Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[sedsberg]

Heldigvis kan vi importere når vi har manko på strøm selv. Er dette kablene ble bygd for.

[qualbeen]

Simen1 skrev (12 timer siden):

Hvorfor er det ingen som kommenterer på at Elvias Norgespriskunder for tredje måneden på rad har mer enn 2% høyere kraftforbruk relativt til de som har den andre strømstøtten? Er det ubehagelig å diskutere den priselastisiteten som flere her påstår ikke eksisterer? Eller er det bare vanskelig å angripe med påstander om målefeil, irrelevans osv?

Temperaturforskjellen fra i fjor er tatt ut av ligninga ettersom man bare ser på differansen mellom to kundegrupper i samme område og samme år.

• Oktober -> 2,08% differanse: De med lavest pris bruker mer enn de som har høyere pris
• November -> 2,22% differanse: De med lavest pris bruker mer enn de som har høyere pris
• Desember -> 2,65% differanse: De med lavest pris bruker mer enn de som har høyere pris

Det begynner å danne et mønster dette her: De med lavest pris bruker mer enn de som har høyere pris. Jeg skal ikke utelukke at trenden kan endre seg, men det går jo an å diskutere mønsteret vi ser de første tre månedene med norgesprisstøtte med det forbeholdet om at ting kan endre seg.

Det er vanskelig å sammenligne husholdninger som har valgt NorgesPris vs de som ikke har valgt. 

På nasjonalt nivå kan man forsøke å trekke noen slutninger (slik Elvia gjør), men det er store geografiske og klimatiske forskjeller fra sted til sted. I tillegg er det store forskjeller innad mellom husholdninger. Noen bor i nye energigjerrige leiligheter, andre i trekkfulle villaer. (Og mange sikkert et sted i mellom.)

Vi vet forøvrig at innad i de sørlige strømregionene, er det (overraskende!) mange kunder som IKKE har valgt NorgesPris. Er det fordi de har såpass lave strømregninger fra før, at de ikke gidder å spare en 50-lapp i måneden? Gambler de på at spotprisen skal falle som en stein til påske? Er det bare ikke klar over hva NorgesPris er for noe rart, og orker ikke sette seg inn i det? 

Jeg vet ikke. Sikkert en kombinasjon av flere momenter? Men når man så ser at NorgesPris-kunder har økt litt forbruk (~2%), kan man konkludere med noe?

• Er det slik at folk har gått mann av huse for å skaffe seg jacuzzi? 
• Korrelerer det med økt elbilisme?
• Hva med alternativ fyring;
  • fyrer «NorgesPris-folkeslaget» med noe mindre alternativ brensel; olje, ved, koks, søppel, og what not?
  • er salget av ved likt, eller påvirkes det av NorgesPris?
  • er det noen endring i luftkvalitet før og etter NorgesPris?

 

Jeg vet alt for lite om hvem som benytter NorgesPris, og hvem som ikke gjør det, til å klare å slå fast hva disse 2 prosentene betyr.. Men siden NorgesPris er noe som aktivt må bestilles, så kreves det litt innsats. Jeg vil gjette på at du finner fler mennesker som er interessert i strøm og strømpriser blant NorgesPris-segmentet, enn du gjør blant resten (må se bort fra NordNorge, såklart)

[Gazer75]

qualbeen skrev (5 timer siden):

Det er vanskelig å sammenligne husholdninger som har valgt NorgesPris vs de som ikke har valgt.

Er enkelt for eit nettselskap å sjå trend. Dei har tal for kvar målar og kan samanlikne med åra før. I snitt så har målarane med norgespris altså auka forbruket med 2% i forhold til åra før.
Usikker på kva type temperatur det har vore sidan oktober i forhold til åra før. Men her i vest var det uvanleg varmt.

[Gazer75]

Jotun skrev (11 timer siden):

Men i svarte da Simen. Du er ikke så dum? Hvordan skal dette flyttes? Man må jo bruke det der og da. Og overføringene er ikke store nok til at kraftstasjonene i nord kan forsyne sør med overfloden av vann.

