Gå til innhold

Kraftprodusentene holder igjen – produksjonen på Sørvestlandet falt med 32 prosent på én uke


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

At man nå har gjenoppdaget at vann I magasinene til vinteren har en høyere verdi er jo beroligende. Det er vennkraftens brennsel, på samme måte som gassen er brennselet til Europas gasskraftverk.

Dette er selvfølgelig grunnen til at de ved lov har pålagt selskapene å fylle gasslagrene til vinteren. Man vet jo at den er mer verdifull til vinteren, når den trengs mest. I tillegg representerer brennsellagrene deres og forsyningssikkerhet og beredskap. 

For 40 år siden var det elementært at NVE verdsatte vann i årsmagasiner, og ikke minst flerårsmagasiner langt høyere enn uregulert vannføring. Dette var jo kriterier for lønnsomhetsvurderingen av utbygginger. Hvor mye vinterkraft og fastkraft kunne man levere? 

Å bruke årsmagasiner til å selge regulerkraft i et alt for stort "marked" reduserer forsyningssikkerheten, og verdien av vannet tilsvarende. Problemet er at reguler og sikringskrafthandelen er en lukrativ spekulasjon, og driver priser som kan påvirke disposisjoner av tilsig som tidligere ble magasinert med hensyn til forsyningssikkerhet. Sikkerhet handles på lang sikt, og prisen settes ikke i spotmarkeder.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Ser man nærmere etter, så har Sira-Kvina et flerårsmagasin som heter Svartevann som kan lagre nesten 3 TWh alene. (2.873 GWh). Et bilde tatt fra fly i slutten av oktober 2021 viser at det da var"mer enn halvert"

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/ALGBm3/sira-kvinas-stoerste-magasin-er-mer-enn-halvert-naa-ses-villreinens-gamle-trekkvei

"Nesten som i fjor" vil kanskje da si at det er enda lavere i år? 

7Dette er et flerårsmagasin (reguleringsgrad 292 %), så det tar altså nesten 3 år å fylle opp dette magasinet, om man tømmer det. Er det på ca. 40% fyllingsgrad nå, så er det ikke fullt før i løpet av 2024 om man skalker lukene nå. Da faller "batterihypotesen" nok en gang.

I Der Spiegel kan man lese at kabelen fra Tonstad i Norge kostet 2 milliarder euro, og at effekten på 1400 MW tilsvarer omtrent deres atomkraftverk Izar 2. Dette var skrevet den 12. april 2021. I overskriften heter det at Tyskland allerede benytter Norge som batteri.

Man kan lese at kabelen fra Witten til Tonstad knytter tyskerne til den norske vannkraften, og " ikke minst" tilgang til de store magasinreservene.

Dette prosjektet betegnes som et "lystårn" for "det grønne skiftet", og skal bidra til  tysk forsyningssikkerhet, også under "dunkelfleute".

 https://www.spiegel.de/wirtschaft/unternehmen/erneuerbare-energien-strom-seekabel-nordlink-nach-norwegen-geht-in-betrieb-a-cc67854a-733d-42c9-9d65-1dbd78fcda84

 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (1 time siden):

Ser man nærmere etter, så har Sira-Kvina et flerårsmagasin som heter Svartevann som kan lagre nesten 3 TWh alene. (2.873 GWh). Et bilde tatt fra fly i slutten av oktober 2021 viser at det da var"mer enn halvert"

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/ALGBm3/sira-kvinas-stoerste-magasin-er-mer-enn-halvert-naa-ses-villreinens-gamle-trekkvei

"Nesten som i fjor" vil kanskje da si at det er enda lavere i år? 

7Dette er et flerårsmagasin (reguleringsgrad 292 %), så det tar altså nesten 3 år å fylle opp dette magasinet, om man tømmer det. Er det på ca. 40% fyllingsgrad nå, så er det ikke fullt før i løpet av 2024 om man skalker lukene nå. Da faller "batterihypotesen" nok en gang.

