Gå til innhold

Kjente økonomer advarer: – Subsidier kan forverre strømkrisen


Anbefalte innlegg

Regenburg skrev (4 minutter siden):

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i at man ikke må rope på staten for alt.

Men det blir dårlig sort å fyre med ved som man har kappet samme høst som den fyres.

Basert på min ringe erfaring kan en kutte og kløyve veden i august/september, og lagre denne på et noenlunde tørt sted (det holder med noen gamle bølgeblikkplater) og deretter ha god varme til jul.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Regenburg skrev (Akkurat nå):

Da blirrejo litt slisomt vettu å sjønne varrumener helletia.

Er 800 dialekter i Norges land. Blir utmattende om vi alle skal skrive dialekt på et fellesforum. Å kalle skriftspråket vårt Dansk med skrivefeil ække sæli årginnalt.

Det er ingen skriftspråk som ligner særlig på talespråket. Du kan jo sjekke hvor nært engelsk ligger opp til talemålet i england f.eks....

Ikkje noko problem å forstå deg, så skjønnar ikkje den der du. Litt vanskeligare å forstå dei innste dialektene i sogn eller i dalane på austlande, men ein utfordring er jo berre kjekt då.
Bokmål blir aldri mitt skriftspråk, så kor orginalt da e da eg kalle da møle drit eg i.

Korleis dei gjer da i andre land er ikkje eit argument får korleis ein behandlar Norsk i Noreg.

Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (1 minutt siden):

Jeg skal innrømme at jeg er en smule forvirret om hva vi egentlig diskuterer.

Og hvis en er forvirret om hva man diskuterer er det lett å bli oppfattet som "troll."

Kan noen på denne strengen skissere hva vi egentlig diskuterer og hvor konfliktområdene befinner seg?

Dette er diskusjonen om en artikkel som heter "Kjente økonomer advarer: – Subsidier kan forverre strømkrisen"

Ikke "Burde MML kjøpt en annen leilighet hvis han hadde mer penger?", "Hva er din definisjon av trolling? Jeg er et forvirret troll!", eller "Hvilket skriftspråk er akseptabelt å bruke i en diskusjon av subsidiering av strømpris".

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Norske statkraft har visst et tresifret antall vindmøller i Tyskland, men jeg aner ikke hvordan den tyske stat regulerer arealet de står på og områdene rundt.

Å hvor er dem? Måtte dem sprenge vekk urørt naturlandskap for å sette dem opp?

 

JEg håper inderlig at Nord-Norge også får kabler og europeiske priser dertil, og det er kun pga deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (1 minutt siden):

Basert på min ringe erfaring kan en kutte og kløyve veden i august/september, og lagre denne på et noenlunde tørt sted (det holder med noen gamle bølgeblikkplater) og deretter ha god varme til jul.

Hvor lang tid veden bruker på å tørke vil variere med flere faktorer. Hvis du feller trær om våren og det er en tørr og vindfull sommer og høst, vil du kunne fyre allerede første vinteren. Feller du om høsten og det er en våt og vindstille høst er veden neppe egnet for fyring før neste vinter.

Avhenger noe av vedtypen også.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gangleri skrev (1 minutt siden):

Ikkje noko problem å forstå deg, så skjønnar ikkje den der du. Litt vanskeligare å forstå dei innste dialektene i sogn eller i dalane på austlande, men ein utfordring er jo berre kjekt då.
Bokmål blir aldri mitt skriftspråk, så kor orginalt da e da eg kalle da møle drit eg i.

Korleis dei gjer da i andre land er ikkje eit argument får korleis ein behandlar Norsk i Noreg.

Snakker ikke om å forstå. Sier at det blir -slitsomt- over tid å lese 500 forskjellige brukere sin private rettskriving.

Utmattende.

Er samme grunn til at man ikke bruker store bokstaver konstant, at punktum, komma og avsnitt er en greie.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Regenburg skrev (Akkurat nå):

Snakker ikke om å forstå. Sier at det blir -slitsomt- over tid å lese 500 forskjellige brukere sin private rettskriving.

Utmattende.

Er samme grunn til at man ikke bruker store bokstaver konstant, at punktum, komma og avsnitt er en greie.

 

Jaja, då får du berre legga meg på blokk då. Eg skriv så eg vil, og sånn e da.

Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (20 minutter siden):

Herregud min Store.

Trekker du frem Alta? Og det som et eksempel på at norsk kraftutbygging har vært kontroversielt.

Jeg nevner Alta, ikke fordi det er det eneste, men fordi det er mest kjent.

Alle nye kraftverk har siden blitt sammenliknet med Alta. Man måler andre kraftverk i antall Alta-kraftverk på samme måte som amerikanere måler distanser i football fields og vekt i antall jumbo jets.

