Tidenes høyeste døgnpris på strøm

[Simen1]

Aha, takk for den! Jeg skal korrigere øyeblikkelig!

Edit: Jeg fant også en formelfeil i regnearket. =Snittpris-70*0,8 korrigeres til =(Snittpris-70)*0,8. Uten parantesen ble det feil. Yess, da skal alt være på plass og dere kan reloade og lese tallene på nytt. Håper det stemmer denne gangen. Link til innlegget:

 

Endret 29. juli 2022 av Simen1

[Gjest Slettet-9JVihvHL]

Jeg lurer på når artikkelen med demonstranter (oss) utenfor stortinget dukker opp. Hvis vi legger oss litt frampå så kunne vi tatt det i September før det blir altfor kaldt.

[Simen1]

Denne artikkelen kom som bestilt. En nokså velstående hytteeier synes synd på seg selv fordi strømmen er så dyr og ikke får strømstøtte. Stakkars hytteeier altså. Hytta, som ser ut som et hus på 90 kvadrat registrert som hytte, har mulighet for vedfyring (i hht pipa på bildet), men eieren klager over at han ikke vet hvordan man stenger vannet for vinteren og dermed føler seg tvunget til å frostsikre hytta med å fyre med strøm. Pluss at det koster å dusje etc. 2000 kr koster det de 2 ukene de er der, men det er usikkert hvor mye frostsikringen koster de resterende 50 ukene i året. Også usikkert om vedovnen bare brukes som pynt.

Et fingeren i været-anslag på Flekkefjord-hyttas verdi: 3 mill. Dvs den finansielle kostnaden (rente og avdrag på et evt 100% lån, 25 år) ville kostet i størrelseorden 13 000 kr/mnd. Usikkert om den er belånt, men alternativkostnaden til disse sparepengene har nok en kostnad/gevinst i den størrelseorden per måned.

Regjeringen bruker milliarder av skattekroner på strømstøtte, spesielt for å verne om de som har minst. Da skurrer det i hvert fall for meg når rike hytteeiere kommer og syter over en regning på 2000 kr i året (+ ukjent beløp for frostsikring).

[NERVI]

sverreb skrev (17 timer siden):

Hvis du viste at det var meningsløst å klage over 'monopolvirksomhet' m.h.p. Nordpool, hvorfor kom du da trekkende med det? Da kan jeg anta at din klage over 'monopolvirksomhet' er død og maktesløs og var kun et retorisk spill fra din side?

Media tjener på å hisse opp folk. Fornuftige mennesker undersøker nærere før de lar testosteronet flyte fritt.

Det har alt vært forklart for alle som er intressert i å høre fremfor å la sinnet ta overhånd at det er en hel del produksjon som uansett må skje. Så at det skjer eksport betyr på ingen måte at man ikke sparer på vann der man kan.

Man startet nogså nær minimum og vinteren var svært tørr. Fasit på snømengde eksisterte ikke før i mars. Hvis du faktisk ser på magasinfyllingen, fremfor å bare snakke om å se på den så ser du at kurven følger et stigningstall (I.e. førstederiverte) som en ganske normal fylling på tross av at det var lite snø i fjellet. Det tyder på vannsparing for meg, så nei. Jeg er overhode ikke enig i din påståtte observasjon.

Ad monopol:

En "bedrift" som setter "markedsprisen", som vi privatkunder betaler via mellomleddet.

 

Media hisser opp folk:

Det er prisene folk blir opprørt over, og kanskje er det adrenalin inn i bildet - begge kjønn?

Like så mye som  klaging på høye priser er det bransjens alle forklaringer på prisvariasjonene som har brutt ned tilliten. Kommunikasjonsfolk fra Statnett, Energi Norge, analytikere og andre eksperter som står frem I media. Arkivet i NRK er en utmerket kilde om man vil gå tilbake å høre hva som er ytret frem til nå. Også her i TU finnes mye å lese om hvilken effekt eksportkabler ville få. Og så videre.

