Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Frank Olsen]

Simen1 skrev (8 timer siden):

Er ikke hensikten at isen skal ligge i ro og forsegle inntaksdammene? Jeg ser for meg at vis det blir ujevn frysing fordi noen deler av inntaksdammen har strømninger og andre er mer stille, så kan halvtykke isflak brekke løs, danne ispropper og i verste fall suges inn i turbinen og skade skovlene.

 

Det er akkurat det som er poenget.
Det legges et stabilt islag på overflaten slik at vannet kan flyte fritt under.
 

[Jotun]

Ispropper er vel problemet. Is i turbinene blir eg nå overrasket hvis de ikke har gitter som tar seg av.

[Simen1]

Simen1 skrev (21 timer siden):

Hvis jeg tolker grafene fra 2023 og 24 rett så varte isleggingen i 2023 fra 13-22. november og i 2024 fra 17-22 november. Med ekstremkulda som er nå tipper jeg årets islegging som begynte 17. november kan være over allerede lørdag 22. I dag og i mårra er det meldt rundt -20°C i store deler av Nord-Sverige.

Det ser ut til at jeg traff spikeren på hodet der. Prisene faller kraftig allerede lørdag. Nord-Norge er tilbake på en snitt spotpris rundt 25 øre og midt-norge rundt 45 øre. Sør-Norge er rett under kronestykket men husholdninger får ytterligere drahjelp nedover uansett hvilken strømstøtteordning de har.

NO1 fredag 166 øre, lørdag ca 90 øre

NO2 fredag 165 øre, lørdag ca 90 øre

NO3 fredag 101 øre, lørdag ca 45 øre

NO4 fredag 129 øre, lørdag ca 25 øre

NO5 fredag 165 øre, lørdag ca 85 øre

Uthevede priser kvalifiserer for strømstøtte

Endret 21. november av Simen1

[Simen1]

En annen graf viser det bedre. Hele Norge er tilbake på prisnivået vi var for en uke siden.

[farnol]

On 11/20/2025 at 11:57 PM, Simen1 said:

Er ikke hensikten at isen skal ligge i ro og forsegle inntaksdammene? Jeg ser for meg at vis det blir ujevn frysing fordi noen deler av inntaksdammen har strømninger og andre er mer stille, så kan halvtykke isflak brekke løs, danne ispropper og i verste fall suges inn i turbinen og skade skovlene.

Jeg antar Norge driver med det samme, men at det aldri har hatt noen større betydning for oss siden elvekraft er en liten del av vannkrafta vår. Store dammer med stor høyde fra overflaten til inntaks-rørene er neppe utsatt for å få sugd isflak inn til turbinen.

Overflatevann kan underkjøles og dras ned mot inntaket, og vil fryse så snart det kommer i kontakt med en overflate. Det er gjerne selve inntaksristen som fryser mer eller mindre igjen om dette skjer. I Norge ligger de fleste inntakene på større kraftverk så dypt, spesielt på høsten, at dette ikke er et problem. For småkraften er det et veldig aktuelt problem, og det er utgitt en egen veileder fra NVE. https://publikasjoner.nve.no/veileder/2006/veileder2006_01.pdf 

Les ellers gjerne om fenomenet "sarr". https://snl.no/bunnis

[Simen1]

Takk for interessante linker. Mye interessant å fordype seg i den første!

____________

Søndag etter kl 9 blir det forbløffende like priser i hele Norge, Sverige, Finland, Danmark og Tyskland. Rundt 90 øre.

Endret 22. november av Simen1

[Jarmo]

Tallenes tale er klar: 3 TWh har gått rett på havet hittil i år.

https://www.europower.no/vannkraft/statkraft-har-sluppet-3-twh-pa-havet-selv-flerarsmagasinene-har-blitt-tappet/2-1-1902768

[Jarmo]

https://www.europower.no/sikkerhet-og-beredskap/politisk-nott-hvem-skal-betale-nar-nettselskap-forbereder-seg-pa-sabotasjeangrep/2-1-1901898

[Jarmo]

Sitat

For Kina handler det grønne skiftet om mer enn å redde planeten. Det handler om å gå mot å bli selvforsynte med energi. Ikke minst handler det om å ha nok energi til å vinne det teknologiske kappløpet med USA.

https://www.nrk.no/urix/xl/gobiorkenen-og-kinas-gronne-skifte-1.17661042

[HF-]

Voldsom auke i kostnader for balansering, som vi må dekke over nettleiga. Er ikkje dette mykje utgifter som kjem frå utenlandskablane? 

[del_diablo]

Inntrykket jeg har er et utgiftene til nettleie går for å dekke at det er manglende planleggin og vedlikehold. 
I likhet med f.eks drikkevann så stemmer nok økningen md at det er et vist antall tiår siden en eller annen større utbygging, som f.eks den vi fikk etter Oljekrisen på 1970s.....