Filmen Frozen 2 har handling inspirert av Alta-kraftverket, og ender i at de river den kontroversielle demningen.

Lenke til kommentar
8 minutes ago, Gangleri said:

Jaja, då får du berre legga meg på blokk då. Eg skriv så eg vil, og sånn e da.

Det er regler som du godtok da du registrerte deg.

Spoiler
Quote
  • Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. SMS-/leet-språk og dialekt er forbudt, det samme gjelder slang. Overdreven bruk av smilies, store bokstaver eller andre tegn er forbudt.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (41 minutter siden):

Dette er diskusjonen om en artikkel som heter "Kjente økonomer advarer: – Subsidier kan forverre strømkrisen"

Ikke "Burde MML kjøpt en annen leilighet hvis han hadde mer penger?", "Hva er din definisjon av trolling? Jeg er et forvirret troll!", eller "Hvilket skriftspråk er akseptabelt å bruke i en diskusjon av subsidiering av strømpris".

OK, da har vi om diskusjon om den norske strømprisen som i dag ligger i dette leiet:

https://www.startsiden.no/strømpris

Deretter kan vi få den store debatten om at utlendingene skal stikke av med kraftressursene våre. Vel, vi har et tysk selskap som heter Småkraft AS:

asisinformasjon
Organisasjonsnr 984616155 MVA
Selskapsnavn SMÅKRAFT AS
Organisasjonsform Aksjeselskap (AS)
Aksjekapital 227 813 100
Stiftelsedato 24.04.2002
Registreringsdato 27.06.2002
Registrert i Foretaksregisteret Merverdiavgiftsmanntallet
Kontaktperson DAGL Terje Aarestad Christensen Vedeler
E-post [email protected]
Internett www.smaakraft.no
Telefon 55 60 74 00
Antall ansatte 51 (Aa-registeret)
Årsverk 25
Forretningsadresse Solheimsgaten 15, 5058 BERGEN
  Bergen i VESTLAND
Postadresse Postboks 2389, Solheimsviken, 5824 BERGEN
Underavdeling(er) Vis (5 enheter)
Merknader

 Sum driftsinntekter for 2021 er halvert i forhold til forrige års regnskap

 2021: Underskudd på driften overstiger inntekter

Rating
Rating kan ikke beregnes når inntektsposter i årsregnskapet er negative
Regnskapsanalyser
Lønnsomhet i % −4,1   Ikke tilfredsstillende
Likviditetsgrad 1 0,47   Ikke tilfredsstillende
Soliditet i % 51,3   Meget god

Vis alle regnskapsanalyser

Vis kredittkommentar basert på lønnsomhet, likviditet, og soliditet

Trenger du hjelp til vurdering av firma? Les Proff Forvalt sin sjekkliste

Men det er et notorisk faktum at den norske vannkraften er eiet med ca. 90% av det norske folk gjennom staten, Fylkeskommunene og Kommunene.

Der er heleid tysk selskap som har kjøpt opp en masse små elvekraftverk på Vestlandet.

Men vi er ikke så verst vi heller? Statkraft AS - som er 100% eiet av oss, er en av de største kraftimperialister i verden:

Hvor vi har virksomhet | Statkraft

Vi (det norske folk) har eierinteresser i Syd Amerika, Tyrkia, India, Brasil, Tyskland og en rekke andre land. Vi kan vannkraft bedre enn de fleste.

Og dette er jeg stolt av. Å sutre over at noen tyskere eier noen små drittkraftverk på Vestlandet, mens vi samtidig har store interesser i en rekke verdensdeler, og da snakker jeg ikke om små elvekraftverk, men betydelige verk som vi har kontroll over. 

Så kan dere "nasjonalistene" holde kjeft å bli virkelige nasjonalister og forstå hva vi sitter på av kompetanse og innsikt som er gull verdt?

 

Endret av Windfarmer
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Får ikke lest artikkelen men er fasinerende å være vitne til hvor lite yrkesstolthet vår sittende regjering har som nå skal leke "Robin Hood" ved å bruke noen brøkdeler av hva staten tjente på strømeksport på strømstøtte i en krise som de selv har et overordnet ansvar for og er direkte å skylde på for hva som har oppstått. Makaløst!

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (10 timer siden):

Det politiske systemet med internasjonal kraftbørs har feilet hvis det medfører de høye kraftpriser vi nå har.

Du bruker nasjonalist som fornærmelse fordi alle tror det er synonym med nazist?

Jeg er uenig med dem som kjører landet vårt i grøfta for kortsiktig profitt til private. 