 

Magasinfylling etter vinteren: l

ite snø betyr gjerne at man forsøker å unngå å tappe det helt ned, for å samle mest mulig vann fra april til denne tiden. Snømengder er kjent gjennom hele vinteren, til og med april da smeltingen og magasinering til høsten/vinteren begynner. Og, av miljøhensyn, fisk, næring mm.

Er det mye snø om vinteren tapper man kanskje ned for flomdemping, man vet det kommer nok smeltevann fra april.

 

Den produksjon som uansett må skje:

Det er nedenfor magasinene, elvekraftverk 

 

Ganske normal fylling til tross for lite snø..  "tyder på vannsparing":

Er det dette man snakker om for tiden? Hører regjering / NVE krever ukerapporer fra kraftverkene. Det er ikke MINE "påståtte observasjoner" Dessverre ikke offentlig fordi det er "foretningshemmeligheter"!? (Sovjetstat?) "

 

Når du karaktriserer folkets reaksjoner på høye strømpriser som utslag for mye testosteron, og at der er media som gjør folk "sinte", og ikke strømprisene, da er det muligens retoriske grep. Skal jeg karakterisere din person/debattstil ? 

Til info om reaksjoner på eksport/magasintilstanden ("mine påståtte observsjoner"?) https://www.dn.no/norsk-industri-ber-om-handlingsregel-for-krafteksporten-hvis-kraftselskapene-ikke-tar-situasjonen-pa-alvor-ma-staten-ta-grep/2-1-1268885

Vi har mange markeder, men noen markeder er friere enn andre/beskyttede.

Andre markeder overvåkes av myndighetstilsyn, andre er regulerte i varierende grad. Dette avhenger av betydningen det har for menneskers sikkerhet, beredskap og begrensninger i ressurstilgang.

Meninger:

Forsyning av matvarer, vann og energi er livsnødvendigheter og det kan ikke overlates til "markedet" å styre disse ressursene når det blir knapphet/mangelvare. Det er lang historisk erfaring for at regjeringer må begynne å regjere når dette skjer. Vi har hatt "rasjonering" tidligere, og det er jo ikke dramatisk om tilgangen reduseres fra ubegrenset til å prioritere, eller behovsprøve. 

Endret 30. juli 2022 av NERVI

[Gouldfan]

Spetalen er vel nevnt.

Han forutså problemene med EU og utenlandskabler lenge før krig og Covid19. Han kalte det nasjonsran. Og mente billig el burde komme norsk industri og forbrukere til gode.

Men jeg mener at vi også burde koblet landet, dvs nord og syd sammen for Norges skyld og infrastruktur. Enn å bare satse på eksport for EU og Statens, strømbransjens inntekter.

https://www.nettavisen.no/okonomi/stromkrisen-langer-ut-mot-politikerne-krever-ny-skatt/s/12-95-3424214371

Endret 31. juli 2022 av Gouldfan

[jahooo]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Strømstøtten er den samme per kWh uansett hva den aktuelle timeprisen er når forbruket faktisk skjer.

Er det slik at man faktisk kan tjene penger på dette dersom prisene blir mer variable ved å stor forbruke den tiden prisen er lav?

 

[sverreb]

27 minutes ago, NERVI said:

Ad monopol:

En "bedrift" som setter "markedsprisen", som vi privatkunder betaler via mellomleddet.

Er dette et forsøk på en definisjon? Den er feil og dette er ikke hva monopol er. Det er riktig at nordpool er et monopol, men det er også helt irrelevant for diskusjonen. De har monopol på innhente bud og beregne og distribuere resultatet av disse budene. Men de bestemmer ingenting, og har ingen påvirkning på prisdannelsen. Hadde nordpools oppdrag blitt gitt til en annen organisasjon ville resulatet vært eksakt det samme. Konkurransen foregår mellom kraftprodusentene, og nordpool administrerer markedsplassen denne konkurransen foregår på. Så igjen din klaging over monopoler er meningsløs og avslører bare manglende forståelse av hvordan konkurransen i strømmarkedet foregår.

