Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Jens Kr. Kirkebø]

kremt skrev (2 timer siden):

Det er mange måter å gjøre dette på alt etter hvilken metode man velger. I tilfellet med monoblock og der man ønsker å gjøre all installasjon selv vil nok løsningen bli buffertank på 200-300 liter. Vannet varmes til omtrent 40 grader i pumpen og man tar ut ca 35 grader til gulvvarme gjennom en laddomat. Varmtvann forvarmes i en coil i buffertanken før den går til en vanlig varmtvannsbereder der vanlig element varmer det til 65 grader. Monoblock har allerede varmeveksler så man vil ikke ha ekstra, unødvendige vekslere og flere kretser og pumper enn man trenger. 

Må man altså ha ekstern vv-bereder med luft/vann pumpe? I så fall en stor ulempe som fører til høyere forbruk av strøm og plass. Bergvarmepumpa mi klarer fint å levere varmtvann alene. Har den stilt inn på 55 grader, men den går opp til 68 grader en gang i uka på legionellakjøring utelukkende ved bruk av kompressor. 

Forvarming hjelper ved forbruk av varmtvann, men for å kompensere for varmetap fra tanken har det jo nøyaktig null virkning. 

Endret 28. desember 2025 av Jens Kr. Kirkebø

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (23 minutter siden):

Må man altså ha ekstern vv-bereder med luft/vann pumpe?

Det er nok produktavhengig. Jeg tenkte på en ren rom-oppvarmings-maskin og snakket derfor hovedsaklig om det.

Det finnes sikkert kombi-produkter også.

Jens Kr. Kirkebø skrev (26 minutter siden):

Bergvarmepumpa mi klarer fint å levere varmtvann alene. Har den stilt inn på 55 grader, men den går opp til 68 grader en gang i uka på legionellakjøring utelukkende ved bruk av kompressor. 

Jepp, du får nok tilsvarende luft/vann varmepumper også. Både monoblock og "vanlig". Smak og behag.

[Jarmo]

Regjeringen mener norsk havvind kan bli et nytt industrieventyr. I Sverige tapte vindkraftanleggene 6,3 milliarder kroner i 2024. 

[trikola]

5 hours ago, Jarmo said:

Regjeringen mener norsk havvind kan bli et nytt industrieventyr. I Sverige tapte vindkraftanleggene 6,3 milliarder kroner i 2024. 

Utenlandske eiere?

De flytter gevinsten til lavskatteland

[kremt]

On 12/28/2025 at 7:36 PM, Jens Kr. Kirkebø said:

ha ekstern vv-bereder med luft/vann pumpe

Man må ikke, men i mange tilfeller kan det være en fordel. Hvis du skal ha 55 eller 65 grader turtemp fører det til en stor dropp i COP, spesielt i kaldt vær. En All-in-one innedel vil produsere det varmtvannet du ønsker men vil trolig bruke spisslast for de høyeste temperaturene. Så det blir en vurdering om hva man skal prioritere av oppvarming eller varmtvann. Når alt skal gå gjennom samme tank blir man mer sårbar dersom noe ikke fungerer eller dersom man har flere ulike varmekilder som skal jobbe mot samme akk.tank. Nye tanker kan være ganske smale og er ikke så vanskelig å plassere, har man monoblock skjer jo all produksjon av varme utendørs.

COP på varmepumper har veldig mye med turtemperatur å gjøre. Man ønsker at denne skal være så lav som mulig, 35 c er standarden og der man får mest utbytte av virkningsgraden. Da trenger man stor flate for spredning av varme, helst gulvvarme. Det gjelder nok ennå mer for luft-vann enn det gjør for væske-vann som har høyere virkningsgrad. Men det skjer mye innen varmepumper for tiden, alt av typer utvikles mye.  Som du ser i tabellen under synker COP fra ca 3 til ca 2, i kaldt vær, dersom du øker turtemp fra 35 til 55 grader, så det er ganske viktig at man planlegger anlegget godt for mest mulig utbytte. 

Et annet aspekt er jo hvordan styringen fungerer og hvordan logikken programmeres. Jeg ser noe som kalles gradminutter og det tror jeg ikke jeg vil ha noe med å gjøre. Dette kommer kanskje fra tiden med on/off pumper og der man ville kjøre systemet sånn at det ikke ble så mange start/stop på pumpen. Da ble det en del varierende temperatur i tanker som kunne forårsake videre problemer i systemet. En tid ble mange anlegg installert med dobbelmantlet bereder men jeg ser nå at mange fraråder slike løsninger pga dårligere virkningsgrad eller noe. Den store tanken var da akk.tank og den lille var forvarming av tappevann. Det er mange aspekter rundt dette, skiktning i tanken, flytende kondensering eller fast kondensering, varme rett i tank eller via coil etc. 