Jeg er mer opptatt av at vi (Norge) økonomisk skal utnytte de resursene vi har og tjene penger på det, enn at vi som privatpersoner skal ha billig strøm. Norge står i en unik posisjon med 40% av Europas magasinkapasitet, dette i tillegg til at vi har store vindkraftresurser/muligheter. Den kraftprisen vi har i Norge er svært lav, nettleie og avgifter utgjør mer enn selve kraftprisen:

 figur-9-historiske-kraftpriser.xlsx (live.com)

Og vi er ikke kjørt i grøfta, vi har det siste året hatt en ekstremsituasjon der mange enkeltfaktorer har samvirket slik at kraftprisen har blitt svært høy. For privatpersoner er dette løst gjennom støtteordningene. Det er enda ikke løst for næringslivet, men her kommer det sannsynligvis ett eller annet. Men dette er kortsiktige løsninger. Kraftpolitikken er langsiktige greier det tar mange år å bygge ut. Vi har bl.a. hatt en etter mitt syn svært usunn motstand mot vindkraft. Vindkraft er nå den billigste kraft formen å bygge ut, og med Norges magasinkapasitet i vannkraftanleggene virker vindkraft komplementært i den forstand at vi kan strupe rørene når vinden blåser og spare på det vannet til vinden ikke blåser. Vi har også alt for dårlig overføringskapasitet mellom landsdelene. I hele år har store deler av produksjonskapasiteten i leveringsområde Nord og Midt gått til spille:

Omvendt kraftkrise i Midt- og Nord-Noreg. Tafjord og Trønderenergi tapar pengar på billeg straum – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio

Det er selvsagt hyggelig for privatpersoner og næringsliv at kraftprisen i område Nord og Midt ligger på noe øre pr. kWt, ( i dag 1 øre i Nord og 19 øre i Midt, mens den er kr. 3,45 i Sør) men dette burde egentlig være en advarsel. Om et par år kan situasjonen være motsatt med lite nedbør og reserver i Nord og Midt. Kraftprisen i Norge har de siste tiårene lagt på rundt 30 - 40 øre kWt, dette er for lavt til at det lønner seg å bygge ut mer, prisen bør generelt opp, det er ikke noe problem for folk flest å betale nær det doble av det den historisk har vært, i forhold til inntektsnivået har vi fortsatt en svært lav kraftpris mot sammenlignbare land. En kan bare fjerne el avgiften så har vi nesten samme kraftpris som tidligere. Før øvrig har den historisk lave kraftprisen i Norge gjort at vi benytter elektrisk kraft omtrent som fulle sjømenn:

  ABG-1

 

Endret av Windfarmer
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Vindmøller medfører store inngrep i naturen. Om du er villig til å ofre naturen for å tjene på krafteksport er selvsagt et legitimt synspunkt som man kan ha en seriøs debatt om.

Om ødelagt norsk natur er er et nødvendig onde for å redde klimaet er også et legitimt synspunkt. 

Men uten løsninger for norsk industri mister  denne industrien sitt konkurransefortrinn. Nordmenn får dyrere strømregninger mens vi mister industriarbeidsplasser og inntekt fra eksport.

Sikker på at vi totalt tjener på krafteksport? Vi må bruke mer penger på trygd og import fra andre land (Kina) fordi vi ikke kan produsere ting selv. Vi hadde en betydelig smelteverk- og kunstgjødselindustri takket være billig, stabil kraft. Ved bortfall av disse er spørsmålet: veier strømeksport opp for det?

Endret av Mannen med ljåen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (1 minutt siden):

Vindmøller medfører store inngrep i naturen. Om du er villig til å ofre naturen for å tjene på krafteksport er selvsagt et legitimt synspunkt som man kan ha en seriøs debatt om.

Om ødelagt norsk natur er er et nødvendig onde for å redde klimaet er også et legitimt synspunkt. 

Men uten løsninger for norsk industri mister  denne industrien sitt konkurransefortrinn. Nordmenn får dyrere strømregninger mens vi mister industriarbeidsplasser og inntekt fra eksport.

Sikker på at vi totalt tjener på krafteksport? Vi må bruke mer penger på trygd og import fra andre land (Kina) fordi vi ikke kan produsere ting selv. Vi hadde en betydelig smelteverk- og kunstgjødselindustri takket være billig, stabil kraft. Ved bortfall av disse er spørsmålet: er strømeksport mer lønnsomt?

Når det gjelder kunstgjødsel og smelteverksindustrien minner jeg om at disse i mange tilfeller eier kraftresursene selv, Norsk Hydro eier ca. 10% av den samlede norske kraftproduksjonen.