I Der Spiegel kan man lese at kabelen fra Tonstad i Norge kostet 2 milliarder euro, og at effekten på 1400 MW tilsvarer omtrent deres atomkraftverk Izar 2. Dette var skrevet den 12. april 2021. I overskriften heter det at Tyskland allerede benytter Norge som batteri.

Man kan lese at kabelen fra Witten til Tonstad knytter tyskerne til den norske vannkraften, og " ikke minst" tilgang til de store magasinreservene.

Dette prosjektet betegnes som et "lystårn" for "det grønne skiftet", og skal bidra til  tysk forsyningssikkerhet, også under "dunkelfleute".

 https://www.spiegel.de/wirtschaft/unternehmen/erneuerbare-energien-strom-seekabel-nordlink-nach-norwegen-geht-in-betrieb-a-cc67854a-733d-42c9-9d65-1dbd78fcda84

 

Jeg har ikke noe mot at vi brukes som batteri under "dunkelfleute", så lenge Tyskland eller tyske vindkraftassosiasjonen ikke motarbeider kraftflyt fra Tyskland og Danmark til Norge, når vinden blåser og det kan produseres mer enn de klarer forbruke selv.  Det betyr selvsagt at kraftoverføring til Tyskland samtidig som de har nok produksjon selv, må stoppes eller bremses kraftig. Man må ske at det er den balansen som ble forespeilet.

Nå er det stortsett netto eksport, uansett. Denne bremsen som de nå har satt på, kommer lovlig seint, og så seint at de kan bruke det som årsak til å opprettholde svært høye priser. Og ja, jeg vet det med krigen i Ukraina, og at vi produserte masse i vinter selv om vi allerede var lavt, og vi samtidig kunne observere at nedbørsmengden var lav, slik at vi fikk dårlig fylling av magasinene.

Lenke til kommentar

Paradokset er at det bare er penger som teller nå,  og det virker ikke som det er noen ris bak speilet.
Resultatet er at kraftprodusentene både tjener på å selge uansvarlig fort og mye til europeiske priser, og så tjener de ekstra på knappheten til vinteren som de selv har skapt.
På toppen av det sitter Statnett å tjener på differansene mellom hver eneste region og grenseovergang. Man kan virkelig spekulere i om Statnett og Statkraft har et litt ullent prissammarbeid her?
Mye tuder på at det blir lite strøm tilgjengelig til vintere, og den strømmen som er kommer til å koste blod og tårer.
Sørg i det minste for å ha beredskapslager av lys og varmekilder denne vinteren sier nå jeg.

Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke noe mot at vi brukes som batteri under "dunkelfleute", så lenge Tyskland eller tyske vindkraftassosiasjonen ikke motarbeider kraftflyt fra Tyskland og Danmark til Norge, når vinden blåser og det kan produseres mer enn de klarer forbruke selv.  Det betyr selvsagt at kraftoverføring til Tyskland samtidig som de har nok produksjon selv, må stoppes eller bremses kraftig. Man må ske at det er den balansen som ble forespeilet.

Nå er det stortsett netto eksport, uansett. Denne bremsen som de nå har satt på, kommer lovlig seint, og så seint at de kan bruke det som årsak til å opprettholde svært høye priser. Og ja, jeg vet det med krigen i Ukraina, og at vi produserte masse i vinter selv om vi allerede var lavt, og vi samtidig kunne observere at nedbørsmengden var lav, slik at vi fikk dårlig fylling av magasinene.

Jeg og mener at man kan være batteri for hverandre, men det forutsetter at man ikke bruker vann som kan samles i årsmagasinene og tørrårsmagasinene til dette. I så fall må man innføre krav til magasinfylling fo å kunne gjøre det.

Mange kraftverk har batterier med et mindre nedbørfelt/tilsig som kan regulere gjennom døgnet/uken, i form av inntaksmagasiner. Hovedmagasinene, årsmagasinene ligger langt unna kraftverket/fallet som utnyttes.

Vi må opprettholde vår egen forsyningssikkerhet, ellers mister også utenlands kunder sin forsyningssikkerhet. Det er kun import for å lagre vann som bedrer vår forsyningssikkerhet.

