Transseksualisme og psykisk lidelse

[Dassrull]

Jeg har et "problem" jeg har jobbet med en stund: Jeg ser på meg selv som en liberal og relativt åpen person. Jeg har venner i mange forskjellige "walks of life", kommer fra en arbeiderklasse bakgrunn men befinner meg nå i en typisk middelklasseposisjon (gift, to barn, mastergrad, god lønn, eier hus osv). Jeg har vokst opp med verdier som sier at jeg skal bedømme folk på bakgrunn av karakter, og ikke egenskaper de ikke kan noe for. Jeg blei født seint på 80-tallet og selv om jeg ikke har noe å sammenligne med tror jeg foreldrene mine hadde holdninger som var relativt progressive for tiden. Hjemme hos oss kunne en f.eks møte innvandrere, lesbiske og homofile. Dette har egentlig ingenting med saken å gjøre, men jeg prøver å gi litt kontekst uansett.

Så her er greia. Jeg er en akademiker, jeg er vant til å gjøre research, lese rapporter og artikler. Jeg veit litt om statistikk, replikeringskrisen og P-verdier. Jeg klarer ikke å finne gode beviser på at de som er trans ikke bare er psykisk syke. Jeg veit at homofili blei sett på som en psykisk lidelse frem til 70-tallet, men de to kan knapt sammenlignes. Selvmordsraten er mye høyere for transpersoner og de har mye oftere andre lidelser også. Homofile trenger heller ikke å gå igjennom en medisinsk behandling for å kunne leve som ønsket.

Det virker også å være en sammenheng med autisme som jeg tipper kommer til å bli umulig å ignorere fremover.

Ideen om "kjønnsidentitet" er heller ikke bevist, og den blei pionert av en mann som seinere viste seg å ha en del "svin på skogen" (sjekk ut John Money). Skal jeg være på mitt mest generøse vil jeg si at vi ikke egentlig veit hva transseksualisme "er", og at det derfor kan være en stor feil å operere på folk som lider av det. Jeg veit at organisasjoner som Fri ønsker å normalisere "kjønnskorrigerende behandlinger" av barn, og det fremstår som ren galskap for meg når vi ikke engang veit hva det her er. Jeg syntes også det er uforsvarlig å fortelle barn at de kan skifte kjønn når det er i praksis er umulig. Det er i beste fall justeringer av eksteriøret. Det prates for lite om at en må gå på medisiner resten av livet, og at behandlingen og medisinene kan ha alvorlige bivirkninger.

Når jeg diskuterer temaet med folk, blir jeg ofte møtt med argumenter om jeg "må være snill/aksepterende" eller "det er på grunn av folk som deg at de lider" osv. Jeg har ikke noe problem med å være snill, men å være snill er ikke underholde alle ideer og impulser folk måtte ha. Alle som har hatt ansvar for noen veit dette veldig godt: vi vil ikke nødvendigvis ha det vi trenger. Spør en hvilken som helst forelder og de kan fortelle deg det. Omsorg handler like mye om å lytte og vise kjærlighet som det handler om å ta upopulære beslutninger. Du ville ikke ha fettsugd noen med anoreksi selv om de følte seg tjukke? En annet argument er at jeg ville opplevd det annerledes hvis jeg kjente noen som er trans, og det gjør jeg faktisk! Jeg har to venner som er transpersoner, som er to for mange når en veit at 0.3% av befolkningen identifiserer seg som trans. Det er bare anekdoter, men de sleit veldig før de fant ut at de var trans og de sliter fremdeles selv etter "kjønnskifte". En av de er også autist.

Er det noen av dere som sitter på og eller har tilgang til studier om transseksualisme hvor vitenskapelig metode og empirisk bevis er brukt? Hook me up.

[Nepa]

I sammenheng med homofili har en også klart å finne eksempler på det i naturen. Eller det som egentlig er bifil oppførsel i dyreverdenen. Som etter hvert ble sett på som avgjørende i diskusjonen. 

Tror ikke det finnes eksempler i dyreverdenen på avsky mot sitt eget kjønn og kjønnsorganer, og en vilje til å gjøre alt for å skifte kjønn. De har ikke lest bøker om penismisunnelse eller puppemisunnelse. Legekontorer, språk og klær har de ikke i dyreverdenen. Det kan fortsatt observeres at hanndyr er større enn hunndyr. 

