Gå til innhold

CCS er starten på et nytt industrieventyr for Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Klemetsrud er først og fremst et eksempel på at det trengs massive subsidier for å få til noe. AS Norge kan ikke leve av subsidier til vår egen industri - langt mindre eksportere subsidiene. Hvis CCS skal ha noe for seg er det viktigste det må bevise - lønnsomhet. Nei, da tenker jeg ikke på tilsynelatende lønnsomhet etter subsidier, men netto lønnsomhet. Klemetsrud viser først og fremst det motsatte.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Lab Roy skrev (1 time siden):

Har man vurdert alternative løsninger slik som feks denne: 
https://www.tu.no/artikler/fanger-co2-fra-roykgass-med-supermembran/520198

Er det feks noen i regjeringen som fortløpende følger med på den teknologiske utvikling og som vurderer hva som skal prioriteres av tiltak og støtteordninger? Da kan man kanskje klare å spare mange milliarder kroner. 

Aner ikke om dette evt er en bedre teknologi. Men det gjør i hvert fall ikke politikerne heller.

Så dette illustrerer hvorfor politikere skal holde seg laaaangt unna å velge teknologi. De skal gi teknologinøytrale føringer, avgifter++.

I stedet for å velge en håndfull spesifikke prosjekter som de nå har gjort, burde man satt en pris på CO2 som tvinger fram det som er de riktige løsningene.

Kanskje man klarer å finne metoder som ikke produserer like mye CO2, eller på andre måter binder CO2 i et avfallsprodukt e.l. Hvis man setter en riktig pris på CO2 er det utrolig hvilke løsninger som kan dukke opp.

Det er forskere og markedet som skal gi oss de riktige løsningene. Slik våre politikere fra (nesten) alle politiske partier nå selger oss det ene luftslottet etter det andre,  MÅ dette bære galt av sted.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
12 hours ago, Simen1 said:

Klemetsrud er først og fremst et eksempel på at det trengs massive subsidier for å få til noe. AS Norge kan ikke leve av subsidier til vår egen industri - langt mindre eksportere subsidiene. Hvis CCS skal ha noe for seg er det viktigste det må bevise - lønnsomhet. Nei, da tenker jeg ikke på tilsynelatende lønnsomhet etter subsidier, men netto lønnsomhet. Klemetsrud viser først og fremst det motsatte.

At det ligner på industri og eventyr er en ting, men regnskapet uteblir stadig i disse glorifiserte artiklene.

Men media svikter, og stiller sjelden spørsmålet. 

 Alt i alt kostar Langskip den norske stat 17 milliardar kroner. Om denne investeringa nokon gong vert lønsam for AS Norge i kroner og øre, avheng av at me får den teknologi- og industriutviklinga me allereie ser gode teikn til, seier Erna Solberg (H).

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (12 timer siden):

Aner ikke om dette evt er en bedre teknologi. Men det gjør i hvert fall ikke politikerne heller.

Så dette illustrerer hvorfor politikere skal holde seg laaaangt unna å velge teknologi. De skal gi teknologinøytrale føringer, avgifter++.

I stedet for å velge en håndfull spesifikke prosjekter som de nå har gjort, burde man satt en pris på CO2 som tvinger fram det som er de riktige løsningene.

Kanskje man klarer å finne metoder som ikke produserer like mye CO2, eller på andre måter binder CO2 i et avfallsprodukt e.l. Hvis man setter en riktig pris på CO2 er det utrolig hvilke løsninger som kan dukke opp.

Det er forskere og markedet som skal gi oss de riktige løsningene. Slik våre politikere fra (nesten) alle politiske partier nå selger oss det ene luftslottet etter det andre,  MÅ dette bære galt av sted.

Da Norcem startet sitt karbonfangstprogram for åtte år siden testet de fire teknologier, deriblant en membranteknologi. På bakgrunn av testene valgte de den teknologien som var mest moden. 

Det er selvsagt veldig bra at utviklingen går videre med flere teknologier, og som du skriver så er det også best at det er de kommersielle aktørene som må velge teknologi. Og det er det som altså er gjort her.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Personlig syns jeg det er mangelfull informasjon om CCS-teknologienes totale kostnader. Hvis man fokuserer på rensing av nødvendig industri, så er det rasjonelt å bruke store resurser. Volumene er også gigantiske, og da tenker jeg at volumene av kjemikalier som inngår i prosessen får liten omtale. Bør man satse på løsninger som ikke introduserer nye rense- og utslippsutfordringer?

