Gå til innhold

Innvandrere/flyktninger forstår at det ikke lønner seg å jobbe


Anbefalte innlegg

Rent økonomisk så er det nå enda mindre gunstig for innvandrere (flyktninger) å komme seg i arbeid.

De totale ytelsene fra NAV er så gode at arbeid ikke lønner seg økonomisk, dersom man ikke er høyt utdannet/kvalifisert (masternivå). 

Særlig nå med dyr strøm, er det best å være fullforsørget av NAV, da man ikke trenger å tenke noe på sitt strømforbruk uansett om strømprisen er skyhøy. NAV stiller ingen krav til å spare noe på strøm og varme. 

Utfordringen er at den gruppen aldri trenger å bekymre seg for strømpriser (eller utleiepriser, tannlege, klær, hvitevarer osv. ) da det ikke finnes noe tak på dette (strøm) . Er ikke det et paradoks med tanke på at arbeid bør lønne seg?

Grunnen til at jeg nevner innvandrere/flyktninger er at totalpakke med ytelser der er så god at arbeid var mindre fristende allerede før høy strømpris kom i bildet. 

Man prøver å vise til at arbeid er noe man ønsker å komme i. Men mange er ikke opptatt av å jobbe når man har det like bra eller bedre økonomisk uten jobb. Å jobbe er i seg selv ikke en viktig verdi for alle. Barna vokser så opp med den tryggheten totalforsørgelse fra NAV er i familien. 

Det jeg reagerer på er at man ikke stiller noen krav til fornuftig strømforbruk.

NB: Viktig å skille på de ulike ytelser fra NAV. Det er noen få grupper som kommer meget godt ut av dette.

Utfordringen er når visse NAV ytelser for noen få grupper er bedre og mer trygt enn lønnet arbeid. Det å aldri tenke på strømregningen i sør Norge (nå med ekstreme priser) er jo en enorm fordel. 

Har mest referanser til Afghanske og somaliske familier. Vil ikke henge ut noen, tipper flere her ville vegret seg for å ta jobb i annet land om ytelsene utenfor jobb var mer fordelaktig enn jobb, økonomisk. 

Vi skaper/opprettholder brukere av NAV, som egentlig er arbeidsføre.

Det er selvsagt en del som tar utdanning også. Men jobb lønner seg ikke før man er høyt oppe i utdanning og attraktivitet. 

Mye bra med NAV, men det kan bli for bra for noen. Andre sliter under andre NAV kategorier som ikke er så rause.... 

Endret av plankeby
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 3
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Dette er jo nokså lite spesifikt for innvandrere. NAV generelt er dårlig skodd for å få folk ut i sin første jobb igjen.

Kjenner flere som havnet på NAV av ulike grunner og nå ønsker å komme seg ut i arbeidslivet igjen. De fleste kan ikke hoppe rett ut i en høytlønnet jobb, men må starte forsiktig. 30%, 50%, vikar, ufaglærte jobber.

Gapet mellom hva man får hos NAV og det man får i en liten, første jobb er uendelig stort, men så snart man tjener over en liten grense før skatt mister man «alt» fra NAV. Skulle tro systemet var lagd for å holde folk på NAV. Våge den som prøver å starte så smått med å tjene noen kroner ekstra selv, da skal man straffes hardt.

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det største problemet er alikevel ikke innvandring som sådann, men asylsøkere, som helt åpenbart er blitt ansett og brukt som en normert del av innvandringen, i stedet for å være her på midlertidig og legitim beskyttelse, som er meningen med asylinstituttet. Folk som i tillegg stort sett kommer fra landsbygdene, har lite eller ingen utdanning, og som ofte er dypt religiøse og tom. analfabete.

Husker jeg rett har det selv blant ikke-vestlige arbeidsinnvandrere vært normalt å havne på uføretrygd etter rundt 20 år. 20 år med arbeid er åpenbart ikke nok til å opparbeide seg pensjon slik at regnskapet går opp.

