Gå til innhold

Tidenes høyeste døgnpris på strøm


Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (44 minutter siden):

Svært interessant! Jeg tjyvlåner den til senere. :)

Det vil altså koste rundt 5 ganger mer om snittprisen per måned blir 10 kr/kWh enn med gratis strøm. Det er ikke bare en enorm skjerming mot høye priser, men også en enorm skjerming mot incentiv til å spare strøm. Jeg ser ikke bort i fra at ordningen vil presse opp spotprisene.

Ikke noe problem, bruk i vei.

Joda, absolutt ikke uenig i at en strømstøtte på 90% over 70 øre er til stor hjelp, men når normen har vært 20-50 øre kwt og 40-50 øre nettleie+avgifter, altså rundt 70-80 øre totalt i snitt som blir den tredje nederste stabelen på tabellen (37+50 øre) så er det likevel dyrt sånn det er blitt.

En storfamilie som bruker 5000 kwt/mnd betalte i snitt 4300 kr mnd for 2-3 år siden, nå betaler de 8000 kr.
Eller 51.600 kr i året er nå blitt til 96.000 kr i året.. Selv med strømstøtten som absolutt er til stor hjelp så har prisene bortimot doblet seg.

Uten strømstøtten hadde det kostet familien 18.150 kr mnd. eller 217.800 kr i året. En økning fra 51.600 kr i året til 217.800 kr.
Er nok ikke så lett å komme til sjefen å si at man trenger en lønnsøkning på 166.200 kr bare for å gå i null på strømregningen.. I alle fall ikke når samtlige andre helt nødvendige varer også har økt voldsomt i pris som mat, transport og frakt.. Også kommer jo rente økningen på toppen av det hele.

Og det er nok ikke lett å være sjefen heller som har ansatte som sliter og maser om større utbytte samtidig som utgiftene til bedriften har skutt i været og man har et styre med investorer som henger over seg og som krever gitt avkastning og gitt vekst prosent hvert kvartal.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Noxhaven skrev (29 minutter siden):

Joda, absolutt ikke uenig i at en strømstøtte på 90% over 70 øre er til stor hjelp, men når normen har vært 20-50 øre kwt og 40-50 øre nettleie+avgifter, altså rundt 70-80 øre totalt i snitt som blir den tredje nederste stabelen på tabellen (37+50 øre) så er det likevel dyrt sånn det er blitt.

Tja, hvis vi ser på strømsalget som budrunder for hver kWh så vil altså husstander kunne henge lengre med i budrundene på grunn av at strømstøtten tar store deler av regninga. Disse budrundene har kjøpere i tre kategorier: Husholdninger, næringsvirksomhet og utlandet. Husholdningene vil altså kunne presse opp prisene både for næringsvirksomhetene og utlandet. Utlandet har alternative leverandører og vil dermed kjøpe mindre kraft fra oss. Næringslivet har ikke det, så det blir i praksis et to-pris-system med vesentlig lavere priser til husholdninger enn til bedrifter. Mindre motivasjon for sparing i hjemmene kan altså gå ut over prisnivået til bedriftene og true arbeidsplasser. Gir man deler av markedet prisfordeler så vil det forskyve konkurransen mellom de favoriserte delene av markedet og de ufavoriserte.

Det blir bare mer og mer klart at energisparing er den billigste veien ut av energikrisa. Da slipper vi å stadig overby hverandre sånn at prisene stiger og stiger til noen skvises ut av budrundene. Da blir spørsmålet: Hvordan kan vi spare så det monner*?

* monner = ca 3 - 6,7% i gjennomsnitt for alle som bruker norskprodusert kraft. det neste året. Gjennomsnitt betyr at noen sparer mer og andre mindre enn dette tallet. F.eks kan man neppe spare så mye strøm i et sykehus, mens andre strømbrukere kan nok spare mer enn gjennomsnittet.

Lenke til kommentar

Strømstøtte på 90% over 70 øre er en god ordning for husholdningene. Enda bedre hadde det vært om det dekte alt over 70 øre.

For næringslivet bør det komme en lignende ordning som for husholdningene. Alternativt kan en innføre en makspris.

Endret av Svein M
Lenke til kommentar
1 hour ago, Noxhaven said:

En storfamilie som bruker 5000 kwt/mnd betalte i snitt 4300 kr mnd for 2-3 år siden, nå betaler de 8000 kr.