[Iki]

Nepa skrev (22 minutter siden):

Tror ikke det finnes eksempler i dyreverdenen på avsky mot sitt eget kjønn og kjønnsorganer, og en vilje til å gjøre alt for å skifte kjønn. 

Klovnefisk (og en god del andre fisker) forandrer kjønn.

Noen koraller.

Kyllinger...

[Uderzo]

Iki skrev (27 minutter siden):

Klovnefisk (og en god del andre fisker) forandrer kjønn.

Noen koraller.

Kyllinger...

Ikke det samme. Da snakker vi om protogyne hermafroditter o.l. Et typisk eksempel er dyr hvor fravær av hanner får noen hunner til å forandre kjønn. Det kan altså ikke sammenlignes med mennesker, da de faktisk skifter biologisk kjønn.
Og hva mener du med kyllinger? 

Endret 12. august 2022 av Uderzo

[Cascada81]

Dassrull skrev (8 timer siden):

Er det noen av dere som sitter på og eller har tilgang til studier om transseksualisme hvor vitenskapelig metode og empirisk bevis er brukt? Hook me up.

 

Det er gjennomført svært lite forskning på området, og mye av det som er presentert, er dårlig kvalitet, ofte ikke fagfellevurdert, og gjerne gjennomført av såkalte kjønnsforskere som ikke skjønner at det de driver med, i beste fall er kvasivitenskapelig, og at de sitter i et glasshus. Hele emnet du drar fram, er behandlet og problematisert på en saklig måte i Folkeopplysningen - Trans (https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2022/KMTE31009321/avspiller).

Er veldig enig med deg i det du skriver, og også hvordan du legger det fram. Det er problematisk at vi ikke vet mer om trans/kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens, samt langtidsvirkning av ulike former for behandling. Det er problematisk at vi ikke vet hvorfor det er en eksplosjon av tenåringer som plutselig finner ut at de er "født i feil kropp", og også at såkalt kjønnskorrigerende behandling startes hos disse, senest når de er 16 år, med eller uten foreldre på laget. Det er problematisk at Foreningen Fri virker å jobbe for kjønnskorrigerende behandling for flere, og at denne skal bli lettere tilgjengelig, når man vet såpass lite om årsakene bak, herunder komorbiditet med psykiske lidelser og autisme.

Foreningen Fri og transbevegelsen virker å ha svaret, men er tankevekkende å se intervju med personer som har angret på kjønnskorrigerende inngrep, både for de ikkereversible følgene etter inngrepene, men også for at de mistet sin sosiale omgangskrets for å ha brutt med "normen" i sitt miljø. Det hviler et enormt ansvar på Fri og PKI når de ønsker å pushe kjønnskorrigerende behandling på barn og ungdom, og stiller meg tvilende til at de er villige og klare for å ta ansvar for følgene av feilbehandling.

[Nepa]

Fant dette på facebook, et innlegg som ble lagt ut i slutten av juni etter skuddene i Oslo. 

Sitat

Det var ikke du som skjøt. Du sa bare at Pride ikke har noe i barnehagen å gjøre, for barn skal ikke tenke på sex.

Det var ikke du som skjøt. Du sa bare at ekteskapet skal være for mann og kvinne, for det står i bibelen og da gjelder det for alle.

Det var ikke du som skjøt. Du sa bare at disse homsene ikke trenger å være så aggressivt synlige hele tiden.

Det var ikke du som skjøt. Du sa bare at ungdommer ikke skal lære om "trans" på skolen fordi mennesker er født som enten gutt eller jente og dermed basta.

Det var ikke du som skjøt. Du sa bare at hvis de skal ha demonstrasjonstog så kan de i alle fall kle seg sømmelig.

Det var ikke du som skjøt. Du sa bare at de som velger å leve sånn kan gjøre det hjemme og ikke på gata.

Det var ikke du som skjøt. Du bidro bare til å radikalisere ham som gjorde det. https://www.facebook.com/haraldsakarias

Tolker dette som at enhver som stiller spørsmål, er med på å radikalisere. Dermed skal vi ikke si at ekteskapet skal være for mann og kvinne, eller klage på manglende påkledning i Pride-opptog. Og alle kritiske spørsmål er selvfølgelig med på å gjøre mange suicidale, og sørge for at de rømmer lengre inn i skapet. 

[Dassrull]

Nepa skrev (1 time siden):

Fant dette på facebook, et innlegg som ble lagt ut i slutten av juni etter skuddene i Oslo. 