Det er i alle fall sjeldent stor optimisme her i landet, i troen på at ccs kan bidra til utslippsreduksjoner som vil være store nok til å få betydning for klima. Det handler enn så lenge mer om et industri-eventyr en gang i fremtiden.

De fleste kutt i utslipp skal for øvrig skje en gang i fremtiden, og det må i så fall innebære at regjeringer må begynne å regjere. 

 

Endret av NERVI
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Bør det ikke være et enkelt objektivt kriterium (og et sentralt kriterium) at man bør finne fram til en teknologi for fangst av CO2 som krever mye lavere subsidier enn i dag? 
Det er snakk om samarbeid med offentlig virksomhet og private bedrifter og hvor offentlige og private har forskjellige roller).
Universitetene driver med forskning betalt av staten. Sintef er vel ikke en privat organisasjoner, men er (i stor grad) finansiert av det offentlige for å drive med teknologiutvikling (i samarbeid med næringslivet) for å finne fram til teknologier som er lønnsomme og som fungerer i praksis.
Trengs det prøvedrift i liten skala av det som kan være en mulig lovende ny teknologi, så kan staten finansiere dette (hvis ikke private finansierer dette).
Skal en mulig lovende teknologi for CO2-fangst prøves ut i stor skala, så kan man feks få til et samarbeid ,mellom Sintef og Aker, men hvor staten bidrar med delfinansiering (hvis ikke feks Aker tar hele regningen).
Og finner man således fram til en god ny teknologi som er billigere (og som derved krever mindre subsidiering) så bør staten kunne senke sin subsidiering for utbygging av CO2-fangst. Noen næringsaktører kan drømme om å motta store beløp i form av subsidiering fra staten, men det kan ikke være statens mål.
I USA sier man at amerikanske myndigheter er landet største venture investor. Skal man øke hurtigheten på teknologisk utvikling er det viktig å få med seg staten i et konstruktivt samarbeid mellom offentlige aktører og private aktører.     

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Vetle Houg skrev (3 timer siden):

Da Norcem startet sitt karbonfangstprogram for åtte år siden testet de fire teknologier, deriblant en membranteknologi. På bakgrunn av testene valgte de den teknologien som var mest moden. 

Det er selvsagt veldig bra at utviklingen går videre med flere teknologier, og som du skriver så er det også best at det er de kommersielle aktørene som må velge teknologi. Og det er det som altså er gjort her.

Men hvorfor må stat og/eller kommune bidra med så mye penger for å realisere dette?
Dette vil jo ikke være en levedyktig løsning hvis man er avhengig av subsidier. 

Man burde da heller sette prisen på CO2 til et nivå som gjør at de nødvendige tiltakene lønner seg/må gjennomføres fordi det ellers blir for dyrt å ikke gjøre de. Nå må stat og/eller kommune velge hvilke "gode" prosjekter de skal støtte. Dette vil aldri bli optimalt.

å ha en helt teknologi- og løsningsnøytral poltikk på området vil også gjøre det mer "rettferdig" ift andre mulige løsninger. Kanskje andre måter å håndtere avfallet på lønner seg mer?

Her støtter man kanskje ikke 1 spesifikk teknologi, men vel i hvert fall 1 spesifikk avfallsløsning. Kanskje i teorien "teknologinøytralt", men ikke i praksis, da man har valg en type "teknologi" for avfallshåndteringen. Kanskje hadde det lønt seg med en høyere grad av gjenvinning e.l. Hvis riktig avfallshåndtering er SÅ dyr, burde man da kanskje heller øke renovasjonsavgiften. Kanskje ville det gjøre at man tvinger frem mindre kasting, mer gjenbruk etc.


Tilsvarende gjelder ift ALT som slipper ut CO2. Absolutt ALLE CO2-utslipp må prises likt, uansett kilde.
F.eks. hvis sement slipper ut så enormt med CO2, hvis prisen på CO2 blir satt "riktig", vil man kun da bruke sement der det er nødvendig, og det ikke finnes gode alternativer. Nå virker det som man bruker sement som "default", og kun bruker alternativer der man ønsker å vise "hvor grønn man er".

Et annet eksempel:
Mange snakker om at hurtigtog vil være miljøvennlig. Men priser man CO2 riktig vil det sannsynligvis ikke være det gitt enorme CO2-utslipp under bygging. Elektrifisering av dagens transportsektor vil da være et mye mer bærekraftig tiltak. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (11 timer siden):

Men hvorfor må stat og/eller kommune bidra med så mye penger for å realisere dette?
Dette vil jo ikke være en levedyktig løsning hvis man er avhengig av subsidier. 