Dette visar berre kor mykje energi ein potensielt kan flytte mellom områder på eit år.
Det er nok neppe teke høgde for linjer som er nede for vedlikehald osv.

NO4 hadde f.eks. ein nettoeksport på 6,87TWh i 2025. Nær dobbelte av 2024, men mindre enn 2023.
NO3 hadde netto import på 1,96TWh
NO5 netto eksport på 14,85TWh ein liten nedgang frå 2024
NO2 netto eksport på 17,25TWh ned frå 19,32TWh i 2024
NO1 netto import på 14,78TWh ned litt over 1TWh frå 2024

Endret 20. januar av Gazer75

[Frank Olsen]

sedsberg skrev (8 timer siden):

Heldigvis kan vi importere når vi har manko på strøm selv. Er dette kablene ble bygd for.

Og dersom de vi skulle importere fra ikke har nok til eget forbruk en gang ?
 

[sedsberg]

2 minutes ago, Frank Olsen said:

Og dersom de vi skulle importere fra ikke har nok til eget forbruk en gang ?
 

Jeg går ut i fra at våre ærede folkevalgte som bestemte at kablene skulle bygges og messet om at det gav oss forsyningssikkerhet har stålkontroll på det.

[Vokteren]

Simen1 skrev (19 timer siden):

Nei, Norgespris var nok et desperat hastetiltak for å vinne valget.

Det er også riktig.
Det var åpenbart viktig for AP å skjule ulempene ved EU.
APs kuvendinger etter valget, viser det samme.

Troverdigheten fikk seg derved en alvorlig knekk.

 

[Simen1]

@qualbeen Mange av teoriene dine faller på det at Elvia sammenligner kunder i samme område og på samme tid. Det hadde vært temmelig søkt om f.eks folk som velger støtteordningen norgespris hadde rottet seg sammen i et hemmelig forbund for å bytte fra fossilbiler til elbiler samtidig og kjøpe jacuzzier samtidig.

Første måned med norgespris var vi svært usikre på hvorvidt +2,08% var bare "målestøy" eller statistisk signifikant. Ingen konklusjoner ble dratt ut fra det den gangen, bare en del hypoteser som man kunne forsøke å teste ved å se om dette ville utvikle seg på samme måte framover. Så kom neste måned, november med et overraskende likt tall: +2,22%. Det var nesten for likt oktober til å tro, men hypotesene fikk mer kjøtt på beinet. Det begynte å ligne på en trend. Så kom tredje måned, desember med +2,65%. Det økte forskjellen noe fra de to første månedene og hypotesene begynner å befeste seg som mer solide trender. Det kan godt hende at norgespriskundene fyrer mindre med ved - det kan være en bevisst eller underbevisst handling som skyldes at de betaler mindre for strømmen. Akkurat hvorfor og hvordan norgespriskundene oppnår drøyt 2% høyere strømforbruk enn de som ikke er det, sier ikke Elvia noe om. Det er heller ikke veldig relevant å psykoanalysere disse kundene. Det som er interessant på et makronivå er at kundegruppa som helhet har økt sitt strømforbruk med drøyt 2% sammenlignet med husholdninger som har den andre strømstøtten. Det gir oss et makroøkonomisk mål på priselastisitet på månedsforbruk hos husholdninger - uavhengig av individuelle årssaksammenhenger.

@Gazer75 Temperaturen i Elvias områder (Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark) var vesentlig høyere i desember 2025 enn i desember 2024. Fra pressemeldinga:

Sitat

Blindern: 1,1 °C (2024) vs. 2,4 °C (2025) 
Hamar: –1,9 °C vs. 0,6 °C 
Sarpsborg: 2,5 °C vs. 3,4 °C 
Sjusjøen: –4,0 °C vs. –1,7 °C 

 

[Simen1]

Gazer75 skrev (3 timer siden):

Dette visar berre kor mykje energi ein potensielt kan flytte mellom områder på eit år.
Det er nok neppe teke høgde for linjer som er nede for vedlikehald osv.