30 minutes ago, NERVI said:

ite snø betyr gjerne at man forsøker å unngå å tappe det helt ned, for å samle mest mulig vann fra april til denne tiden. Snømengder er kjent gjennom hele vinteren, til og med april da smeltingen og magasinering til høsten/vinteren begynner. Og, av miljøhensyn, fisk, næring mm.

Nå må man tappe ned om vinteren for å hindre strømutkopling og for å ikke la prisene rase i været*, og nei snømengdene er ikke kjent gjennom hele vinteren. Det er først på slutten av vinteren man vet hvor mye snø som kom. Det er ikke slik at all snøen kommer første vinterdag og så bare ligger der. Det at magasinstanden så stiger like raskt som i et normalår (om men fra et lavere nivå), på tross av at snøreservene var ekstremt små tyder på at man begynte å holde igjen så fort man kunne.

33 minutes ago, NERVI said:

Er det dette man snakker om for tiden? Hører regjering / NVE krever ukerapporer fra kraftverkene. Det er ikke MINE "påståtte observasjoner" Dessverre ikke offentlig fordi det er "foretningshemmeligheter"!? (Sovjetstat?) "

Sovietstat, virkelig?

Det er ikke offentlig fordi det er forretningshemmeligheter. Noe konkurrenendde virksomheter gjerne trenger å ivareta.

34 minutes ago, NERVI said:

Når du karaktriserer folkets reaksjoner på høye strømpriser

Jeg karakteriserer din reaksjon på det du selv sier og du refererte til medias fremstilling som grunnlag for din reaksjon. Vennligst slutt med stråmennene.

35 minutes ago, NERVI said:

Forsyning av matvarer, vann og energi er livsnødvendigheter og det kan ikke overlates til "markedet" å styre disse ressursene når det blir knapphet/mangelvare.

Alternativet ttil markedssstyring er planøkonomi. Planøkonomiske systemer har en lang historie i å skape katastrofale mangelsituasjoner. Hvis du har noe tredje alternativ så kom gjerne med det.
Min erfaring er at markedsaktører motivert av å tjene penger er en langt mer robust måte å stabilisere tilgang til viktige varer en byråkrater motivert av hva det nå er som motiverer de.

 

*) Ikke at kraftprodusentene er mot høye priser, men det er en politisk risiko om man holder igjen svært mye og det så viser seg ssenere at det ikke var strengt nødvendig.

[NERVI]

jahooo skrev (2 minutter siden):

Er det slik at man faktisk kan tjene penger på dette dersom prisene blir mer variable ved å stor forbruke den tiden prisen er lav?

 

Godt spørsmål!

Har man noen varig nytte av storforbruket, som et varmelager så kan det være slik. Man må ha høy effekt om det skal bli penger av det, for periodene med lav pris er korte.Og effekttariffen er skummel. Det er det....

[sverreb]

5 minutes ago, jahooo said:

Er det slik at man faktisk kan tjene penger på dette dersom prisene blir mer variable ved å stor forbruke den tiden prisen er lav?

 

Ja, det er et av de perverse utslagene av strømstøtten slik den er lagd. Hvis du kan gjette riktig på hva snittprisen for en måned blir og dermed regne ut hva strømstøtten blir, så kan du brenne av strøm og tjene penger på det når strømprisen er mindre en strømstøtten.

Det er heldigvis noe selvbegrensende siden privatbrukere har såpass liten inntakskapasitet at dette bare blir småpenger, men det er helt sikkert noen der som fyrer opp maks og åpner alle vinduer i billige timer, og dermed bidrar til å forverre situasjonen med motivasjon av strømstøtten.

[Simen1]

jahooo skrev (24 minutter siden):

Er det slik at man faktisk kan tjene penger på dette dersom prisene blir mer variable ved å stor forbruke den tiden prisen er lav?

