kremt Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar 3 hours ago, Simen1 said: Våren kommer stadig nærmere og da må fyllingsgraden være lav Mange magasiner er flerårs-magasiner. Noen tar 3 år å fylle opp. Vannet i disse går på ingen måte ut på dato som noen tror. Det er rikelig med plass for lagring mellom årene. Elvekraft derimot er noe helt annet, denne må brukes der og da og har lite til ingen magasin og som regel lav fallhøyde. Dette tilbys først på markedet siden det ikke kan lagres. Så kommer mer høyverdig kraft med større magasiner og store fallhøyder, disse prises høyere. Det største problemet er egentlig hvis det regner noe ekstremt en periode og kraftprodusenter må skru av kraftverk i ett helt vassdrag eller kanskje flere vassdrag som ligger nærme. Det er ganske nøye med minstevannføring og maksimal vannføring som ikke skal overskrides og NVE følger opp dette nøye. Vann som ligger på f.eks 1000 meter over havet går gjerne gjennom både 2 og 3 ulike turbiner / steder før det havner i havet. Hvis man produserer mindre ett år og har noe mer i reserve går det som regel fint å produsere av reserven det neste året. Jeg tviler på eksporten stopper med det første så vann i magasiner blir sjelden verdiløst. 2
obygda Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar Den åttende profet skrev (9 minutter siden): Husk at det blir veldig lite tilsig til våren, akkurat som i fjor. Fyllgraden gikk bare så vidt opp sist vår. Mot normalt. Bra vi har spåmenn... 1
Simen1 Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar Det er litt lite snø i fjellene nå, men vinteren er ennå ikke halvveis. De tre statistisk mest snørike månedene er ennå foran oss.
sk0yern Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar Simen1 skrev (3 timer siden): Saken er den at Norge har et kraftoverskudd. I 2025 produserte vi 155,7 TWh og forbrukte 133,3 TWh selv. Dette gir et overskudd på 22,4 TWh i fjor (jeg finner litt ulike tall, sikkert med og uten en uke i november som mangler fra noen av tallene og noe inkluderer tap i nettet osv). Uansett, jeg nøyer meg med ca-tall for budskapet er det samme uansett. Av ulike grunner så fikk vi ikke brukt all denne krafta i Norge i fjor. Overskuddet kunne blitt kastet på sjøen - eller skapt eksportinntekter. Norge valgte klokelig det siste. Du glemmer selvfølgelig et tredje alternativ, nemlig at man sørger for at magasinene er fulle nok til å forsikre oss om at vi har nok også neste år. Det kalles forsyningssikkerhet. Regjeringen har forklart oss at vi ikke trenger vann i magasinene, for det er nemlig kablene som gir oss forsyningssikkerhet. Så kan man forsøke å se hva som foregår i verden rundt oss for tiden, og gjøre seg sine egne tanker om hva som er mest fornuftig. Være avhengig av at andre skal redde deg, eller kunne redde seg selv. Simen1 skrev (3 timer siden): Vi eksporterte netto drøyt 14% av krafta vi produserte og en mulig strategi var å selge fast 14% av krafta hver dag, eller i gjennomsnitt over en måned eller over året. Vi valgte sistnevnte og spredte eksporten utover slik at vi fikk eksportert mest mulig av det på de tidspunktene vi fikk godt betalt for den. I tillegg importerte vi litt billig-strøm som ble nærmest kastet etter oss, som ga oss ennå mer å eksportere på de dyre tidspunktene. Litt usikker på hvem "vi" er, men du representerer kanskje en kraftprodusent? Det ville forsåvidt forklart noe. Slik så altså eksport/import ut i 2025: At kraftprodusentene tar seg godt betalt, er kjent stoff. Det treffer næringsliv i Sør-Norge hardt. Personmarkedet har blitt relativt forskånet, etter at Norgespris har kommet på plass. Så er det verdt å merke seg at vi fordeler inntektene 50/50 med de landene vi importerer billigkraften fra. Dette kan sammenlignes med at de sender oss melk som er i ferd med å gå ut på dato, mens vi selv sitter på melk med utløpsdato mange måneder fram i tid. Skikkelig god deal. 1 2
Simen1 Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar sk0yern skrev (1 minutt siden): Regjeringen har forklart oss at vi ikke trenger vann i magasinene, for det er nemlig kablene som gir oss forsyningssikkerhet. Jeg vil egentlig dele det i to: 1. Utenlandsforbindelsene gir oss en ekstra effektreserve. Hvis våre kraftverk klarer ~30 GW og forbindelsene kan gi oss ytterligere ~10 GW så øker disse forsyningssikkerheten for effekt, fra 30 til 40 GW. 2. Energimessig gir utenlandskablene ekstra forsyningssikkerhet, begrenset til ~10 GW * tiden vi trenger det. Så den biten stemmer også. Når det kommer til vann i magasinene så trenger vi det også, både for energi og for effekt. Vi har ingen mulighet til å drive landet på normal måte med bare import. Den forklaringen du hevder regjeringen har gitt vil jeg gjerne se dokumentert. Jeg tror veldig lite på den. sk0yern skrev (1 minutt siden): Litt usikker på hvem "vi" er, men du representerer kanskje en kraftprodusent? Jeg har nasjonalfølelse. Vi er samlebegrepet Norge som inkluderer alt av bedrifter, innbyggere og det offentlige. Norge, tjener penger på eksport. Penger som kan brukes til massevis av gode formål som gjør livene våre bedre. Forvaltninga er et eget tema så