Transseksualisme og psykisk lidelse

[debattklovn]

Ren barnemishandling. 

[fokkeslasken]

Gameoflife skrev (På 14.9.2022 den 0.11):

Jeg kan svare på innlegget ditt, men først svar på et spørsmål fra meg, går grensen din ved å bytte en u til en a eller motsatt? Hun/han(eller en e for den saks skyld), er det der grensen går for at det blir åpenbart tull?

At du skulle svare meg var visst bare praten, så da kan jo jeg svare deg selv om det ikke vedrører mitt spørsmål til deg.

For meg går grensen ved redefinering av eksisterende ord eller at man bare finner på noe eller at man bytter ofte. Så hvor går grensen for deg som sier at det er respektløst å ikke gjøre som du blir bedt om?

For min del har førstnevnte blitt forsøkt ved at noen ville bli kalt "de" på norsk og "they" på engelsk. Det holdt nøyaktig ingen samtaler om denne personen før det hele brøt sammen. Den jeg snakket med på engelsk snakket om noe "they" hadde drevet med, og forvirringen var total. Det ble med den ene gangen før en entallsform ble valgt.

[debattklovn]

I England kaster pro-transivister røykgranater og angriper mennesker som demonstrerer for kvinners rettigheter. 
https://www.dailymail.co.uk/news/article-11224705/JK-Rowling-condemns-masked-pro-trans-mob-violent-clashes-Let-Women-Speak-event.html

Veldig tolerant og fredelig. 

[Inspector]

Inspector skrev (På 4.9.2022 den 9.04):

 

Den «normaliserende» mediadekningen av kjønnsskifte, gjør at mennesker i en søkende fase av livet får et uheldig inntrykk av at dette er enkelt, reversibelt og en måte å få masse aksept/sympati/oppmerksomhet på. Realiteten er at dette er en langvarig, krevende  og svært inngripende prosess.

Godt å se noen flere sider av problemstillingen : https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/kjonnsskifte

Dette burde være pensum for alle som tror de blir kjempelykkelige, selvsikre og sterke av å gjennomføre kjønnsskifte……

[fokkeslasken]

Dassrull skrev (På 13.8.2022 den 11.20):

Tanken om barn skal kunne gi samtykke til å bli operert på, få kroppene sine forandret for resten av livet er for meg helt absurd

Personlig lener jeg mot doktrinen om at når man finner en aldersgrense for å begynne korrigering uten foreldrenes samtykke, da skal den samme aldersgrensen settes for tatoveringer uten foreldrenes samtykke. Valg av motiv og plassering helt opp til barnet selv.

[fokkeslasken]

knutinh skrev (På 13.8.2022 den 20.57):

Det er rimelig at behandlende lege forvisser seg at enhver inngripende behandling er nødvendig før hun finner fram skalpellen. Psykologisk konsultasjon, forvissning om at denne følelsen er konsistent over lang tid. Slik ble det også foreslått i den ofte refererte «Nederlandske rapporten». Og det er vel nettopp slik det fungerer i Norge i dag?

Når FRI, Espen Benestad og andre vil ha en mer liberal adgang til å dele ut pubertetsblokkere, gå på hormonkur og utføre kirurgi med mindre «byråkrati», i ung alder og uten foreldrenes samtykke så er det først og fremst et spørsmål for fagfolk, men i den grad lobby-gruppene lykkes i å gjøre det til et politisk spørsmål så er det grunn til å stille spørsmål ved dette.

-k

Hormonblokkere er vel et lavterskeltilbud i Norge? Som skulle bety at det kan fåes allerede fra 16 år (uten foreldres fodkjennelse?).

Gitt at hormonblokkere kan gjøre deg steril så syntes jeg vel det er litt i overkant.

[Cascada81]

fokkeslasken skrev (2 timer siden):

Hormonblokkere er vel et lavterskeltilbud i Norge? Som skulle bety at det kan fåes allerede fra 16 år (uten foreldres fodkjennelse?).

Gitt at hormonblokkere kan gjøre deg steril så syntes jeg vel det er litt i overkant.

Hormonblokkere selges inn fra FRI, HKS og andre som ønsker liberalisering av kjønnsskifte for mindreårige, som en utsettelse av avgjørelsen om kjønnsskifte. Andreas Wahl problematiserer dette innsalget i Folkeopplysningen - Trans, hvor han viser til at det i beste fall er delte meninger om dette, og at det på mange vis kan ses på som den innledende fasen til kjønnsskifte. Årsaken er at langt flere av de som går på hormonblokkere, går videre med kjønnskorrigerende behandling, sammenlignet med de som ikke får det.