Da kan vi ikke importere bare når kraften er billig, men  først og fremst når vi har nedbør som kan magasineres. Til vi  har tilstrekkelig fylling av magasinene for årstiden. EU har ved lov pålagt aktørene å fylle gasslagrene til minst 80%, Tyskland 90%, før vinteren. Det er naturlig vis samme sak med vannmagasinene, så jeg er spent på om de legger seg på mediankurven som regel.

Vi kan jo få til det nå, ved å importere "billig" vindkraft. Det er som sagt den eneste måte å få importkraft  til å bli økt forsyningssikkerhet, den må lagres på et vis. 

Endret av NERVI
Lenke til kommentar
19 hours ago, NERVI said:

Ser man nærmere etter, så har Sira-Kvina et flerårsmagasin som heter Svartevann som kan lagre nesten 3 TWh alene. (2.873 GWh). Et bilde tatt fra fly i slutten av oktober 2021 viser at det da var"mer enn halvert"

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/ALGBm3/sira-kvinas-stoerste-magasin-er-mer-enn-halvert-naa-ses-villreinens-gamle-trekkvei

"Nesten som i fjor" vil kanskje da si at det er enda lavere i år? 

7Dette er et flerårsmagasin (reguleringsgrad 292 %), så det tar altså nesten 3 år å fylle opp dette magasinet, om man tømmer det. Er det på ca. 40% fyllingsgrad nå, så er det ikke fullt før i løpet av 2024 om man skalker lukene nå. Da faller "batterihypotesen" nok en gang.

I Der Spiegel kan man lese at kabelen fra Tonstad i Norge kostet 2 milliarder euro, og at effekten på 1400 MW tilsvarer omtrent deres atomkraftverk Izar 2. Dette var skrevet den 12. april 2021. I overskriften heter det at Tyskland allerede benytter Norge som batteri.

Man kan lese at kabelen fra Witten til Tonstad knytter tyskerne til den norske vannkraften, og " ikke minst" tilgang til de store magasinreservene.

Dette prosjektet betegnes som et "lystårn" for "det grønne skiftet", og skal bidra til  tysk forsyningssikkerhet, også under "dunkelfleute".

 https://www.spiegel.de/wirtschaft/unternehmen/erneuerbare-energien-strom-seekabel-nordlink-nach-norwegen-geht-in-betrieb-a-cc67854a-733d-42c9-9d65-1dbd78fcda84

 

Er det ikke nøyaktig slik det er ment å fungere?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
zvxcvcxzsdfa skrev (40 minutter siden):

Er det ikke nøyaktig slik det er ment å fungere?

Det er jo det, men ikke til et så stort marked.

Markedet / "batteribelastningen" vokste med 1400 MW i april 2021, og ytterligere 1400 MW I fjor høst. Uten at "batterier og ladekapasitet" har bitt større. Det er lett å følge tallene på "batteribruk" - produksjon og tilsig / magasinstatus siden våren 2021.

Man har tappet mer enn man har ladet siden den tiden. Så må vi vel håpe på mye nedbør så vi får gjenopprettet en fornuftig ladestetus i løpet av 2024. Det er ikke ikke mange uker til vi har vintervassføring i vassdragene, og lite magasinpåfyll, så 2023 er nok blåst.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Når du leser dette i sammenheng med uttalelsen Statkrafts direktør for energidisponering, Arild Tanem, hadde til VG, så ser du hvor kynisk og d..... de tenker

Quote

Statkraft kniper igjen og har satt prisen på vannet i gigamagasinet (blåsjø.red.anm.) så høyt de kan for å slippe å selge strømmen nå.

– Vi må tilby kraften vi har, men vi kan sette prisen på et nivå som gjør at vi produserer minst mulig nå for å ha mest mulig på lager til vinteren, sier Tanem.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Xqv6VB/norges-stoerste-kraftmagasin-er-mer-enn-halvtomt

Her er det bare å stålsette seg... 

By the way... For en snau måned siden skrøt Støre av hvor flott det var at de (???) hadde fått strupet produksjonen. 3 uker efter var produksjonen atter på topp og vel så det. Så at TU bruker fete bokstaver på slikt i dag betyr ingenting.

