Mens strømprisen stiger i sør, må småkraftverk i Midt- og Nord-Norge stoppe produksjonen

[trikola]

1 hour ago, kremt said:

Om 30-40 år vil storparten av befolkningen være 60+. Da trenger man å importere store mengder mennesker til å utføre de jobbene "ingen" nordmenn vil gjøre, som helsearbeider, renhold og butikkarbeider. Uten de folkene som er importert de siste 50 årene ville Norge hatt mindre befolkning i dag enn i 1970. Noe å tenke på.

Tull.

Om 30-40 år har vi massevis av maskiner som frigjør mer enn nok arbeidskraft til slike oppgaver.

De som om 30-40 år vil være 60+ er i dag 20-30+ og det er svært få av disse som har et problem med å få hjelp av fremtidens maskiner.

Hva du har i tankene likner veldig på pyramidespill - virker bra en stund før det kræsjer

Endret 10. juli 2022 av trikola

[NERVI]

trikola skrev (4 timer siden):

Tull.

Om 30-40 år har vi massevis av maskiner som frigjør mer enn nok arbeidskraft til slike oppgaver.

De som om 30-40 år vil være 60+ er i dag 20-30+ og det er svært få av disse som har et problem med å få hjelp av fremtidens maskiner.

Hva du har i tankene likner veldig på pyramidespill - virker bra en stund før det kræsjer

Det er kanskje nok å fremskrive 10 år ad gangen, og se til hva man spådde for ti år siden. Vi har vel snakket om det papirløse kontor ca. 30 år nå, med det er fortsatt langt igjen. Og særlig er befolkningsutviklingen vanskelig å spå. For moro skyld kan man bla tilbake 50 år, og se hva man spådde da. Man bomner nok på 10 år, som sagt.

[Cascada81]

Bedre nett nord-sør vil kunne hjelpe midlertidig. Effekten av bedre kraftoverføring vil trolig bli langt mer negativ for Midt- og Nord-Norge, enn positiv for Sør-Norge, men det er bare tullete slik det er nå, hvor kraftverkene i Nord-Norge flommer over fordi det ikke er noen til å bruke strømmen. Det er allerede politiske verktøy for reduksjon av kraftprisen i Nord-Norge, og disse kan i verste fall forsterkes, så er ikke synd på nordlendingene.

Bedre nett sør-nord vil trolig også føre til økte muligheter for import fra Nord-Sverige, da svenske har omtrent samme geografiske begrensninger i sitt strømnett.

Og så må man bare brette opp ermene og starte prosessen med bygging av atomkraftverk, med struktur og avfallshåndtering etter finsk modell. Da sparer man miljøet og klimaet. Jeg har ikke noe imot å bo nærme et atomkraftverk, og har vanskelig for å forstå at ikke nytteverdien veier opp mange ganger risiko og ulemper. Vi vil ikke ha et reelt behov for vindkraft, og kan, ved tilstrekkelig kapasitet, hjelpe Europa bort fra fossile kraftverk.

[trikola]

1 hour ago, NERVI said:

Vi har vel snakket om det papirløse kontor ca. 30 år nå, med det er fortsatt langt igjen.

En frase fra 2000-tallet...

De som er gamle i dag har fortsatt mye papir på kontoret. Ikke de som er 20-30. Med mindre de har en overordnet i 60-åra som tvinger dem.

Og sef sterk juridisk pregede miljøer - der er papir alt de kjenner. Der er også telefaksen det mest moderne kommunikasjonsmiddel de kan stole på.

Administrasjonen av de fleste bedrifter kan brenne ned idag og de kan jobbe videre i morgen fra en backup. Når fikk du sist en skattemelding eller lønnslipp på papir?

Endret 10. juli 2022 av trikola

[kremt]

6 minutes ago, trikola said:

De som er gamle i dag har fortsatt mye papir på kontoret. Ikke de som er 20-30

Mange arbeidsplasser er fortsatt veldig papirbasert, enten man er ung eller gammel. Du kan forstå dette, eller ikke. Det utgjør ingen forskjell, det er fortsatt et faktum. Hvorfor denne trangen til å få alt inn på en forbasket skjerm, hva har papiret gjort galt? I mange tilfeller er det en utmerket løsning, og gjerne der man er ute i felten med vær og vind etc.

[trikola]

8 minutes ago, kremt said:

Hvorfor denne trangen til å få alt inn på en forbasket skjerm, hva har papiret gjort galt?