NO4 hadde f.eks. ein nettoeksport på 6,87TWh i 2025. Nær dobbelte av 2024, men mindre enn 2023.
NO3 hadde netto import på 1,96TWh
NO5 netto eksport på 14,85TWh ein liten nedgang frå 2024
NO2 netto eksport på 17,25TWh ned frå 19,32TWh i 2024
NO1 netto import på 14,78TWh ned litt over 1TWh frå 2024

Det er riktig. Nedetid er ikke hensyntatt. Ei heller redusert kapasitet når det er varmt i været, samtidigheter, transport innad i regionene, gjennom regioner, tilgjengelig effekt til enhver tid, etterspørsel eller om prisbildet gjør det hensiktsmessig. Dette er kun rå kapasitet mellom områdene når alt er i orden, vinterstid. Jeg ser ingen hensikt i stor presisjon da dette kun er for pedagogisk oversikt. Derfor har jeg også avrundet til nærmeste hele tall.

Spoiler

Angående lista di, vil jeg be andre legge merke til hvor lave tallene er i forhold til Norges totale kraftproduksjon, 155,7 TWh i 2025. Dette skyldes at hvert prisområde (og egentlig også internt i prisområdene) er ganske godt tunet sånn at produksjon og forbruk er ganske likt. Det minimerer behovet for kostbare kraftlinjer. Industrien vår har tilpasset seg dette via vanlig markedsdynamikk og etablert de store fabrikkene der geografien gir oss store kraftreserver. Jeg framhevet et av unntakene fra det med farge: NO5 eksporterer ~15 TWh til NO1. NO1 har ikke geografien til å kunne bygge ut tilsvarende kraft selv, så der har man måttet gå for den dyre løsningen: Enorme kraftlinjer fra vestlandet. NO1 <-> NO2 har ganske god overføringskapasitet siden dette er et "industribelte". Videre har NO2 mye eksport fordi det ikke er nok industri i området til å utnytte dette lokalt. Dermed eksporteres det i stedet for. NO4-NO3 har vanligvis ganske god balanse, men 2025 har vært et unntaksår.

På grunn av nedbørens naturlige variasjon så har vi bygget kraftlinjer for å flytte energi mellom regionene, i takt med variasjoner i nedbøren. Dette er "overløp" av energi mellom prisområdene. Det aller meste er fint balansert med produksjon = forbruk innad i hvert prisområde.

Endret 20. januar av Simen1

[qualbeen]

Gazer75 skrev (7 timer siden):

Er enkelt for eit nettselskap å sjå trend. Dei har tal for kvar målar og kan samanlikne med åra før. I snitt så har målarane med norgespris altså auka forbruket med 2% i forhold til åra før.
Usikker på kva type temperatur det har vore sidan oktober i forhold til åra før. Men her i vest var det uvanleg varmt.

Slik jeg forstår tallene, så har ikke selskapet sammenlignet mitt forbruk (min måler) mot året før. De ser på aggregerte tall, hvor alles målere er slått sammen. 

Det er ikke (nødvendigvis) slik at din og min måler viser oppgang. 

Tvert imot, alles forbrukt har jo fallt! 

Både NorgesPris-kunder, og alle andre, brukte mindre strøm i desember, enn de gjorde desember 2024. Ergo er det ikke fullt så enkelt som du vil ha det til å høres ut. De må nemlig sammenligne to brukergrupper opp mot hverandre, ikke to tidsperioder.

At forbruket ikke er dønn stabilt fra år til år, er ikke nytt. Det er forventet. Det skyldes i all hovedgrad været. Vi vet jo at mesteparten av strømforbruket går med på å varme husene våre. På en god andreplass er vel varmtvann.. 