Enkelte timepriser har vært lavere enn strømstøtten, så ja det er mulig i teorien. Men så kommer enova-avgift og nettleie på toppen, samt at man ikke kan bruke uendelig med effekt, så inntjeningsmulighetene er i praksis ganske begrenset. Kanskje man tjener en tier eller to. Vi har jo en bruker her på forumet som har satt ovnene sine på verandaen for å fyre for kråka for å tjene penger på den måten, men jeg vil anta det bare var snakk om noen tikroner i gevinst, og mest for proof of concept og gjøre et poeng ut av det.

Det er selvsagt å dra det veldig langt, men for folk flest er det nok mer snakk om å redusere kostnadene ved å bruke strømmen til nyttige ting på de billige tidspunktene. Altså strømbruk man uansett ville brukt, bare strategisk valgt å gjøre når det er billig. F.eks klesvask, dusj og oppvask. Jeg vil anslå at vanlige husholdninger kan spare ganske mange hundrelapper i måneden på å være bevisst på dette.

Endret 30. juli 2022 av Simen1

[NERVI]

sverreb skrev (29 minutter siden):

Er dette et forsøk på en definisjon? Den er feil og dette er ikke hva monopol er. Det er riktig at nordpool er et monopol, men det er også helt irrelevant for diskusjonen. De har monopol på innhente bud og beregne og distribuere resultatet av disse budene. Men de bestemmer ingenting, og har ingen påvirkning på prisdannelsen. Hadde nordpools oppdrag blitt gitt til en annen organisasjon ville resulatet vært eksakt det samme. Konkurransen foregår mellom kraftprodusentene, og nordpool administrerer markedsplassen denne konkurransen foregår på. Så igjen din klaging over monopoler er meningsløs og avslører bare manglende forståelse av hvordan konkurransen i strømmarkedet foregår.

Nå må man tappe ned om vinteren for å hindre strømutkopling og for å ikke la prisene rase i været*, og nei snømengdene er ikke kjent gjennom hele vinteren. Det er først på slutten av vinteren man vet hvor mye snø som kom. Det er ikke slik at all snøen kommer første vinterdag og så bare ligger der. Det at magasinstanden så stiger like raskt som i et normalår (om men fra et lavere nivå), på tross av at snøreservene var ekstremt små tyder på at man begynte å holde igjen så fort man kunne.

Sovietstat, virkelig?

Det er ikke offentlig fordi det er forretningshemmeligheter. Noe konkurrenendde virksomheter gjerne trenger å ivareta.

Jeg karakteriserer din reaksjon på det du selv sier og du refererte til medias fremstilling som grunnlag for din reaksjon. Vennligst slutt med stråmennene.

Alternativet ttil markedssstyring er planøkonomi. Planøkonomiske systemer har en lang historie i å skape katastrofale mangelsituasjoner. Hvis du har noe tredje alternativ så kom gjerne med det.
Min erfaring er at markedsaktører motivert av å tjene penger er en langt mer robust måte å stabilisere tilgang til viktige varer en byråkrater motivert av hva det nå er som motiverer de.

 

*) Ikke at kraftprodusentene er mot høye priser, men det er en politisk risiko om man holder igjen svært mye og det så viser seg ssenere at det ikke var strengt nødvendig.

Om det er slik det er mine "påståtte observasjoner" som er grunnlaget for mediebildet, så bør du kanskje gå til PFU?

Jeg sliter med å finne noe som helst konkret i dine innlegg, ingen henvisninger eller eksempler. Jeg forsøkte nå å være litt punktlig og du hopper over å svare like punktlig. 

Markedsteori og planøkonomi er ikke hva saken handler om, men dagens strømpriser, magasinsituasjon innen prisområder - dette er offentlig. Det Ingen foretningshemmelighet hva man har på lager i noen bransje, meg bekjent?

For øvrig så ville ingen virksomhet klare seg uten planøkonomi, eller ressursstyring. Ingen moderne stat heller. Og her er det relevant å ta med husholdninger, og da energikostnadene.