 

Spoiler

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Ja, COP varierer helt klart med turtemperatur. Bergvarmepumpa mi ligger på COP 2,5 i snitt når den lager varmtvann, da starter den på ~45 grader og jobber seg opp til ~55 grader. For varmeproduksjon er COP i snitt rundt 4,5 på denne tiden av året, og over 5 når det er varmere i været. 

[Simen1]

Varmtvann står vanligvis for ~20% av el-forbruket (når boligen varmes med varmekabler, panelovner og varmekolber i vvb). Oppvarming av selve boligen utgjør vanligvis ~80%.

Varmepumpeteknologi koster jo en del kroner og jeg tenker at lønnsomheten for romoppvarming (og komfort om sommeren) er mye viktigere enn å oppgradere vvb til varmepumpeteknologi. Med mindre man har ubegrenset med midler så mener jeg det er lurt å prioritere de tingene som monner mest for minst penger.

Når energiregnestykket er såpass dårlig for vvb som COP=2,5 så står ikke det høyt på min prioritetsliste. Men romoppvarming med COP>4 er mye enklere å prioritere. Nå er det sjeldent eller aldri veldig kaldt i mitt golfstrøm-klima så jeg har valgt luft/luft varmepumpe og estimerer at COP ligger i området 4-5 ca 90% av vinteren. Jeg får svært mye igjen for pengene der.

Jeg estimerer at det blir vanskelig å få varmepumpebasert vvb til å gå i null. Det samme gjelder borehull til bergvarme og etterinstallering av vannbåren varme. Hvis jeg skal få sånne prosjekter til å lønne seg så må jeg både få et usannsynlig godt tilbud og være nødt til å bytte ut gulvvarme eller vvb av andre årsaker enn at det er mer effektivt. Jeg kan ikke se for meg at det vil skje i min nåværende bolig. Hadde jeg bygget nytt fra bunnen av eller bodd et svært kaldt sted så måtte jeg vurdert dette med helt andre forutsetninger.

Poenget er at man ikke kan konkludere på løsning før man vet forutsetningene. Mye av det som foreslås her er fint på papiret og i gitte scenarier, men det bør ikke generaliseres for mye.

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Varmtvann står vanligvis for ~20% av el-forbruket (når boligen varmes med varmekabler, panelovner og varmekolber i vvb). Oppvarming av selve boligen utgjør vanligvis ~80%.

Varmepumpeteknologi koster jo en del kroner og jeg tenker at lønnsomheten for romoppvarming (og komfort om sommeren) er mye viktigere enn å oppgradere vvb til varmepumpeteknologi. Med mindre man har ubegrenset med midler så mener jeg det er lurt å prioritere de tingene som monner mest for minst penger.

Når energiregnestykket er såpass dårlig for vvb som COP=2,5 så står ikke det høyt på min prioritetsliste.

20/80? Det må enten være et veldig dårlig isolert hus eller svært lavt vv-forbruk? Her ligger varme på 2/3 del av forbruket og varmtvann på 1/3 del. Varmepumpa bruker ca. 5000kWh på varme og 2500kWh på varmtvann årlig, med en COP på 2,5 betyr det 3750kWh spart årlig på å lage varmtvann med varmepumpe fremfor bereder. Om den lever i 20 år er det 75.000kWh spart på å lage varmtvann med den, og det tilsvarer jo en betydelig sum.

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

20/80? Det må enten være et veldig dårlig isolert hus eller svært lavt vv-forbruk? Her ligger varme på 2/3 del av forbruket og varmtvann på 1/3 del.

Det kommer også an på antall beboere og varmtvanns-vaner. Jeg skrev circa (~) 20% for en grunn. 33% er jo ikke helt på bærtur unna de 20% om man bare justerer litt på parameterne. I motsatt fall er det sikkert lett å finne scenarier på 10% også: Enslige pensjonist i gammelt hus. Spesielt kvinner er jo i ganske stort overtall ved 70+ og har lite forståelse eller interesse for tekniske inngrep i huset som etterisolering og varmepumpe. Mange enker bare lar huset skure og gå så lenge de klarer. Tipper det er ganske mange sånne utover i bygdenorge.

Jens Kr. Kirkebø skrev (1 time siden):

Varmepumpa bruker ca. 5000kWh på varme og 2500kWh på varmtvann årlig, med en COP på 2,5 betyr det 3750kWh spart årlig på å lage varmtvann med varmepumpe fremfor bereder. Om den lever i 20 år er det 75.000kWh spart på å lage varmtvann med den, og det tilsvarer jo en betydelig sum.

I et gitt scenario. Det er sikkert glimrende i det scenariet. Men du må jo ha forståelse for at den formelen ikke lar seg kopiere til alle andre kontekster og scenarier. Alt jeg skal fram til er at man ikke generaliserer for mye.