Man burde da heller sette prisen på CO2 til et nivå som gjør at de nødvendige tiltakene lønner seg/må gjennomføres fordi det ellers blir for dyrt å ikke gjøre de. Nå må stat og/eller kommune velge hvilke "gode" prosjekter de skal støtte. Dette vil aldri bli optimalt.

å ha en helt teknologi- og løsningsnøytral poltikk på området vil også gjøre det mer "rettferdig" ift andre mulige løsninger. Kanskje andre måter å håndtere avfallet på lønner seg mer?

Her støtter man kanskje ikke 1 spesifikk teknologi, men vel i hvert fall 1 spesifikk avfallsløsning. Kanskje i teorien "teknologinøytralt", men ikke i praksis, da man har valg en type "teknologi" for avfallshåndteringen. Kanskje hadde det lønt seg med en høyere grad av gjenvinning e.l. Hvis riktig avfallshåndtering er SÅ dyr, burde man da kanskje heller øke renovasjonsavgiften. Kanskje ville det gjøre at man tvinger frem mindre kasting, mer gjenbruk etc.


Tilsvarende gjelder ift ALT som slipper ut CO2. Absolutt ALLE CO2-utslipp må prises likt, uansett kilde.
F.eks. hvis sement slipper ut så enormt med CO2, hvis prisen på CO2 blir satt "riktig", vil man kun da bruke sement der det er nødvendig, og det ikke finnes gode alternativer. Nå virker det som man bruker sement som "default", og kun bruker alternativer der man ønsker å vise "hvor grønn man er".

Et annet eksempel:
Mange snakker om at hurtigtog vil være miljøvennlig. Men priser man CO2 riktig vil det sannsynligvis ikke være det gitt enorme CO2-utslipp under bygging. Elektrifisering av dagens transportsektor vil da være et mye mer bærekraftig tiltak. 

Staten må i mange tilfeller ta ansvaret, der privat næringsliv ikke vil eller tørr å ta satsningen helt alene. Man risikerer store tap om man skal satse på noe uprøvd, og det blir alltid en balansegang mellom risiko, kostnad, sannsynlighet for å lykkes og ikke minst den økonomiske gevinsten dersom man lykkes.

Er kostnad og risiko for stor for en privat bedrift som samtidig skal konkurrere om prosjekter og kunder, så ville vi gått helt fastlåst uten utvikling på viktige områder. Så dette er absolutt helt i ånden av hva vi har Staten for, og hvorfor vi betaler skatter og avgifter. 

Lokkemiddelet er selvsagt at dette skal føre til ny og konkurransedyktig industri og utvikling som helst gavner både Staten, innbyggerne og selvsagt og bedriftene som er med på å drive denne utviklingen. Det er derfor helt essensielt at Staten tar noen risikoer, på vegne av oss alle.

Problemet er at man helst vil unngå å gå i baret for hardt og for ofte. Og dette kan av og til være vanskelig å vite svaret på før man har prøvd. Men så må man og ha teft og kunnskap for å ikke gå i åpenbare feller, der prosjekt fremmes bare for å utnytte utbetalinger fra Staten, der man ikke har til hensikt å lykkes.

Endret av Snowleopard
Skriveleif
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (15 timer siden):

Staten må i mange tilfeller ta ansvaret, der privat næringsliv ikke vil eller tørr å ta satsningen helt alene. Man risikerer store tap om man skal satse på noe uprøvd, og det blir alltid en balansegang mellom risiko, kostnad, sannsynlighet for å lykkes og ikke minst den økonomiske gevinsten dersom man lykkes.

Er kostnad og risiko for stor for en privat bedrift som samtidig skal konkurrere om prosjekter og kunder, så ville vi gått helt fastlåst uten utvikling på viktige områder. Så dette er absolutt helt i ånden av hva vi har Staten for, og hvorfor vi betaler skatter og avgifter. 

Lokkemiddelet er selvsagt at dette skal føre til ny og konkurransedyktig industri og utvikling som helst gavner både Staten, innbyggerne og selvsagt og bedriftene som er med på å drive denne utviklingen. Det er derfor helt essensielt at Staten tar noen risikoer, på vegne av oss alle.

