Gå til innhold

Tidenes høyeste døgnpris på strøm


Anbefalte innlegg

Her sparer vi så mye strøm det lar seg gjøre uten å gå helt over til vedfyring for alt av varme som egner seg dårlig med vedovn i 2. etg. Vi har ingen mulighet til varmepumpe og kjører ingen form for AC. Vi regulerer inneluft ved å lufte med veggventiler, vinduer og dører. Vi slår alltid av lys i rom vi kkke bruker og har lav varme i rom vi ikke benytter men må ha noe for å unngå fuktproblemer.

Vi dusjer 3min  per gang og forsøker å sklppe dusj når vi ikke må. Tenåringer er vanskelig å styre 100% på dusj.

Vi kjører ikke vaskemaskin om natten da det ikke er anbefalt av bla. brannvesen. Samt at vi ikke driter I naboen.

Vi forsøker å sette ting som bruker mye strøm til tider hvor det er billigere men det lar seg ikke alltid gjøre om man ikke har tiden.

Jeg tror ærlig talt det er mange som ikke har så mye strømsparepotensiale uten å gjøre betydelige investeringer i boligen.

Endret av Theo343 (takk for meg)
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Theo343 (takk for meg) skrev (5 timer siden):

Vi dusjer 3min  per gang og forsøker å sklppe dusj når vi ikke må. Tenåringer er vanskelig å styre 100% på dusj.

Jeg tror ærlig talt det er mange som ikke har så mye strømsparepotensiale uten å gjøre betydelige investeringer i boligen.

Det største potensialet hos mange er nok å bytte dusjhode til sparedusj. Det kan halvere vannbruken. Man sparer ikke bare på varmtvannskostnaden men også på vannkostnaden for de som har vannmåler (noe vi har og sparer MYE penger på, måtte betalt for 240m3 uten vannmåler og med betaler vi for bare 145m3).

Lenke til kommentar
3 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Det største potensialet hos mange er nok å bytte dusjhode til sparedusj. Det kan halvere vannbruken. Man sparer ikke bare på varmtvannskostnaden men også på vannkostnaden for de som har vannmåler (noe vi har og sparer MYE penger på, måtte betalt for 240m3 uten vannmåler og med betaler vi for bare 145m3).

Ja og derfor har vi brukt sparedusjhoder i over 20 år i vår husholdning. Vi bruker ikke mye vann og vil nok havne langt under det man betaler for uten vannmåler. Vi vanner heller aldri med slange ute, kun med kanne. Vi støvsuger mer enn vi vasker.

Endret av Theo343 (takk for meg)
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (16 minutter siden):

Nå er magasinfyllingen nesten den samme som i fjor på samme tid.

Jeg spår med det at kraftsituasjonen friskmeldes ganske snart.

Hvor mange ganger skal folk fortelle deg at det ikke gir mening i å se på fyllingsgraden for hele landet her?
Hvorfor tror du egentlig at NVE rapporterer kraftsituasjonen pr kraftområde, og ikke for hele landet samlet?

Endret av sk0yern
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (36 minutter siden):

Lite trolig, siden NO1 ser slik ut:

Og NO2 ser slik ut:

NO1 og NO2 er ikke isolerte øyer i stillehavet, så jeg ser ikke noe galt der, sett i sammenheng med tilkoblede naboområder.

NO1 mangler ca 1 TWh i forhold til median fyllingsgrad siste 20 år. NO2 mangler ca 9 TWh. Bunnpunktet for fyllingsgrad denne sesongen ventes i uke 17 neste år. Det er 38 uker til. Overføringskapasiteten fra NO5 til NO1 og NO2 er i størrelseorden 20 TWh innen den tid. Fra NO3 og NO4 er overføringskapasiteten noe mer begrenset pga flaskehalser: Bare rundt 6 TWh.

20 + 6 - 1 - 9 = 16 TWh mer enn nødvendig for å nå helt opp til medianen (som er mer enn nødvendig for å friskmelde forsyningssituasjonen). Med andre ord svært godt handlingsrom til å takle uforutsette ting som mindre nedbør enn det minste vi med rimelighet kan risikere eller høyere eksport enn forventet eller begge deler. Handlingsrommet kan også benyttes til å importere milliarder av strøm-kroner til norske kommunekasser. Vi må bare velge en god balanse mellom milliarder og margin for uforutsette ting.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (Akkurat nå):

NO1 og NO2 er ikke isolerte øyer i stillehavet, så jeg ser ikke noe galt der, sett i sammenheng med tilkoblede naboområder.