Endret 30. juli 2022 av NERVI

[sverreb]

3 minutes ago, NERVI said:

Jeg sliter med å finne noe som helst konkret i dine innlegg, ingen henvisninger eller eksempler. Jeg forsøkte nå å være litt punktlig og du hopper over å svare like punktlig.

Hva er det du trenger henvisninger til eller eksempler på? Jeg kan ikke se at du har forespurt noe slikt, og ei heller at det jeg har skrevet har vært av en natur som trenger det.

Jeg hopper over løsrevne setninger i dine innlegg som f.eks ikke inneholder noen problemstilling eller påstander. Kanskje du trenger å formulere deg anneledes om du hadde noe slikt som ikke ble besvart.

[NERVI]

sverreb skrev (11 minutter siden):

Hva er det du trenger henvisninger til eller eksempler på? Jeg kan ikke se at du har forespurt noe slikt, og ei heller at det jeg har skrevet har vært av en natur som trenger det.

Jeg hopper over løsrevne setninger i dine innlegg som f.eks ikke inneholder noen problemstilling eller påstander. Kanskje du trenger å formulere deg anneledes om du hadde noe slikt som ikke ble besvart.

Ta en ting om gangen da: snømengde, når hydrologer og meteorologer observerer og melder snødybder gjennom vinteren, er det først i mars, var det ikke det du hevdet? Spør hydrologene i NVE og Meteorologisk.

Markvann og grunnvannsstand i NO1 og NO2 er også aktuelt nå.

Endret 30. juli 2022 av NERVI

[Simen1]

Gouldfan skrev (36 minutter siden):

Spetalen er vel nevnt.

Han forutså problemene med EU og utenlandskabler lenge før krig og Covid19.

Men jeg mener at vi burde koblet landet, dvs nord og syd sammen for Norges skyld og infrastruktur. Enn å bare satse på eksport for EU og Statens, strømbransjens inntekter.

https://www.nettavisen.no/okonomi/stromkrisen-langer-ut-mot-politikerne-krever-ny-skatt/s/12-95-3424214371

Artikkelen er datert 3. desember 2021, altså godt inne i perioden med høy strømpriser som også omtales i artikkelen. Det er altså et stykke etterpåklokskap, men ikke like etterpåklokt som de som kommer trekkende med det samme nå.

Ja, prisutjevning var enkelt å forutse - men de ekstreme gassprisene som følge av en krig veldig få skjønte var i anmars - kunne ikke forutsies. Ei heller at det skulle snø så lite i vinter som det gjorde. De komponentene av prisøkningen ble altså IKKE forutsett. Dersom de komponentene IKKE hadde skjedd - så ville prisutjevningen vært langt mildere for Norges del.

Spetalen kan altså ta æren for å forutsi den delen av prisøkningen som skyldtes økt prisutjevning, men ikke æren for å forutsi Putins bruk av gass som utpressingsmiddel, eller æren for å forutsi været i vinter. Så forutseende var han ikke. Som jeg har forsøkt å forklare en del ganger nå så er det mange sammensatte årsaker til de høye prisene og ikke alle kunne forutsies. At noen vil ta æren for å forutsi alle komponentene i prisøkningene er bare patetisk.

[Gouldfan]

Det er ikke blindt, vanskelig å se at energi er en knapphet i verden fremover, det grønne skiftet kommer i tillegg til dette.

Spetalen påpekte dette når den nye kraftkabel var påtenkt, de nye planlagte ble vel skrinlagt av den nye regjeringen...

At jeg siterte en nyere avisartikkel var bare for ikke å være utdatert nekronytt. Det var diskusjon den gang også med vindmøller og eksport. Det var før Krigen og tror også før eller i starten av Covid19. Han stilte også til intervju i NRK radio der han diskuterte strømpolitikk. Han kalte det et nasjonsran.

Annet enn dette støttet han sykeloven men var selvfølgelig mot formuesskatten.