Problemet er at man helst vil unngå å gå i baret for hardt og for ofte. Og dette kan av og til være vanskelig å vite svaret på før man har prøvd. Men så må man og ha teft og kunnskap for å ikke gå i åpenbare feller, der prosjekt fremmes bare for å utnytte utbetalinger fra Staten, der man ikke har til hensikt å lykkes.

Helt uenig.

Det er jo nettopp det private som er de som skal være risikovillige og bruke kapital på risikofylte prosjekter. Det er jo DET som alle grundere gjør og som det private er eksperter på. De er best på å vite hva man skal satse på når noe er usikkert.

Staten er de dårligste til å bedømme risiko, og til å vurdere når det er riktig å satse, og når det er riktig å trekke seg ut. Hvis et statlig prosjekt går dårlig, kastes det bare mer penger etter problemet (nesten) uansett hvor dårlig det går og hva som er årsaken til at det går dårlig. Private firma vil prøve alt de kan for å sørge for at deres investering tjener penger, og hvis det ikke er mulig, kaster de kortene. Staten er elendig til å snu steiner for å finne bedre løsninger. 

Worst case hvis private går inn i slike prosjekter er at disse personene har tapt sine egne penger. Hvis staten går inn i slike prosjekter kan man være ganske sikker på at det det blir løst på en sub-optimal måte og i verste fall har man kastet bort milliarder av skattebetalernes penger uten å få noe igjen for det. 

Hvis dette er noe vi i Norge skal leve av i fremtiden MÅ det være penger å tjene på dette. Hvis ingen private vil ta i dette, vil det heller aldri bli noe som vi i Norge kan tjene på. Hvis dette skal bli et nytt industrieventyr må det private ha tro på dette. Hvis de kun blir med på laget fordi de får penger fra staten vil det aldri bli bra. 

Det politikerne skal gjøre er å legge gode, langsiktige rammebetingelser som gir forutsigbarhet og som gjør at private tør satse. Men som nevnt må dette være teknologi- og løsningsnøytrale føringer. 

Edit:
I tillegg til Mongstad og andre mindre "månelandinger" har man her et annet eksempel på hvor galt det kan gå når staten går inn med penger i spesifikke firma/prosjekter:
https://www.nettavisen.no/okonomi/her-signerer-kjell-inge-rokke-avtalen-staten-taper-4-4-milliarder-kroner-pa/s/12-95-3423922283
(Her ble de nok utnyttet på det groveste.)

Endret av KalleKanin
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (7 minutter siden):

Helt uenig.

Det er jo nettopp det private som er de som skal være risikovillige og bruke kapital på risikofylte prosjekter. Det er jo DET som alle grundere gjør og som det private er eksperter på. De er best på å vite hva man skal satse på når noe er usikkert.

Staten er de dårligste til å bedømme risiko, og til å vurdere når det er riktig å satse, og når det er riktig å trekke seg ut. Hvis et statlig prosjekt går dårlig, kastes det bare mer penger etter problemet (nesten) uansett hvor dårlig det går og hva som er årsaken til at det går dårlig. Private firma vil prøve alt de kan for å sørge for at deres investering tjener penger, og hvis det ikke er mulig, kaster de kortene. Staten er elendig til å snu steiner for å finne bedre løsninger. 

Worst case hvis private går inn i slike prosjekter er at disse personene har tapt sine egne penger. Hvis staten går inn i slike prosjekter kan man være ganske sikker på at det det blir løst på en sub-optimal måte og i verste fall har man kastet bort milliarder av skattebetalernes penger uten å få noe igjen for det. 

Hvis dette er noe vi i Norge skal leve av MÅ det være penger å tjene på dette. Hvis ingen private vil ta i dette, vil det heller aldri bli noe som vi i Norge kan tjene på. Hvis dette skal bli et nytt industrieventyr må det private ha tro på dette. Hvis de kun blir med på laget fordi de får penger fra staten vil det aldri bli bra. 

Det politikerne skal gjøre er å legge gode, langsiktige rammebetingelser som gir forutsigbarhet og som gjør at private tør satse. Men som nevnt må dette være teknologi- og løsningsnøytrale føringer. 

Edit:
I tillegg til Mongstad og andre mindre "månelandinger har man her et annet eksempel på hvor galt det kan gå når staten går inn med penger i spesifikke firma/prosjekter:
https://www.nettavisen.no/okonomi/her-signerer-kjell-inge-rokke-avtalen-staten-taper-4-4-milliarder-kroner-pa/s/12-95-3423922283
(Her ble de nok utnyttet på det groveste.)