Eller 51.600 kr i året er nå blitt til 96.000 kr i året.. Selv med strømstøtten som absolutt er til stor hjelp så har prisene bortimot doblet seg.

5000 kWh/måned er mye strøm selv for en større familie. Jeg kjøper ikke historiefortellingen om at dette ikke kan reduseres. Er det kjipt, ja sikkert, men nå er vi ikke små barn som er hjelpesløse i møte med vansker. Voksne mennesker er faktisk i stand til å møte vansker med mottiltak selv om de endrer livsførselen noe når motivasjonen er der. Så kanskje trenger denne familien å senke innetemperaturen, kanskje må de gå over til å dusje annenhver dag, kanskje t.o.m. stenge av noen rom. Er det et gammelt hus så har det nok også mulighet for alternativ fyring (I.e. det har pipe), så man kan fyre med ved.

Det som er sikkert er at ubehagelige sparetiltak blir ikke gjennomført om vi isolerer folk fra konsekvensene av valgene de gjør.

Så er det da også slik at om man bare får gjort litt sparing så letter det på etterspørselssiden og prisen går ned slik at summen av sparetiltakene kanskje ikke blir så ille likevel.

Nød lærer som kjent naken kvinne at spinne, eller her ihvertfall moderne mennesker å kle seg litt mer også innomhus. Kriser er ikke kult, men de blir enda mer ukule om vi incentiverer en stor andel av befolkningen til å ikke bidra til å avhjelpe krisen.

Endret av sverreb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Svein M skrev (9 minutter siden):

Problemet er at forbruk pluss eksport er så stort at en tapper ned magasinene. Det en må gjøre er å stenge/redusere for eksport av strøm fra sør-Norge der det er lave magasinnivåer og høye priser.

Nettopp. Tilsiget er som det er. Det har vi ikke kontroll på. Derfor er den eneste måten å påvirke magasinstanden, å redusere produksjonen. Produksjonen går til eget forbruk + eksport (til utland) og "eksport" (til andre landsdeler).

Dersom norsk produksjonen kan senkes fra 155 TWh med 6,7% i ett år så sparer vi 10,5 TWh vann i magasinene. Per i dag mangler det 10,5 TWh i magasinene sammenlignet med median fyllingsgrad 2001-2021. Så da er vi tilbake opp på medianen om et års tid forutsatt normal nedbør. Det kritiske tidspunktet er egentlig ikke om et år, men om 9 mnd når fyllingsgraden normalt er lavest. Men på den andre siden så vil vi nå "grønn" status å fyllingsgrad lenge før vi når median fyllingsgrad. Så antagelig holder det med å redusere produksjonen med rundt 5 TWh de neste 9 månedene.

Nøyaktig hvordan vi fordeler kuttene i forbruk mellom eget forbruk i NO2, eksport og "eksport" blir nok et eget tema, men vi vet at eksporten til utlandet utgjør ca 10% av produksjonen i normalår, så det vil helt klart monne mest å kutte forbruket i Norge (NO2 + "eksport" til andre landsdeler). Vi vet også at mekanismen for å kutte eksport er å øke prisen og det er jo ikke så populært, derfor foreslår jeg å kutte i de ~90% av produksjonen som går til norsk forbruk. Dvs. man kutter ikke bare i produksjonen og ser hva som skjer. Kuttene må skje utelukkende på forbrukssiden også følger produsentene med å struper igjen produksjonen. Det er de som på lystre etter folkets fløyte, ikke omvendt.

Lenke til kommentar
4 hours ago, Simen1 said:

Svært interessant! Jeg tjyvlåner den til senere. :)

Det vil altså koste rundt 5 ganger mer om snittprisen per måned blir 10 kr/kWh enn med gratis strøm. Det er ikke bare en enorm skjerming mot høye priser, men også en enorm skjerming mot incentiv til å spare strøm. Jeg ser ikke bort i fra at ordningen vil presse opp spotprisene.

https://www.europower-energi.no/nyheter/stromforbruket-er-upavirket-av-rekordhoy-pris-likevel-vil-makspris-vare-helt-feil/2-1-1274563

 

Snart et år med unormalt høye priser, så er det ingen indikasjon på at prisen påvirker forbruket i nevneverdig grad. Prisen må trolig settes ekstremt høyt før forbruket blir justert.