Papir brenner og er gjerne originaldokumenter. Jeg vet om en bedrift som har brent ned. Alt papir var borte. De overlevde med et nødskrik takket være noen spesielle, dyre omstendigheter som man ikke kan forvente idag.

Heller ikke kan du har særlig hjemmekontor når permene står på kontoret.

Papirdokumenter tar også plass. Vet om organisasjoner som har flyttet til mindre lokaler etter omstillingen

Endret 10. juli 2022 av trikola

[Gazer75]

14 hours ago, The Very End said:

Av nysgjerrighet, er det noen konkrete og vedtatte planer for bedre kraftutveksling innenlands? 

Sjå posten min her:

 

[Gazer75]

11 hours ago, EremittPåTur said:

Håper befolkningen i midt og nordnorge er seg sin strømpris bevisst og forbyr tilknyttning til sør da det vil bety tre ting for deiras del hvor ingen av de har noen posetiv effekt. Langt høyere strømpriser, dårligere forsyningssikkerhet og massiv nedbygging av natur med vindturbiner.

De som sitter på rettighetene klager sselvsaktpå tapte inntekter, men folk flest er det som må betale det som andre kaller inntekter til kommunene. Og det i dyre dommer.

Då gløymer ein at det har vore store utfordringar med forsnyingsskikkerheit i nord tidlegare.
Er ikkje utan grunn at vi f.eks. har ei 150kV linje til Russland og ei 220kV til Finland heilt i nord.
Meiner og at gasskraftverket på Melkøya ved Hammerfest er pliktig å levere ut på nettet om det er behov for det. Normalt så produserer dette kun til forbruke ved terminalen.

Dei siste åra har Statnett dublert 420kV til Balsfjord frå Ofoten og forlenga 420kV nettet til Alta. Og vidare mot Skaidi er under bygging.
Rett og slett for å styrke nettet i nord.
Svakaste punktet no er ei enkel 132kV linje mellom Lakselv og Adamselv. Men Statnett har planar om 420kV heilt til Varangerbotn.

[Outlier616]

Hvorfor har vi kraftkabler til andre land, under sjøen, men ikke gjennom vårt eget land?

[BadCat]

Hvis de jevner ut prisen fjerner de det eneste argumentet for å bo i gokk. Et sted uten vekst og ingen fremtid i løpet av egen levetid. Man må kjøre bil i 2-3 timer for å i det hele tatt komme til en vei som leder mot Oslo. Et fantastisk sted hvis holmer, ferger, bro og tunnel er det beste man vet. Ellers er det ikke noe. Det er ikke liv laget nord for Dovre. La oss i det minste få ha rimelig el.

Endret 10. juli 2022 av BadCat

[Gazer75]

7 minutes ago, Outlier616 said:

Hvorfor har vi kraftkabler til andre land, under sjøen, men ikke gjennom vårt eget land?

Kablane til utlandet er HVDC og for det første fordi nettet med resten av europa ikkje er synkronisert. Altså at produksjon og forbruk er likt heile tida. Kraftnettet er synkronisert for Norge, Sverige, Finland og Sjælland i Danmark.

Men også fordi lange kablar med vekselstraum(AC) vil miste overføringsevne pga reaktiv effekt, som enkelt forklart kun tek opp plass.

Er nok andre som har meir kompetanse til å forklare dette enn meg.

Kablar, sjøkabel spesielt,  er som regel 5-10 gongar dyrare per lengde enn luftlinje på høge spenningsnivå, og har mykje mindre overføringskapasitet.
F.eks. så har dei tre linjene over Oslofjorden (2x420kV og 1x300kV) minst to kablar per fase og ein reserve kabel.
Dei to rett nord for Filtvet vart fornya for 4-5 år sidan med store muffe-anlegg på kvar side og der er det altså 7 kablar for kvar linje.
Dette kosta 882 millionar.

Skulle ein f.eks. ha ein lang HVDC kabel langs kysten så vi det bli svært dyrt.
Like- og vekselrettar stasjon i kvar ende er også store investeringar.
Difor er HVDC ikkje lønnsamt før ein kjem opp i lange avstandar på rundt 800km eller meir, så lenge ein ikkje skal kople saman to nett.

Kablane til Tyskland og England kosta vel begge mellom 1,5 og 2 milliardar og det er delt på to sidan kvart land sin TSO tek 50% av kostnaden.

