Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
16 minutes ago, Simen1 said:

Forbrukstoppen på dagtid skyldes sannsynligvis i høy grad næringslivet, ikke boliger. Det kan du lese ut fra totalforbruket på søndager vs hverdager.

Problemet er vel egentlig at det ikke er noen "dipp" på natten lenger, nesten like dyrt hele døgnet. Billigst siste døgn her var mellom 12 til 15 midt på dagen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
kremt skrev (12 minutter siden):

Problemet er vel egentlig at det ikke er noen "dipp" på natten lenger, nesten like dyrt hele døgnet. Billigst siste døgn her var mellom 12 til 15 midt på dagen.

Hvor i landet?

1791833395_Screenshot2022-12-08at20-36-24Marketdata.thumb.png.cd1d11bbfedb61e1c2b226281c4dbe1c.png

Det ser ut som det er ganske konsistent solide 1,5 - 2 kr/kWh i differanse mellom dag og natt i NO1, NO2, NO3 og NO5, men litt mindre, ca 0,5 - 1 kr/kWh i differanse i NO4. Egentlig er differansen større ettersom støtten deles ut flatt over hele månedens forbruk, mens mange prisbevisste nordmenn vil velge å flytte noe forbruk fra dyre timer til billige. Denne flyttingen vil også komme indirekte til nytte for de som ikke kan, ikke vet eller ikke bryr seg om strømpriser.

PS. NO4 har ikke fått strømstøtte hittil så her har det ikke vært mulig å spekulere i flytting av forbruk.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Simen1 said:

Hvis man bor et sted man ikke har tilgang til brytere og termostater, f.eks fordi man bruker rullestol og plasseringen er vrien fra sitteposisjon, så bør man flytte til et mer egnet sted. >99,9% av norske boliger har brytere og termostater som beboeren har tilgang til.

Hvor har du det uthevede fra? Takket være god mediedekning så har en hel nasjon av strømbrukere lært seg at strømprisen varierer, hvor de finner ut hva den er og når den er høy, samt lest spaltemeter på spaltemeter om sparetiltak og hva som virker godt og ikke. Forbrukstoppen på dagtid skyldes sannsynligvis i høy grad næringslivet, ikke boliger. Det kan du lese ut fra totalforbruket på søndager vs hverdager.

Folk flest har ikke på vekkeklokker for å stå opp og så legge seg igjen når de sover for å justere brytere og termostater. Folk er ikke nødvendigvis hjemme til alle døgnets tider heller. Og selv om de er våkne, så gidder man ikke fly rundt i boligen å stille på ting basert på hva en app sier er lurt. Her må det automatikk til.

Det er riktig at media har dekket at prisen varierer, men folk flest sjekker ikke en strømprisapp før de setter på oppvaskmaskin eller justerer varmen i stua si. Tiden det krever å gjøre dette manuelt, hver dag, har ikke folk tid eller ork til for småpenger.

De som har elbil og egen lader er nok den delen av befolkningen som i størst grader prøver å flytte forbruket sitt, men også her er det nok et stort flertall som ikke gidder.

I en undersøkelse NVE gjorde i 2018 (i forbindelse med effekttariff) kom de frem til disse resultatene:

Quote

Kun to prosent oppgir i undersøkelsen at de er villige til å legge deler av forbruket sitt til nattestid og i helgene hvis besparelsen er 20 kroner i måneden. Er derimot besparelsen 100 eller 500 kroner, svarer hhv 21 og 33 prosent at de er positive til det.

26 prosent sier de ikke er interessert i å legge om forbruket sitt og 18 prosent svarer «vet ikke».


Det er liten grunn til å tro at dette har endret seg vesentlig, og at noen i større grad er villige til å gjøre manuelt arbeid nå for å flytte forbruket sitt for å tjene noen få kroner i strømstøtte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

@MegaMann2Jeg er fullt klar over at det fortsatt finnes folk som ikke bryr seg, ikke gidder, ikke har tid, ikke skjønner eller vet osv. Men la nå de være i fred og gjøre som de vil. Så kan de som gidder litt mer, kaste en seddelbunke etter problemet for å løse det med automatikk. Også kan vi som er interessert i å spare penger, gjøre det vi kan og ser hensikt i, gjøre det på vår måte. Jeg har ingen automatikk selv, men det er da jammen ikke store jobben å vippe noen brytere og justere noen termostater to ganger i døgnet. Jeg går jo som regel forbi disse uansett for å slå på lys, med helt vanlige manuelle lysbrytere, og av minst en gang i døgnet. Jeg står ikke opp på natta for å fintelle på ørene (prisene er ofte stabilt lave gjennom nettene), men justerer når jeg står opp og når jeg kommer fra jobb. I verste fall en gang til før jeg legger meg.