Tolker dette som at enhver som stiller spørsmål, er med på å radikalisere. Dermed skal vi ikke si at ekteskapet skal være for mann og kvinne, eller klage på manglende påkledning i Pride-opptog. Og alle kritiske spørsmål er selvfølgelig med på å gjøre mange suicidale, og sørge for at de rømmer lengre inn i skapet. 

Wow. Jeg sliter med å forstå hva som motiverer noen til å poste noe sånt på Facebook.

[Flin]

Dette med kjønnsoperasjoner og barn er et ganske prekært tema, jeg er av den mening at man burde være veldig sikker før man permanent og drastisk endrer barns kropp. Jeg heller nok mer mot at man ikke tillate at barn får like operasjoner, men noen få unntak kanskje. Voksene har mer frihet til å bestemme over egen kropp, men helsevesenet burde nok ta noen runder med pasienten før man legger seg under kniven.

Trans er kanskje vårtids homo, men jeg synes det skiller seg på et punkt: Nettopp dette med å så drastisk endre kroppen sin. Jeg synes ikke det kan sammenlignes med hvordan folk så på homofile før (vel ikke helt iallefall). Det er forskjell på å få lov til å være med den man vil og tillate inngrep på dette nivået. Samtidig er det mange som har fått et mye bedre liv etter forskjellige behandlinger, noen mindre radikale enn operasjoner. Det må ses på som positivt. 

Så dette med å være trans. Det er en ting jeg ikke helt forstår. Enten så er kjønn et sosialt konsept og har ingen betydning i det hele tatt. Da virker det for meg som om det å være trans handler om å identifisere med andre stereotyper en de som typisk blir gitt til det kjønnet du er født med. Denne versjonen av trans passer ikke overens med de fortellingene jeg har hørt fra transpersoner og at kjønn kun kommer fra samfunnet virker litt rart, det finnes jo hos dyr. Den andre muligheten er at det er forskjeller på kjønnene, da kan jeg lett se for meg at noen er født med en kropp som ikke stemmer overens med det hjernen trodde den skulle få. 

Uansett hvor trans kommer fra og hva kjønn egentlig er, det er en god ide å kvitte seg med idiotiske kjønnsroller og gamle ider som kun hører hjemme på landsmøte til KRF. Vi må kjempe for et samfunn der vi respekter hverandre, til og med de vi ikke forstår.

Tilslutt, jeg har også lagt merke til at det kommer mye rart fra kjønnsforskere (osv). Det er et problem at politikk blandes inn i vitenskape, men det ser det ut som vi ikke slipper unna. 

Uansett, vær snill med hver andre og respekter andres valg selv om du ikke forstår de. La voksen ta de valgene de vil, med visse grenser.

[mandodiao]

Selv er jeg veldig åpen for transidentitet, kjenner personer som har skiftet kjønn og har ingen problemer med å oppleve de som det kjønnet de identifiserer seg med.

Men jeg også synes det er litt vanskelige temaer når det dreier seg om å kansellere pubertet (barn), at staten skal være med på å sponse forandring på en frisk fungerende kropp etc.

Er kjønns/kroppsdyfori en psykisk sykdom? og skal staten sitt tilbud være psykologisk terapi eller kjønnsoperasjon, hormonbehandling?

 

Jeg er heller ikke i posisjon til å uttale meg så skråsikkert om dette temaet, men jeg må innrømme at jeg har et indre ønske at dette med kjønnskifte er en fase/trend vi må gjennom før vi kommer så langt med trygghet i kropp og kjønn, at vi alle kan føle oss som den vi vil på innsiden, uten at det skal kræsje med hvordan vi ser ut og fungerer på utsiden.

Jeg tror på opplevelsen til de som sliter med dette, men har en liten frykt for legitimering av store kroppslige inngrep. Det skal sies at jeg synes silikonpupper, fettsuging og skallfasetter også er svært uheldig for kroppsbildet, og bidrar til kropputopien.

 

La oss alle være naturlige!! 😇

 

 

[debattklovn]

2 hours ago, mandodiao said:

Selv er jeg veldig åpen for transidentitet, kjenner personer som har skiftet kjønn og har ingen problemer med å oppleve de som det kjønnet de identifiserer seg med.

Du kjenner personer som kanskje har tatt operasjoner og fått løgner skrevet på et papir. Du kjenner ingen som har skiftet kjønn da det er en biologisk umulighet hos mennesker. 