 

 

Screenshot 2022-08-09 at 15.58.21.png

Endret av MegaMann2
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Svein M skrev (12 minutter siden):

Strømstøtte på 90% over 70 øre er en god ordning for husholdningene. Enda bedre hadde det vært om det dekte alt over 70 øre.

Det fjerner incentiver til å spare mer strøm når tilgangen er som dårligst, noe som kan få kraftsystemet til å kollapse. Det er IKKE ønskelig. I sum vil det øke strømforbruket og minke forsyningssikkerheten. Det vil igjen øke spotprisene. Det gjør selvsagt ingenting for forbrukere som er 100% skjermet fra økninger, men det vil gå ut over blant annet næringsliv og hytteeiere.

Svein M skrev (12 minutter siden):

For næringslivet bør det komme en lignende ordning som for husholdningene.

Noe som vil redusere incentivet til å spare strøm ytterligere, som igjen vil drive opp spotprisene for de som står utenfor disse støtteordningene. Blant annet hytteeiere og de bedriftene som holdes utenfor ordningen. Kommuner uten kraftproduksjon kan også komme til å lide hardt av økte strømutgifter til alt av offentlige bygg og infrastruktur.

Begge forslagene dine vil altså presse opp spotprisene og gå ut over noen. Det er merkelig at det ikke er mer fokus på ENØK i stedet for. Vi kan faktisk energispare oss ut av priskrisa, men da må folk ha sterke incentiver til å spare energi allerede ved ganske lave spotpriser. Det er mye bedre for landet om vi sparer 5% energi ved 1 kr/kWh enn å by over hverandre til vi må betale 4 kr/kWh for å oppnå de samme 5% energisparing.

Lenke til kommentar
MegaMann2 skrev (5 minutter siden):

https://www.europower-energi.no/nyheter/stromforbruket-er-upavirket-av-rekordhoy-pris-likevel-vil-makspris-vare-helt-feil/2-1-1274563

Snart et år med unormalt høye priser, så er det ingen indikasjon på at prisen påvirker forbruket i nevneverdig grad. Prisen må trolig settes ekstremt høyt før forbruket blir justert.

Jeg ser ingenting på grunn av betalingsmur. Hvilke data på priselastisitet er det de refererer til? Så langt har jeg bare sett en markedsundersøkelse (telefonintervju?) fra Sintef fra før prisene steg noe særlig, og Klassekampens sammenligning av 1. kvartal 2020 og 2022. Som er det teoretisk minste statistiske grunnlaget det er mulig å trekke ut trender fra. Omtrent som å sammenligne nedbøren i går med i dag og konkludere med at klimaendringene gir sånn og sånn endring i nedbøren.

Priselastisiteten er faktisk noe folket kan velge selv. Vi kan redusere energibruken med 5% ved 1 kr/kWh eller vi kan være bein-sta på vårt forbruk og la det gå helt til 10 kr/kWh før vi reduserer energibruken 5%. Resultatet for energibruk blir det samme, så det er egentlig prisnivået vi velger kollektivt.

Lenke til kommentar
9 minutes ago, MegaMann2 said:

https://www.europower-energi.no/nyheter/stromforbruket-er-upavirket-av-rekordhoy-pris-likevel-vil-makspris-vare-helt-feil/2-1-1274563

 

Snart et år med unormalt høye priser, så er det ingen indikasjon på at prisen påvirker forbruket i nevneverdig grad. Prisen må trolig settes ekstremt høyt før forbruket blir justert.

Jeg tror nok du har til en viss grad rett i at disse forskjellene er ikke store nok. I en privatøkonomi med to ganske normale inntekter som har 60000,- etter skatt (til sammen) i måneden er ikke forskjellen mellom 500 og 2000,- i strømregning allverden og neppe nok til å motivere til noen videre handling. 4-6000 kan nok imidlertid begynne å ha en viss effekt.

Man har vært vandt til at strømregninger har mindre betydning for økonomien enn kafebesøk. Dette vil gjerne måtte endres før en vesentlig forbruksendring vil skje.

Jeg gjorde en øvelse i strømsparing i vinter og satte ned innetemperaturen og fyrte litt mer med ved (men endret lite annet) og gikk ned fra 2700 kWh i januar 2021 til 1700 i januar 2022. Ikke for at min økonomi er videre stresset av strømregningene, men fordi jeg gjorde lit sport ut av å spare strøm når den åpenbart ville bli knapp.

Jeg led ikke noe mer overlast enn å bruke en genser innendørs.

