Gå til innhold

Nå er det alvor for EUs energikriseplan


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvor blir det av Norges energikriseplan for frivillig kutt i strømforbruket?

Markedsmekanismene fungerer sånn at tilbydere av kraft har en priskurve. Prisen stiger ved økende produksjon fordi de må ta i bruk stadig flere og dyrere kraftkilder for å oppnå en gitt leveranse. De store kraftkjøperne som kjøper kraft inn til mitt og ditt nettselskap har en annen priskurve. Den synker jo høyere kraftmengde som skal kjøpes. Betalingsvilligheten for "litt til" synker for hver ekstra kWh man skal motta. Den endelige prisen oppstår i krysningspunktet mellom disse kurvene. Jeg skal se om jeg får lagt inn en link her med en grundigere forklaring, men poenget er ikke å forklare dette, poenget er at dette legger et saklig grunnlag for neste avsnitt.

Forenkler vi litt og antar at tilgjengelig kraftmengde er fullstendig avgrenset så er det sånn at prisene i et marked der kjøpere må by på krafta som i en auksjon, så stiger prisen til nok av kjøperne frivillig frafaller budrunden. Kjøpernes ønskede kraftmengde vil altså synke helt til man får solgt unna all den tilgjengelige krafta. Hvis alle budgiverne er standhaftige og bare overbyr hverandre uten grenser så er det heller ingen grenser for hvor høy prisen kan bli. Selv om dette er en forenkling så mener jeg å ha et poeng her. Hvis noen kommer inn og hjelper budrundene ved å betale noe av prisen, for eksempel at selger selv hjelper kjøper med deler av regninga, så vil det i praksis bare presse prisene ytterligere opp.

Poenget er at dersom priselastisiteten synker ved at folk gjør kraftig virksomme ENØK-tiltak allerede ved ganske små prisøkninger så vil kurvene for tilbud og etterspørsel krysse hverandre ved en lavere pris.

Tyskerne har skjønt det og driver massive kutt i energiforbruk i det offentlige, noe som presser ned prisen i budrundene. Hvorfor i all verden fokuserer ikke Norge mer på energisparing? Strømstøtten gjør det stikk motsatte og hjelper faktisk prisspiralen oppover. Priselastisitet er ikke en statisk formel. Det er et personlig valg. Forbrukerne har altså mulighet til å velge vår egen pris ved å kollektivt enten stimulere til en stivere prisspiral oppover, eller ved å kutte energiforbruket.

Ved utgangen av uke 10 lå magasinfyllingen for Norge 10,5 TWh under medianen. Det er ca 6,7% av årsproduksjonen i Norge. Dersom vi kollektivt hadde klart å spare i gjennomsnitt 6,7% av energibruken vår så ville magasinene vært fylt opp til median fyllingsgrad i løpet av et år. Jada, det mangler sikkert ikke på alternative forslag, men poenget er uansett at 6,7% energisparing alene kan fjerne hele differansen opp til medianen gradvis i løpet av et år. Ikke at det er nødvendig å være akkurat der om et år, da vi har en normal og sunn kraftsituasjon lenge før vi når medianen. Så selv et lavere prosenttall ville gjort tilstanden normal i forhold til forsyningssikkerhet. (Medianen er ikke definisjon på normal forsyningssikkerhet, da det anses som normalt i et ganske bredt område både over og under medianen). Jeg er usikker på hvor bredt så jeg vet ikke om f.eks 3% redusert forbruk i et år ville vært innafor. Men det ligger altså i størrelseorden under 6,7% reduksjon.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (5 minutter siden):

Hvor blir det av Norges energikriseplan for frivillig kutt i strømforbruket?

Markedsmekanismene fungerer sånn at tilbydere av kraft har en priskurve. Prisen stiger ved økende produksjon fordi de må ta i bruk stadig flere og dyrere kraftkilder for å oppnå en gitt leveranse. De store kraftkjøperne som kjøper kraft inn til mitt og ditt nettselskap har en annen priskurve. Den synker jo høyere kraftmengde som skal kjøpes. Betalingsvilligheten for "litt til" synker for hver ekstra kWh man skal motta. Den endelige prisen oppstår i krysningspunktet mellom disse kurvene. Jeg skal se om jeg får lagt inn en link her med en grundigere forklaring, men poenget er ikke å forklare dette, poenget er at dette legger et saklig grunnlag for neste avsnitt.