[Jarmo]

https://www.abcnyheter.no/livsstil/dette-er-energitiltakene-du-kan-fa-stotte-til-na/1187218

[Simen1]

For et drøyt døgn siden kom fasiten på snittprisene i 2025:

NO1: 68,433 øre/kWh

NO2: 76,723 øre/kWh

NO3: 24,749 øre/kWh

NO4: 10,234 øre/kWh

NO5: 54,955 øre/kWh

Pga bindingstid er det ennå for tidlig å konkludere med om Norgespris blir mer lønnsomt enn den andre strømstøtten. Hittil ser i det hvert fall lovende ut i NO1, NO2 og NO5. Fasiten med to streker kommer først om et års tid.

[Simen1]

2025 avsluttes med en fyllingsgrad på 4,2% (3,6 TWh) over medianen, der NO2 er det eneste området med mindre enn median og NO4 fortsatt har svært høy fyllingsgrad for årstida. NO4 satte nye rekorder for fyllingsgrad utrolige 37 uker på rad og ytterligere 2 uker til litt senere. NO3 hadde 26 rekordfulle uker, NO5 hadde 5 rekordfulle uker, NO1 hadde 4 rekordfulle uker og til sist hadde NO2 bare 2 rekordfulle uker. Ingen prisområder satte rekord i lav fyllingsgrad en eneste uke i år. Alt sammenlignet med de foregående 20 år.

 

 

[fredrik2]

On 12/26/2025 at 8:40 PM, Simen1 said:

Vindturbiner trives best i moderat vind 6-8 m/s. Blåser det for mye så blir de nødt til å stenge ned for å unngå at turbinene blir ødelagte.

Å bare la det stå til i storm og orkan er omtrent som å kjøre mopedmotoren på 12 000 rpm og tro det går bra i lengden... De dimmensjoneres ikke for å produsere i maks vindstyrke. Det ville kostet voldsomt mye mer og ville redusert effektiviteten ved mer normale vindstyrker.

https://businessnorway.com/articles/wind-speed-for-wind-turbines-unlocking-optimal-output

En vindturbin har en rated vind hastighet på 13-15 m/s, sen gir de en konstant effekt till kanske 25 m/s då de stängs ned. 

En vindturbin är definitivt designad för och trivs i vindar klart högre än 6-8 m/s men det stämmer at i orkan producerar de ikke noe. 

Blir inte så väldigt mye ström hvis det blåser 6-8 m/s heller. 

[sk0yern]

fredrik2 skrev (1 time siden):

En vindturbin har en rated vind hastighet på 13-15 m/s, sen gir de en konstant effekt till kanske 25 m/s då de stängs ned. 

En vindturbin är definitivt designad för och trivs i vindar klart högre än 6-8 m/s men det stämmer at i orkan producerar de ikke noe. 

Blir inte så väldigt mye ström hvis det blåser 6-8 m/s heller. 

Stemmer, for en typisk stor vindturbin:

[Jens Kr. Kirkebø]

sk0yern skrev (5 timer siden):

Stemmer, for en typisk stor vindturbin:

Viktig å huske at dette er vindhastighet i senter for vindturbinen, som for en 6MW turbin kan være så mye som 169m over bakkenivå. Der blåser det vesentlig mer enn ved bakken. Normalt regner man en faktor på 1,3 til 2 ved den høyde sammenlignet ved bakkenivå. Dvs. at 6-8m/s ved bakkenivå gjerne tilsvarer omtrent 14m/s i senterhøyden.

[HF-]

[Simen1]

Norge, Sverige og Frankrike eksporterer til sammen over 150 TWh! Det er sykt bra! De tre største importørene Italia, UK og Tyskland importerer til sammen over 100 TWh. Til tross for at Tyskland får så ørene flagrer for energipolitikken sin så importerer Italia over dobbelt så mye. Hvorfor får ikke de like mye kritikk? Man skulle jo tro de ligger bedre til for solkraft. Både direkte for produksjon og for skyggelegging som reduserer energibehovet til aircondition. Samt at sol og energiforbruk korrelerer godt.

[Jarmo]

Sitat

Ifølge professoren er det to årsaker til at Europa har dyr strøm: Mangel på stabil produksjon, og måten selve strømmarkedet er laget på.

https://www.nettavisen.no/okonomi/ntnu-professor-jonas-kristiansen-noland-med-ny-bok-sol-og-vind-gir-ikke-billig-strom/s/5-95-2784986

[helsten2]

[HF-]

2025 oppsummert. Det var jamn eksport, meir i januar, februar og mars som ikkje viser på grafen. Men kvifor den store dippen i forbruk i november? Greit det var mildt, men ikkje så mykje mildere enn i oktober?