[Red Frostraven]

fokkeslasken skrev (3 timer siden):

Personlig lener jeg mot doktrinen om at når man finner en aldersgrense for å begynne korrigering uten foreldrenes samtykke, da skal den samme aldersgrensen settes for tatoveringer uten foreldrenes samtykke. Valg av motiv og plassering helt opp til barnet selv.

Jeg mener at medisinsk fagpersonell er bedre skikket til å vite barnets beste enn foreldrene -- spesielt i en tid hvor det finnes så ekstremt mye fordommer og propaganda om temaet at de færreste foreldre engang vet hva transkjønn er før de eventuelt møter helsevesenet og faktisk er villige til å ta til seg informasjon -- og har en lege som faktisk er oppdatert på feltet.

Det finnes hundrevis av kanaler som sprer misinformasjon om temaet og forsøker å innbille folk at transkjønn er en mental sykdom som kan kureres -- som konverteringsterapi for homofili i sin tid.

[Milhouse85]

Jeg skal våge meg å skrive hva jeg tenker på. Uten at jeg egentlig har snøring. 
Kan jo være artig med tilbakemelding på mine holdninger, tanker og "synsing" (selv om det er farlig å synse).

Når ei nær bekjent av meg fikk barn nummer to. Forsøket hun å "pushe" på guttungen kjoler, glittersko, neglelakk og mer til fra veldig tidlig alder. Mor fortalte ofte "han er født i feil kropp han". For meg virket det som hun kun forsøkte å få sosial anerkjennelse ved å være ei liberal mor som tillot dette. Frem til guttungen ble omtrent 6-7 år og selv avsto fra dette selv.

Antall skeive skal prosentvis angivelig ligge på ca 7%. Mens jeg husker svakt en rapport fra USA eller hvor det var - at over 20% selvrapporterte usikkerhet hva de er rundt egen seksualitet. Kanskje fordi det er så mye som skjer rundt dette teamet, at informasjonen ofte er misoppfattende og spriker i alle retninger. Man kan sikkert bli usikker av langt mindre.

Med fare for å provosere. Jeg tror mange "forvirra" barn og ungdom i dag pynter på seg en av de mange kjønnsidentifseringene som er så i vinden. Litt som en "fase" man går gjennom. Er man utenfor, føler man seg annerledes og spesiell (kanskje av helt andre årsaker). Da kan det jo være en utvei å identifisere seg med en minoritetsgruppe som "er i vinden" - og som i disse tider får mer og mer innpass i samfunnet, etter å ha vært undertrykket og "glemt" - og det som verre er.

Akkurat som det er "mote" å være litt skeiv i dag. Jeg skriver "litt" bevist. Så tror jeg dette med kjønnsidentifisering også "tar litt av".

Men; i mitt lille heterofile og helt vanlige mannehode. Så hadde jeg, om jeg var trans, blitt veldig provosert av denne "falske kulturen". Samtidig som jeg bare kan forestille meg motpolene her. Altså; de som er heeeeeeeeelt i motsatt retning - som stempler transpersoner og andre som noen mentalt forskrudde folk som om de var satan selv. Også de som er veeeeeeeeldig opptatt av å vise hvor liberale og flotte mennesker de er, som aksepterer alt og mer til. Som ikke ser på personen som den personen de er, men bare med et stort stempel "TRANSE" i panna... og opptrer deretter. I en over-høflig  og nærmest barnslig måte. 
(Jeg har ikke PEILING på hva jeg snakker om her.... synsing på høyt plan! Hjelp meg.. ;p)

Dessverre kjenner jeg ingen transpersoner personlig. Jeg har vel aldri møtt noen (som jeg vet om) heller. Jeg forandrer jo litt atferd ut fra hva slags kjønn jeg snakker til. Av naturlige årsaker. Man snakker ikke likt med en mann som med ei dame. Alle justerer seg bittelitt på hvordan de opptrer. Det er helt naturlig. Jeg tror; I et første møte med.... (skriver man ei, en eller et? heh....) transperson - så hadde jeg blitt litt socially awkward. Rett å slett fordi jeg ikke ved bedre. Skal jeg klemme? Skal jeg håndhilse? Du klemmer jo ei dame, og håndhilser på mannen. Sånne fjollete småting hadde gjort meg litt usikker tror jeg. For jeg skal innrømme noe jeg tror veldig mange tenker, men veldig få kanskje tørr å skrive.... det er jo litt rart - når man er ikke-binær / trans. I allefall når man ikke har noe kjennskap til det fra før av. Man skaper jo seg et bilde av media og kulturen man er i. Men allikevel. 