De private har av og til ikke kapital til å gjøre slike prosjekter alene. Derfor går de av og til inn i partnerskap, enten med konkurrenter eller Staten eller begge deler, nettopp fordi markedet nok er der, men det er for langt frem til profitt, at man i disse tilfellene heller går etter mer lavthengende prosjekt.

Jernbane, flyplasser og vei er ofte ting som har stor samfunnsnytte, men du får ikke private bedrifter til å satse penger på dette ene og alene fordi det binder opp for mye kapital. Korte veisnutter, helikopterplattform og en privat flystripe for mindre fly, kan gå. Men ikke en stamflyplass.

I sjeldne tilfeller kan noen firmaer se nytte i å knytte seg opp mot offentlig jernbanenett (korte avstander) eller som der et finsk gruveselskap ønsker å få tilgang til havn i Nord-Norge for å skipe malmen, men da er det fordi dette blir tjent inn sammenlignet med alternativ fraktmetode. Men dette er så sjeldne tilfeller at de kan vi stort sett  se bort fra i denne diskusjonen.

På de største prosjektene er det ofte bare Staten som  har de nødvendige musklene økonomisk. Men det er helt klart risiko, og derfor jeg skrev i mitt forrige innlegg at man må prøve skille vekk prosjekter som virker som de mer eller mindre kun er der for å begunstige den som står bak, akkurat som det visste seg at Røkke gjorde i det eksempelet du visste til. Skal sies at det ble gjort med kløkt, og det var nok vanskelig å se hvordan han junne utnytte dette, før man faktisk så hva han gjorde.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Å grave ned grunnlaget for alt liv (karbondioksyd) i den tro at det skal bli kaldere, må være det mest absurde menneskene noen gang har funnet på.
 

Andre underskuddsindustrier som f eks havvind er hverken fornybart eller bærekraftige, og vil forsvinne av seg selv etterhvert som brysomme fakta stikker kjepper i hjulene for fornybar narrativet.

 

De stadig økende priser på mat, strøm, drivstoff, varer og tjenester, råstoffer, mineraler har gitt oss en forsmak på hva grønt skifte betyr i praksis. Når man legger ned energiformer som virker, og erstatter disse med alterativer som ikke virker, stopper alt opp…

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Lab Roy skrev (På 22.6.2022 den 11.57):

Bør det ikke være et enkelt objektivt kriterium (og et sentralt kriterium) at man bør finne fram til en teknologi for fangst av CO2 som krever mye lavere subsidier enn i dag? 
Det er snakk om samarbeid med offentlig virksomhet og private bedrifter og hvor offentlige og private har forskjellige roller).
Universitetene driver med forskning betalt av staten. Sintef er vel ikke en privat organisasjoner, men er (i stor grad) finansiert av det offentlige for å drive med teknologiutvikling (i samarbeid med næringslivet) for å finne fram til teknologier som er lønnsomme og som fungerer i praksis.
Trengs det prøvedrift i liten skala av det som kan være en mulig lovende ny teknologi, så kan staten finansiere dette (hvis ikke private finansierer dette).
Skal en mulig lovende teknologi for CO2-fangst prøves ut i stor skala, så kan man feks få til et samarbeid ,mellom Sintef og Aker, men hvor staten bidrar med delfinansiering (hvis ikke feks Aker tar hele regningen).
Og finner man således fram til en god ny teknologi som er billigere (og som derved krever mindre subsidiering) så bør staten kunne senke sin subsidiering for utbygging av CO2-fangst. Noen næringsaktører kan drømme om å motta store beløp i form av subsidiering fra staten, men det kan ikke være statens mål.
I USA sier man at amerikanske myndigheter er landet største venture investor. Skal man øke hurtigheten på teknologisk utvikling er det viktig å få med seg staten i et konstruktivt samarbeid mellom offentlige aktører og private aktører.     

Det et problem at teknologien er umoden, og at mengden CO2 som skal fanges blir tilført av de samme som skal fange og lagre den. Ressursene til CCS rekker ikke til annet enn, i beste fall å fange deler av utslippene vi ikke kan unngå. Det er en erkjennelse man bare må ta. Vi kan nå fange noen millioner tonn, men skal man fortsette å hente ut fossilt karbon må man opp i 2.-3. potens kapasiteter. Det er en illusjon. Det er hoderegning. Hvor skal man i så fall hente ressurser til å erstatte fossilt brennsel?