Lenke til kommentar
sverreb skrev (2 timer siden):

Nød lærer som kjent naken kvinne at spinne, eller her ihvertfall moderne mennesker å kle seg litt mer også innomhus. Kriser er ikke kult, men de blir enda mer ukule om vi incentiverer en stor andel av befolkningen til å ikke bidra til å avhjelpe krisen.

Vil ikke bare staten og kraftselskapene selge mer strøm til utlandet om vi reduserer eget forbruk? Eventuelt hva hindrer dem? 

Har vi mer til gode så legges strømmen ut til en lavere pris på strømbørsen for å få kjøpere og vi vil selge mer. Samtidig så styrer utenlandsprisene også norske priser ikke sant? Så selv om vi sparer og har greit med overskudd til egen befolkning men det er krise i Tyskland så vil prisene brukere betaler fortsatt være høye - forskjellen er at vi kan selge mer så staten og kraftbransjen blir rikere, og folket sparer, fryser og likevel sliter økonomisk.
De som har mye penger som har nye godt isolerte hus med varmepumpe med mer klarer seg nok godt. Men de som har måtte ty til et gammelt hus og har lite å rutte med har ekstreme strømutgifter.

Forskjellene mellom folk øker i en urovekkende takt i dette kapitalistiske sirkuset vårt.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ifølge energifakt.no, var energiforbruket i Norge på totalt 211 TWh i 2020, tallet henter de fra SSB. Av dette var 46 TWh. Ser man på oversikten fra 94-12, så ser man at forbruket er usedvanlig jevnt.

https://energifaktanorge.no/norsk-energibruk/energibruken-i-ulike-sektorer/

Alle ting tyder på at sløsing er en marginal aktivitet, og ikke noe signifikant. Vi er generelt ganske nøysomme. Det er heller ikke det at forbruket har økt, som er problemet, men at vi har eksportert når vi har hatt lite tilsig over tid, og at vi har fått en prisøkning som er horribel.

Jeg blir faktisk provosert over at det er så enormt mye fokus på at vi må spare. Ja, vi kan sikkert spare litt til, men investeringene for dette er såpass store, at det knapt hjelper på de totale utgiftene til husholdningene. Det er en helt feil representasjon, i forhold til hva som er det faktiske problemet. Og det at forbruket knapt har økt selv om vi er blitt flere, tyder på av vi er flinke å spare.

Den enorme prisøkningen vi har påført oss selv, er nå i ferd med å knekke både svakerestilte og bedrifter som har vent seg til de prisene vi har hatt. lengre perioder med høy pris vil slite på bedrifter, som allerede har slitt gjennom en pandemi med perioder av tjenestenekt, altså at man ikke fikk lov å drive. Å bli "smekket i fjeset" med disse prisene, hjelper egentlig ingen.

Ja, det er en situasjon med økte priser på energi i hele Europa, men vi har både fått en justering opp til Europeisk nivå PLUSS krisepriser. Støtte er derfor på sin plass. Og jeg har liten tro på at strømstøtte er så veldig inflasjonsdrivende, nettopp fordi vi uansett har langt høyere priser enn vi er vant med. Vi prøver å spare så godt vi kan, men vi kan ikke endre på været.

Å forvente at folk skal redusere innetemperatur til 15 grader for å spare, når problemet er kraftig strømeksport når vi burde holdt igjen, er egentlig å forvente for mye. Og spesielt når det fremmes som om vi må venne oss til dette. Nei, på tide å vri fokus nå.

Endret av Snowleopard
lagt til link
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Simen1 said:

Jeg ser ingenting på grunn av betalingsmur. Hvilke data på priselastisitet er det de refererer til? Så langt har jeg bare sett en markedsundersøkelse (telefonintervju?) fra Sintef fra før prisene steg noe særlig, og Klassekampens sammenligning av 1. kvartal 2020 og 2022. Som er det teoretisk minste statistiske grunnlaget det er mulig å trekke ut trender fra. Omtrent som å sammenligne nedbøren i går med i dag og konkludere med at klimaendringene gir sånn og sånn endring i nedbøren.

Priselastisiteten er faktisk noe folket kan velge selv. Vi kan redusere energibruken med 5% ved 1 kr/kWh eller vi kan være bein-sta på vårt forbruk og la det gå helt til 10 kr/kWh før vi reduserer energibruken 5%. Resultatet for energibruk blir det samme, så det er egentlig prisnivået vi velger kollektivt.