De som kommer best ut av dette er "velferdsmigrantene", som ikke har noen ambisjon om å yte mer enn det minste som kreves av myndighetene.

Selv blant de asylsøkerne som får opphold er oppholdet basert på at UDI og UNE ikke kan motbevise deres behov for beskyttelse. Det blir for meg et helt fundamentalt galt utgangspunkt. Det skulle da vitterlig være folk som søker som skulle måtte sansyneliggjøre at de er forfulgt. Noe de aller fleste absolutt ikke er, da de overhodet ikke er politisk aktive på noen som helst måte, og gjerne ender opp med å reise tilbake på ferie.

Kjenner personlig svært mange personer jeg aldri ville ha gitt opphold til. Så jeg skjønner ikke hva UDI eller politikerne våre tenker med. De har åpenbart levd under noen temmelig naive illusjoner om hvordan integrering funker. Det viser seg å ta veldig mye lengre tid enn man tidligere trodde.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Et viktig  moment er at mange asylsøkere ikke har lov til å ta seg jobb i Norge. 

Begynner de å arbeide før papirene og jobbtillatelsen er i orden, risikerer de besøk av politi og ordensmakt som pent og pyntelig flyr de rett hjem igjen ... Samt at arbeidsgiver får seg en saftig smekk på pungen.

At vi ikke har klart å løse dette problemet, er i grunn en skandale. Mange opplever å bli dyttet rett inn i NAV-mølla av det norske byråkratiet! Skandale!

Heldigvis ser vi at barna deres rett og slett danker ut nordmenn når det gjelder karakterer og utdannelse. Svært mange innflyttere tar skolegang og god utdannelse mye mer seriøst enn norsk ungdom, med det resultat at fremtidige generasjoner bidrar med god arbeidsevne og nyttig kunnskap til samfunnet. 

Så helt svart/hvitt er ikke problemstillingen, men jeg er selvfølgelig helt enig i at det er et stort problem at noen føler at arbeid ikke lønner seg. Jobb bør alltid oppleves mer attraktivt enn «å nave» — uansett om du er asylsøker, innvandrer, innfødt eller noe annet!

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm
plankeby skrev (54 minutter siden):

Rent økonomisk så er det nå enda mindre gunstig for innvandrere (flyktninger) å komme seg i arbeid.

De totale ytelsene fra NAV er så gode at arbeid ikke lønner seg økonomisk, dersom man ikke er høyt utdannet/kvalifisert (masternivå). 

Særlig nå med dyr strøm, er det best å være fullforsørget av NAV, da man ikke trenger å tenke noe på sitt strømforbruk uansett om strømprisen er skyhøy. NAV stiller ingen krav til å spare noe på strøm og varme. 

Utfordringen er at den gruppen aldri trenger å bekymre seg for strømpriser (eller utleiepriser, tannlege, klær, hvitevarer osv. ) da det ikke finnes noe tak på dette (strøm) . Er ikke det et paradoks med tanke på at arbeid bør lønne seg?

Grunnen til at jeg nevner innvandrere/flyktninger er at totalpakke med ytelser der er så god at arbeid var mindre fristende allerede før høy strømpris kom i bildet. 

Man prøver å vise til at arbeid er noe man ønsker å komme i. Men mange er ikke opptatt av å jobbe når man har det like bra eller bedre økonomisk uten jobb. Å jobbe er i seg selv ikke en viktig verdi for alle. Barna vokser så opp med den tryggheten totalforsørgelse fra NAV er i familien. 

Det jeg reagerer på er at man ikke stiller noen krav til fornuftig strømforbruk.

NB: Viktig å skille på de ulike ytelser fra NAV. Det er noen få grupper som kommer meget godt ut av dette.

Utfordringen er når visse NAV ytelser for noen få grupper er bedre og mer trygt enn lønnet arbeid. Det å aldri tenke på strømregningen i sør Norge (nå med ekstreme priser) er jo en enorm fordel. 

