Gå til innhold

Siste kapittel i helikopterskandalen: Norge skroter NH90


Anbefalte innlegg

Her har det vært en mangel på selv-korrigering som først ble adressert på et ekstremt sent tidspunkt. Alle disse rundene vi har hatt burde ha ført til en korrigering mye tidligere!!

Vi bør iverksette granskning for redusere sannsynligheten for slike saker, og størrelsen på dem! I forsvaret er det altfor ofte økonomisk tull og surr! Vi trenger at det skjer en betydelig forandring for og sikre at ressurser blir behandlet som mer verdifulle i fremtiden, slik at man gjør innkjøp med større æresfrykt. Stat og det offentlige har generelt et problem her med at tapte penger alltid tilhører en person uten navn og ansikt! Der ingen eier noe har man alltid et dårligere insentiv for god forvaltning!

Personlig håper jeg på amerikansk helikopter. Dersom Norge ønsker og hjelpe produsenten/morselskapet av NH90 så må det være nettopp og ikke kjøpe av dem i neste runde, for og gi dem en sjanse til og jobbe med seg selv. Det er en kundes ansvar og bidra til og skape et godt marked der dem som selger må kjempe for kundenes tillitt og kroner gjennom konstant selv-forbedring!

Slik jeg leser det så er det noen her som ønsker og beholde helikopteret for og berge noen få arbeidsplasser. Da bør man virkelig tenke gjennom de økonomiske konsekvensene av en slik politikk! Penger kan ikke forvaltes på en slik måte - det fører til fattigdom. Her må man gjøre en kald analyse; hva bruker vi mest penger på; kjøpe seahawk og selge nh90 eller og beholde nh90 de neste 30 år? Det er også en grunn til at andre dumper og har dumpet dette helikopteret - det er et evig pengesluk..

Endret av Joachim Osmundsen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Finn T. skrev (10 timer siden):

AW159

Wildcat AW159 brukes bare av UK og Fillippinene. I marineversjon opererer UK 28 og Fillippinene 2 helikoptre. Sør Korea kjøpte 8 helikoptre, men avtalen ble kansellert etter at betaling til en offiser for 1,2 millioner euro førte til fellende korrupsjonsdom i 2016. Det er dermed svært få brukere av AW159 og fremtidige utviklingskostnader må da bæres av få brukere/enheter. Da blir det enten veldig dyrt eller veldig sjeldent oppdatert. 
 

NH90
Det er kun produsert ca 100  marinehelikoptre av NH90, mens det er produsert mer enn 900 Seahawk, hvorav over 300 i siste versjon, MH-60R. Da vil utviklingskostnadene være hhv en tre eller tidel av hva den vil være for 159. 
 

101

101 passer ikke i hangaren på verken fregatt eller kystvaktskip, selv ikke de nye som skal seile i 40 år. Det er tross alt rimeligere å bytte helikoptre enn å bytte fregatt/kystvaktskip så la oss finne noe som passer til fartøyene vi har. 
 

At Norge skulle ønske å kjøpe NH90 nok en gang tror jeg sitter langt inne. Husk at systemet har operert i snart 20 år allerede. Om man må vente ytterligere 10 år på at det skal riste av seg/fungere bedre så er det bare få år igjen av levetiden. Og om Forsvaret selv har kommet til at det ikke lar seg gjøre å få orden på dette så tror jeg dem på det - de har tross alt vært veldig optimistiske frem til nå. Og en midtlivsoppdatering til 2 milliarder på maskiner som kommet rett fra fabrikk 20 år for sent??
 

Hvorfor ikke NHI lykkes? 17 forskjellige varianter fordelt på 14 land, tredelt struktur, ingen sentral toppledelse med beslutningsmyndighet, tre forskjellige produksjonslinjer underlagt forskjellige selskaper. Kan vel ta en par måneder å bli enige om bolten skal lakkes grå eller grønn. 

La oss ta med at ingen,absolutt ingen har meir erfaring med å bygge helikopter enn Sikorsky. De har 18 000 ansatte bare på helikopterproduksjon hos Lockheed Martin Corporation. Allerede i 1938 bygget Sikorsky flybåter (S-40,American Clipper) med 4 motorer,ble benyttet av Pan American på ruter over Stillehavet og Atlanterhavet fra 1937-1938. Slik at man vel kan si at Sikorsky har overlegen erfaring og solid struktur i ryggen ved Lockheed Martin. 