Forenkler vi litt og antar at tilgjengelig kraftmengde er fullstendig avgrenset så er det sånn at prisene i et marked der kjøpere må by på krafta som i en auksjon, så stiger prisen til nok av kjøperne frivillig frafaller budrunden. Kjøpernes ønskede kraftmengde vil altså synke helt til man får solgt unna all den tilgjengelige krafta. Hvis alle budgiverne er standhaftige og bare overbyr hverandre uten grenser så er det heller ingen grenser for hvor høy prisen kan bli. Selv om dette er en forenkling så mener jeg å ha et poeng her. Hvis noen kommer inn og hjelper budrundene ved å betale noe av prisen, for eksempel at selger selv hjelper kjøper med deler av regninga, så vil det i praksis bare presse prisene ytterligere opp.

Poenget er at dersom priselastisiteten synker ved at folk gjør kraftig virksomme ENØK-tiltak allerede ved ganske små prisøkninger så vil kurvene for tilbud og etterspørsel krysse hverandre ved en lavere pris.

Tyskerne har skjønt det og driver massive kutt i energiforbruk i det offentlige, noe som presser ned prisen i budrundene. Hvorfor i all verden fokuserer ikke Norge mer på energisparing? Strømstøtten gjør det stikk motsatte og hjelper faktisk prisspiralen oppover. Priselastisitet er ikke en statisk formel. Det er et personlig valg. Forbrukerne har altså mulighet til å velge vår egen pris ved å kollektivt enten stimulere til en stivere prisspiral oppover, eller ved å kutte energiforbruket.

Ved utgangen av uke 10 lå magasinfyllingen for Norge 10,5 TWh under medianen. Det er ca 6,7% av årsproduksjonen i Norge. Dersom vi kollektivt hadde klart å spare i gjennomsnitt 6,7% av energibruken vår så ville magasinene vært fylt opp til median fyllingsgrad i løpet av et år. Jada, det mangler sikkert ikke på alternative forslag, men poenget er uansett at 6,7% energisparing alene kan fjerne hele differansen opp til medianen gradvis i løpet av et år. Ikke at det er nødvendig å være akkurat der om et år, da vi har en normal og sunn kraftsituasjon lenge før vi når medianen. Så selv et lavere prosenttall ville gjort tilstanden normal i forhold til forsyningssikkerhet. (Medianen er ikke definisjon på normal forsyningssikkerhet, da det anses som normalt i et ganske bredt område både over og under medianen). Jeg er usikker på hvor bredt så jeg vet ikke om f.eks 3% redusert forbruk i et år ville vært innafor. Men det ligger altså i størrelseorden under 6,7% reduksjon.

Med den metodikken får vi håpe at norske sykehus og aldershjem har mye penger

Ellers har vel Norge gitt milliarder til oss forbrukere for at vi skal bruke mere elektrisk kraft. Det har virket bra!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Trestein skrev (17 minutter siden):

Med den metodikken får vi håpe at norske sykehus og aldershjem har mye penger

Overser du poenget med vilje? Sykehusene trenger ikke mye penger hvis gjennomsnittet senker strømforbruket sitt med noen få prosent allerede ved moderat pris. Hvorfor forteller ikke myndighetene at dette er en mye smartere måte å møte priskrisa på? Og iverksetter tiltak som går målrettet på strømsparing? F.eks ekstraordinære midler til Enova for å subsidiere enkle men effektive energisparetiltak som f.eks kjøp av varmepumpe.

Sitat

Ellers har vel Norge gitt milliarder til oss forbrukere for at vi skal bruke mere elektrisk kraft. Det har virket bra!

Fokuset på prisstøtte har i hvert fall hjulpet folk til å opprettholde forbruket i høy grad og til å presse opp prisene.

Endret av Simen1
  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

Hvor blir det av Norges energikriseplan for frivillig kutt i strømforbruket?

