Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[HF-]

Simen1 skrev (På 23.11.2025 den 23.10):

Husk at sjøkablene er DC-kabler. De tilfører ikke noe uren spenning i seg selv. Ingen frekvensfeil eller pga vindkraft fra Danmark smitter hit for eksempel. Det er kun Sverige og Finland som har AC-forbindelser.

Dessuten er det vel en prismekanisme for systemtjenester på kryss av landegrenser? Helt hypotetisk så kan ikke et land bare bygge supermye fornybart og overlate til nabolandet å stabilisere galskapen. Det må jo være en handel med disse tjenestene over landegrensene på samme måte som for kraft. Krafta må jo forutsettes å krysse grensene i helt ren form sånn at avsender av urenheter må betale for disse tjenestene.

Ja det er dc, men når vi importerer må Statkraft stå klar med ledig produksjon viss det plutselig blir eksport 

[sk0yern]

HF- skrev (4 timer siden):

Kor blir det av all straumen frå batteri tronhjem?  

Rart det der, ser ikke ut som tyskerne har løst det der med dunkelflaute ennå gitt. Til tross for enkelte her påstår at det finnes enkle løsninger. 

Jaja. 

Virker som prisene smitter hit også. Samme gjengen mener vel fortsatt det ikke skyldes kablene fra NO2. 

[fredrik2]

Kanske sløsing på grund av Norges pris vi ser effekten av? 

[sedsberg]

Hvorfor er det så innlysende for "alle" at så fort strømmen blir rimeligere så begynner folk å sløse?

Strømmen er fremdeles alt annet enn gratis. Folk bruker den strømmen de må. Det er faktisk ikke slik at folk skrur termostaten opp mer jo billigere strømmen blir. Eller setter panelovner på plenen bare for å bruke strøm.

[Jens Kr. Kirkebø]

sedsberg skrev (5 timer siden):

Hvorfor er det så innlysende for "alle" at så fort strømmen blir rimeligere så begynner folk å sløse?

Strømmen er fremdeles alt annet enn gratis. Folk bruker den strømmen de må. Det er faktisk ikke slik at folk skrur termostaten opp mer jo billigere strømmen blir. Eller setter panelovner på plenen bare for å bruke strøm.

Problemet er ikke at folk sløser, det er at de slutter å spare. 

[Simen1]

sedsberg skrev (5 timer siden):

Folk bruker den strømmen de må. Det er faktisk ikke slik at folk skrur termostaten opp mer jo billigere strømmen blir.

Folk bruker den strømmen de må, men de trenger ikke alltid å bruke den på det spesifikke tidspunktet der strømmen er dyrest. Med unntak av de som har norgesprisstøtte. De har ingen incentiv til å flytte forbruket. Jeg har ikke det, så jeg har incentiver til å flytte forbruket og ser ofte på prisgrafen før jeg vurderer om jeg skal sette på oppvasmkaskinen eller vaskemaskinen nå eller om en time eller tre. Jeg er sikkert en uhyre sjelden type. 😉

Jeg setter også opp termostaten når strømmen blir billigere og tilsvarende ned når den blir dyrere. Det har to effekter: Timen etter jeg setter opp termostaten får jeg markant høyere strømforbruk når varmekildene prøver å innrette seg etter den nye sett-temperaturen. Timen etter jeg setter ned så stuper strømforbruket. Det kan være kjekt for å utnytte ekstreme priser i begge retninger. Jeg skrur bare opp og ned 1-2 grader så jeg bytter litt komfort mot strømforbruk, uten å pine meg selv. Jeg ser det som litt sær underholdning og forsøk på å "game" systemet. Målet er å oppnå lavere gjennomsnittspris i løpet av hver måned enn det offisielle geometriske gjennomsnittet. Jeg har ikke gransket ennå hvor mye lavere jeg klarer, men tipper rundt 20% lavere. Slik "gaming" er umulig med norgesprisstøtte. Norgesprisstøtten hindrer slik ønsket adferdsendring og forsterker prisvariasjonene.