Så tenker jeg at det finnes to helt klare biologiske kjønn. Fra et primitivt biologisk standpunkt. Enkelt og greit. Men at kjønnsidentifisering er en annen sak. Men hvorfor blir dette blandet sammen som en stor suppe av ymse begrep? Jeg leser om lærere som får sparken, fordi de lærer barn at det er to biologiske kjønn - og thats it. En lege i USA mistet autorasjonen sin fordi han påstå at biologiske menn kunne bli gravide. Huh? Dette begynner (med all respekt) å utvikle seg til et nærmest sirkus. 

Jeg hadde vel sagt mann til en mann, kvinne til ei kvinne, og hen til alle ikke-binære som verken identifiserer seg som mann eller kvinne. Det må da være en personlig sak jeg ikke har noe som helst med å gjøre. 

Og hvorfor får transpersoner så voldsom mye hat og hets i samfunnet? Det forundrer meg altså.... Et menneske er et menneske - uavhengig av form og seksualitet. Hvorfor i alle dager blir folk så provosert av folk som er annerledes enn seg selv? Galskap..!

Kan bli spennende å se hvor jeg blir sitert og rettet på her. Hehe. 😁
Alt jeg skrev er godt ment. Og ja, jeg har nok feil i mange av mine tanker rundt dette. Men til mitt forsvar; så vet jeg ikke bedre heller. 

 

 

[Uderzo]

Inspector skrev (4 timer siden):

Godt å se noen flere sider av problemstillingen : https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/kjonnsskifte

Dette burde være pensum for alle som tror de blir kjempelykkelige, selvsikre og sterke av å gjennomføre kjønnsskifte……

Den historien minnet veldig om Ryan Barnes. Hun opplevde mye av det samme, usikkerhet, forvirring osv. Etter at hun hadde tatt hormoner en god stund, tror kanskje det var 6+ måneder, så fant hun ut hva som var årsaken til følelsene og usikkerheten, hun er aseksuell.
Stemmen hennes ble endret permanent grunnet hormonene, når det gjelder potensielle helseutfordringer knyttet til hormonbruk i forbindelse med kjønnsskifte, så vet vi ikke nok i dag.

Jeg synes det er meget problematisk at transaktivister kan påvirke mennesker som er usikre på seg selv, ikke vet hvem de er, til å tro at det er fordi de er født i feil kropp.
Mennesker som har det vanskelig kan fort bli revet med i slike miljøer, hvor enkelte tror at kjønnskifte alltid er løsningen, de har en hammer og ser bare spikre.
 Med det sagt så mener jeg ikke at man ikke skal støtte personer som har det vanskelig med slike tanker. Men de må få tid og ekspert hjelp, er det virkelig det du ønsker eller er det noe annet som egentlig er årsaken.
Alle kan føle på usikkerhet, ikke føle seg vel i egen kropp, og jeg tror at de færreste vil trenge å bytte kjønn for å kunne leve et fullverdig og godt liv.
Men de som virkelig trenger kjønnskorrigerende behandling må få det, men ikke på Benestad måten og dele ut hormoner willy-nilly.

[debattklovn]

15 minutes ago, Milhouse85 said:

Og hvorfor får transpersoner så voldsom mye hat og hets i samfunnet? Det forundrer meg altså.... Et menneske er et menneske - uavhengig av form og seksualitet. Hvorfor i alle dager blir folk så provosert av folk som er annerledes enn seg selv? Galskap..!

Noen hetser transpersoner fordi de har hat i seg. På samme måte som at noen hater jøder og andre hater mørkhudede/hvithudede. 

Mens andre er imot transideologien av rasjonelle, praktiske grunner. Det er vel dokumentert til det kjedsommelige i denne tråden hvilke ulemper det fører med seg at personer identifiseres av samfunnet å ha et kjønn de ikke har. 

"Transmenn" som konkurrerer i sport mot kvinner og urettmessig mottar premiepenger og sponsoravtaler som skulle ha gått til kvinner.  Eller verre, permanent skader kvinner i tøffe, fysisk krevende sporter. "Transmenn" som klarer å få seg inn i kvinnefengsler og utfører grove overgrep mot mange kvinnelige innsatte. "Transmenn" som med tvilsomme hensikter skaffer seg adgang til garderober der sårbare kvinner og jenter kler seg nakne. For å nevne noe. 
Listen er lang som et vondt år over ulemper som oppstår når samfunnet engasjerer seg i disse fantasiene fra transaktivistene. 
 