Gjør som du vil, men ikke klag på andre eller bortforklar med historier om nattevandringer i huset om du ikke gidder, ikke kan, ikke vil etc.

I 2018 var det ingen grunn til å bry seg - derfor brydde ikke folk seg.

I 2022 er det mange som har fått grunner for å bry seg - og de bryr seg, i følge ferske undersøkekser.

Hvis du skal bruke statistikk for å vise priselastistiteten i strømmarkedet i år så bruk tall fra i år. Fra hukommelsen: Strømforbruket i boliger sank rundt 20% i Sør-Norge tidligere i høst, vektet for temperatur etc. Kombinert med intervjuer konkluderte de med at det var prisene som var de direkte årsaken til lavere forbruk. De undersøkte ikke hvorvidt folk flyttet strømforbruk fra dyre til billige timer. Undersøkelsen gikk kun på totalt forbruk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
tommyb skrev (På 2.12.2022 den 12.38):

Pumpekraftverk/magasinering er en åpenbar kraftforsyningsforbedring - men problemet er at kraftproduksjon drives som økonomiske enheter med visjonen begrenset til egne eieres interesse.

Vannkraften har gjerne kommunale interesser i bunn og har forventninger til å dekke kommunebudsjettene hvert år. Kompetansen er sentrert rundt drift, vedlikehold og salg av vannkraft. Dermed blir de begrenset på investeringsvilje i alternativproduktet vindkraft. 

Det er riktig.

Den norske tankegangen har vært preget av langsiktighet, lokale interesser og et forutsigbart norsk energimarked. Utnyttelsesgrad og direkte avkastning på investert kapital har vært grunnleggende.

Nå må man ta hensyn til et mye større og mer komplekst EU-marked med stor variasjon i produksjon, interesser og etterspørsel.Dette sammen med grønt skifte og plutselige endringer i leveransene fra Russland har skapt store ubalanser som teoretiske markedsmekanismer ikke klarer å løse på kort sikt.

Den som sitter med «svarteper» er forbrukerne som må betale for et gilde som er skapt av kortsiktig grådighet.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (36 minutter siden):

Har du noen kilder uten betalingsmur på det? Gjerne med mål på hvor lav eller høy fleksibiliteten er og om det gjelder boliger eller inkluderer industri og annet? Gjerne temperaturvektet også. Alternativt kan du re-poste / offentliggjøre den betalingsmurte artikkelen.

Det er en grei gjennomgang i Twitter tråden. 

Lenke til kommentar
On 12/2/2022 at 12:38 PM, tommyb said:

Pumpekraftverk/magasinering er en åpenbar kraftforsyningsforbedring - men problemet er at kraftproduksjon drives som økonomiske enheter med visjonen begrenset til egne eieres interesse.

Vannkraften har gjerne kommunale interesser i bunn og har forventninger til å dekke kommunebudsjettene hvert år. Kompetansen er sentrert rundt drift, vedlikehold og salg av vannkraft. Dermed blir de begrenset på investeringsvilje i alternativproduktet vindkraft. Motstanden mot nye vind- eller vannkraftsutbygginger gjør at det er usannsynlig at de går den veien uansett.

Vindkraften i nåværende modell har private eierinteresser i bunn, og til dels er dette også utenlandske eiere. De vil tjene mer på å selge til markedet og rette alle investeringer mot å øke produksjon, framfor å tilrettelegge for pumpekraftverk. Så kan vi si at de kunne solgt kraften i disse scenarioene når markedsprisen er lav, men det krever fortsatt et minimum av tilrettelegging. Og naturligvis vil de at det er vannkraftverkene som skal gjøre investeringene. 

Jeg mener at politikken med fraksjonering (i form av privat og profittfokusert utrulling) av vindkraftutrulling i Norge har vært en katastrofe på historisk nivå. Mangel på styring og visjon har gjort at fastlandsvindkraft for mange år, muligens all tid framover, er umulig å få aksept for i Norge. På tross av at vi har bedre forutsetninger for å få dette til enn de fleste land med vår lave befolkningstetthet.

Dette burde ha vært et statlig oppdrag der kommunene som bygde ut vindkraft fikk store økonomiske fordeler av det, på samme måte som vannkraft-utbyggingen. Da er det relevant å påpeke at Alta-utbyggingen også var en politisk katastrofe og demonstrerer hvordan dårlig utført politikk i en periode kan ødelegge kraftutbyggingen for all framtid. Nå har det skjedd på vindkraft som det skjedde på vannkraft. De som vet noe om atomkraft kan kanskje si noe om politisk styring har hatt et utfall der, men fasiten er i alle fall at sektoren er ganske så liten i Norge. Styringen var imidlertid statsbyggende vellykket i olje- og gassektoren. Og mens vi skriver her, har innsatsen på å øke gassproduksjonen bare blitt styrket under nåværende politiske ledelse, takket være prisfristelsene. 