Minimum fyllingsgrad ventes i uke 17 neste år. Det er 38 uker til. Overføringskapasiteten fra NO5 til NO1 og NO2 er i størrelseorden 20 TWh innen den tid. Fra NO3 og NO4 er overføringskapasiteten noe mer begrenset pga flaskehalser: Bare rundt 6 TWh. NO1 mangler ca 1 TWh i forhold til median fyllingsgrad siste 20 år. NO2 mangler ca 9 TWh.

20 + 6 - 1 - 9 = 16 TWh mer enn nødvendig for å nå helt opp til medianen (som er mer enn nødvendig for å ha en trygg forsyningssituasjon). Med andre ord svært godt handlingsrom til å takle uforutsette ting som mindre nedbør enn det minste vi med rimelighet kan risikere eller høyere eksport enn forventet eller begge deler.

Nei, er ikke overrasket over at du ikke ser noe galt, selv om både NO1 og NO2 har havnet under min-nivået, og tror NVE kommer til å fjerne gul merking. Som sagt, jeg tror du tar helt feil. Så får vi se hvem som får rett når NVE kommer med sine uttalelser.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 minutter siden):

Jeg tror ikke NO1 og NO2 er isolerte øyer i stillehavet. Jeg har nettopp beregnet hvor sammenkoblet de er med resten av landet og hvorvidt det vil monne fram mot uke 17. Du ser å ignorere dette og fortsatt regne de som isolerte øyer i stillehavet.

Jeg tror det hjelper litt, men ikke nok at NO5 ser mer normal ut. At NO3 og NO4 "flommer over", ser altså ikke ut til å hjelpe for NO1 og NO2 nå heller.

Men som sagt, "dommen" kommer med NVE sine vurderinger, for det er det som er spørsmålet her.  At NO1 og NO2 ligger alt for lavt for sesongen, er et ubestridt faktum.

For å ta det velkjente eksempelet med ene foten i ei bøtte isvann og andre i ei bøtte med 60-graders vann, så har man det gjennomsnittlig fint og flott, selv om du får kuldeskader i isvannet og skolding av hud i den andre bøtte. Det er altså alt annet en "peachy".

Men det føles litt desperat ut når du skal forsøke å trekke meg ned ved å mene noe om hva jeg tror eller tenker, når jeg som sagt argumenterer for at jeg tror du tar feil i din vurdering. Du får bare akseptere at vi konkluderer ulikt på basis av de samme dataene. Svaret på hvordan NVE tolker dette, får vi når de legger frem sine synspunkter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg så etter NO2 områdets historiske priser og ser at prisene der var under 70 øre før juli 2021 og over 70 øre etter det. Så da burde en prøve å få prisen nedover. Så da vil jeg tro at en burde redusere eksporten. Det er vel det som kan raskest få prisen ned. Ellers så er det tiltak for å øke strømproduksjon og strømflyt mellom regioner, eller redusere forbruk i Norge som kan holde prisene nede.

 

Lenke til kommentar

@Snowleopard NO5 ligger nært normalen, så den vurderes åpenbart i sammenheng med NO1 og NO2, som altså trekker ned vurderingen av NO5 fra normal til stram. Så NVE vurderer jo heller ikke områdene som isolerte øyer.

NO3 og NO4 trenger ikke hjelpe NO1 og NO2 med umiddelbar effekt. Det er ikke nå vi har bunnpunktet på årets fyllingsgrad. Behovet for hjelp fordeles ut over de neste 38 ukene og det er summen som betyr hvor mye det monner. Det kan monne opp mot 6 TWh om det blir behov for så mye. Det er lite sannsynlig med så mye hjelp, men sikkert kjekt å ha i bakhånd.