Jeg fyrer også med ved dersom prisene er høye sånn at jeg får brukt litt av veden som ligger og tar plass, samtidig som jeg reduserer strømforbruk når strømmen er dyrest. Det "letter på trykket" for andre.

Til slutt så har vi folks langsiktige strategi i forhold til eget strømforbruk. Norgesprisstøtte fratar de incentiv til etterisolering, varmepumpe, osv osv. Dette har ingen umiddelbar effekt, men betyr noe over år.

Joda, jeg er sikkert uhyre sjelden. Men jeg tipper priselastisiteten nasjonalt lå på rundt 2% før norgesprisstøtten ble innført. Nå er det nok nede under 1%. Det vil si, hvis strømmen blir dyr så tipper jeg det blir 1-2% lavere strømforbruk som direkte følge av prisen. Og tilsvarende 1-2% opp igjen når prisen blir lav. Nå snakker jeg om prisforskjeller etter strømstøtte* på minst 50 øre i løpet av de 8 timene kl 16-24 når folk er hjemme og faktisk har mulighet til å flytte forbruk og justere termostater. Hvis begge støtteordningene fjernes så tipper jeg priselastisiteten øker til så mye som 3-4%.

* Det betyr at den eldre strømstøtte-støtten også motarbeider slike ønskede adferdsendringer og hindrer priselastisitet.

Endret 26. november av Simen1

[Vokteren]

inside_997084 skrev (På 17.8.2022 den 7.30):

 

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

Løser vi kraftkrisen ved å bygge en haug med nye datasentere som i løpet av få år plutselig legger beslag på rundt 5% av hele Norges kraftproduksjon ?

 

[Jarmo]

Sitat

 

Koalisjonsregjeringen i Tyskland har blitt enige om hovedpunktene i en ny ordning, ifølge blant andre Reuters.

Den omtales som Industriestrompreis, eller «industripris på strøm», og setter et pristak på strømmen på fem eurocent (59 øre) per kilowattime.

 

https://e24.no/energi-og-klima/i/K8Br94/tysk-industri-skal-faa-stroemstoette

[Simen1]

Jarmo skrev (8 minutter siden):

https://e24.no/energi-og-klima/i/K8Br94/tysk-industri-skal-faa-stroemstoette

Grøss! Som nevnt et par innlegg lengre opp så har sånne strømstøtteordninger med pristak svært uheldige bivirkninger for incentivet til å redusere forbruket når produksjonen er lav, og øke forbruket når produksjonen er høy. En så massiv kundegruppe som tysk industri generelt, vil kunne øke pris-svingningene og risikoen for massive strømbrudd i Europa. På norsk side risikerer vi nok ikke strømbrudd, men kan få større prisvariasjoner i Sør-Norge.

Jeg spår at denne ordningen er en togkræsj i sakte film. Pr 26.11.2025. Så får vi se om jeg treffer spikeren på hodet eller ei. Dette kan påvirke gassprisene allerede nå en drøy måned før iverksettelsen.

[Vokteren]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Grøss! Som nevnt et par innlegg lengre opp så har sånne strømstøtteordninger med pristak svært uheldige bivirkninger for incentivet til å redusere forbruket når produksjonen er lav, og øke forbruket når produksjonen er høy. En så massiv kundegruppe som tysk industri generelt, vil kunne øke pris-svingningene og risikoen for massive strømbrudd i Europa. På norsk side risikerer vi nok ikke strømbrudd, men kan få større prisvariasjoner i Sør-Norge.

Jeg spår at denne ordningen er en togkræsj i sakte film. Pr 26.11.2025. Så får vi se om jeg treffer spikeren på hodet eller ei. Dette kan påvirke gassprisene allerede nå en drøy måned før iverksettelsen.

Sannsynligheten for at du får rett, er dessverre stor.
Massive strømbrudd og rasjonering i Norge er heller ikke usannsynlig.

Sårbarhetene øker i takt med at strikken strekkes nærmere bristepunktet og spenningene med Russland eskalerer.
EU må nå satse massivt på egen atomkraft før det er for sent.