Åja.. så var det selvsakt også slik at vind ikke kunne levere.... Har vi hørt advarslene?

Endret av EremittPåTur
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
14 minutes ago, EremittPåTur said:

Her er det bare å stålsette seg... 

Bla bla putin, bla bla gasspris, bla bla ukraina, bla bla etterpåklok. 

Her var det mye bortforklaringer og unnskyldninger, som vanlig fra denne bransjen som er fredet.

Jeg er veldig klar for vinteren, dette kan bli interessant.

Lenke til kommentar

Egentlig er det veldig enkelt å forstå årsakene.

1. Strømforbruket i Norge har økt: https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/rekordhoyt-stromforbruk-i-fjor

2. Eksport av kraft fra Norge har økt: https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-i-2021

3. Det at forbruket og eksport øker gjør at en har behov for å ha mer vann i magasinene enn før.

Så det en kan gjøre er:

1. Produsere mer strøm (men ikke fra vannmagasinene, for der må vann nivåene opp)

2. Bruke mindre (men dette er vanskelig fordi vi ønsker å gå fra fossil energi kilde til elektrisk energi)

3. Eksportere mindre (dette er det viktigste punktet på kort sikt)

Endret av Svein M
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er interessant å se hvordan brikkene flyttes på plass en for en. Analysen er enkel ut fra tilsig, produksjon og magasinstatus.

Vi sliter med fjorårets "overproduksjon" på bekostning av magasinering. Blåsjø og Svartevann - det tar årevis å gjeinnoprette disse, og andre lave magasin er også prisgitt nedbøren som kommer, og hva man må bruker til produksjon.

Ut fra mitt hjertebarn "batterihypotesen", så har jeg vært redd denne nettop fordi prisdrevet eksport har gjort at "ladebehovet" har havnet i mørket! Selge dyrt og importere billig..

Når Statkraft nå har valgt å verdsette magasinvann til nok 5 / kWh, da er man på vei tilbake til den hydrologiske virkeligheten. Det var en gang den som låg til grunn for styring av produksjonen og samjøringen av ressursene. Med tanke på forsyningssikkerheten. Flotte greier hvis "markedsprisen" får spille andrefiolin en stund. Så får høyere makter igjen bestemme hva vi har å rutte med til produksjon for eksport, i stedet for forlokkende markedspriser. 

Kanskje blir 2020-2022 stående som et skole-eksempel, og en revisjon av "batterihypotesen", hvordan den enn har vært beskrevet og utfordret?

Det er gledelig at magasinvann nå verdsettes, og da har vi pristopper i eksportmarkedet fra de siste vintrene  å skjele til. De blir kanskje høyere kommende vinter, i perioder.

Endret av NERVI
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
On 8/6/2022 at 2:39 PM, NERVI said:

Det er jo det, men ikke til et så stort marked.

Markedet / "batteribelastningen" vokste med 1400 MW i april 2021, og ytterligere 1400 MW I fjor høst. Uten at "batterier og ladekapasitet" har bitt større. Det er lett å følge tallene på "batteribruk" - produksjon og tilsig / magasinstatus siden våren 2021.

Man har tappet mer enn man har ladet siden den tiden. Så må vi vel håpe på mye nedbør så vi får gjenopprettet en fornuftig ladestetus i løpet av 2024. Det er ikke ikke mange uker til vi har vintervassføring i vassdragene, og lite magasinpåfyll, så 2023 er nok blåst.

Ja, jeg tror dessverre også det. For oss som følger tilstanden for kraft i Norge har de siste 4 årene vært svært skuffende. Vi vet jo at elektrifiseringen av transportsektoren vil kreve minst en dobling av den totale norske kraftproduksjonen, så at det har vært nærmest full stopp i ny kraftutbygging er en liten katastrofe, som vi ser nå. På den annen side så gir jo høyere strømpris et godt intensiv for heftig utbygging. Ingen gidder bygge ut strøm når de får 20 øre/kWh.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...