Enig i at NO1 og NO2 ligger svært lavt. Ikke rekordlavt, men likevel lavt. (Begge var lavere i 1996). Det sagt, hva er definisjonen på for lavt? Noen mener lavere enn medianen, andre mener forsyningssikkerheten må være truet på nivå 1, 2 eller 3 for at det skal kalles for lavt. Andre igjen mener det bør defineres ut fra laveste nivå 2001-2021. Jeg mener NVE sine definisjoner er gode og forventer en friskmelding av i hvert fall NO5 ganske snart.

Mange forveksler dessverre snørr og bart her. Priskrisa vil nok bestå i hvert fall ut året selv om forsyningskrisa friskmeldes. Det er to forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Svein M skrev (32 minutter siden):

Så da burde en prøve å få prisen nedover. Så da vil jeg tro at en burde redusere eksporten. Det er vel det som kan raskest få prisen ned.

Man reduserer eksporten ved å øke prisene, ikke senke de. Senker man prisen så øker eksporten. Akkurat det samme gjelder norsk forbruk også. Øker prisene så synker forbruket. Synker prisene så øker forbruket. Ser man på kvanta så går ca 10% av Norges produksjon til eksport, mens ca 90% går til eget forbruk. Med andre ord så får man omtrent samme besparelse i TWh om forbruket synker 3% som om eksporten synker 30%. Derfor bør vi ikke kimse av selv små prosentvis reduksjoner i norsk forbruk. 3% redusert forbruk fram til uke 17 vil faktisk hjelpe svært godt. Spørsmålet er mer hva folk ønsker å betale. Senker Norge forbruket med 3% ved 1 kr/kWh så vil det langt på vei definere prisen til rundt 1 kr/kWh. Hvis prisen må opp i 4 kr/kWh for at folk skal senke forbruket med 3% så vil det langt på vei definere prisen til rundt 4 kr. Dette er et kollektivt valg, så det hjelper lite å stå alene om energibesparelsene. Men handler vi kollektivt kan vi nok klare å presse prisen ned mot 1 kr/kWh, ved 3% energibesparelse. Senker vi temperaturen i alle norske bygg med 1°C så er vi nok i mål og kan nyte lavere strømregninger. Klart, noen synes jo 1°C redusert temperatur strider mot alle menneskerettigheter, men dem om det. Bare det ikke er så mange at de ødelegger det kollektive målet om 3% energireduksjon i gjennomsnitt.

Et av problemene er at husholdninger ikke blir særlig motivert til å spare når en spotpris på 4,5 kr bare koster 33% mer enn en spotpris på 80 øre. Lite sparing gir som forklart høyere priser. Dette går først og fremst ut over næringslivet siden de ikke mottar strømstøtte. Strømstøtten til husholdninger er altså en trussel for næringslivet.

672085977_Reellprismedstrmsttte.png.f9b3db08ae171216234f0b2ce78ea92a.png

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 timer siden):

Man reduserer eksporten ved å øke prisene, ikke senke de. Senker man prisen så øker eksporten.

Hvorfor ble ikke all strøm vi produserte solgt til utlandet for et par år siden da prisen i Tyskland og Danmark var nesten 3 ganger så høy som prisen i Norge og UK hadde nesten dobbel så høy pris som i Norge?
Hva har endret seg? Hvorfor eksporterer vi rekord mye nå i år som vi samtidig har rekordlav fyllingsgrad i magasinene i områdene hvor strømmen eksporteres fra? 

Electricity Prices in Europe - Who pays the most? [2010 - 2021]

Lenke til kommentar
6 hours ago, Simen1 said:

NO1 mangler ca 1 TWh i forhold til median fyllingsgrad siste 20 år. NO2 mangler ca 9 TWh. Bunnpunktet for fyllingsgrad denne sesongen ventes i uke 17 neste år. Det er 38 uker til. Overføringskapasiteten fra NO5 til NO1 og NO2 er i størrelseorden 20 TWh innen den tid. Fra NO3 og NO4 er overføringskapasiteten noe mer begrenset pga flaskehalser: Bare rundt 6 TWh.

Ved intakt nett ja, men det kan ikkje Statnett basere sine vurderingar på.

Er ein grunn til at alt over distribusjon (11-22kV) til nokre få har, eller skal få, dobbel dekning. (N-1)
F.eks. så må det i områder som normalt er forsynt via ei enkel 66(132)kV linje vere kapasitet i 22kV distribusjonsnett om denne er ute av drift. Det har det ikkje vore mange plassar tidlegare. Difor er det meste av trafostasjonar på 45kV nivå eller høgare forsynte av linjer frå ulike kantar.