Har mest referanser til Afghanske og somaliske familier. Vil ikke henge ut noen, tipper flere her ville vegret seg for å ta jobb i annet land om ytelsene utenfor jobb var mer fordelaktig enn jobb, økonomisk. 

Vi skaper/opprettholder brukere av NAV, som egentlig er arbeidsføre.

Det er selvsagt en del som tar utdanning også. Men jobb lønner seg ikke før man er høyt oppe i utdanning og attraktivitet. 

Mye bra med NAV, men det kan bli for bra for noen. Andre sliter under andre NAV kategorier som ikke er så rause.... 

Har du noen konkret dokumentasjon for din påstand om at det for asylsøkere er bedre å drive dank enn å jobbe?

Betviler ikke det du skriver, men ønsker å se dokumentasjon før jeg selv konkluderer.

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (21 minutter siden):

Et viktig  moment er at mange asylsøkere ikke har lov til å ta seg jobb i Norge. 

Begynner de å arbeide før papirene og jobbtillatelsen er i orden, risikerer de besøk av politi og ordensmakt som pent og pyntelig flyr de rett hjem igjen ... Samt at arbeidsgiver får seg en saftig smekk på pungen.

At vi ikke har klart å løse dette problemet, er i grunn en skandale. Mange opplever å bli dyttet rett inn i NAV-mølla av det norske byråkratiet! Skandale!

Heldigvis ser vi at barna deres rett og slett danker ut nordmenn når det gjelder karakterer og utdannelse.

Er vel strengt tatt ikke bra om de tar studieplassene og jobbene fra nordmennene. Føler vel at innvandrere enten havner i høytpresterende grupper eller må gå rett i fengsel uten å få penger for å passere start. De mangler nettverkene og ferdighetene og interessen til å arbeide i mer mkdtsjiktet som lærere, elektrikere, konsulenter og slikt. Tror det kan tilskrives at de i liten grad klarer mestre eller gå opp i den norske kulturen. De som blir leger mestrer studier og akademisk kultur. De ligger langt bakpå i de tusen tråder av norsk sosiologi. Norge er rett og slett ikke som usa med en universell kultur som alle kan adoptere eller delta i. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Bugle skrev (1 minutt siden):

Har du noen konkret dokumentasjon for din påstand om at det for asylsøkere er bedre å drive dank enn å jobbe?

Betviler ikke det du skriver, men ønsker å se dokumentasjon før jeg selv konkluderer.

Ikke meg du spør, og gidder ikke goodle frem de mange eksempler. Men som en ordfører i småkommunenorge påpekte i en avisartikkel så underslås bostøtten ofte i slike regnestykker. Den kan være svært betydelig og er gjerne summen som driver summen tilskuddene/stønader/trygder til å bli større enn hva de hadde tjent i ufaglært arbeid, f.eks. som assistent på skole.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Regenburg skrev (8 minutter siden):

Er vel strengt tatt ikke bra om de tar studieplassene og jobbene fra nordmennene. 

Nei, høres jo ikke bra ut at noen tar studie/jobb fra oss.

Dersom de ikke skal ta studier eller søke på jobber, er det ikke mye annet enn NAV igjen.

Så da er vi tilbake til trådstarters problemstilling. Han/hun ønsker jo at de skal bidra aktivt i jobbmarkedet (som i praksis vil si å søke på de samme arbeidsplasser som deg og meg, med de konsekvenser det måtte medføre for "oss etniske nordmenn").

  • Liker 4
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (39 minutter siden):

Nei, høres jo ikke bra ut at noen tar studie/jobb fra oss.

 

Hvis en innvandrer med svært begrenset nettverk, begrensede evner til å uttrykke seg på norsk, og liten til ingen utdanning, "stjeler" jobben eller studieplassen fra noen, så er det vel strengt tatt ikke innvandrerens feil.

Er selvfølgelig legitimt å diskutere livsløpskostnader med innvandring, men hvis poenget er at naving lønner seg, er det vel mer konstruktivt å diskutere fenomenet generelt? Er mange myter ute og går i forbindelse med hva som lønner seg og ikke.