Når EU-parlamentet en gang i nær framtid regulerer olje- og gass strengere, har vi ikke gjort en pøkk for å bygge opp alternativ kraftindustri i Norge. Nada. Nix. Dette ansvaret hviler på dere, Erna og Jonas. 

Dem sier tiden for store sentrale utbygginger er over.

Private markedet har mye makt i dag. Mange markeder er blitt konsolidert i noen enorme selskap/konsern.
Det er mye privat "sentralisert" makt ute å svinge kontra 70-80 tallet da markeder ikke var konsolidert slik som nå. Hundrevis av "små" selskaper alle med forskjellige agenda, hadde mye mindre makt enn markeder som er blitt konsolidert av 2-3 selskaper. 
Lobbyvirksomhet etc. Sender samfunnet ut på mange villspor som er kapitalistisk motivert. 

Vi hadde enorm sentral utbygging i hele Europa etter krigen, eneste som kunne transformere et kontinent i ruin. Til en funksjonell verdensdel igjen på så kort tid. Mye var planlagt, spesielt det essensielle som energi etc. Men i dag er jo plutselig litt plan økonomi "kommunisme".. Tror da Norge har kapasitet til å planlegge sin energi, til en allright pris. 

Jeg mener tiden for stor sentral utbygging er her igjen. Privat markedet er alt for tregt. 

At EU ikke har brukt sin enorme sentrale makt til storskala atomkraft utbygging er for meg helt vanvittig. 
Å produsere oss ut av problemet med sol/vind vil bare skape nye problemer, er da fine støttespillere. Spesielt der atomkraft ikke er gunstig eller mulig. (Politisk ustabile land, om man bor off-grid etc)

Norge legger jo ned industri. Jeg bor i en industri by, og meste planlegger sin flukt fra Norge når vi mistet den billige energien. Enkelte har stengt alt, andre har strømavtaler til 2030. Så dem er trygge til da. Vi vil jo kutte enorme utslipp med å jage disse kraft intensive industriene ut. El avgiften, som er politisk bestemt ikke en markedskraft. Har blitt økt vanvittig for industri de senere årene au. Hydro hadde fått en merkostnad på drift i Norge på 300 millioner i 2019, så skjedde Corona og energikrisen. Tipper de er godt over milliarden i merkostnad nå.

Da pakker de sakene å flytter til et annet land med billig energi, Kina har billig energi samt billig arbeidskraft. Er nok der industrien som legges ned i Norge havner. Denne industrien har vært ryggraden til Norge i over 100 år, før oljen. Men nå jages industrien ut av landet fordi de ikke har bein i nesa til å bygge et atomkraftverk øst i landet. Der vi bruker mest energi. 

De håper vel det vil gi oss nok buffer til vindkraft, også bygge opp mindre energi intensiv industri.. Energi giganten som ikke vil bruke sin energi selv, men heller selge den til Tyskland så de kan ha smelteverk der.. Fatter ikke hvordan den matten fungerer. Salg av strøm er en engang inntekt. Smelte legeringer innenlands genererer arbeidsplasser som igjen skatter, profitt som igjen skatter, støtte industri som igjen skatter etc.

Lønner seg sjelden å selge et uforedlet produkt ut av landet, om du har evne til å foredle det hjemme. Tjener mye mer på salg av bensin/diesel etc enn råolje. 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Spørsmålet er hva som skjer på sikt. Støtte til ditt og datt i øst og vest er ikke bærekraftig i lengden. Staten får vel uansett et grovt overskudd selv om de punger ut for en del støtte. Jeg tror dette er den nye normalen. 4-5 kroner på vinter. 2-3 kroner på sommer. + mva og nettleie. Dessverre. Jeg ser ikke noen kjapp løsning på dette. Langvarige avtaler er inngått med ulike aktører og bordet fanger. Landet har gjort seg selv til en slave av EU.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

De tvinger oss til å se på "alternative energikilder", men siden alle skal bo i trange leiligheter snakker jeg ikke om egen vindmølle og solcelle på taket.

Noen har investert i gassovn med sånn propanflaske du bruker til grillen. Men det er så dyrt å kjøre til bensinstasjon og bytte gassflaskene.

 

Jeg blir inspirert av denne. Noen som vet om den vil lønne seg? Man må borre hull i veggen og  så videre.
Hva er kilowatt-prisen på diesel? Funker den med spillolje fra bilen og gressklipperen? frityrolje?

Ja, jeg er seriøs. Jeg er ikke interessert i å fryse. Vi må komme gjennom dette sammen. En light-versjon av hva Ukraina går gjennom, men vi kunne unngått det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...