• Kanskje dusjer NorgesPris-folk 2% mer/lengre enn de andre? 
• Kanskje har de skrudd opp varmen i stuen såpass mye at varmepumpa bruker 2% mer energi?

… jeg aner ikke.

Ikke kan jeg garantere for at mitt strømforbruk hadde vært 2% lavere, dersom jeg hoppet ut av NorgesPris, og gikk over til alternativ støtte. Jeg klarer ikke helt å se hvordan det ville endret våre vaner. Men jeg er sikkert ikke representativ for folk flest. 

Så da er spørsmålet: hvordan har folk flest håndtert NorgesPris? 

Jeg synes det er godt gjort å øke temperaturen såpass lite at strømforbruket kun justerer seg 2%. 

På min varmepumpe kan jeg ikke endre lavere enn til en hel grad (ingen desimaler), og da vil jeg jo nesten tro at å øke fra f.eks. 21 grader til 22 grader vil gi større utslag enn kun 2% over en hel måned? 🤷‍♂️

 

 

Endret 20. januar av qualbeen

[qualbeen]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Mange av teoriene dine faller på det at Elvia sammenligner kunder i samme område og på samme tid. Det hadde vært temmelig søkt om […]

Samme område? 

Du er klar over at Elvia dekker ca 40% av befolkningen, sant? 

Sitat

Elvia har rundt 970 000 kunder (husholdninger/bedrifter), som tilsvarer over 2 millioner mennesker i sitt geografiske område i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold, noe som gjør dem til Norges største nettselskap, ifølge deres egne nettsteder og pressemeldinger fra slutten av 2025/starten av 2026. 
 

 

To millioner mennesker, fordelt på fire fylker (66 kommuner), alt fra kyst til iskalde Tynset. Dette er ikke én homogen brukermasse @Simen1! 

Hadde tallene vært for et mer avgrenset område, f.eks. kun innad i en kommune, blir det med ett enklere å sammenligne. 

[qualbeen]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Det hadde vært temmelig søkt om f.eks folk som velger støtteordningen norgespris hadde rottet seg sammen i et hemmelig forbund for å bytte fra fossilbiler til elbiler samtidig og kjøpe jacuzzier samtidig.

Ja, det hadde vært søkt!

Det som ikke er så søkt, er å anta at de som eier elbil i større grad prøver å ha kontroll på strømutgiftene, enn de som ikke eier elbil.

Hvor finner vi (grovt forenklet) elbil-eiere, da? Bor de i små blokkleiligheter i sentrum, eller i villastrøk med enebolig/tomannsbolig? Jeg antar de er underrepresentert i områder som mangler parkering på fast plass. Og motsatt; litt overrepresentert på steder hvor bilen kan stå og lade samme plass, hver natt. 

Videre tipper jeg at de som bor i små blokkleiligheter er mindre opptatt av strømregningen sin. Fordi den er lavere. Kanskje har de fjernvarme og kun bruker strøm til belysning? (Da er det isåfall lite å hente på NorgesPris.)

Men disse antagelsene alene forklarer ingenting. Det forklarer ikke hvorfor noen bruker mer/mindre strøm enn andre. 

Hva om vi i stedet vurderer hvem som kanskje benytter alternativ oppvarming når strømpris er høy. Er det leilighet i byen, eller boligene i utkanten? Et hint er jo å se etter hvilke bygg som har skorstein, og hvilke som mangler det. Små leiligheter er rett og slett vanskelige å varme opp på alternativ måte. Villa-bebyggelsen, derimot, der er det skorsteiner og plass til litt ved i boden. 

Med lav strømpris, kombinert med mildere kulde, kan det godt hende flere husholdninger fyrer mindre med ved. Det er jo ikke helt utenkelig, er det? Og de husholdnignene som velger å fyre mindre med ved, får automatisk noen ekstra timer med varmepumpe-bruk. Og disse husholdningene har (kanskje) høye strømregninger, som gir overvåkne forbrukere, som igjen impliserer overrepresentasjon av NorgesPris-segmentet. 