[Simen1]

Norge vil neppe få økt risiko for strømbrudd på grunn av tysk strømstøtte. Sjøkablene har ikke høy nok kapasitet til å kunne virke så destabiliserende. Vi har fortsatt svært sunt regulertbart effekt-overskudd i Norge. Men tysk strømstøtte har potensial til å øke prisene på tysk side og dermed øke vannverdien vår. Det vil kunne gi lavere fyllingsgrader i Sør-Norge og høyere priser. Men strømbrudd - neppe.

Jepp. Spesielt Tyskland må gjenoppbygge kjernekrafta si, blant annet for å reversere de sterkt økende klimautslippene sine. Russland kan ikke redde Tyske klimamål.

[obygda]

fredrik2 skrev (13 timer siden):

Kanske sløsing på grund av Norges pris vi ser effekten av? 

Nei. 

[fredrik2]

8 minutes ago, obygda said:

Nei. 

Jag var nog lite ironisk i mitt inlägg. 

Är ju en del som har skrivets om alla dåliga effekter av Norges pris bland annat på pris och kort tid senare kan man nok en gang enkelt se hur lite påverkan Norges förbruk och politik har på priserna. 

[Vokteren]

Simen1 skrev (1 time siden):

Norge vil neppe få økt risiko for strømbrudd på grunn av tysk strømstøtte. Sjøkablene har ikke høy nok kapasitet til å kunne virke så destabiliserende. Vi har fortsatt svært sunt regulertbart effekt-overskudd i Norge. Men tysk strømstøtte har potensial til å øke prisene på tysk side og dermed øke vannverdien vår. Det vil kunne gi lavere fyllingsgrader i Sør-Norge og høyere priser. Men strømbrudd - neppe.

Jepp. Spesielt Tyskland må gjenoppbygge kjernekrafta si, blant annet for å reversere de sterkt økende klimautslippene sine. Russland kan ikke redde Tyske klimamål.

Med et raskt voksende antall datasentere som etterhvert skal legge beslag på 5-10% av Norges totale energiproduksjon, er rasjonering og strømbrudd en økende risiko. Reserver og overdimensjonering er fy-ord hos de som kanoniserer fri flyt.
Der tror man at utstyr kan stresses eller utnyttes 100% uten at det går ut over regulariteten.
Når nett og produksjon samtidig lider av manglende reinvesteringer, er det lett å se hvem som vil bli prioritert i en gitt situasjon.

Det er ikke folk flest…..

[HF-]

Vokteren skrev (3 timer siden):

Sannsynligheten for at du får rett, er dessverre stor.
Massive strømbrudd og rasjonering i Norge er heller ikke usannsynlig.

Sårbarhetene øker i takt med at strikken strekkes nærmere bristepunktet og spenningene med Russland eskalerer.
EU må nå satse massivt på egen atomkraft før det er for sent.

Dei bør absolutt satse på atomkraft i EU, men det tar mange år før ny produksjon kjem på nett

[Mannen med ljåen]

Hva med å starte i Tyskland? Vi kan nekte dem strøm så lenge de nekter.
Det er ikke så fristende å satse på strømkrise om Norge nekter å delta.
De har allerede atomkraftverk og utdannede ansatte til å drive dem. Bare å starte dem opp igjen.

[HF-]

Jarmo skrev (3 timer siden):

https://e24.no/energi-og-klima/i/K8Br94/tysk-industri-skal-faa-stroemstoette

Var det ikkje EU som sa at norsk næringsliv ikkje kan få straumstøtte fordi det er konkurransevridende? 

[Vokteren]

HF- skrev (3 minutter siden):

Var det ikkje EU som sa at norsk næringsliv ikkje kan få straumstøtte fordi det er konkurransevridende? 