Lenke til kommentar
Finn T. skrev (På 10.6.2022 den 23.40):

Det er dermed svært få brukere av AW159 og fremtidige utviklingskostnader må da bæres av få brukere/enheter. Da blir det enten veldig dyrt eller veldig sjeldent oppdatert. 

Et poeng, men samtidig har man støtte fra storoperatøren i ryggen. Hvorvidt AW159 blir 'dyrt eller sjeldent oppdatert' gjenstår å se.

Finn T. skrev:
 

Sitat

Det er kun produsert ca 100  marinehelikoptre av NH90, mens det er produsert mer enn 900 Seahawk, hvorav over 300 i siste versjon, MH-60R. Da vil utviklingskostnadene være hhv en tre eller tidel av hva den vil være for 159. 

Har du en kompetent kilde på dette?
 

Finn T. skrev (På 10.6.2022 den 23.40):

101 passer ikke i hangaren på verken fregatt eller kystvaktskip, selv ikke de nye som skal seile i 40 år.

Har du en kilde som bekrefter det?

Lenke til kommentar

 

Finn T. skrev (På 10.6.2022 den 23.40):

AW159

Wildcat AW159 brukes bare av UK og Fillippinene. I marineversjon opererer UK 28 og Fillippinene 2 helikoptre. Sør Korea kjøpte 8 helikoptre, men avtalen ble kansellert etter at betaling til en offiser for 1,2 millioner euro førte til fellende korrupsjonsdom i 2016. Det er dermed svært få brukere av AW159 og fremtidige utviklingskostnader må da bæres av få brukere/enheter. Da blir det enten veldig dyrt eller veldig sjeldent oppdatert. 

 

bbolsoy skrev (På 12.6.2022 den 1.45):

Et poeng, men samtidig har man støtte fra storoperatøren i ryggen. Hvorvidt AW159 blir 'dyrt eller sjeldent oppdatert' gjenstår å se.

Storoperatøren UK? Med 28 helikoptre må det ansees som en liten operatør i militær sammenheng. Det finnes selskaper i Norge som har flere store helikoptre enn UK Navy har Lynx. 

 

Finn T. skrev (På 10.6.2022 den 23.40):

NH90
Det er kun produsert ca 100  marinehelikoptre av NH90, mens det er produsert mer enn 900 Seahawk, hvorav over 300 i siste versjon, MH-60R. Da vil utviklingskostnadene fordelt per helikopter være hhv en tre eller tidel for Seahawk enn den være for NH90. For en AW159 som det kun finnes 30 av i dag vil utviklingskostnaden fordelt per helikopter være mellom 10 og 30 ganger så høy som for feks Seahawk. (teksten er oppdatert og endret etter publisering)

 

bbolsoy skrev (På 12.6.2022 den 1.45):

Har du en kompetent kilde på dette?

Trenger ingen kompetent kilde for å benytte enkel matte: et utviklingsprosjekt som koster 100 millioner kroner å utvikle og kan benyttes på 100 helikoptre vil ha 1 million kroner i utviklingskostnad per helikopter. Om de samme kostnadene kan fordeles på 300 helikoptre vil utviklingskostnaden bli ca 0,3 millioner kroner per helikopter, altså en tredel. Om du kan fordele kostnaden på 900 helikoptre så vil utviklingskostnaden være ca 0,1 millioner kroner, altså en tidel. 

 

Finn T. skrev (På 10.6.2022 den 23.40):

101

101 passer ikke i hangaren på verken fregatt eller kystvaktskip, selv ikke de nye som skal seile i 40 år.

 

bbolsoy skrev (På 12.6.2022 den 1.45):

Har du en kilde som bekrefter det?