Jeg kan ikke garantere at det er slik. Men det er nå hvertfall en hypotese.

Jeg sliter med å finne andre hypoteser som kan forklare forskjellen. Jacuzzi og generelt sløseri kan vi hvertfall utelukke! Såpass billig er ikke strømmen. NorgesPris eller ei; det koster fortsatt å bruke strøm! Eventuelt sløseri vil merkes såpass hardt på lommeboken, at man må være såpass bemidlet for å sløse, at man helt fint sløste strøm før NorgesPris fant sted også. (Er man virkelig rik nok, så sparer man kanskje ikke på strøm. I så fall hverken i år eller i fjor!)

 ---

Elbiler

Nei, det er ikke et hemmelig forbund der ute @Simen1, men det vi vet er at andelen som benytter elektrisk bil, øker år for år. Hver eneste person som velger å skrote bensinbilen sin til fordel for elektrisk, må samtidig erstatte hundrevis av liter med flytende drivstoff, med lading fra en hjemmelader*.

Andelen elektrisk av bilparken vår økte angivelig (obs: ChatGPT!) med 4,4 prosentpoeng. Dette betyr flere biler som må lades. Nå bruker ikke en elbil allverdens med energi, men det virker jo inn.

Dersom en elbil kjøres ca 15 000 km, og har et forbruk på ca 2 kwh pr mil, så gir det et årlig ladebehov på ca 3000 kWh pr kjøretøy som konverteres over til elektrisk drivlinje. 

Jeg skulle likt og visst om elbil-eiere er like delt i tankene rundt NorgesPris, eller om de i større grad har gått inn for støtten. Dersom de faktisk har gått for støtte alle sammen, så har vi fort svaret der … (Men jeg tror ikke elbil alene forklarer alt, altså)

Sitat

Totalt strømforbruk i norske husholdninger: ca. 40–45 TWh/år

👉 ≈ 0,4 TWh (400 GWh) økt strømforbruk per år
👉 Elbilveksten fra 2024 til 2025 økte husholdningenes samlede strømforbruk med rundt 1 %.

*) Det er teknisk mulig å kun basere seg på hurtigladere, men har du sett regnestykket? Ingen ved sine fulle fem gjør det. Hurtiglading koster like mye, om ikke mer, enn fossilt drivstoff pr 100 km. Ergo lades bilen hjemme. Over natta. Kanskje til NorgesPris? 

Endret 20. januar av qualbeen

[HF-]

Jammen bra vi har utenlandskablene, så vi kan eksportere strøm vi.....trenger sjølv 

[Simen1]

qualbeen skrev (42 minutter siden):

Slik jeg forstår tallene, så har ikke selskapet sammenlignet mitt forbruk (min måler) mot året før. De ser på aggregerte tall, hvor alles målere er slått sammen. 

I stedet for å spekulere, kunne du bare lest pressemeldingen jeg nå linker for tredje gang.

Sitat

 

Kunder med Norgespris (ca. 481 000): 

• Desember 2024: 907,8 GWh 

• Desember 2025: 880,1 GWh 

• Endring: –3,05 % 

Kunder uten Norgespris (ca. 433 000): 

• Desember 2024: 506,5 GWh 

• Desember 2025: 477,5 GWh 

• Endring: –5,7 % 

 

For de som har samme ordning begge årene, så gikk forbruket -5,7%. Dette er en forventet sammenheng med varmere vær sistnevnte år. Temperaturene har gått opp samtlige av de tett befolkede områdene som Elvia nevner, der antallet husstander er størst. Det er også grunn til å tro at snitttemperaturen over hele Elvias område har endret seg i takt med disse tettstedene. Dette forklarer de -5,7%. Men så er det sånn at i snitt litt over annenhver husstand har valgt å bytte støtteordning til norgespris. Det sies ikke noe om hvor jevnt dette er fordelt geografisk, eller om det er f.eks en voldsom kulturforskjell mellom Hamar og Lillehammer som gjør at det ene stedet har veldig mye høyere andel av det ene enn det andre osv. Men det høres ut som en rimelig søkt spekulasjon. Mest sannsynlig er det omtrent samme andel norgespriskunder i hver kommune i Elvias område.