[Ratleto]

Sjeldent saklig tråd om dette emnet - så langt i alle fall.

Det skulle ikke forundre meg om, kanskje ikke alle, men for mange, at det deier seg om psykisk sykdom. Man kan se det på måten de håndterer å bli stilt spørsmål ved, eller å bli motsagt. Det er reaksjoner som er helt hinsides.

Men det gjelder jo ikke bare transpersonene selv, men også de ekstreme trans-aktivistene. Der i gården er transpersoner mer verdt enn alle andre, og bare transpersoners følelser gjelder - ingen andre sine. "De andre" er  bare ubegrunnet bekymret, automatisk hatere og transfobe. Og blant de ekstreme, virker det å være helt greit å mene at motstandere skal mobbes, kanselleres, fysisk skades, og også drepes.

Kanskje de psykisk syke og de mest narcisistiske har samlet seg, for å ha en felles motstander? Man kan i alle fall lure.

Robin Skynner, britisk psykolog, fritt oversatt: Den som ikke klarer å kontrollere sine egne følelser, vil prøve å kontrollere andre sin oppførsel

Endret 12. august 2022 av Ratleto
Skriveleif

[Dassrull]

Flin skrev (13 timer siden):

Dette med kjønnsoperasjoner og barn er et ganske prekært tema, jeg er av den mening at man burde være veldig sikker før man permanent og drastisk endrer barns kropp. Jeg heller nok mer mot at man ikke tillate at barn får like operasjoner, men noen få unntak kanskje. Voksene har mer frihet til å bestemme over egen kropp, men helsevesenet burde nok ta noen runder med pasienten før man legger seg under kniven.

Jeg er nok strengere der må jeg innrømme. Vi har en del aldersgrenser vi forholder oss til: 18 for å ta lappen, stemme, og kjøpe øl. Du må være 16 for å kunne samtykke til samleie og for kjøre moped. En kan gjøre argumentet at disse er satt noe arbitrært. Jeg drakk øl før jeg blei 18, og mange jeg kjenner hadde sex før de ble 16 (dog med jevnaldrende). Aldersgrensene er likevel satt blant annet fordi barn har problemer med å forstå konsekvenser, men også fordi de ikke er modne nok til å forstå at de blir f.eks utnyttet. Dette er sant for svært mange langt opp i 20-årene og kanskje noen resten av livet, men samme det.

Dette er bare en anekdote, men en venn av meg blei sammen med ei jente som var mye yngre enn seg da vi var i slutten av tjueårene. Ved en anledning var vi på fest hos ham med våre og hennes venner. Da jeg tenker tilbake på hvordan jeg var i slutten av tenårene, husker jeg meg selv som veldig voksen. Da jeg pratet med min venns kjærestes venner, forstod jeg plutselig hvor mye eldre jeg var og hvor barnslig jeg var på deres alder. Hadde jeg vært en mer kynisk og opportunistisk (for ikke snakke om singel) person den kvelden, kunne jeg hatt det mye "gøy". De jentene var 18-19 år. De fri prater om er i begynnelsen av tenårene. Tanken om barn skal kunne gi samtykke til å bli operert på, få kroppene sine forandret for resten av livet er for meg helt absurd. Jeg veit også at det finnes en del esoteriske diskusjoner i selv akademiske fora hvor det gjøres argumentet at: når vi tillater "kjønnskorrigerende" operasjoner på barn, vil det ikke være vanskelig å gjøre det lovlig å ha sex med barn. Det er dessverre delte meningen om hvorvidt dette er bra utvikling.  

Ratleto skrev (9 timer siden):

Sjeldent saklig tråd om dette emnet - så langt i alle fall.

Dette er første tråden min på diskusjon.no og kvaliteten her er skyhøy sammenlignet med hva det typisk ville vært på Facebook. Jeg er litt overrasket faktisk. Jeg ville trodd det ville være mer "gørr" gitt at folk er anonyme, men terskelen her er kanskje høyere enn i andre fora.

[O3K]

Akkurat som @Dassrull, så har også jeg (og folk flest) blitt oppdratt til å vise hensyn til, og være gode mot andre, selv om de skulle være «annerledes». Men i dette tilfellet føler jeg at det er en dumsnill bjørnetjeneste, når det å være snill går på bekostning av å kunne være kritisk.