Markedsmekanismene fungerer sånn at tilbydere av kraft har en priskurve. Prisen stiger ved økende produksjon fordi de må ta i bruk stadig flere og dyrere kraftkilder for å oppnå en gitt leveranse. De store kraftkjøperne som kjøper kraft inn til mitt og ditt nettselskap har en annen priskurve. Den synker jo høyere kraftmengde som skal kjøpes. Betalingsvilligheten for "litt til" synker for hver ekstra kWh man skal motta. Den endelige prisen oppstår i krysningspunktet mellom disse kurvene. Jeg skal se om jeg får lagt inn en link her med en grundigere forklaring, men poenget er ikke å forklare dette, poenget er at dette legger et saklig grunnlag for neste avsnitt.

Forenkler vi litt og antar at tilgjengelig kraftmengde er fullstendig avgrenset så er det sånn at prisene i et marked der kjøpere må by på krafta som i en auksjon, så stiger prisen til nok av kjøperne frivillig frafaller budrunden. Kjøpernes ønskede kraftmengde vil altså synke helt til man får solgt unna all den tilgjengelige krafta. Hvis alle budgiverne er standhaftige og bare overbyr hverandre uten grenser så er det heller ingen grenser for hvor høy prisen kan bli. Selv om dette er en forenkling så mener jeg å ha et poeng her. Hvis noen kommer inn og hjelper budrundene ved å betale noe av prisen, for eksempel at selger selv hjelper kjøper med deler av regninga, så vil det i praksis bare presse prisene ytterligere opp.

Poenget er at dersom priselastisiteten synker ved at folk gjør kraftig virksomme ENØK-tiltak allerede ved ganske små prisøkninger så vil kurvene for tilbud og etterspørsel krysse hverandre ved en lavere pris.

Tyskerne har skjønt det og driver massive kutt i energiforbruk i det offentlige, noe som presser ned prisen i budrundene. Hvorfor i all verden fokuserer ikke Norge mer på energisparing? Strømstøtten gjør det stikk motsatte og hjelper faktisk prisspiralen oppover. Priselastisitet er ikke en statisk formel. Det er et personlig valg. Forbrukerne har altså mulighet til å velge vår egen pris ved å kollektivt enten stimulere til en stivere prisspiral oppover, eller ved å kutte energiforbruket.

Ved utgangen av uke 10 lå magasinfyllingen for Norge 10,5 TWh under medianen. Det er ca 6,7% av årsproduksjonen i Norge. Dersom vi kollektivt hadde klart å spare i gjennomsnitt 6,7% av energibruken vår så ville magasinene vært fylt opp til median fyllingsgrad i løpet av et år. Jada, det mangler sikkert ikke på alternative forslag, men poenget er uansett at 6,7% energisparing alene kan fjerne hele differansen opp til medianen gradvis i løpet av et år. Ikke at det er nødvendig å være akkurat der om et år, da vi har en normal og sunn kraftsituasjon lenge før vi når medianen. Så selv et lavere prosenttall ville gjort tilstanden normal i forhold til forsyningssikkerhet. (Medianen er ikke definisjon på normal forsyningssikkerhet, da det anses som normalt i et ganske bredt område både over og under medianen). Jeg er usikker på hvor bredt så jeg vet ikke om f.eks 3% redusert forbruk i et år ville vært innafor. Men det ligger altså i størrelseorden under 6,7% reduksjon.

Det er godt mulig du har rett her, men metoden har noen utfordringer i forhold til den norske "folkesjela" med Jantelov  og alle tilsvarande uskrevne lover.

Vi er blitt så rike gjennom oljealderen og alt som fulgte med den at det er blitt en skam å være sparsommelig, for da er man grådig og kjip. Vi pruter heller ikke på priser når vi er utenlands, det er ikke vår skikk og bruk. Vi er blitt tutet ørene fulle om hvor rike vi er, ikke minst fra flere generasjoner med politikere.

Vi har blitt for høye på pæra til å være prisbevisste. De som roper på støtte er de som ikke greier å henge med.

Legg merke til hvem som ikke klager, det er de som tror de kanskje kan greie seg, gjerne både uten å spare, eller klage. Alle dem som nyter mest godt av den utviklingen som har vert, og de vil ikke, og gidder heller ikke å spare strøm for at den skal bli billigere for dem "der nede" som har mindre.