[Softis12]

BadCat skrev (1 time siden):

Hvis de jevner ut prisen fjerner de det eneste argumentet for å bo i gokk. Et sted uten vekst og ingen fremtid i løpet av egen levetid. Man må kjøre bil i 2-3 timer for å i det hele tatt komme til en vei som leder mot Oslo. Et fantastisk sted hvis holmer, ferger, bro og tunnel er det beste man vet. Ellers er det ikke noe. Det er ikke liv laget nord for Dovre. La oss i det minste få ha rimelig el.

Nordland, Troms og Finnmark slipper allerede unna med fritak fra avgifter så har ingen problem med å jevne det litt ut.

Endret 10. juli 2022 av Softis12

[J-Å]

14 hours ago, Gazer75 said:

Skulle ein f.eks. ha ein lang HVDC kabel langs kysten så vi det bli svært dyrt.
Like- og vekselrettar stasjon i kvar ende er også store investeringar.
Difor er HVDC ikkje lønnsamt før ein kjem opp i lange avstandar på rundt 800km eller meir, så lenge ein ikkje skal kople saman to nett.

Kablane til Tyskland og England kosta vel begge mellom 1,5 og 2 milliardar og det er delt på to sidan kvart land sin TSO tek 50% av kostnaden.

Jeg tror en slik kabel ville blitt raskt nedbetalt. Ihvertfall burde noen av  utenlandskablene ha vært ført i land nord for Sognefjorden.

Englandskabelen har en kapasitet på 1.4 GW. Med en kraftpris på 2 kr/Kwh kan den altså bringe inn nesten 3 millioner kr i timen. Hvis produsentene i nord kunne eksportert strøm i en slik kabel til 1 kr mer per kWh halve året, ville det gitt inntekter på 60 milliarder på 10 år.

I UK vil de allerede neste år legge en  slik innenlands nord-sør HVDC kabel, mellom Scotland og Shetland. https://www.ssen-transmission.co.uk/projects/shetland/

 

Endret 11. juli 2022 av J-Å

[Gazer75]

Kva som er mogeleg for lengde på HVDC sjøkablar i dag veit eg ikkje, men dagens NorthSeaLink til England er så langt eg veit lengste HVDC sjøkabel i verda på rundt 720km.
Det same var vel også NorNed kabelen når den var ferdig bygd i 2008.

Ein kabel mellom Peterhead og f.eks. Molde området ville vere rundt 780-800km lang. Peterhead er plassen for NorthConnect planen som no vel er lagt på is. Var vel frå politisk hald meint at slike må ligge under Statnett og ikkje "private".

Trur nok at med dagens teknologi så ville eit slikt prosjekt endå lenger nord krevje ei lang linje på land for at ikkje prisen skal bli for høg. Det vil nok neppe bli godtatt når det alt er motstand mot det meste av nettutbygging. Master for 500kV+ HVDC linjer er vel minst like store som dei Statnett brukar for 420kV.

Det finnest vist planar om gigantiske solkraftverk i nordlege delar av Australia med HVDC kablar heilt til Singapore. Då snakkar vi fort 3500km med kabel.

[J-Å]

31 minutes ago, Gazer75 said:

Trur nok at med dagens teknologi så ville eit slikt prosjekt endå lenger nord krevje ei lang linje på land for at ikkje prisen skal bli for høg. Det vil nok neppe bli godtatt når det alt er motstand mot det meste av nettutbygging. Master for 500kV+ HVDC linjer er vel minst like store som dei Statnett brukar for 420kV.

Fardal inne i Sognefjorden er et knutepunkt i stamnettet med mye kraft tilgjengelig fra nord. Derfra er det 150 km til  Mongstad. Å eksportere mer kraft fra nord vil jo ikke hjelpe Sør-Norge mye, hvis ikke kapasiten reduseres tilsvarende på de eksisterende utenlandskablene,. Men det er bare 450 km til Shetland, og  650km til Peterhead .

Endret 11. juli 2022 av J-Å

[leifeinar]

Man trenger ikke noe kabel fra nord til sør. Man trenger kraftproduksjon på Østlandet, regn og bedre kontroll på eksport.

Har vært sykt med nedbør i nord hele vinteren, lite i sør. Neste år kan det være motsatt. 

[NERVI]

trikola skrev (18 timer siden):

En frase fra 2000-tallet...

De som er gamle i dag har fortsatt mye papir på kontoret. Ikke de som er 20-30. Med mindre de har en overordnet i 60-åra som tvinger dem.

