reduksjonen er fordi fleire ikkje bur i einebustad, men i små leilegheiter som brukar mindre.

[Jotun]

Strømmen er syyyyyykt billig nå faktisk. Norgespris er bortimot gitt bort.

Hvis man tar hensyn til den energidrevne inflasjonen vi har hatt de siste årene....

[qualbeen]

Gazer75 skrev (4 timer siden):

Trur nok ein del av reduksjonen er fordi fleire ikkje bur i einebustad, men i små leilegheiter som brukar mindre.

I tillegg kan svært mange varme opp hus og hjem med varmepumpeteknologi. Det er sykt energibesparende!

Husene våre er jevnt over bedre isolert nå, enn da. Vinduer blir stadig bedre på å holde på varmen. 

Moderne husholdningsprodukter bruker også brøkdelen så mye strøm, som apparatene våre fra 90-tallet. 

Led-lys er et annet eksempel.

—

Samtidig vil jeg tro vi dusjer vel så mye nå som tidligere? 
 

Og at mange bor alene, i stedet for i parforhold, påvirker også en statistikk myntet på husholdninger (husholdninger med én person bruker naturlig mindre energi enn husholdninger med flere folk). 

Samlet energiforbruk pr nordmann går opp når folk flytter fra hverandre, og bor hver for seg. Men snittet pr bolig går ned.

 

Men ja; vi bruker ikke så mye energi her på berget, gitt vårt klima. 

Synd vi skal selge unna energi til høystbydende, i stedet for å prøve å holde kostnadene nede, med de fordeler det gir samfunnet på lang sikt. 

[Simen1]

SSB har massevis av fakta om energiforbruk per bolig, energitype, gjennomsnittlig boligareal, antall beboere per bolig, fordelingen av boligtype, gjennomsnittlig energiforbruk per år som funksjon av varmepumpe eller ikke varmepumpe osv. Det er bare å dykke ned i det og grave. Alltid flott når folk tar seg tid til å sjekke faktiske fakta og korrigere både sin egen kurs og oss andre i stedet for kirseberplukkede bastante primalbøl for å støtte sine kjepphester.

[oldboy]

On 1/23/2026 at 8:54 PM, Gazer75 said:

Trur nok ein del av reduksjonen er fordi fleire ikkje bur i einebustad, men i små leilegheiter som brukar mindre.

Det er mange grunner til dette så klart. Den største er nok at hus og leiligheter er bedre isolert. Poenget er at hele diskusjonen om at vi liksom skal begynne å sløse med en gang vi får norgespris er idiotisk.