[fokkeslasken]

Red Frostraven skrev (3 timer siden):

Jeg mener at medisinsk fagpersonell er bedre skikket til å vite barnets beste enn foreldrene -- spesielt i en tid hvor det finnes så ekstremt mye fordommer og propaganda om temaet at de færreste foreldre engang vet hva transkjønn er før de eventuelt møter helsevesenet og faktisk er villige til å ta til seg informasjon -- og har en lege som faktisk er oppdatert på feltet.

Ah. Så at en har en overbevisning om barnets beste er ikke godt nok lengre da. Da går jeg ut ifra at du også taler for å overprøve foreldre som ikke gir sine barn den årlige influensavaksinen samt de som er imot inngrep av religiøse grunner?

Sitat

Det finnes hundrevis av kanaler som sprer misinformasjon om temaet og forsøker å innbille folk at transkjønn er en mental sykdom som kan kureres -- som konverteringsterapi for homofili i sin tid.

Sikker like mange som det finnes kanaler som "selger" hormonblokkere som en reversibel pauseknapp for puberteten.

Endret 9. oktober 2022 av fokkeslasken

[fokkeslasken]

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Jeg skal våge meg å skrive hva jeg tenker på. Uten at jeg egentlig har snøring. 
Kan jo være artig med tilbakemelding på mine holdninger, tanker og "synsing" (selv om det er farlig å synse).

Når ei nær bekjent av meg fikk barn nummer to. Forsøket hun å "pushe" på guttungen kjoler, glittersko, neglelakk og mer til fra veldig tidlig alder. Mor fortalte ofte "han er født i feil kropp han". For meg virket det som hun kun forsøkte å få sosial anerkjennelse ved å være ei liberal mor som tillot dette. Frem til guttungen ble omtrent 6-7 år og selv avsto fra dette selv.

Antall skeive skal prosentvis angivelig ligge på ca 7%. Mens jeg husker svakt en rapport fra USA eller hvor det var - at over 20% selvrapporterte usikkerhet hva de er rundt egen seksualitet. Kanskje fordi det er så mye som skjer rundt dette teamet, at informasjonen ofte er misoppfattende og spriker i alle retninger. Man kan sikkert bli usikker av langt mindre.

Med fare for å provosere. Jeg tror mange "forvirra" barn og ungdom i dag pynter på seg en av de mange kjønnsidentifseringene som er så i vinden. Litt som en "fase" man går gjennom. Er man utenfor, føler man seg annerledes og spesiell (kanskje av helt andre årsaker). Da kan det jo være en utvei å identifisere seg med en minoritetsgruppe som "er i vinden" - og som i disse tider får mer og mer innpass i samfunnet, etter å ha vært undertrykket og "glemt" - og det som verre er.

Akkurat som det er "mote" å være litt skeiv i dag. Jeg skriver "litt" bevist. Så tror jeg dette med kjønnsidentifisering også "tar litt av".

Men; i mitt lille heterofile og helt vanlige mannehode. Så hadde jeg, om jeg var trans, blitt veldig provosert av denne "falske kulturen". Samtidig som jeg bare kan forestille meg motpolene her. Altså; de som er heeeeeeeeelt i motsatt retning - som stempler transpersoner og andre som noen mentalt forskrudde folk som om de var satan selv. Også de som er veeeeeeeeldig opptatt av å vise hvor liberale og flotte mennesker de er, som aksepterer alt og mer til. Som ikke ser på personen som den personen de er, men bare med et stort stempel "TRANSE" i panna... og opptrer deretter. I en over-høflig  og nærmest barnslig måte. 
(Jeg har ikke PEILING på hva jeg snakker om her.... synsing på høyt plan! Hjelp meg.. ;p)

Jeg er helt for at man prøver både det ene opg det andre. Derimot er jeg imot dersom ens flørting med egne grenser blir heiet frem til permanente skader på kroppen. Slik hormonblokkere gjør (alt ettersom hjvor lenge de brukes).

På samme måte har jeg intet problem med at mine barn kommer til å drikke alkohol en eller annen gang. Derimot, dersom de gjorde det garanterte at de fikk ødelagt lever hadde jeg blånektet. Litt slik ser jeg på hormonblokkere som tross alt kan gjøre brukeren steril. Derfor syntes jeg også at barn som er usikre skal slippe å ta stilling til resten av sitt liv i begynnelsen av tenårene, for det er nettopp det som er resultatet selv om velmendende folk fremstiller det som noe annet.