Det er en misforståelse at Norge er selvforsynt med kraft. Ser en året under ett så er vi stort sett det. Husker jeg rett går det ca. syv år mellom hver gang Norge er nettoimportør av kraft, år for år eksporterer vi mer enn vi importerer. Men gjennom året er vi ikke selvforsynte, vi er avhengig av import i deler av året da norsk kraftproduksjon varierer gjennom årstidene;

Kraftproduksjon - Energifakta Norge

Videre vet vi at kraftforbruket skal opp. Jeg har sett påstander om at å elektrifisere personbilparken alene vil kreve rundt 10TWh. Så skal mye av industrien som i dag benytter olje og gass elektrifiseres. Så har vi lastebilene, bussene, fergene og annen kystrafikk. Så enten må vi bygge atom eller gasskraftverk, eller så må vi vurdere om det kan bygges ut mer vann eller vindkraft. 

Og debatt om naturinngrep er selvsagt på sin plass. Men det virker som om mange har glemt de enorme konfliktene vi hadde rundt vannkraftutbyggingene for noen tiår siden. Og målt i naturinngrep er vindkraften en bagatell i forhold til vannkraft, å fjerne sporene etter et vindkraftanlegg er enkelt, det kan demonteres og etter et par tiår er alt grodd til igjen, å fjerne sporene etter norsk vannkraftutbygging vil kreve en ny istid.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (12 timer siden):

Magasiner og regulering av hele vassdrag er rimelig store inngrep og det er såpass mange at Norge har erklært lenge at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi.

Kompensasjonen til kraftkommunene er kanskje noe drøy i og med at det kan medføre voldsomme inntekter i ubegrenset tid. Det er kanskje mer rettferdig at staten eksproprierer og at en kommisjon bestemmer hvor stor kompensasjon kommunen og grunneiere skal få for det. Modellen kan sikkert også brukes for vindkraft og stamnettet.

Hvis man setter en makspris på strømmen så vil man vel også oppnå å begrense overføringen fra alle strømkunder til kraftkommuner.

Det er vel litt vilkårlighet i om akkurat ditt hus er innenfor grensene til en kommune som har elv og/eller dam innenfor sine grenser. Man kan tenke seg at en hobbyfisker eller turgåer i nabokommunen har hatt et større tap enn en gamer i en kraftkommune?

Så vil kanskje en som er opptatt av global oppvarming eller krigen i Ukraina eller som føler seg som en «Europeer» mene at vi bør tåle å ofre elver og fjell-vidder og å få høyere strømpriser i sympati med Europa?

-k

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (2 minutter siden):

Hvis man setter en makspris på strømmen så vil man vel også oppnå å begrense overføringen fra alle strømkunder til kraftkommuner.

Det er vel litt vilkårlighet i om akkurat ditt hus er innenfor grensene til en kommune som har elv og/eller dam innenfor sine grenser. Man kan tenke seg at en hobbyfisker eller turgåer i nabokommunen har hatt et større tap enn en gamer i en kraftkommune?

Så vil kanskje en som er opptatt av global oppvarming eller krigen i Ukraina eller som føler seg som en «Europeer» mene at vi bør tåle å ofre elver og fjell-vidder og å få høyere strømpriser i sympati med Europa?

-k

Høyere strømpriser i sympati med Europa?

Hva heller å vurdere hva som er lønnsomt for AS Norge? Det er mange måter å løse prisvariasjonene for forbrukere og industri, en variant er å betale litt mer i de perioder der kraften er billig - noe den stort sett er - for så å tære på dette fondet når kraftprisen er høy. Så vidt jeg vet sitter det nå et utvalg og vurderer dette, utvalget skal vel se på norsk kraftpolitikk generelt. Men uansett hva en måtte mene om kraftpriser og naturinngrep må Norge bygge ut mer kraft, med unntak av de 15 TWh som er utbygd med ny vindkraft har det - med unntak av mindre elvekraftverk - ikke blitt bygget ut store kapasiteter på flere tiår.

Vi mangler 40 - 50 TWh i forhold til det vi trenger om en 25 års tid. Det mye omtalte vindkraftverket på Haramsøya ble påbegynt planlagt i 2001, og produserte strøm først 20 år senere. Så vi kan ikke bare fortsette å stikke hodet i sanden, og det gjelder særlig for de som er opptatt av lave kraftpriser. 

Forventer sterkere vekst i kraftbehovet enn tidligere antatt | Norge kan gå mot kraftunderskudd og høyere kraftpriser enn nabolandene om det ikke bygges ut mer kraftproduksjon, skriver Statnett i ny analyse. (energiogklima.no) 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (5 minutter siden):

Høyere strømpriser i sympati med Europa?

Jo tettere vi er på Europas strømmarked, jo likere pris vil vi få. Hvis Europa ligger an til høyere strømpris enn Norge isolert sett, så vil det innebære høyere strømpris i Norge (og litt lavere strømpris i Europa) å knytte oss sammen.

Når noen foreslår å «kutte kablene» så er vel det det motsatte.

Hvis vi øker produksjonen i Norge og har et felles Europeisk marked så økes tilbudet, og prisen bør gå ned. Til alles beste utenom de som mister elva si.

-k

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...