Et godt eksempel på forskjellen mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker……

[Gazer75]

HF- skrev (19 timer siden):

Ja det er dc, men når vi importerer må Statkraft stå klar med ledig produksjon viss det plutselig blir eksport 

Det blir ikkje plutseleg reversert. Desse er planlagt på førehand. Det nordiske systemet har er ein 1400MW reserve for utfall av ein generator.
Det er også ramping restriksjonar på HVDC linjene. NordLink og NordNed har f.eks. ein samla restriksjon på 450MW per 15 minutt, NSL er på 465MW og Skagerrak er på kun 225MW.

[Kalle Klo]

On 11/26/2025 at 8:55 AM, Simen1 said:

Folk bruker den strømmen de må, men de trenger ikke alltid å bruke den på det spesifikke tidspunktet der strømmen er dyrest. Med unntak av de som har norgesprisstøtte. De har ingen incentiv til å flytte forbruket. Jeg har ikke det, så jeg har incentiver til å flytte forbruket og ser ofte på prisgrafen før jeg vurderer om jeg skal sette på oppvasmkaskinen eller vaskemaskinen nå eller om en time eller tre. Jeg er sikkert en uhyre sjelden type. 😉

Jeg setter også opp termostaten når strømmen blir billigere og tilsvarende ned når den blir dyrere. Det har to effekter: Timen etter jeg setter opp termostaten får jeg markant høyere strømforbruk når varmekildene prøver å innrette seg etter den nye sett-temperaturen. Timen etter jeg setter ned så stuper strømforbruket. Det kan være kjekt for å utnytte ekstreme priser i begge retninger. Jeg skrur bare opp og ned 1-2 grader så jeg bytter litt komfort mot strømforbruk, uten å pine meg selv. Jeg ser det som litt sær underholdning og forsøk på å "game" systemet. Målet er å oppnå lavere gjennomsnittspris i løpet av hver måned enn det offisielle geometriske gjennomsnittet. Jeg har ikke gransket ennå hvor mye lavere jeg klarer, men tipper rundt 20% lavere. Slik "gaming" er umulig med norgesprisstøtte. Norgesprisstøtten hindrer slik ønsket adferdsendring og forsterker prisvariasjonene.

Jeg fyrer også med ved dersom prisene er høye sånn at jeg får brukt litt av veden som ligger og tar plass, samtidig som jeg reduserer strømforbruk når strømmen er dyrest. Det "letter på trykket" for andre.

Til slutt så har vi folks langsiktige strategi i forhold til eget strømforbruk. Norgesprisstøtte fratar de incentiv til etterisolering, varmepumpe, osv osv. Dette har ingen umiddelbar effekt, men betyr noe over år.

Joda, jeg er sikkert uhyre sjelden. Men jeg tipper priselastisiteten nasjonalt lå på rundt 2% før norgesprisstøtten ble innført. Nå er det nok nede under 1%. Det vil si, hvis strømmen blir dyr så tipper jeg det blir 1-2% lavere strømforbruk som direkte følge av prisen. Og tilsvarende 1-2% opp igjen når prisen blir lav. Nå snakker jeg om prisforskjeller etter strømstøtte* på minst 50 øre i løpet av de 8 timene kl 16-24 når folk er hjemme og faktisk har mulighet til å flytte forbruk og justere termostater. Hvis begge støtteordningene fjernes så tipper jeg priselastisiteten øker til så mye som 3-4%.

* Det betyr at den eldre strømstøtte-støtten også motarbeider slike ønskede adferdsendringer og hindrer priselastisitet.

Hvis hele Norge skal drive å skru opp og ned termostatene sine hele tiden, så vil det kanskje gå ut over noe annet?

Tror det er sunt å få litt mindre fokus på strømpris igjen, det er mange andre problemer som fortjener mer fokus. Jeg sliter med å se at ekstreme prisforskjeller på times (eller til og med kvarters) basis vil være samfunnsmessig gunstig. 

Langsiktig investeringer (isolasjon etc) er noe helt annet. 

Ett prosentpoeng eller to ekstra priselasisistet er uansett en dråpe i havet i forhold til eksport, datasentre etc. En gigantisk avsporing. 

Litt tilsvarende massiv støy om elbiler, mens skipstrafikken fortsetter å brenne tungolje.