Så hvorfor bruker ikke den ~ halve millionen som byttet støtteordning også -5,7%? Det eneste systematiske fellestrekket er.. badabom.. støtteordningen. Det er derfor svært nærliggende å tenke at det er nettopp bytte av støtteordning som er årsak til at de har 2,65% høyere forbruk, enn de -5,7% man burde forvente ut fra temperaturens påvirkning på den andre ~ halve millionen.

Jeg skriver nærliggende å tro, ikke "dette er et faktum", for det foreligger ingen stor studie med dybdenintervjuer. Men det vi ser er at disse 2,08% den første måneden har bevegd seg via 2,22% og var ved siste måling 2,65%. Tre målinger som viser mer eller mindre det samme danner til sammen en trend. Dette begynner å bli noe annet enn tilfeldigheter..

qualbeen skrev (42 minutter siden):

At forbruket ikke er dønn stabilt fra år til år, er ikke nytt. Det er forventet. Det skyldes i all hovedgrad været. Vi vet jo at mesteparten av strømforbruket går med på å varme husene våre. På en god andreplass er vel varmtvann.. 

• Kanskje dusjer NorgesPris-folk 2% mer/lengre enn de andre? 
• Kanskje har de skrudd opp varmen i stuen såpass mye at varmepumpa bruker 2% mer energi?

… jeg aner ikke.

Så da er spørsmålet: hvordan har folk flest håndtert NorgesPris? 

Jeg synes det er godt gjort å øke temperaturen såpass lite at strømforbruket kun justerer seg 2%. 

På min varmepumpe kan jeg ikke endre lavere enn til en hel grad (ingen desimaler), og da vil jeg jo nesten tro at å øke fra f.eks. 21 grader til 22 grader vil gi større utslag enn kun 2% over en hel måned? 🤷‍♂️ 

Nå er du godt i gang med å psykoanalysere. Hvorfor? Hva er det du skal fram til?

Pris og forbruk ser ut til å ha en sammenheng og 2+% er således et mål på den priselastisiteten som enkelte hevder ikke finnes, og andre hevder er liten eller stor. Trenger du flere måleåpunkter for å erkjenne at det er en trend, så kommer det tikkende inn nye månedstall med jevne mellomrom.

[Simen1]

qualbeen skrev (1 time siden):

Samme område? 

Du er klar over at Elvia dekker ca 40% av befolkningen, sant?

To millioner mennesker, fordelt på fire fylker (66 kommuner), alt fra kyst til iskalde Tynset. Dette er ikke én homogen brukermasse @Simen1! 

Hadde tallene vært for et mer avgrenset område, f.eks. kun innad i en kommune, blir det med ett enklere å sammenligne. 

Elvias område:

Andel med norgespris pr kommune:

Det ser nå temmelig jevnt ut innad i Elvias område..

Jeg vet ikke hvor jeg finner kart over gjennomsnittlig temperaturdifferanse mellom desember 2024 og desember 2025, men Elvias område er omtrent samme størrelse som et værmønster. Så når det er høyere temperatur i Moss i 2025 så er det også høyst sannsynlig også høyere i Lillehammer. Men med tanke på antall husstander så er det selvsagt Oslo og Akershus som drar lasset.