Jeg oppdaterte posten med skjermbilde, men du var nok akkurat litt for rask!

Lenke til kommentar
Noxhaven skrev (13 minutter siden):

Vil ikke bare staten og kraftselskapene selge mer strøm til utlandet om vi reduserer eget forbruk? Eventuelt hva hindrer dem? 

Joda, det vil bli økt eksport på grunn av lavere priser. Mange av oss ønsker lavere priser i NO2, NO1 og NO5. Jeg også selv om jeg ikke bor der, fordi jeg har sympati med folk som bor der. Men du må se an størrelseforholdene. Nettoeksporten i 2011 var på 11% av total kraftproduksjon. Så dersom Norge klarer å senke forbruket med så mye som 11% så tilsvarer det 100% av eksporten. Dette er ekstremt høye tall og det er ikke nødvendig å dra eksemplet så langt. Poenget er i hvert fall at vi ikke har mulighet til å skru opp eksporten like mye som vi sparer. Det betyr at konsekvensen av sparing i stor grad er prisreduksjon og i liten grad økt eksport. Som jeg åpnet med, mange av oss ønsker lavere priser i sør. Sparing gir oss nettopp det.

Strømregninga = forbruk (som reduseres en smule) * pris (som reduseres kraftig) -> lavere strømregning.

Pris og forsyningssikkerhet henger som forklart tidligere sammen, så lavere priser vil også bety at magasinstanden er høyere og forsyningssikkerheten bedre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eksport av strøm er noe en kan holde på med om en har overskudd av strøm i markedet og lave priser. Når det som hender nå at prisene har steget pga mangel på strøm (lave vann nivå) så burde en være veldig rask med å stoppe eksporten. Eksporten må holdes så lav at prisene ikke stiger over naturlig norsk nivå.

Lenke til kommentar
MegaMann2 skrev (34 minutter siden):

Snart et år med unormalt høye priser, så er det ingen indikasjon på at prisen påvirker forbruket i nevneverdig grad. Prisen må trolig settes ekstremt høyt før forbruket blir justert.

Ja, det skal mye til for å senke levestandarden hvis man ikke må. Kommunal sentralfyring i de tusen hjem styrt fra rådhuset i kommunen - som i de tidligere østblokklandene😉 ville satt en stopper for sløsingen.

Jeg mener at Støre burde behovsprøve strømstøtten ut i fra inntekten. Prisen kan ikke settes ytterligere opp for at de som har råd til et høyt forbruk skal få ned forbruket, det blir krisetilstand for lavinntektsfamiliene.

sverreb skrev (55 minutter siden):

Nød lærer som kjent naken kvinne at spinne, eller her ihvertfall moderne mennesker å kle seg litt mer også innomhus.

Nordmenn har vært bortskjemte på billig strøm i årtier. De som går med T-skjorte innendørs om vinteren, kan jo senke temperaturen noen grader. Men hva med de som fryser i trekkfulle hus fra september til april?

Livsstilsrådene som vi får mye av om dagen, er ikke noe nytt. Her fra 2011 https://www.nrk.no/livsstil/koke-eller-steke---hva-er-billigst_-1.7457352  Feks. kan man koke blomkålen til middag istedenfor å gratinere den i ovnen. Begge deler er mat, men smaken er forskjellig.

Lenke til kommentar
39 minutes ago, Noxhaven said:

Vil ikke bare staten og kraftselskapene selge mer strøm til utlandet om vi reduserer eget forbruk? Eventuelt hva hindrer dem? 

Nå er ikke eksportmulighetene ubegrensede, og blir det virkelig lite strøm blir eksport til import, noe som vi nok bør sette pris på da.  Men merk deg at innenlands forbruk er en magnitude større en eksporten. Grep som påvirker innenlands forbruk er det som soleklart virker mest.

Men før du i hele tatt går dit bør du tenke på at våre naboland er i lignende situasjon. Vi bør incentivere sparetiltak akkurat slik våre naboland bør (og i stor grad gjør)

Dertnest så får man jo ta med at det som eventuellt driver eksport er lave priser her. Som jo var det man ville oppnå.

Lenke til kommentar
5 minutes ago, Subara said:

Nordmenn har vært bortskjemte på billig strøm i årtier. De som går med T-skjorte innendørs om vinteren, kan jo senke temperaturen noen grader. Men hva med de som fryser i trekkfulle hus fra september til april?