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Dessverre kjenner jeg ingen transpersoner personlig. Jeg har vel aldri møtt noen (som jeg vet om) heller. Jeg forandrer jo litt atferd ut fra hva slags kjønn jeg snakker til. Av naturlige årsaker. Man snakker ikke likt med en mann som med ei dame. Alle justerer seg bittelitt på hvordan de opptrer. Det er helt naturlig. Jeg tror; I et første møte med.... (skriver man ei, en eller et? heh....) transperson - så hadde jeg blitt litt socially awkward. Rett å slett fordi jeg ikke ved bedre. Skal jeg klemme? Skal jeg håndhilse? Du klemmer jo ei dame, og håndhilser på mannen. Sånne fjollete småting hadde gjort meg litt usikker tror jeg. For jeg skal innrømme noe jeg tror veldig mange tenker, men veldig få kanskje tørr å skrive.... det er jo litt rart - når man er ikke-binær / trans. I allefall når man ikke har noe kjennskap til det fra før av. Man skaper jo seg et bilde av media og kulturen man er i. Men allikevel.

Sjansen er at dersom du møter en vet du det ikke. De fleste ser helt vanlige ut. Disse med flere hårfarger og ørten piercinger i ansiktet som man ser i sosiale medier er de heller spesielle og kan ikke regnes som representanter for gruppen på noen som helst måte.

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Så tenker jeg at det finnes to helt klare biologiske kjønn. Fra et primitivt biologisk standpunkt. Enkelt og greit. Men at kjønnsidentifisering er en annen sak. Men hvorfor blir dette blandet sammen som en stor suppe av ymse begrep?

Fordi hvis man ikke gjør det må man ta stilling til at det finnes bare to biologiske kjønn, og derfor fornektes i all hovedsak noen som helst forbindelse med biologi når det gjelder kjønn. Som jo igjen leder inn på det paradoksale ved at de vil gjerne tilpasse den uviktige biologien for å føle seg bra.

Men i slike debatter kan du langt på vei regne med at når noen snakker om kjønn så er det kjønnsidentitet de egentlig mener, og har derfra adoptert ordene for biologien over i det sosiale og derfra nekter de å anse biologien fordi nå betyr det jo identitet og ikke biologi.

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Jeg leser om lærere som får sparken, fordi de lærer barn at det er to biologiske kjønn - og thats it. En lege i USA mistet autorasjonen sin fordi han påstå at biologiske menn kunne bli gravide. Huh? Dette begynner (med all respekt) å utvikle seg til et nærmest sirkus.

Hvis en lege mener biologiske menn kan bli gravide burde han tross alt ikke ha legeautorisasjon.

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Jeg hadde vel sagt mann til en mann, kvinne til ei kvinne, og hen til alle ikke-binære som verken identifiserer seg som mann eller kvinne. Det må da være en personlig sak jeg ikke har noe som helst med å gjøre. 

Og hvorfor får transpersoner så voldsom mye hat og hets i samfunnet? Det forundrer meg altså.... Et menneske er et menneske - uavhengig av form og seksualitet. Hvorfor i alle dager blir folk så provosert av folk som er annerledes enn seg selv? Galskap..!

Hva for noe spesifikt hat til denne grujppen er det snakk om?

[Inspector]

fokkeslasken skrev (7 timer siden):

Hormonblokkere er vel et lavterskeltilbud i Norge? Som skulle bety at det kan fåes allerede fra 16 år (uten foreldres fodkjennelse?).

Gitt at hormonblokkere kan gjøre deg steril så syntes jeg vel det er litt i overkant.

Hormonbehandling er ingen kvikk-fix.

Kjenner også til at hormonbehandling for å starte en litt sein pubertet kan føre til sterilitet hos jenter.

[fokkeslasken]

Inspector skrev (1 minutt siden):

Hormonbehandling er ingen kvikk-fix.

Kjenner også til at hormonbehandling for å starte en litt sein pubertet kan føre til sterilitet hos jenter.

Også gutter, da det viser seg at det vil forstyrre utviklingen av testiklene dersom behandlingen vedvarer.

[Inspector]

Milhouse85 skrev (3 timer siden):

Antall skeive skal prosentvis angivelig ligge på ca 7%. Mens jeg husker svakt en rapport fra USA eller hvor det var - at over 20% selvrapporterte usikkerhet hva de er rundt egen seksualitet. Kanskje fordi det er så mye som skjer rundt dette teamet, at informasjonen ofte er misoppfattende og spriker i alle retninger. Man kan sikkert bli usikker av langt mindre.

 

Å være seksuelt usikker i en periode av livet er helt normalt.

Det er viktig at de usikre har trygge rollemodeller og gode samtalepartnere i denne perioden.  Representanter fra pressgrupper/interesseorganisasjoner med sin egen agenda inngår ikke i den kategorien…..