det lar jeg ligge nå, men samlebegrepet holder i lange baner for denne tråden. sk0yern skrev (2 minutter siden): At kraftprodusentene tar seg godt betalt, er kjent stoff. Det treffer næringsliv i Sør-Norge hardt. Personmarkedet har blitt relativt forskånet, etter at Norgespris har kommet på plass. Samlet sett, kraftprodusenter, næringsliv, personer, aka Norges interesser, tjener penger på eksport. Det er bra for oss. Ja, noen tjener mindre og andre mer, men summa summarum tjener Norge mer ved å eksportere. Nå må jeg bare føye til at jeg tror de to støtteordningene er en dårlig måte å bruke gevinsten og har for lengst gått tilbake på min tidligere mening om at bedrifter også bør få strømstøtte. Det tror jeg er et feilsteg. Det finnes nok bedre, mer målrettede og virkningsfulle måter å drive fordelingspolitikk på. sk0yern skrev (2 minutter siden): Så er det verdt å merke seg at vi fordeler inntektene 50/50 med de landene vi importerer billigkraften fra. Det gjelder kun flaskehalsinntektene. Vi, igjen som i Norge, tjener 100% av prisen i det området strømmen entrer utenlandsforbindelsen. Og ikke glem at vi tjener 50% på flaskehalsinntekten + 100% av innenriks fordeling av den krafta også når vi importerer kraft + at vi (Norge) får lav kraftpris på denne krafta.
sk0yern Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar Simen1 skrev (30 minutter siden): Den forklaringen du hevder regjeringen har gitt vil jeg gjerne se dokumentert. Jeg tror veldig lite på den. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=71694 Sitat Konsesjonen ble bl.a. gitt på bakgrunn av at kablene bidrar til tilgang på kraft fra det europeiske kraftmarkedet i perioder der Norge har behov for det, eller når det er mulig å importere rimeligere kraft fra utlandet. Dette vil gi økt forsyningssikkerhet til det norske kraftsystemet I tillegg til økt forsyningssikkerhet var samfunnsøkonomisk lønnsomhet en viktig begrunnelse for at Statnett fikk konsesjon. Statnett tjener ikke penger på de høye kraftprisene isolert sett, men på prisforskjellen mellom landene, såkalte flaskehalsinntekter Argumentasjon mot: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vew7KB/utenlandskablene-svekket-norsk-forsyningssikkerhet-i-2022 Sitat I løpet av 2021 og første halvår 2022 eksporterte Norge 24 TWh mer enn vi importerte. Dermed ga kablene Norge en svakere forsyningssikkerhet enn vi hadde hatt uten kabler. https://www.minerva.no/energikommisjonen-kabler-klimapolitikk/energikommisjonens-rapport-illustrerer-klimapolitikkens-kostnader/422274 Sitat Sjølie argumenterer for at Norge i utgangspunktet har både kraftoverskudd og effektoverskudd. Og utenlandskablene har derfor ikke bidratt til forsyningssikkerhet i året som ligger bak oss; tvert i mot svekket de den, fordi betydelig nettoeksport tappet vannmagasinene våre på et tidspunkt der vi ikke kunne være sikre på at vi senere ville kunne importere. Det etterlatte inntrykket fra triumviratet er det stikk motsatte: «Kraftutveksling er viktig for norsk forsyningssikkerhet» slår Bjelland Eriksen fast. Wedege skriver at «mellomlandsforbindelsene har bidratt til forsyningssikkerhet» (min utheving). NVE-direktør Lund var mer forsiktig og skrev: «Øker vi kraftforbruket uten samtidig å bygge mer kraft, vil både energibalansen og effektbalansen i Norge svekkes» – hvilket for øvrig utvilsomt er sant. Det kunne vært fristende å gjenta noen av de VELDIG mange innleggene her, om hvordan kraftprodusentene her til lands har disponert de enorme ekstra inntektene de har fått. Tror nok dessverre ikke det biter på deg. Vi kan la det være med denne (men du finner som sagt veldig mange flere eksempler hvis du leter bittelitt): https://www.finansavisen.no/energi/2025/07/22/8280237/milliardnedskrivning-for-statkraft-tapte-6-5-milliarder-kroner 3
Simen1 Skrevet 7. januar Skrevet 7. januar Ok, mye å lese, så jeg spør bare med en gang: Hvor står det at regjeringen forklarer at vi ikke trenger vann i magasinene? Sitat Regjeringen har forklart oss at vi ikke trenger vann i magasinene, for det er nemlig kablene som gir oss forsyningssikkerhet. 1
J-Å Skrevet 8. januar Skrevet 8. januar 16 hours ago, Simen1 said: Jeg vil egentlig dele det i to: 1. Utenlandsforbindelsene gir oss en ekstra effektreserve. Hvis våre kraftverk klarer ~30 GW og forbindelsene kan gi oss ytterligere ~10 GW så øker disse forsyningssikkerheten for effekt, fra 30 til 40 GW. 2. Energimessig gir utenlandskablene ekstra forsyningssikkerhet, begrenset til ~10 GW * tiden vi trenger det. Så den biten stemmer også. (Norge) får lav kraftpris på denne krafta. Jeg er enig i 2. Men jeg er mer usikker på 1. For det kan vise seg vanskelig å få den effekten når vi trenger den. Vi bør derfor bygge opp nok effektkapasitet til å dekke både worst case innenlands forbruk og full eksport samtidig. Pluss litt reserve. Da kan vi også få en innenlands konkurranse om å levere når behovene er høye. Det er også slik at mange vannkraftverk med magasiner fortsatt må produsere i perioder med lave priser, for å unngå at magasinene renner over. Med mer effekt kan de produsere mer på kortere tid, når prisene er høye, og dermed dempe toppene.