[kremt]

De skryter jo av så store inntekter fra flaskehalser. Kanskje disse inntektene ikke er så store likevel når man tar med alle kostnadene rundt import og eksport som stadig endrer seg. Men som vanlig er det vel norske forbrukere som må betale kostnadsøkninger mens de selv sitter igjen med økte inntekter fra kraftsalg. 

[obygda]

HF- skrev (39 minutter siden):

Voldsom auke i kostnader for balansering, som vi må dekke over nettleiga. Er ikkje dette mykje utgifter som kjem frå utenlandskablane? 

Det skyldes endringer i måten å drifte nettet på. Dette er implementert gjennom EU reguleringer. Du har Flow Based og du har markedsløsninger - begge dyttet frem av Acer. Og du har økt andel fornybar uregulerbar produksjon. Vet ikke om du har fått det med deg - men også ELHUB skal øke sine rammer.....Det altså ingen ende på hvor dyr nettleien vil bli på sikt.

Og i Tyskland skal man gi fastpris til industrien..en subsidiert sådan.....

[Simen1]

HF- skrev (56 minutter siden):

Voldsom auke i kostnader for balansering, som vi må dekke over nettleiga. Er ikkje dette mykje utgifter som kjem frå utenlandskablane?

Jeg har ikke sett noen kakediagrammer over årsakene, men har fått med meg at vindkraft skal være en stor årsak til systemkostnader. Men hvorfor det har økt de siste par årene vet jeg ikke for det har jo ikke blitt bygget ny vindkraft i det siste.

del_diablo skrev (42 minutter siden):

Inntrykket jeg har er et utgiftene til nettleie går for å dekke at det er manglende planleggin og vedlikehold. 
I likhet med f.eks drikkevann så stemmer nok økningen md at det er et vist antall tiår siden en eller annen større utbygging, som f.eks den vi fikk etter Oljekrisen på 1970s.....

Det stemmer nok, men nå tror jeg du og @HF- prater forbi hverandre. Han prater om kostnadene til systemtjenester, som er noe helt annet enn det vedlikeholdet og nyinvesteringene du tar opp.

Endret 23. november av Simen1

[HF-]

obygda skrev (23 minutter siden):

Det skyldes endringer i måten å drifte nettet på. Dette er implementert gjennom EU reguleringer. Du har Flow Based og du har markedsløsninger - begge dyttet frem av Acer. Og du har økt andel fornybar uregulerbar produksjon. Vet ikke om du har fått det med deg - men også ELHUB skal øke sine rammer.....Det altså ingen ende på hvor dyr nettleien vil bli på sikt.

Og i Tyskland skal man gi fastpris til industrien..en subsidiert sådan.....

Økt andel uregulerbar produksjon, det kan ikkje vere her i landet. Vi har veldig lite solkraft og dei siste åra er det bygd veldig lite vindkraft 

 

[obygda]

HF- skrev (5 minutter siden):

Økt andel uregulerbar produksjon, det kan ikkje vere her i landet. Vi har veldig lite solkraft og dei siste åra er det bygd veldig lite vindkraft 

 

Du har massivt med slik produksjon i landene vi utveksler kraft med - vi koblet jo oss på et slikt system mhp nordlink og NSL 

[fredrik2]

4 hours ago, obygda said:

Du har massivt med slik produksjon i landene vi utveksler kraft med - vi koblet jo oss på et slikt system mhp nordlink og NSL 

Men i alla fall kablarna till kontinenten påverkar vel Norge rett tregt? Det som transporteras der påverkas vel mest av spotprisen och ikke de raska endringarna som trenger regulering? 

[Simen1]

obygda skrev (4 timer siden):

Du har massivt med slik produksjon i landene vi utveksler kraft med - vi koblet jo oss på et slikt system mhp nordlink og NSL 

Husk at sjøkablene er DC-kabler. De tilfører ikke noe uren spenning i seg selv. Ingen frekvensfeil eller pga vindkraft fra Danmark smitter hit for eksempel. Det er kun Sverige og Finland som har AC-forbindelser.

Dessuten er det vel en prismekanisme for systemtjenester på kryss av landegrenser? Helt hypotetisk så kan ikke et land bare bygge supermye fornybart og overlate til nabolandet å stabilisere galskapen. Det må jo være en handel med disse tjenestene over landegrensene på samme måte som for kraft. Krafta må jo forutsettes å krysse grensene i helt ren form sånn at avsender av urenheter må betale for disse tjenestene.

[sk0yern]

sk0yern skrev (På 13.11.2025 den 11.53):

Magasinfylling NO2 i uke 45 69,7, 0,2 opp fra forrige uke (pussig når det stod 67,4 i forrige rapport)
-13,2% avvik fra median.
Ganske mye mer nyttbart tilsig enn forventet, 1,6TWh.
686GWh netto eksport fra NO2

Uke 46: fortsatt 69,7 i NO2, -12,4% avvik fra median.
Tilsig 20% mer enn normalt, men prognose for forrige uke var 50% av normal.

612GWh netto eksport fra NO2
 

[HF-]

Kor blir det av all straumen frå batteri tronhjem?