Nothing beats facts: 

Bakgrunnsinformasjon: 

Høyden på en foldet NH90 er 4,2 meter

Høyden på en foldet AW101 er 5,3 meter

Høyden på en foldet Seahawk er 3,94 meter 

 

Bredden på en foldet NH90 er 3,82 meter

Bredden på en foldet AW101 er 5,60 meter

Bredden på en foldet Seahawk er 3,37 meter

 

Lengde på en foldet NH90 er 13,64 meter

Lengde på en foldet AW101 er 15,75

Lengde på en foldet Seahawk er 12,51 meter

 

Vekten på en tom NH90 er 6,4 tonn

Vekten på en tom AW101 er 10,5 tonn

Vekten på en tom Seahawk er 6,89 tonn

 

Hangarporten på KV Svalbard og Jan Mayen klassen har høyde 5,1 meter og bredde 7 meter. Disse fartøyene har hangarer tilpasset to helikoptre.

AW101 er dermed 20 cm for høy for disse hangarene. Høyde over 4,5 meter gir lite eller ingen plass til overhengende kran som er nødvendig for vedlikehold. 

Porten og hangaren på Nansen klassen er smalere enn på kystvaktfartøyene fordi hangaren kun er beregnet for ett helikopter. Bredden på porten ser ut til å være ca 4,5 meter. Høyden på porten og hangaren ser ut til å være lavere enn på Kystvaktskipene. 

AW101 er 5,60 meter bred når den hangareres eller 1,78 meter bredere enn NH90. AW101 vil dermed være for bred for hangaren på fregattene. Som bildet viser til det også være lite plass tilgjengelig rundt helikopteret for vedlikehold. 

Tomvekten på AW101 er 4,1 tonn tyngre enn NH90, eller over 64% tyngre enn NH90. Det vil påvirke fregattens stabilitet negativt å få ytterligere 4,1 tonn helikoptervekt parkert så høyt opp i skipet. 

Så hver for seg er høyden for høy, bredden for bred og vekten for tung til at AW101 kan hangareres ombord på noen av Forsvarets fartøyer. 

Endret av Finn T.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Finn T. skrev (På 13.6.2022 den 13.43):

Storoperatøren UK? Med 28 helikoptre må det ansees som en liten operatør i militær sammenheng. 

Jovel, men begrepet 'storoperatør' handler mer om at produsent og operatør sørger for et strategisk samarbeide som gir sikkerhet og stabilitet over levetiden, og som ofte bærer brorparten av kostnadene til utvikling. Så bør man ta i betraktning at Wildcat er en videreføring av Lynx, som er produsert i 450 eksemplarer. Programmet står altså ikke på bar bakke med noen titalls maskiner. Det eksisterer alt en forsyningsskjede for viktige delsystemer.
 

Finn T. skrev (På 13.6.2022 den 13.43):

Trenger ingen kompetent kilde for å benytte enkel matte: et utviklingsprosjekt som koster 100 millioner kroner å utvikle og kan benyttes på 100 helikoptre vil ha 1 million kroner i utviklingskostnad per helikopter. Om de samme kostnadene kan fordeles på 300 helikoptre vil utviklingskostnaden bli ca 0,3 millioner kroner per helikopter, altså en tredel. Om du kan fordele kostnaden på 900 helikoptre så vil utviklingskostnaden være ca 0,1 millioner kroner, altså en tidel

Det er ikke nødvendigvis en linær avskriving av kostnader til modernisering fordelt på antall skrog. Det beror på mange faktorer, som tidspunkt, antall, hvilke systemer hvert enkelt land oppgraderer osv. Et eksempel er Finlands modernisering av F/A-18. Selv om amerikanerne implementerte en del av de samme oppgraderingene, så var dette likevel separate programmer og hadde dermed en egen kostnad.
 

Finn T. skrev (På 13.6.2022 den 13.43):

Hangarporten på KV Svalbard og Jan Mayen klassen har høyde 5,1 meter og bredde 7 meter.

Det gir mening. Men likevel, har du en kilde på dimensjonene? Jeg har ikke funnet noe så langt.


 

Endret av bbolsoy
Lenke til kommentar
_R2D2_ skrev (4 minutter siden):

Nå har vi bensinpriser på snart 30kr litern og tidenes dyreste strøm uten at de gjør noen verdens ting,

Strømmen har jo blitt kompensert. Men forfallet i kvaliteten på offentlige anskaffelser var og forblir et problem, og dette prosjektet må vel være et av de værste eksemplene i nyere tid. Ikke bare i norsk sammenheng, men jeg tror ikke jeg har sett et militært anskaffelsesprogram som har vært beheftet med så store forsinkelser og svikt som dette.

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...