Endret 31. juli 2022 av Gouldfan

[Simen1]

Gouldfan skrev (46 minutter siden):

Men jeg mener at vi burde koblet landet, dvs nord og syd sammen for Norges skyld og infrastruktur. Enn å bare satse på eksport for EU og Statens, strømbransjens inntekter.

Se på grafen. Den viser prisene i de fem norske prisområdene de siste 18 årene. Gitt at det tar 10 år, mange milliarder og mye krangel med de lokale der linjene skal gå å bygge kraftlinjer - hvor finner du grunnlaget for å bygge disse kraftlinjene?

Jeg kan godt svare på mitt eget spørsmål. Grunnlaget finner vi ca det siste året. Hadde vi hatt en sabla god krystallkule i 2011 kunne vi kanskje hatt linjene klare før prisforskjellene. Men etterpåklok og impulsiv som vi er så kan vi i teorien begynne prosessen med nye kraftlinjer nå og få de ferdig til 2032, dimensjonert for å takle 2022. Da er spørsmålet, hva sier denne fantastiske krystallkula om prisforskjellene like før åpningen i 2032? Finnes prisforskjellen fortsatt?

Alternativt: Finnes det alternativer til å bare flytte mer på energien? Hva med f.eks å bygge ny kraftproduksjon slik at flytting av energi ikke lengre trengs? I 2008 og 2010 var kraftprisene i Trøndelag høye fordi det var for høyt forbruk i forhold til produksjon og for lite kapasitet til å flytte energi dit fra andre områder. Dette løste de ved å bygge ut 2,7 TWh med vindkraft - noe som løste kraftmangelen, uten å flytte problemet til tilstøtende områder. Kan det tenkes at det er en smartere strategi å bygge ut mer kraftproduksjon i NO1, NO2 og NO5 slik at balansen mot nord gjenopprettes? Vi vet at Norge kommer til å trenge mer kraft i framtida. Statnett planlegger for 220 TWh i 2050, basert på innmeldt og estimert nytt forbruk. Vil økt flytting av de 150 TWh vi produserer nå løse problemet? Eller kan det tenkes at vi heller bør bygge ut noe ny kraft, f.eks i NO1, NO2 og NO5?

[sverreb]

18 minutes ago, NERVI said:

Ta en ting om gangen da: snømengde, når hydrologer og meteorologer observerer og melder snødybder gjennom vinteren, er det først i mars, var det ikke det du hevdet? Spør hydrologene i NVE og Meteorologisk.

Markvann og grunnvannsstand i NO1 og NO2 er også aktuelt nå.

Det er først i mars (ca) man har fasiten. I.e hvor mye snø man har samlet opp gjennom vinteren. Det betyr naturligvis ikke at man ikke vet noe før det. Man ser været gjennom hele vinteren. Helt i starten av vinteren vet man imidlertid ganske lite om hvor snørik den blir.

[NERVI]

Simen1 skrev (32 minutter siden):

Se på grafen. Den viser prisene i de fem norske prisområdene de siste 18 årene. Gitt at det tar 10 år, mange milliarder og mye krangel med de lokale der linjene skal gå å bygge kraftlinjer - hvor finner du grunnlaget for å bygge disse kraftlinjene?

Jeg kan godt svare på mitt eget spørsmål. Grunnlaget finner vi ca det siste året. Hadde vi hatt en sabla god krystallkule i 2011 kunne vi kanskje hatt linjene klare før prisforskjellene. Men etterpåklok og impulsiv som vi er så kan vi i teorien begynne prosessen med nye kraftlinjer nå og få de ferdig til 2032, dimensjonert for å takle 2022. Da er spørsmålet, hva sier denne fantastiske krystallkula om prisforskjellene like før åpningen i 2032? Finnes prisforskjellen fortsatt?