Vokteren Skrevet 9. januar Skrevet 9. januar LO spår industridød om ikke den svært upopulære vindkraftutbyggingen videreføres i stort tempo. https://www.tv2.no/nyheter/slar-strom-alarm-hores-ut-som-jeg-maler-fanden-pa-veggen/18444547/ Veien til industridød i Norge ble skapt da sjøkabler ble lagt for å redde EUs grønne skifte. 3 1
HF- Skrevet 9. januar Skrevet 9. januar Då er problemet med stor eksport satt på pause. Det betyr imidlertid at prisen på norsk straum er like høg som i landa rundt oss.
Jarmo Skrevet 10. januar Skrevet 10. januar Sitat Tall fra sist uke viser at 56,92 prosent av husholdningene og 71,94 prosent av fritidsboligene i Sør-Norge per 7. januar har tegnet avtale for norgespris. https://www.nrk.no/norge/bare-57-prosent-har-valgt-norgespris-der-det-lonner-seg-1.17722186
fredrik2 Skrevet 10. januar Skrevet 10. januar 12 minutes ago, Jarmo said: https://www.nrk.no/norge/bare-57-prosent-har-valgt-norgespris-der-det-lonner-seg-1.17722186 Merklig, skulle tro alla skulle tegne det på dag 1. Er ju helt uppenbart at de i sör kommer tjäna på det. 1
Smule8o Skrevet 10. januar Skrevet 10. januar 20 minutes ago, fredrik2 said: Merklig, skulle tro alla skulle tegne det på dag 1. Er ju helt uppenbart at de i sör kommer tjäna på det. Det er nok overraskende mange som egentlig ikke følger særlig godt med her i verden 2
MegaMann2 Skrevet 11. januar Skrevet 11. januar Man kan nok også anta at det er overlapp mellom de som ikke har norgespris, og de som heller ikke justerer forbruket sitt etter strømprisene. Om de ikke har fått med seg at norgespris lønner seg for dem, så har de neppe fått med seg at strømmen er dyr enkelte timer i dønget, og derfor flytter forbruket sitt. Gi i hvert fall ingen mening å fortsette å flytte på forbruket sitt for å spare noen få kroner, når man kan spare tusenvis på å tegne norgespris.
Jarmo Skrevet 11. januar Skrevet 11. januar https://www.nrk.no/vestland/fleire-vindparkar-i-noreg-vert-selt-fra-utlendingar-til-norske-selskap-1.17717239
Jotun Skrevet 11. januar Skrevet 11. januar De har vel fått så mye subsidier som de klarer å skrape til seg tenker eg. Ufattelig mye penger sendt ut av landet... 2 1
Jarmo Skrevet 12. januar Skrevet 12. januar Sitat Enkelt sagt har Statnetts kostnader til såkalte «systemtjenester» økt mye mer enn antatt. https://www.nettavisen.no/okonomi/utenlandskabler-gir-statnett-smell-milliardregning-sendes-til-stromkundene/s/5-95-2811443?fbclid=IwY2xjawPRlV5leHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeOduD-MZvreae8QmUMk6hcURiANdYggomBWMIKoD_PvohLmuy8_ShjV610gg_aem_ZpeXQkIIIpUKwRbjxEGiww
kremt Skrevet 12. januar Skrevet 12. januar Statnett: "Flaskehalsinntekter er vår fortjeneste og tegn på godt arbeid" Også Statnett: "Systemkostnader er privatkunders feil. Vi må ha 5 milliarder mer i nettleie takk" 1
sedsberg Skrevet 12. januar Skrevet 12. januar Et sted må de jo hente inn kostnadene med Norgespris. Genialt å skjule det under "systemkostnader". 😛
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå