Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[sk0yern]

Windfarmer skrev (På 29.1.2024 den 9.02):

Og vi går raskere og raskere mot et kraftunderskudd,

https://www.europower.no/kraftmarked/tidenes-kraftoverskudd-forbruket-lavere-enn-statnett-og-nve-har-ventet/2-1-1920161

Sitat

Rekordhøy kraftproduksjon og helt vanlig forbruk gir tidenes største kraftoverskudd. Hvor blir det av forbruksveksten som Statnett og NVE har spådd?

Spå er vel riktig ordbruk her ja. Mange gikk fem på også. 

[HF-]

sk0yern skrev (15 timer siden):

https://www.europower.no/kraftmarked/tidenes-kraftoverskudd-forbruket-lavere-enn-statnett-og-nve-har-ventet/2-1-1920161

Spå er vel riktig ordbruk her ja. Mange gikk fem på også. 

Er det redusert forbruk frå industrien som gjer at det ikkje er forbruksvekst? 

[Simen1]

Spoiler

Analyse av 3. juledag:

NO4, SE1, SE2, SE3, SE4, FI, EE, LT, LV: Er sterkt priskoblede markeder hele dagen med ca 0 øre.

NO1, NO2, NO5 er sterkt priskoblede markeder hele dagen som danner sin egen pris som ikke påvirkes utenfra. Prisen = vannverdien, ca 80 øre.

NO3: Ca samme som sør-Norge, men de har høyere fyllingsgrad og dermed en annen vannverdi, ca 50 øre.

DK1, DK2, AT, BE, FR, GER, NL og PL er mindre priskoblet og varierer litt innbyrdes, stort sett 80-160 øre, med unntak av DK2 som får overskudd av vindkraft midt på dagen som gir litt priskollaps. Disse områdene har lite eller ingen priskobling med Norge, Sverige og Baltikum denne dagen.

Det er prissmitte innad i disse "blokkene", men ikke fra blokk til blokk denne dagen. Dette er et kjent mønster som vi har sett mange ganger før. Sør-Norge har sitt egne unike prisområde med innbyrdes tilnærmet lik pris denne dagen, men som ikke smitter prisen sin til eller fra tilstøtende områder. Prissmitte-påstandene er altså høyst situasjonsbetingede og ingen generell sannhet.

Endret 26. desember 2025 av Simen1

[kremt]

Mye vind i morgen, 15-20 ms store deler av dagen, men likevel relativt høye priser, hvertfall over størespris og lik hele dagen. Vindkraften er vel ubetydelig da. 

[Simen1]

kremt skrev (47 minutter siden):

Mye vind i morgen, 15-20 ms store deler av dagen, men likevel relativt høye priser, hvertfall over størespris og lik hele dagen. Vindkraften er vel ubetydelig da. 

Vindturbiner trives best i moderat vind 6-8 m/s. Blåser det for mye så blir de nødt til å stenge ned for å unngå at turbinene blir ødelagte.

Å bare la det stå til i storm og orkan er omtrent som å kjøre mopedmotoren på 12 000 rpm og tro det går bra i lengden... De dimmensjoneres ikke for å produsere i maks vindstyrke. Det ville kostet voldsomt mye mer og ville redusert effektiviteten ved mer normale vindstyrker.

https://businessnorway.com/articles/wind-speed-for-wind-turbines-unlocking-optimal-output

Endret 26. desember 2025 av Simen1

[Sjørøver]

Jens Kr. Kirkebø skrev (På 23.12.2025 den 17.52):

Hadde jeg bygget nytt hus hadde det blitt en slik i tillegg til bergvarmepumpa, pluss solcelleanlegg med batteri og øydrift. 

Det er jo ganske merkelig å velge bergvarme sammen med fyrkjele. Det er stor overlapp. Luft-vann og kjele, absolutt. 

kremt skrev (På 25.12.2025 den 20.49):

Dessverre er det svært lite miljø for slikt i norge, det går mest i varmepumper.

Du finner litt om det på Facebook. Kommer ikke pp gruppenavn i farten, men kan finne de om du er interessert. Enig i at det er spennende, bare synd det er så dyrt å eksperimentere. 

 

Kanskje @Gavekort@Gavekort eller @Uderzokunne skilt ut enøk debatten i en egen tråd? 

[helsten2]

***Slettet: Duplikat***

 

Endret 28. desember 2025 av helsten2

[Simen1]

@helsten2 Det bildet ble postet og analysert 4 innlegg over ditt.

Søndag 28.12 ser ganske likt ut: Samme "områder" med innbyrdes lik pris, omtrent samme prisnivåer, lite eller ingen prissmitte på tvers av "områdene".

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Sjørøver skrev (6 timer siden):

Det er jo ganske merkelig å velge bergvarme sammen med fyrkjele. Det er stor overlapp. Luft-vann og kjele, absolutt. 

Hvorfor det? Vedkjelen ville jo kun blitt brukt ved beredskap (les: strømutfall) og ved evt. ekstreme utslag på strømprisen eller ved svært lav temperatur (for å unngå høyere effektavgift).

Luft-vann er ikke en god løsning generelt synes jeg. Varmepumpene er ofte dyrere enn bergvarmepumper, man får ingen energibrønn til å hente nesten gratis kjøling fra og man ender opp med en stor og stygg utedel. Dessuten blir de mindre effektive jo kaldere det blir ute. Nei, skal man først ha vannbåren varme ville jeg absolutt betalt for energibrønnen også. Den har tross alt tilnærmet ubegrenset levetid, så det blir ikke store avskrivningen pr. år.

[kremt]

Det er lett å anbefale bergvarme men mange ser ut til å ikke ha kunnskap om at det er totalt umulig å etablere mange steder. Husene her står vel på en 60-70 meter leire, til lykke med å prøve å borre 200 meter dypt hull da eller finne noen som tar på seg det. Man kan finne luft-vann pumper ganske rimelig, type monoblokk, kanskje 40-50 tusen. Ikke vanskelig å installere. Levetiden er nok begrenset, kanskje 10 år.

Det meste av slike løsninger innebærer at man må gjøre det meste selv for få lønnsomhet i det hele. Kontakter man f.eks rørleggerfirma vil de bare selge deg en luft-vann split pumpe for 150 tusen + montering, kanskje all-in-one innedel. Vil nok fungere bra men har begrensninger og tvilsom lønnsomhet. Hvis NOE i installasjon går dukken risikerer man å måtte bytte alt. Lettere slik sett med tanker, luft-vann mono og kanskje vedkjel utenom. Kunne virkelig vurdert utendørs vedkjel men dette finnes ikke på det norske markedet. Og de fleste ville nok ikke ønsket all jobben med dette, så trolig vanskelig å selge hus med slik løsning, man vil måtte fjerne det og ta med til neste hus evt. Det enkleste og rimeligste blir nok luft-luft i kombo med vedovn der man skaffer brensel gratis/rimelig. Ikke enklest på noen måte, men totalt sett ganske ukomplisert. 

[Jens Kr. Kirkebø]

kremt skrev (2 timer siden):

Det er lett å anbefale bergvarme men mange ser ut til å ikke ha kunnskap om at det er totalt umulig å etablere mange steder. Husene her står vel på en 60-70 meter leire, til lykke med å prøve å borre 200 meter dypt hull da eller finne noen som tar på seg det. Man kan finne luft-vann pumper ganske rimelig, type monoblokk, kanskje 40-50 tusen. Ikke vanskelig å installere. Levetiden er nok begrenset, kanskje 10 år.

Det meste av slike løsninger innebærer at man må gjøre det meste selv for få lønnsomhet i det hele. Kontakter man f.eks rørleggerfirma vil de bare selge deg en luft-vann split pumpe for 150 tusen + montering, kanskje all-in-one innedel. Vil nok fungere bra men har begrensninger og tvilsom lønnsomhet. Hvis NOE i installasjon går dukken risikerer man å måtte bytte alt. Lettere slik sett med tanker, luft-vann mono og kanskje vedkjel utenom. Kunne virkelig vurdert utendørs vedkjel men dette finnes ikke på det norske markedet. Og de fleste ville nok ikke ønsket all jobben med dette, så trolig vanskelig å selge hus med slik løsning, man vil måtte fjerne det og ta med til neste hus evt. Det enkleste og rimeligste blir nok luft-luft i kombo med vedovn der man skaffer brensel gratis/rimelig. Ikke enklest på noen måte, men totalt sett ganske ukomplisert. 

Ja, på 60-70m leiregrunn blir det dyrt med energibrønn. Så mye foringsrør er ikke billig. Mange steder kan man dog gå for alternative løsninger som jordvarme (nedgravd kollektor i sløyfer) eller sjøvarme (kollektor senket i elv eller vann/sjø for de som har strandlinje). 

Sist jeg sjekket pris på 12kW luft/vann kostet det 120k for en Panasonic. Jeg ga 102k for 12kW Bosch bergvarmepumpe når jeg byttet i 2022. 40-50k må være en ganske liten modell? Og monoblokk er ubrukelig om man tenker beredskap, utedelen vil jo fryse i stykker om strømmen blir borte. 

Bergvarme har forresten samme fordel som luft/vann monoblokk, at man helt lovlig kan gjøre all installasjonsjobb selv. Jeg har kjøpt begge mine bergvarmepumper uten installasjon og gjort all jobben selv. Tok ca. en dag sist når jeg byttet. 

[Simen1]

Frostvæske kan vel frostsikre monoblock i bytte mot litt virkningsgrad. Hvor mye kommer vel an på hvor mye man vil frostsikre. Det er jo forskjell på Tynset og Jæren.

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Frostvæske kan vel frostsikre monoblock i bytte mot litt virkningsgrad. Hvor mye kommer vel an på hvor mye man vil frostsikre. Det er jo forskjell på Tynset og Jæren.

Nå kjenner jeg ikke monoblock inngående, men lages ikke varmtvann også internt i monoblock-varmepumpa? 

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (16 timer siden):

Nå kjenner jeg ikke monoblock inngående, men lages ikke varmtvann også internt i monoblock-varmepumpa? 

Det er veldig enkelt: I en monoblock luft-vann varmepumpe er gasskretsen kun en kort liten krets inni utedelen. Det er vannet som frakter varmen inn i huset i en lukket krets via gulv etc tilbake til varmepumpa. Ved strømbrudd er det fare for frostspreng i vannrørene i utedelen, med mindre man fyller på med en passe mengde glykol til klimaet utedelen skal stå i.

Jo kaldere rekord-temperaturer, desto mer glykol trengs for å frostsikre. Glykol har lavere spesifikk varmekapasitet og høyere viskositet enn vann så det gir økte trykktap i kretsen og redusert avgitt varme. Frostsikring på Jæren reduserer nok COP lite, mens på Tynset er det nok verre.

Forskjellen på monoblock og "vanlig" luft-vann varmepumpe er hvor gass-vann varmeveksleren sitter. I førstnevnte er alt samlet i utedelen og vann er mediet som går inn i huset og ut igjen. I sistnevnte er det gasskretsen som går inn i huset og ut igjen. Inni huset må det være en innedel som varmeveksler fra gass til vann. Denne todelte konstruksjonen med gass som medie mellom delene gjør at man trenger gass-sertifisert installatør. Monoblock har bare en lukket vannkrets og da trenger man hverken gass-sertifikat eller rørleggerfagbrev for å montere det. Hvem som helst kan montere monoblock varmepumpe lovlig.

Her er to prinsippskisser som sammenligner de to fra et eksternt perspektiv. Dvs. du får ikke se forskjellene inni utedelene.

Endret 28. desember 2025 av Simen1

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Det er veldig enkelt: I en monoblock luft-vann varmepumpe er gasskretsen kun en kort liten krets inni utedelen. Det er vannet som frakter varmen inn i huset i en lukket krets via gulv etc tilbake til varmepumpa. Ved strømbrudd er det fare for frostspreng i vannrørene i utedelen, med mindre man fyller på med en passe mengde glykol til klimaet utedelen skal stå i.

Jo kaldere rekord-temperaturer, desto mer glykol trengs for å frostsikre. Glykol har lavere spesifikk varmekapasitet og høyere viskositet enn vann så det gir økte trykktap i kretsen og redusert avgitt varme. Frostsikring på Jæren reduserer nok COP lite, mens på Tynset er det nok verre.

Forskjellen på monoblock og "vanlig" luft-vann varmepumpe er hvor gass-vann varmeveksleren sitter. I førstnevnte er alt samlet i utedelen og vann er mediet som går inn i huset og ut igjen. I sistnevnte er det gasskretsen som går inn i huset og ut igjen. Inni huset må det være en innedel som varmeveksler fra gass til vann. Denne todelte konstruksjonen med gass som medie mellom delene gjør at man trenger gass-sertifisert installatør. Monoblock har bare en lukket vannkrets og da trenger man hverken gass-sertifikat eller rørleggerfagbrev for å montere det. Hvem som helst kan montere monoblock varmepumpe lovlig.

Her er to prinsippskisser som sammenligner de to fra et eksternt perspektiv. Dvs. du får ikke se forskjellene inni utedelene.

 

Den biten skjønner jeg men hvordan lagres varmtvann (tappevann) i en monoblock? I bergvarmepumpa mi sitter det en intern varmtvannstank på 180L, pumpa veksler mellom å lage varme og varmtvann ettersom behovet oppstår. Jeg antar en luft/vann splitt fungerer tilsvarende, med vv-tank i innedelen. Har en monoblock intern vv-tank eller krever den mye mer mikkmakk som ekstern akkumulatortank med kobberspiraler osv.? I så fall vil jo det dra kostnaden en del opp.

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (25 minutter siden):

Den biten skjønner jeg men hvordan lagres varmtvann (tappevann) i en monoblock? I bergvarmepumpa mi sitter det en intern varmtvannstank på 180L, pumpa veksler mellom å lage varme og varmtvann ettersom behovet oppstår. Jeg antar en luft/vann splitt fungerer tilsvarende, med vv-tank i innedelen. Har en monoblock intern vv-tank eller krever den mye mer mikkmakk som ekstern akkumulatortank med kobberspiraler osv.? I så fall vil jo det dra kostnaden en del opp.

Det er jeg usikker på og vil anta det varierer. Jeg forventer at utedelen inneholder en liten ekspansjonstank for å dempe pumpe-støtene i vannrørene.

Akkumulatortank er nok ikke obligatorisk ekstrautstyr og kan være lurt å plassere inne. Hvis man velger å ha en så kan man sikkert velge en eller flere dumme tanker og eventuelt supplere med styrbar bypass. Størrelse kan dimensjoneres etter ønske og behov.

Endret 28. desember 2025 av Simen1

[Jens Kr. Kirkebø]

Simen1 skrev (54 minutter siden):

Det er jeg usikker på og vil anta det varierer. Jeg forventer at utedelen inneholder en liten ekspansjonstank for å dempe pumpe-støtene i vannrørene.

Akkumulatortank er nok ikke obligatorisk ekstrautstyr og kan være lurt å plassere inne. Hvis man velger å ha en så kan man sikkert velge en eller flere dumme tanker og eventuelt supplere med styrbar bypass. Størrelse kan dimensjoneres etter ønske og behov.

Om monoblocken inneholder noe som helst som har med tappevann å gjøre så lar det seg ikke gjøre å frostsikre den. Man vil jo ikke ha frostvæske i tappevannet

[kremt]

Det er mange måter å gjøre dette på alt etter hvilken metode man velger. I tilfellet med monoblock og der man ønsker å gjøre all installasjon selv vil nok løsningen bli buffertank på 200-300 liter. Vannet varmes til omtrent 40 grader i pumpen og man tar ut ca 35 grader til gulvvarme gjennom en laddomat. Varmtvann forvarmes i en coil i buffertanken før den går til en vanlig varmtvannsbereder der vanlig element varmer det til 65 grader. Monoblock har allerede varmeveksler så man vil ikke ha ekstra, unødvendige vekslere og flere kretser og pumper enn man trenger. 

En annen løsning er split pumpe med AIO innedel / hydrotårn. Jeg tror denne pumpen faktisk opererer som en monoblock, det er jo positivt på mange måter. Da har man omtrent alt som kreves i AIO delen av tanker og pumper til både varmtvann, gulvvarme og mottak/fordeling av varme fra pumpe i tillegg til evt spisslast. En ganske kompakt løsning men ikke billigst eller mest fleksibelt. 

[sedsberg]

29 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Om monoblocken inneholder noe som helst som har med tappevann å gjøre så lar det seg ikke gjøre å frostsikre den. Man vil jo ikke ha frostvæske i tappevannet

Vel... man kan bruke etanol som frostvæske. 😛

[Simen1]

Jens Kr. Kirkebø skrev (40 minutter siden):

Om monoblocken inneholder noe som helst som har med tappevann å gjøre så lar det seg ikke gjøre å frostsikre den. Man vil jo ikke ha frostvæske i tappevannet

Selvfølgelig. Jeg tenker utelukkende på vannbåren gulvvarme.

Eller strengt tatt går det an å bruke frostvæskevannet til forvarming av kaldtvann i en vvb med coil som er beregnet for det, og med f.eks varmekolbe som 2. trinn oppvarming som tar vannet videre opp til 60+°C.