På et tidspunkt må man ta ansvar for egne valg. Hvorfor er huset trekkfullt fortsatt? VI har alle et personlig ansvar for å ikke bo over evne, og det innebærer også å forstå risikoen man pådrar seg ved å satse på at noe som er billig nå skal forbli billig til all tid.

Du kunne like godt sagt hva med de som har belånt seg til over pipa og ikke tåler at rentene stiger med 0.5% fra et ekstremt lavt nivå.

På ett tidspunkt må de som har lagt seg i slike situasjoner ta grep, som kan innebære at man må flytte til noe som er rimeligere å drive. I ekspesjonelle situasjoner kan det være grunnlag for behovsprøvde tiltak, det er hva NAV gjør, men det kan ikke være en hovedregel.

Denne ideen om at alle må for enhver pris gis støtte slik at de kan la være å gjøre endringer når verden endres omkring oss er simpelten ikke bærekraftig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (26 minutter siden):

Nå er ikke eksportmulighetene ubegrensede, og blir det virkelig lite strøm blir eksport til import, noe som vi nok bør sette pris på da.  Men merk deg at innenlands forbruk er en magnitude større en eksporten. Grep som påvirker innenlands forbruk er det som soleklart virker mest.

Men før du i hele tatt går dit bør du tenke på at våre naboland er i lignende situasjon. Vi bør incentivere sparetiltak akkurat slik våre naboland bør (og i stor grad gjør)

Dertnest så får man jo ta med at det som eventuellt driver eksport er lave priser her. Som jo var det man ville oppnå.

Hmm.. Jeg synes eksporten burde styres av forsyningsgrad, ikke pris. Har man ekstra så kan man eksportere/selge. Har man ikke noe ekstra så burde man ikke eksportere. Man bør ikke gamble på at det skal bli ekstrem nedbør til høsten så man "tømmer" (reduserer i truende grad) magasinene på sommeren. Man sparer heller på sommeren og eksporterer OM det blir ekstrem nedbør til høsten.
Strøm i et samfunn slikt vi har utviklet og formet det i det klima vi lever i.. er bortimot livsnødvendig.

Men om man skal legge opp løpet slik det blir gjort i dag så burde støtten være bedre. Eller i det minste mer presis og mer fleksibel så den treffer bedre hos dem som trenger det og heller koster for dem som har råd til det.

F.eks:
1. - Nødvendighet.*
Mat, varme og transport - 100% støtte over 50 øre kwh inntil 2000 kwh.

2. - Behag, romslighet.*
Større boareal, strømkrevende hobbyer, eldre bygg. - 90% støtte over 50 kwh fra 2000 til 4000 kwh.

3. - Luksus.
Boblebad, badstue, varmekabler i oppkjørselen, nye 300-400 m2 hus, oppvarmet garasje m.m. - 0% støtte over 4000 kwh. 

*Folk som eier eller leier ut eldre mer strømkrevende hjem burde i tillegg kunne søke om å få utvidet 100% eller 90% støtten, som igjen vil være et ekstremt godt Enova insentiv mot staten for å faktisk hjelpe de som trenger det mest ved å isolere og bytte vinduer for å få ned strømforbruket nasjonalt sett. Når det koster staten at hjem blør varme gjennom trekkfulle vegger istedenfor at det kun går utover levestandarden til folket, så blir det raskt en mer gunstig ting å satse på.

Det burde finnes noe type register i Norge over boareal og bygg år. Alt som gjøres, alt som bygges må man jo søke om å gjøre?
Om så, så kan man lage en algoritme mot et søkeskjema som behandles automatisk.
Dette har pågått og økt gradevist i et år nå. Mer presise tiltak utover krise tiltaket som slår alle over en kam burde allerede vært på plass.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Noxhaven said:

Hmm.. Jeg synes eksporten burde styres av forsyningsgrad, ikke pris.

Eksporten styres av prisen og prisen styres av foryningsgrad, så slik er det jo.

I.e. alle som driver magasiner i norge vil absolutt ikke gå tomme (Må vi anta, noe annet ville vært galskap siden å gå tom er en enorm politisk risiko, og nok vil ha personlige konsekvenser for de involverte, i tilegg for at de og deres familie selv nok vil være direkte skadelidende av en rasjoneringssituasjon)

Dermed setter de til enhver tid prising designet for å sikre forsyningen innen rimelighetens grenser for hvilke negative samenfall man skal ta høyde for.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...