Godt eksempel i nyare tid er Steigen og Hamarøy. Dei var kopla til resten av nettet via ei 66kV linje frå Kjøpsvik. Den har 3 fjordspenn som tek lang tid å reparere ved utfall. https://openinframap.org/#11.8/68.05587/16.2091
Ved utfall på denne linja var heile dette området i øydrift og og kun eit av kraftverka kunne halde frekvensen på 50Hz. Om dette fall ut ville heile nettet kollapse.

Statnett bygde difor ny trafostasjon ved Kobbelv kraftverk. https://openinframap.org/#13.78/67.63165/15.98374
Der 420kV linja før berre gjekk via kraftstasjonen går den no via Kobbvatnet stasjon som har transformering til 132kV og så vidare til 66kV i Gjerelvmo. 66kV linja Gjerelvmo-Falkelv var bygd for 66kV for mange år sidan og drifta på 22kV fram til dette.

No skal det seiast at utfallet av 300kV Mauranger-Blåfalli ikkje har all verden å seie sidan den er omlag 500MW og flyten kan gå via NO1, men litt verre for linja nedover frå Sunndalsøra.

Endret av Gazer75
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Noxhaven skrev (1 time siden):

Hvorfor ble ikke all strøm vi produserte solgt til utlandet for et par år siden

Vi selger ikke all strømmen nå heller. Ca 10% av produksjonen blir solgt i snitt over mange år. Man må nesten bruke snittverdier siden det varierer veldig fra år til år. Noen år er vi netto importører, andre er vi netto eksportører.

Noxhaven skrev (1 time siden):

Hvorfor ble ikke all strøm vi produserte solgt til utlandet for et par år siden da prisen i Tyskland og Danmark var nesten 3 ganger så høy som prisen i Norge og UK hadde nesten dobbel så høy pris som i Norge?

Krafthandel foregår ikke med prisene som husholdningene betaler. Det er spotpris som brukes. Diagrammet viser priser for husholdninger inkludert skatter og avgifter. I 2020 var årsgjennomsnitt spotpris i UK 39 €/MWh (ca det samme som 39 øre/kWh). I Tyskland var den 30 og i Norge 9. Vi hadde problemer med alt for fulle magasiner i 2. halvår og prøvde etter beste evne å kvitte oss med overskuddet. Men kapasiteten ut av landet var for lav, så vi måtte dessverre la mye av overskuddet renne i sjøen, uten å få et øre for den. Dette bygget opp under forventningene til NL og NSL som var under bygging.

Noxhaven skrev (1 time siden):

Hvorfor eksporterer vi rekord mye nå i år som vi samtidig har rekordlav fyllingsgrad i magasinene i områdene hvor strømmen eksporteres fra? 

Det er ikke rekordlav fyllingsgrad i magasinene i områdene hvor strømmen kommer fra (NO5, NO3 og NO4). Ei heller i de områdene der strømmen sendes via (NO1 og NO2). Det er lavt i år, men altså ingen rekord.

367441386_Fyllingsgrad1996NO1.png.1bd2aafe698463f83017f2cb45c6a7a7.png1256577937_Fyllingsgrad1996NO2.png.766d237d8374a8e06bb567323a1ea71c.png

1540757907_Screenshot2022-08-10at21-03-58Magasinstatistikk-NVE.png.7b6bf8256f6fb001b9d54dbde4b36488.png706694349_Screenshot2022-08-10at21-04-37Magasinstatistikk-NVE.png.ef11bedbf4fca3ee4d2a10f3dda33566.png1475052515_Fyllingsgrad1996NO5.png.5e61f7ca44f2483c4fc17597cc5ca55a.png

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (6 timer siden):

Enig i at NO1 og NO2 ligger svært lavt. Ikke rekordlavt, men likevel lavt. (Begge var lavere i 1996). Det sagt, hva er definisjonen på for lavt? Noen mener lavere enn medianen, andre mener forsyningssikkerheten må være truet på nivå 1, 2 eller 3 for at det skal kalles for lavt. 

Blir det en like tørr høst og vinter som sist kan dette godt skje.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...