En myte jeg ikke har fått avkreftet, er alenemødre som får utbetalt så mye at lavtlønnsstillinger, og da særlig i området 60-70 prosent ikke lønner seg, i forhold til å være hjemme og motta ytelser. Er sikkert noe betinget av hvor man bor, barnebidrag og så videre. Hvis barnefar er inne i bildet, er de gjerne lite mobile i forhold til å flytte på seg for å få jobb.

Jeg kan ikke bevise noe, men sitter med et inntrykk av klar forskjell på utbetaling av ytelser ut fra sosial status, hvor nav ikke er særlig på med å pushe mottakere av arbeidsledighetspenger nær maksgrensen, ut i lavtlønnsjobber, selv om disse skulle være tilgjengelige. Nå surrer jeg ikke veldig mye rundt med folk som naver, men har heller aldri hørt om noen som har mistet ytelser fordi de ikke har akseptert flytting. Er helt sikkert noe svada her fra min side som ganske enkelt kan avkreftes, men basert på forholdet mellom ledige stillinger og arbeidsledige, er det helt sikkert forbedringsmuligheter i forhold til å få ned kostnader til denne typen ytelser. Er man arbeidsledig snekker, og det er ett eller annet firma som tilbyr jobb som snekker, skulle man enten kunne gå ut i jobb igjen, eller miste retten til ytelser.

Det er også på tide å vurdere boligstøtte for folk som bor sentralt i store byer. Hvis butikkmedarbeideren i nærmeste butikk ikke har råd til å bo i området, er det da riktig med boligstøtte til folk som ikke er i arbeid? Synes det blir feil at skattebetalerne skal betale for å bidra til unødvendig prispress i pressområder.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (1 time siden):

Nei, høres jo ikke bra ut at noen tar studie/jobb fra oss.

Dersom de ikke skal ta studier eller søke på jobber, er det ikke mye annet enn NAV igjen.

Så da er vi tilbake til trådstarters problemstilling. Han/hun ønsker jo at de skal bidra aktivt i jobbmarkedet (som i praksis vil si å søke på de samme arbeidsplasser som deg og meg, med de konsekvenser det måtte medføre for "oss etniske nordmenn").

Ja. Ser jo den. Rimelig solid poeng.

Lenke til kommentar

Det er for øvrig bare de på sosialstønad som får dekket hele eller deler av strømregningen. Alle andre ytelser på NAV dekker ikke strømregningen. Det kan være man får hjelp via supplerende sosialstønad, men det er det ingen garanti for at kommunen vil gi. Man kan søke bostøtte fra Husbanken og da kan man få ekstra utbetaling i form av strømstøtte, men mange på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er akkurat utenfor den inntektsgrensen for bostøtte, og de får dermed ingen form for hjelp for å dekke strømregningen.

Jeg regner dermed med at du snakker om sosialstønad, og det stemmer nok at det er det som er problemet for mange innvandrere. I følge SSB er over halvparten av alle nordmenn på sosialstønad ikke-etniske nordmenn. Det finnes eksempler der en stor innvandrerfamilie med mange barn får så mye i offentlige stønader som sosialstønad, bostøtte og barnetrygd at de må tjene nesten en million til sammen netto i året for at det skal lønne seg å gå ut i full jobb. Det vil de ikke greie uten noen form for utdanning.

Jeg skjønner problemstillingen din, men samtidig kan vi ikke la folk fryse. Jeg ser heller at vi ordner denne strømkrisen for alle, istedenfor å gå etter enkeltgrupper med mennesker. Vi kan feks gå ut av EØS, ACER, Nord Pool, fjerne utenlandskablene, og gå fra et europeisk strømmarked til et norsk strømmarked, og dermed få de samme strømprisene som de nå har i Nord Norge over hele landet.