Solidaritet gjelder forøvrig alle unntatt nordmenn, her har alle plikt til å ha det like fett, basta!!!

Norge har ikke bare blitt en kombinasjon av et likhetssamfunn og et klassesamfunn, men det verste fra begge.

Tyskere er ikke som oss de setter sin ære i å spare, og gjør det med stolthet, her hos oss er det et flaut fyord.

Vi er så rike her, at det er en selvfølge at vi holder kjeft om pris, og heller betaler.

Greier du å holde kjeft så gjør du det, for du stikker ikke hodet frem bare for å høre fra Jante, "har du dårlig råd???"

 Været  og drivstoffpriser er blant de få ting det kan klages på uten å bli tatt for en "fattig lus".

Vi har stigmatisert sparing her til lands, så de som er mest avhengig av det ikke tør å snakke for høyt om det. De er gjerne de samme som de som ikke har råd til de dyre sparetiltakene som må til for å komme videre.

Lykke til med å endre velstandskulturen hos de velstående, så sparinga blir mer enn en dyr hobby for de få som knapt trenger å spare, og virkelig monner...

 

Endret av KjeRogJør
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Musefella skrev (7 timer siden):

Burde ha tenkt på det før dem gjorde seg avhengig av gass fra en despot.

Flott at den norske eliten har dratt Norge ned i møkka sammen med Tyskland og røkla.

Tyskerne har gjort noe smart da, de har sørget for at minimumskapasitet på 23% på kabelen mot Norge i 2022 (øker i 2023).
Så lett for de å begrense eksporten til oss :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (11 timer siden):

Hvorfor forteller ikke myndighetene at dette er en mye smartere måte å møte priskrisa på? Og iverksetter tiltak som går målrettet på strømsparing? F.eks ekstraordinære midler til Enova for å subsidiere enkle men effektive energisparetiltak som f.eks kjøp av varmepumpe.

Regjeringen er nok mest opptatt av kraftsituasjonen kommende vinter. Å subsidiere varmepumper vil i liten grad hjelpe på denne, da etterspørselen allerede er så stor at det er lite ledig kapasitet i markedet.
Ett annet alternativ kunne være å forenkle reglene slik at også små etterisoleringstiltak kan få støtte, men det er allerede i seneste laget å få dette gjennomført før vinteren. Og mange ønsker ikke å gjennomføre denne type arbeid om vinteren, på bygninger som er i bruk, da etterisolering som regel medfører perioder med redusert isolasjon, for eksempel når en bytter dører eller vinduer.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
3 hours ago, Andre Nyttårsdag said:

Regjeringen er nok mest opptatt av kraftsituasjonen kommende vinter. Å subsidiere varmepumper vil i liten grad hjelpe på denne, da etterspørselen allerede er så stor at det er lite ledig kapasitet i markedet.
Ett annet alternativ kunne være å forenkle reglene slik at også små etterisoleringstiltak kan få støtte, men det er allerede i seneste laget å få dette gjennomført før vinteren. Og mange ønsker ikke å gjennomføre denne type arbeid om vinteren, på bygninger som er i bruk, da etterisolering som regel medfører perioder med redusert isolasjon, for eksempel når en bytter dører eller vinduer.

Nei, men debatten må starte allerde nå. Tror du dette magisk forsvinner til vinteren 2023? 2024? Enova har gitt ut milliarder til tiltak som kutter CO2, men bruker enorme mengder strøm. Det er bare å se på forsiden til Enova hvordan de markedsføre hvor mye CO2 de "kutter". Det regnestykket de har der stemmer vel ikke heeeelt når kullkraftverk fyres opp for full maskin i hele Europa. 

Enova har i dag en modell der de skal bidra til innovasjon og  "ett grønt skifte" men de burde umiddelbart starte arbeidet med endre sin modell og starte støtte som kutter Norges energibruk. I privatmarkedet hadde det bare vært å kjøre på med støtte til tiltak for etterisolasjon/nye vinduet/etc uten det der fjaset med energikonsulenter. Pengene bør gå til å få ned forbruket, ikke konsulenter. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...