Og sef sterk juridisk pregede miljøer - der er papir alt de kjenner. Der er også telefaksen det mest moderne kommunikasjonsmiddel de kan stole på.

Administrasjonen av de fleste bedrifter kan brenne ned idag og de kan jobbe videre i morgen fra en backup. Når fikk du sist en skattemelding eller lønnslipp på papir?

Mitt inntrykk er at man sikret seg godt mot at dokumenter skulle gå med i en brann. Der er nok vanskeligere å holde orden på dagens elektroniske arkiver. Man kan jo prøve selv, å gå et par tiår tilbake i harddiskene sine. Maskinvare og programvare må også arkiveres, for fremtiden. Noen har kanske sett kasser med hullkort i arkiver, og hva gjør man da. Eller om 50 år fra nå? 

Mennesket er analogt, og elektronikk er kortlivet. Papir har utmerket levetid.

 

 

Endret 11. juli 2022 av NERVI

[Snowleopard]

NERVI skrev (1 time siden):

Mitt inntrykk er at man sikret seg godt mot at dokumenter skulle gå med i en brann. Der er nok vanskeligere å holde orden på dagens elektroniske arkiver. Man kan jo prøve selv, å gå et par tiår tilbake i harddiskene sine. Maskinvare og programvare må også arkiveres, for fremtiden. Noen har kanske sett kasser med hullkort i arkiver, og hva gjør man da. Eller om 50 år fra nå? 

Mennesket er analogt, og elektronikk er kortlivet. Papir har utmerket levetid.

 

 

Tipper det er flere bedrifter som har skjønt nå at man må konvertere backupene til mer moderne lagringsystemer, og samtidig lagre de i oppdaterte filtyper.

Og noen må og konvertere til moderne dataprogram, eller som du sier, sørger for å ha både HW, OS og regnskapsprogram fra da dataene ble laget.

Uansett, skummelt å stole på at man kommer seg inn i programmene, med mindre man først tukler med dato og klokkeslett, for å lure programmene til å tro at lisensen ikke er utgått.

[NERVI]

Snowleopard skrev (17 minutter siden):

Tipper det er flere bedrifter som har skjønt nå at man må konvertere backupene til mer moderne lagringsystemer, og samtidig lagre de i oppdaterte filtyper.

Og noen må og konvertere til moderne dataprogram, eller som du sier, sørger for å ha både HW, OS og regnskapsprogram fra da dataene ble laget.

Uansett, skummelt å stole på at man kommer seg inn i programmene, med mindre man først tukler med dato og klokkeslett, for å lure programmene til å tro at lisensen ikke er utgått.

La oss tenke 200 år frem i tid, velger man da et fysisk dokument og ferdig med det? En slektning digitaliserer for riksarkivet, og de har null problem med originalen. Litt større hodepine med de digitale kopiene. Det bygges jo en barriere mellom dokumentet og mennesket.

Oppsiden er selvfølgelig at objektene blir lett tilgjengelig for almennheten, når alt fungerer som det skal.

Endret 11. juli 2022 av NERVI

[Snowleopard]

NERVI skrev (47 minutter siden):

La oss tenke 200 år frem i tid, velger man da et fysisk dokument og ferdig med det? En slektning digitaliserer for riksarkivet, og de har null problem med originalen. Litt større hodepine med de digitale kopiene. Det bygges jo en barriere mellom dokumentet og mennesket.

Oppsiden er selvfølgelig at objektene blir lett tilgjengelig for almennheten, når alt fungerer som det skal.

Nå er vel kravet om lagring bare 10 år tilbake. Så jeg tipper det vil utvikles programvare for å lagre i et standardformat som alle tilsvarende programmer må kunne lese og importere inn. Altså når du snakker om et 200-års perspektiv.

Altså vil papirversjoner ikke ha noen plass. Det er som det blir antydet over, en begrensning som vil forsvinne, når man har et samfunn der digitale nøkler som erstatter signering på papir.

Tror egentlig papir vil dø ut i et slikt tidsperspektiv, og man kun vil komme borti slikt hos samlere og historikere, samt i museum. Og alt vil bli lest inn på lydbok, gjerne av forfatteren selv eller en/flere skuespiller(e), siden de færreste orker eller har tid til å lese selv.

Veien dit vil nok bety både steg fremover og bakover, men etterhvert vil vi nok havne der.