Jeg syns mest synd på fattige nordmenn som minstepensjonister, som ikke kvalifiserer til bostøtte, sosialstønad og som bor i gamle, trekkfulle hus og som må velge mellom mat og strøm. Vi kan ikke ha en situasjon der mange nordmenn sitter hjemme og fryser fordi de ikke har råd til strøm, mat og bensin.

Endret av FrihetensRegn
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

De fleste jobber fordi de må og ikke fordi det er spesielt attraktivt. Jobber du for timeslønn får du bare smuler av den verdien du skaper og du har få alternativer til å fortsette å jobbe.

Jobber du 100 timer i en jobb får du betalt for 100 timer, men bruker du 100 timer på å skrive ei ebook får du fremdeles betalt 10 år senre for de samme timene og navnet ditt blir mer verdt.  Hvis du jobber 100 timer i ei bedrift du eier hele eller deler av vil du fremdeles få betalt for timene mange år etterpå.

Folk har ulike ferdigheter og resultater, men hvis planen for livet er å jobbe for timeslønn til man blir pensjonist, er det ei særdeles dårlig og ineffektiv plan.

Folk som eksisterer i NAV-systemet kjøper ofte varer og tjenester for mer enn de har, så ikke kom og si at de ikke er nyttige.

Endret av BadCat
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Regenburg skrev (4 timer siden):

Er vel strengt tatt ikke bra om de tar studieplassene og jobbene fra nordmennene. Føler vel at innvandrere enten havner i høytpresterende grupper eller må gå rett i fengsel uten å få penger for å passere start. De mangler nettverkene og ferdighetene og interessen til å arbeide i mer mkdtsjiktet som lærere, elektrikere, konsulenter og slikt. Tror det kan tilskrives at de i liten grad klarer mestre eller gå opp i den norske kulturen. De som blir leger mestrer studier og akademisk kultur. De ligger langt bakpå i de tusen tråder av norsk sosiologi. Norge er rett og slett ikke som usa med en universell kultur som alle kan adoptere eller delta i. 

Hva gjør de som har «gått opp» i den norske kulturen?  Hvordan vet vi at de har «gått opp»?

Lenke til kommentar
jjkoggan skrev (3 timer siden):

Hva gjør de som har «gått opp» i den norske kulturen?  Hvordan vet vi at de har «gått opp»?

La oss heller bruke ordet delta.

Norsk kultur er vel en ganske tydelig post pietistisk protestantisk kultur med det Max Weber kalt The protestant work ethic. I tillegg er Norge mer rural enn de andre skandinaviske landene da vi ikke hadde samme urbanisering som Sverige og Finland på 1960 tallet. Nordmenn flest bor i det man kaller i landsbyer på mange språk, byer med mindre enn hundre tusen innbyggere. Det er mange mange koder man må beherske. Vår allers kjære Sanna Saaroma er et eksempel på at selv andre (fenno)skandinaver faller gjennom i å 'get into and get along' 

Sammenlign med USA, hvor det er svært enkle koder å lære seg, og hvor man kan delta uavhengig av egen kulturbakgrunn i samfunnsliv og yrkesliv.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (2 timer siden):

Hvor kan en lese om hvor mye disse ytelsene faktisk er?

Godt spørsmål. Nav ( https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/utbetalinger-til-personer-i-norge-per-fylke-og-kommune) har statistikk for utbetalinger for landet og per fylke. Dataene gir imidlertid lite svar på hvor mye hver bruker reelt sett får utbetalt. Dataene som kan se ut til å gi mest "riktig" resultat er uføreytelser og alderspensjon, fordi disse gjerne følger brukeren hele året. Disse er nok også litt mindre enn reelle utbetalinger, på grunn av personer som mottar ytelser deler av året. Uføreytelser kan vel også være graderte.

Man kan selvfølgelig regne ut hva enkelte av mottakerne skal ha. Noen utbetalinger skjer imidlertid basert på skjønn, og jeg vet heller ikke hvor interessant det er å se på ytterpunktene for utbetalinger.

Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (1 minutt siden):

Godt spørsmål. Nav ( https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/utbetalinger-til-personer-i-norge-per-fylke-og-kommune) har statistikk for utbetalinger for landet og per fylke. Dataene gir imidlertid lite svar på hvor mye hver bruker reelt sett får utbetalt. Dataene som kan se ut til å gi mest "riktig" resultat er uføreytelser og alderspensjon, fordi disse gjerne følger brukeren hele året. Disse er nok også litt mindre enn reelle utbetalinger, på grunn av personer som mottar ytelser deler av året. Uføreytelser kan vel også være graderte.

Man kan selvfølgelig regne ut hva enkelte av mottakerne skal ha. Noen utbetalinger skjer imidlertid basert på skjønn, og jeg vet heller ikke hvor interessant det er å se på ytterpunktene for utbetalinger.

Føler bare jeg hører ofte at innvandrere får så mye, men det er aldri vist til kilder fra nav eller beregninger/kalkulatorer etc. Skulle gjerne sett en kalkulator fra nav som viser at de får mer enn folk flest.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (Akkurat nå):

Føler bare jeg hører ofte at innvandrere får så mye, men det er aldri vist til kilder fra nav eller beregninger/kalkulatorer etc. Skulle gjerne sett en kalkulator fra nav som viser at de får mer enn folk flest.

Jeg tviler på at innvandrere får mer utbetalt enn folk flest som mottar ytelser. Folk flest har jobbet seg opp bedre grunnlag for større ytelser over tid, så "adelen" her er vel folk som tidligere har hatt høy inntekt. Det er nok noen som får relativ mye utbetalt, fordi de har et reelt behov på grunn av mange barn i familien, samt at de mangler "alt", så de må ha hjelp til "alt". Kontantstøtten har også vært kritisert for å hindre inkludering, så er vel ikke en urimelig antakelse at en større andel innvandrere enn andre har gjort bruk av denne. Nå er det jo færre som får kontantstøtte enn tidligere, og man kan kun få for 11 måneder. Kontantstøtten er for tiden 7500 per måned, og skattefri.

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (10 minutter siden):

Føler bare jeg hører ofte at innvandrere får så mye, men det er aldri vist til kilder fra nav eller beregninger/kalkulatorer etc. Skulle gjerne sett en kalkulator fra nav som viser at de får mer enn folk flest.

Beløpa som ein får vil variere ganske mykje. Særleg sosialhjelpa varierer mykje alt etter livssituasjon og kva kommune ein bur i. I tillegg blir det så vidt eg veit ikkje ført statistikk som også grupperer mottakarane på ein slik måte at ein kan konkludere med om innvandrarar får meir eller mindre enn andre.

Enkelte innvandrarar får nok likevel få meir i sosialstøtte rett og slett fordi behovet er større. Med mindre kontaktnett, dårleg språk, diskriminering, osv så vil behovet for økonomisk hjelp være større fordi ein i langt mindre grad kan få hjelp frå andre enn NAV. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Regenburg said:

Vår allers kjære Sanna Saaroma er et eksempel på at selv andre (fenno)skandinaver faller gjennom i å 'get into and get along' 

Godt poeng og jeg må si jeg setter pris på "utlendingers" tanker og følelser rundt typisk veldig norske tilstander, som hun ofte kommenterer. Norge har noen virkelige sære trekk, kanskje utviklet gjennom århundrer med okkupasjon fra sverige og danmark i tur og orden som den kolonien vi var, plutselig vekst i økonomi og velstand ved starten på 70-tallet, store avstander mellom bygdene, mye ødemark og i europeisk forstand få naboer. Så kanskje målet hennes er å ikke helt "get into" i det minste, men fortsatt kunne være litt på utsiden og betrakte særnorske saker. Dermed kan man også få innsyn i hvordan man ellers i verden kanskje tolker norske trygdesystem, støtteapparat osv. Som igjen påvirker hvor fristende det er å komme seg til Norge.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...