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...
Sitat

Oslo kommunes prestisjeprosjekt for CO₂-fangst går mot ny kostnadssmell. Den planlagte oppstarten i mars 2026 kan også bli forsinket.

https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/15j2eJ/staten-slaar-alarm-om-oslos-milliardprosjekt

Hvem er overrasket?
Men for politikerne er det ingen grenser når det er snakk om "månelandinger". 
Her er det mange som vil ha en jobb i FN etter at de har klart å fullføre et fullstendig hinsides prosjekt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Industrieventyret over for denne gang?

Sitat

Trekker i nødbremsen for Oslos store klimasatsing. Setter alt på vent på Klemetsrud.

Ifølge Inderhaug har de hittil brukt i underkant av en halv milliard kroner på prosjektet.

https://e24.no/energi-og-klima/i/Mopdjr/trekker-i-noedbremsen-for-oslos-store-klimasatsing-setter-alt-paa-vent-paa-klemetsrud

500 millioner rett ut av vinduet der altså.
Vi får håpe vi finner nye industrieventyr.

EDIT: Vi har funnet et nytt industrieventyr i følge regjeringen, havvind!

Endret av sk0yern
  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Arbeiderbladet hiver seg på: 

Sitat

I fjor høst besøkte statsminister Jonas Gahr Støre CO2-lagringsanlegget i Øygarden, det andre anlegget i prosjektet «Langskip». Da innrømmet han at det var fare for at prosjektet aldri ville bli økonomisk lønnsomt, men understreket at Norge ikke har råd til å la være.

Det var kloke ord. Det vil koste oss mer enn det smaker å sette dette prosjektet på vent. Prosjektet på Klemetsrud bør derfor fortsette etter planen. Nesten for enhver pris.

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2023/04/26/krasjlanding-pa-klemetsrud/

"Nesten for enhver pris", smak på den.
Kanskje de også skulle komme med noen eksempler på hva man skal kutte?

Gratis SFO, sykkelveier, sykehjem, skolebøker, bostøtte?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (7 timer siden):

Arbeiderbladet hiver seg på: 

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2023/04/26/krasjlanding-pa-klemetsrud/

"Nesten for enhver pris", smak på den.
Kanskje de også skulle komme med noen eksempler på hva man skal kutte?

Gratis SFO, sykkelveier, sykehjem, skolebøker, bostøtte?

Nå er de jo i ferd med å jage "vanlige" folk og pensjonister som er eller var arbeiderfolk vekk fra hyttene som de har fått bygd eller arvet etter langt liv med nøysomhet, vekk fra hyttelivet og inn på sykehjemmene, som vi har allerede har for få av og for dårlig standard på allerede, også selve pleien.

Og sykehusene skal visstnok klare å behandle stadig flere pasienter i en voksende befolkning, og samtidig skal de kutte i budsjettene for hva er det 300 år på rad, uten at det skal gå ut over helsetilbudet. Og veibudsjettene barberes til langt inn på beinstammen, så vi må vente enda lengre på en god nok standard, som de forøvrig og kutter ned på standarden.

Samtidig renner pengene inn på økte inntekter fra privatfolk og bedrifter, så vi går inn mot tidenes nedbygging og rasering av industri og næringsliv, og oljepengene renner inn i enda striere strømmer. "Vi må spare", selv om vi har så mye penger på bok at vi må lete hvor ellers de kan investeres, bortsett i fra i norsk næringsliv for å skape vekst, og heller ikke i svært nødvendig infrastruktur.

Det er jo temmelig flaut (overført betydning) å se at AP-ledelsen står på talerstolen og på balkongene og kjemper mot det "elendet" de selv er i ferd med å skape. "Nå er det vanlige folks tur", mæ langt inn i det mørkeste...

Historiens dårligste regjering i moderne tid.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Industrieventyret blir omtalt i DN også: https://www.dn.no/klima/karbonfangst-og-lagring/klemetsrud/energi/kjempesmell-pa-tre-milliarder-for-utsatt-karbonfangst-i-oslo/2-1-1449599

Sitat

Den gangen ble det ikke gitt noen kostnadsestimater. Nå kommer det frem i revidert nasjonalbudsjett at kostnadssprekken er på hele tre milliarder kroner sammenlignet med da investeringsbeslutningen ble tatt for et knapt år siden.

Det tilsvarer en økning på over 50 prosent i forhold til det maksimale investeringsanslaget på 5,55 milliarder kroner. Tallet gjelder kun for investeringsanslaget, ikke driftskostnadene etter at anlegget er i drift.

Driftskostnadene er selvsagt også enorme, men med litt flaks så blir det skrinlagt for godt nå.

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...