Det er fullt mulig at noen blir lykkeligere av kjønnskorrigerende behandling. Men det dukker stadig opp historier fra folk som har angret på slike behandlinger, og som må leve i kropper med uomstøtelige forandringer resten av livet, samt noen som har angret såpass at de har valgt å begå selvmord. Og jeg ser ikke noen grunn til å tro at de som angret, ikke var sikre på at de tok det rette valget idet de startet behandlingen. Så lenge det ikke finnes en vitenskapelig måte å skjelne mellom de to, så vil behandlinger nærmest kunne bli som hasardspill å regnes.

Det later til å være et stort fravær av vitenskapelig data, noe de som forfekter slik behandling ikke virker å være like bekymret over. Stundom føles det som det er politisk ideologi fremfor vitenskapelig nysgjerrighet som ligger bak. For min del ender det med et moralsk dilemma hvor jeg må velge mellom sympati med de som tar skade av slik behandling, eller kynisisme, og stille individet til ansvar for konsekvensene av sine egne valg.

Når det kommer til mindreårige så er jeg ekstremt kritisk til uomstøtelige inngrep. Men med de som er myndige (samt deres pårørende), så er det jo ganske lett dog, om enn kynisk, hvis det skulle gå galt, å simpelthen si: «Synd for deg, men det er ditt problem. Du er myndig, og du tok et valg, så nå må du bare leve med det.»

Men etter å ha sett intervjuer med angrende pasienter så finner jeg det vanskelig å ikke føle synd på dem. Så det mest moralske slik jeg ser det er rett og slett å heller ha lav terskel for å nekte slik behandling, frem til det faktisk foreligger vitenskapelig forskning som støtter slik behandling av transseksualisme.

[knutinh]

Nepa skrev (På 12.8.2022 den 16.12):

I sammenheng med homofili har en også klart å finne eksempler på det i naturen.

Hvorvidt noe er «naturlig» er etter min mening et blindspor uansett hvem som fremfører det.

Det er naturlig å voldta. Men helt uakseptabelt. Hva som er akseptabelt for mennesker p foreta seg blir ikke definert av hva delfiner eller sjimpanser driver med.

-k

[knutinh]

O3K skrev (1 time siden):

Det er fullt mulig at noen blir lykkeligere av kjønnskorrigerende behandling. Men det dukker stadig opp historier fra folk som har angret på slike behandlinger, og som må leve i kropper med uomstøtelige forandringer resten av livet, samt noen som har angret såpass at de har valgt å begå selvmord. Og jeg ser ikke noen grunn til å tro at de som angret, ikke var sikre på at de tok det rette valget idet de startet behandlingen. Så lenge det ikke finnes en vitenskapelig måte å skjelne mellom de to, så vil behandlinger nærmest kunne bli som hasardspill å regnes.

At noen angrer er ikke overraskende. Noen angrer på at de gjennomfører en hjerteoperasjon - noen dør av enkel kirurgi.

Det kritiske spørsmålet er vel om kjønnskirurgi gir verden mer livsglede og mindre depresjon og selvmord i gjennomsnitt. Hvis så, kan man godta at det noen ganger feiler

-k

Endret 13. august 2022 av knutinh

[knutinh]

Dassrull skrev (9 timer siden):

Dette er bare en anekdote, men en venn av meg blei sammen med ei jente som var mye yngre enn seg da vi var i slutten av tjueårene. Ved en anledning var vi på fest hos ham med våre og hennes venner. Da jeg tenker tilbake på hvordan jeg var i slutten av tenårene, husker jeg meg selv som veldig voksen. Da jeg pratet med min venns kjærestes venner, forstod jeg plutselig hvor mye eldre jeg var og hvor barnslig jeg var på deres alder. Hadde jeg vært en mer kynisk og opportunistisk (for ikke snakke om singel) person den kvelden, kunne jeg hatt det mye "gøy". De jentene var 18-19 år. De fri prater om er i begynnelsen av tenårene. Tanken om barn skal kunne gi samtykke til å bli operert på, få kroppene sine forandret for resten av livet er for meg helt absurd. 

Tenk deg at du får lov til å bli 60 eller 80 år. Hva vil du si om valgene du tar nå som 30-40-åring? «Jeg skulle aldri ha jobbet så mye når barna var små», «jeg skulle ha gitt mer oppmerksomhet til kona», evt «jeg skulle aldri ha gifta meg med hu der». Men skal vi innskrenke 40-åringenes liv basert på at 70-åringer føler at de er klokere?