Disse stedene er altså gode representative stikkprøver på temperaturendringen i hele området:

Blindern: 1,1 °C (2024) vs. 2,4 °C (2025) : 1,3 °C varmere
Hamar: –1,9 °C vs. 0,6 °C : 2,5 °C varmere
Sarpsborg: 2,5 °C vs. 3,4 °C : 0,9 °C varmere
Sjusjøen: –4,0 °C vs. –1,7 °C : 2,3 °C varmere

Endret 20. januar av Simen1

[Simen1]

HF- skrev (25 minutter siden):

Jammen bra vi har utenlandskablene, så vi kan eksportere strøm vi.....trenger sjølv

Tror du på dette selv? Hvor er de store strømbruddene (alle som ikke får strømmen vi trenger selv, på grunn av eksport?)

Norge kan velge tidspunktene vi vil selge strøm. Fritt valg, og vi velger selvsagt å selge når prisen er høy, som resultat av høy etterspørsel. Pengene renner inn. Hva hadde du forventet? "Nei takk, vi vil heller selge til lavere priser utpå sommeren en gang".

[fredrik2]

Norge säljer ström i det närmaste hela tiden. Inget fel med det förutom de höga priserna i Norge för framförallt bedrifter eftersom privat personer har strömstötta.

Att eksportera allt man kan når priserna är höga er självklart bra. Hvis man eksporterar lite mye så kan man få mer än vad man annars hade fått senare på året. 

[fredrik2]

48 minutes ago, HF- said:

Jammen bra vi har utenlandskablene, så vi kan eksportere strøm vi.....trenger sjølv 

Norge trenger faktiskt ikke lika mye vann i magasinen längre. Det er faktiskt bara att importera i de flesta tillfällena men man må självklart betala tysk marknadspris för det. 

[HF-]

Simen1 skrev (29 minutter siden):

Tror du på dette selv? Hvor er de store strømbruddene (alle som ikke får strømmen vi trenger selv, på grunn av eksport?)

Norge kan velge tidspunktene vi vil selge strøm. Fritt valg, og vi velger selvsagt å selge når prisen er høy, som resultat av høy etterspørsel. Pengene renner inn. Hva hadde du forventet? "Nei takk, vi vil heller selge til lavere priser utpå sommeren en gang".

Det meste av eksporten går frå NO2, dei har 20 TWh på lager. Dersom dei fortsett å produsere ca 9000 MW går dei tom om tre måneder. Dette gjeld også fleirårs-magasin som skal hjelpe oss gjennom tørrår. Blir det tørrår i år? Det kan ingen vite på forhånd, men vi bør vere forberedt på muligheita. 

[Simen1]

qualbeen skrev (1 time siden):

Ja, det hadde vært søkt!

Det som ikke er så søkt, er å anta at de som eier elbil i større grad prøver å ha kontroll på strømutgiftene, enn de som ikke eier elbil.

Hvor finner vi (grovt forenklet) elbil-eiere, da? Bor de i små blokkleiligheter i sentrum, eller i villastrøk med enebolig/tomannsbolig? Jeg antar de er underrepresentert i områder som mangler parkering på fast plass. Og motsatt; litt overrepresentert på steder hvor bilen kan stå og lade samme plass, hver natt. 

Videre tipper jeg at de som bor i små blokkleiligheter er mindre opptatt av strømregningen sin. Fordi den er lavere. Kanskje har de fjernvarme og kun bruker strøm til belysning? (Da er det isåfall lite å hente på NorgesPris.)

Men disse antagelsene alene forklarer ingenting. Det forklarer ikke hvorfor noen bruker mer/mindre strøm enn andre. 

Hva om vi i stedet vurderer hvem som kanskje benytter alternativ oppvarming når strømpris er høy. Er det leilighet i byen, eller boligene i utkanten? Et hint er jo å se etter hvilke bygg som har skorstein, og hvilke som mangler det. Små leiligheter er rett og slett vanskelige å varme opp på alternativ måte. Villa-bebyggelsen, derimot, der er det skorsteiner og plass til litt ved i boden. 