Alternativt: Finnes det alternativer til å bare flytte mer på energien? Hva med f.eks å bygge ny kraftproduksjon slik at flytting av energi ikke lengre trengs? I 2008 og 2010 var kraftprisene i Trøndelag høye fordi det var for høyt forbruk i forhold til produksjon og for lite kapasitet til å flytte energi dit fra andre områder. Dette løste de ved å bygge ut 2,7 TWh med vindkraft - noe som løste kraftmangelen, uten å flytte problemet til tilstøtende områder. Kan det tenkes at det er en smartere strategi å bygge ut mer kraftproduksjon i NO1, NO2 og NO5 slik at balansen mot nord gjenopprettes? Vi vet at Norge kommer til å trenge mer kraft i framtida. Statnett planlegger for 220 TWh i 2050, basert på innmeldt og estimert nytt forbruk. Vil økt flytting av de 150 TWh vi produserer nå løse problemet? Eller kan det tenkes at vi heller bør bygge ut noe ny kraft, f.eks i NO1, NO2 og NO5?

Takker igjen for prima informasjon!

Jeg har naturlig vis en kommenter, og den gjelder "batterihypotesen" og reduksjon av reguleringsgrad. For NO1, 2, 5, så  mener jeg at kapasitetskjøringen for å mate eksporten i praksis bidrar til å redusere reguleringsgraden i forsyningsområdet. Dette mener jeg har gått under radaren, men inntil videre er det en påstand. Det samme vil skje med økende andel vindkraft i NO3 og 4, også en påstand. Forsyningssikkerheten gjennom året er ofte sammenfallende med reguleringsgraden i et vassdrag/kraftverk, målt i % av midlere tilsig til kraftverket. 

Regner man inn ny vindkraft og import av kraft fra kontinentet og UK, så faller "reguleringsgraden" og forsyningssikkerheten. Batterihypotesen er etter min mening er en fare for et I utgangspunktet robust vannkraftsystem som er overdimensjonert fordi brennseltilførselen er like variabel som vind og (billig) tilgang på importkraft. Det betyr at magasinvann må styres stadig strengere ut fra hydrologiske kriterier, jo mindre reguleringsgraden blir som prosent av total "middelproduksjon", import inkludert.

Det genuine fortrinnet det norske vannkraftsystemet har vært kan fordufte hvis man ikke bygger ut magasineringsmuligheter i takt med utbyggingen av tilfeldig kraft. Eller så må vi bygge noen varmekraftverk, fortrinnsvis flytende kjernekraftverk som distribueres langs kysten. På grunn av nettet.

Endret 30. juli 2022 av NERVI

[sverreb]

13 minutes ago, NERVI said:

Takker igjen for prima informasjon!

Jeg har naturlig vis en kommenter, og den gjelder "batterihypotesen" og reduksjon av reguleringsgrad. For NO1, 2, 5, så  mener jeg at kapasitetskjøringen for å mate eksporten i praksis bidrar til å redusere reguleringsgraden i forsyningsområdet. Dette har gått under radaren. Det samme vil skje med økende andel vindkraft i NO3 og 4.

Hva mener du her med å redusere reguleringsgraden. Av definisjoner jeg finner så betyr reguleringsgrad forholdet mellom volumet av magasinet og årlig tilsig. Det virker ikke rimelig at det er dette du sikter til, så hva mener du egentlig?

[Gouldfan]

Norge har delvis det fortrinn at vannmagasinene kan spares på i fyllingsgraden.

Altså dersom vi ikke lekte butikk, dvs fritt energimarked med litt skatt til Staten. Nå har de fått tilsnakk av Støre og co. Men i vinter så solgte de jo unna det de kunne for strømmen var dyr. Samtidig hadde vi dyrere strømpriser og Sverige billigere, pga vind osv. Det komiske er at nettet vårt ikke er bygget for import feks fra Sverige. Da er litt vitsen med fritt EU marked borte. Dvs om vi kun skal eksportere og ha dyre priser her hjemme.

Andre land kan ofte ikke strømkraft spares på, men må distribueres på en gang, utenom det man kan lagre av gass, kull etc.

Endret 30. juli 2022 av Gouldfan