Når man har lov til å dø i krig for å forsvare fedrelandet så tenker jeg at man kan ta et evt valg om kjønnsidentitet også.

Et dilemma her er vel at kjønns-modifiserende behandling funker best før 14, mens man er best utrustet til å ta valget etter fylte 18. Det låter som et uløselig problem.

Sitat

Dette er første tråden min på diskusjon.no og kvaliteten her er skyhøy sammenlignet med hva det typisk ville vært på Facebook. Jeg er litt overrasket faktisk. Jeg ville trodd det ville være mer "gørr" gitt at folk er anonyme, men terskelen her er kanskje høyere enn i andre fora.

Denne diskusjonen på FB ville ha blitt kapret av 1-4 aktivister på begge sider som hadde pepret alle innspill med harmdirrende moralisme. Og 10 hangarounds som hadde postet morsomme memes og gifs. Diskusjon.no et er en fantastisk ressurs for å bryne ideene sine på høflige mennesker med andre meninger. Og det forblir bra bare så lenge vi holder det bra.

-k

[knutinh]

O3K skrev (2 timer siden):

Men etter å ha sett intervjuer med angrende pasienter så finner jeg det vanskelig å ikke føle synd på dem. Så det mest moralske slik jeg ser det er rett og slett å heller ha lav terskel for å nekte slik behandling, frem til det faktisk foreligger vitenskapelig forskning som støtter slik behandling av transseksualisme.

Det er rimelig at behandlende lege forvisser seg at enhver inngripende behandling er nødvendig før hun finner fram skalpellen. Psykologisk konsultasjon, forvissning om at denne følelsen er konsistent over lang tid. Slik ble det også foreslått i den ofte refererte «Nederlandske rapporten». Og det er vel nettopp slik det fungerer i Norge i dag?

Når FRI, Espen Benestad og andre vil ha en mer liberal adgang til å dele ut pubertetsblokkere, gå på hormonkur og utføre kirurgi med mindre «byråkrati», i ung alder og uten foreldrenes samtykke så er det først og fremst et spørsmål for fagfolk, men i den grad lobby-gruppene lykkes i å gjøre det til et politisk spørsmål så er det grunn til å stille spørsmål ved dette.

-k

[vidor]

Det som er mest riktig å gjøre når det oppstår en sak med potensiell kjønnsforvirring er å kartlegge dette veldig grundig i forkant av inngripende behandling og se etter psykologiske faktorer slik at en unngår å lemlestre folk selv om de ber om det selv.

[knutinh]

vidor skrev (2 minutter siden):

Det som er mest riktig å gjøre når det oppstår en sak med potensiell kjønnsforvirring er å kartlegge dette veldig grundig i forkant av inngripende behandling og se etter psykologiske faktorer slik at en unngår å lemlestre folk selv om de ber om det selv.

Hvis progressive og konservative leger, psykologer, politikere, rikssynsere fordeler seg ideologisk langs partilinjer mhp synet på denne problemstillingen så risikerer vi å kaste mennesker under bussen i vår higen etter å fremme politiske kjepphester. Det ville være nokså utrivelig.

-k

[Atib Azzad]

11 minutes ago, vidor said:

Det som er mest riktig å gjøre når det oppstår en sak med potensiell kjønnsforvirring er å kartlegge dette veldig grundig i forkant av inngripende behandling og se etter psykologiske faktorer slik at en unngår å lemlestre folk selv om de ber om det selv.

Såvidt meg bekjent må man som et minimum ha nådd puberteten før man kan få diagnosen kjønnsinkongruens.
Man trenger en henvisning fra fastlegen til lokalt distriktspsykiatrisk senter, eller til privatpraktiserende avtalespesialist.
Der skal det gjennomføres en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå.
Videre utredning gjøres hos Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne, som består av består av spesialutdannede psykologer, leger, og sykepleiere.
For å kunne diagnostisere kjønnsidentitetsopplevelsen må den ha vedvart over tid og ikke være symptom på alvorlig psykisk sykdom.
Ikke-myndige personer trenger også samtykke fra foresatte.

Kort sagt, er det tilsynelatende et organ på plass som til dels har til hensikt å redde pasienten fra seg selv, dersom ønsket er forhastet, feil, eller dreier seg om noe annet.