Med lav strømpris, kombinert med mildere kulde, kan det godt hende flere husholdninger fyrer mindre med ved. Det er jo ikke helt utenkelig, er det? Og de husholdnignene som velger å fyre mindre med ved, får automatisk noen ekstra timer med varmepumpe-bruk. Og disse husholdningene har (kanskje) høye strømregninger, som gir overvåkne forbrukere, som igjen impliserer overrepresentasjon av NorgesPris-segmentet. 

Jeg kan ikke garantere at det er slik. Men det er nå hvertfall en hypotese.

Jeg sliter med å finne andre hypoteser som kan forklare forskjellen. Jacuzzi og generelt sløseri kan vi hvertfall utelukke! Såpass billig er ikke strømmen. NorgesPris eller ei; det koster fortsatt å bruke strøm! Eventuelt sløseri vil merkes såpass hardt på lommeboken, at man må være såpass bemidlet for å sløse, at man helt fint sløste strøm før NorgesPris fant sted også. (Er man virkelig rik nok, så sparer man kanskje ikke på strøm. I så fall hverken i år eller i fjor!)

 ---

Elbiler

Nei, det er ikke et hemmelig forbund der ute @Simen1, men det vi vet er at andelen som benytter elektrisk bil, øker år for år. Hver eneste person som velger å skrote bensinbilen sin til fordel for elektrisk, må samtidig erstatte hundrevis av liter med flytende drivstoff, med lading fra en hjemmelader*.

Andelen elektrisk av bilparken vår økte angivelig (obs: ChatGPT!) med 4,4 prosentpoeng. Dette betyr flere biler som må lades. Nå bruker ikke en elbil allverdens med energi, men det virker jo inn.

Dersom en elbil kjøres ca 15 000 km, og har et forbruk på ca 2 kwh pr mil, så gir det et årlig ladebehov på ca 3000 kWh pr kjøretøy som konverteres over til elektrisk drivlinje. 

Jeg skulle likt og visst om elbil-eiere er like delt i tankene rundt NorgesPris, eller om de i større grad har gått inn for støtten. Dersom de faktisk har gått for støtte alle sammen, så har vi fort svaret der … (Men jeg tror ikke elbil alene forklarer alt, altså)

*) Det er teknisk mulig å kun basere seg på hurtigladere, men har du sett regnestykket? Ingen ved sine fulle fem gjør det. Hurtiglading koster like mye, om ikke mer, enn fossilt drivstoff pr 100 km. Ergo lades bilen hjemme. Over natta. Kanskje til NorgesPris? 

Mange kreative hypoteser her. Spiller det virkelig noen rolle hvorfor norgespriskundene ser ut til å bruke 2-3% mer strøm? Er poenget å rettferdiggjøe at en persons strømforbruk er viktigere enn enn annens? At noe er luksus og noe annet er en menneskerettighet?

Ellers har jeg en liten finjustering av elforbruket til elbilistene: I 2024 ble det kjørt 11075 millioner km med totalt ca 702 000 norskregistrerte elbiler (midt i året). Et litt mer usikkert anslag er forbruket på 0,20 kWh/km. Det gir ca 2215 GWh for hele elbilparken. Elbilparken økte med ca 17% fra midten av 24 til midten av 25. Det oversetter jeg til 17% økt strømforbruk til lading av elbil, eller 377 GWh. Økningen pga elbiler utgjør 0,9% av husholdningenes forbruk på 40400 GWh i 2025. Hvis økningen er jevnt fordelt mellom norgespriskunder og andre husholdningskunder så forklarer det nøyaktig ingenting av forskjellen på de to kundegruppene.

En annen rar del av ressonementet ditt er påstanden om at de som bor i små leiligheter ikke bryr seg om strømforbruket fordi regninga er lav. Hvorfor tror du de bor i små leiligheter? Fordi de har så god rå at de kan, eller fordi de har så dårlig råd at de må? Jeg tipper det siste. De er muligens mer opptatt av strømregninga enn det en enebolighusholdning med elbil og to millioninntekter er. Så jeg kjøper ikke helt den hypotesen.