Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Broren min sitt liv er så dritt


Gjest ee705...fca

Anbefalte innlegg

Gjest ee705...fca

Hei. Storebroren min er 18 år. Dette har pågått lenge nå men nettopp hadde både jeg, moren og faren min en krangel med han om at han skal sove. Han sover klokken 1-2 på natten hver eneste dag, og når vi har innleveringer eller store prøver så er han våken til klokken 4 på natten å jobber. Jeg og foreldrene VET at dette ikke er verken sunt eller normalt, og jeg prøvde å reflektere å sammenligne iforhold til venner og. Jeg sa blant annet "Ingen av de andre klassen eller kompisene gjør det slik som deg". Problemet er at han har VELDIG sinneproblemer, men slik som vi vet så har ikke han noen sykdommer. Frekk, som blant annet av å (mocke) hvordan vi snakker til han på. True med å slå, expose personlige hemmeligheter osv. Og det var akkurat det han sa til meg og når jeg prøver å si problemene hans og finne løsninger til det så snakker han over meg med vilje for å ikke høre på det. Det er VELDIG irriterende. En gang, så gråt moren min fordi han var så ulydig og det var veldig sent på kvelden. Da han endelig fullførte Fifa-Kampen reiste han seg aggressivt opp å skrek i ansiktet hennes (EG HATE DEG). Å når vi prøver å si det om og om igjen senere så mocker han måten vi prøver å formidle oss på igjen. Han sier at han er 18 år å kan bestemme selv. Men vi vil jo bare det beste for han, og hvis han bor hos foreldrene enda, så må jo han følge deres regler?

 

Men ikke bare det, så er livet hans rett og slett dritt generelt.

1. Han spiser ALLTID usunt. Vi får penger av mamma hver dag slik at vi kan kjøpe noe enten i kantina eller i butikken. Han kjøper alltid brus, sjokolade, smash, chips og is hver dag. Å en av grunnene er at han sosialiserer seg med venner som gjør det samme, en av dem er veldig overvektig. Når jeg prøver å si til han, kjøp noe som er sunnere, du spiser jo det hver dag, så blir han så sur å skjenker meg ut midt i butikken hvor alle vennene og alle rundt kan se og høre oss. En gang, så var han så sur at han dytta meg mitt i kassen da jeg holdt på å betale. For eksempel nettopp så kom han hjem, tok seg en iskrem og drakk cola til måltidene. Vi har masse is i fryseren, å han tar det hver eneste dag. Jeg prøver å nevne konsekvenser av å spise mye sukker som diabetes f.eks og dårligere helse, men han kunne ikke brydd seg litt engang og kaller det tull.

2. Han kommer alltid forseint til skolen, samt i timer.

3. Han sover alltid sent.

4. Han leverer inn innleveringer for sent, til at han sitter igjen med 4-5 innlevering samtidig som ikke er levert. Og dette er unnskyldningen hans for at han er våken til klokken 4 på natten, for å "fullføre disse". Jeg, som får akkurat samme karakterer er helt det motsatte av det han gjør, noe som jeg sa til han å han nektet å høre på det.

 

Jeg kan ikke være den eneste som allerede vet og ser at dette ikke er verken sunt, eller normalt og er rett og slett ett "dritt" liv? Hva skal jeg gjøre? Hvordan får jeg han til å innse dette? Han NEKTER å høre.

Anonymous poster hash: ee705...fca

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Høres ut som han kan ha ADHD eller en annen diagnose utifra det du beskriver. Var direkte mannevond pga ADHD når jeg var yngre selv, fordi jeg ikke hadde noen sunne mestringsstrategier eller var klar over at dette var ting jeg MÅ jobbe med. Jeg slet med alt du beskriver om broren din.

Les deg opp litt og ta det opp med foreldrene dine, sammenlign symptomer og se om det treffer godt eller ikke på hvordan han er. Man trenger ikke å være hyper for å ha ADHD.

Endret av Fenrisúlfr
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest ee705...fca
Milhouse85 skrev (6 minutter siden):

Hjelpes. 

Holdningen du har mot din egen bror er ekstremt negativt ladet. Det finnes knapt antydning til sympati eller et forsøk på å forstå han som person. Du legger dette frem på en måte som gjør at jeg godt kan forstå frustrasjonen til din bror. 

Jeg antar at du selv er nokså ung. Det å forstå slik atferd krever litt livserfaring. Siden dere er søsken og lever såpass tett på hverandre; er det nok mye sjalusi og knivinger/konkurranse mellom dere. Noe du vil innse senere i livet. 

Du skriver også at dere får penger hver dag til kantinen? Det vitner om at dere også er litt bortskjemte. Kanskje er det ikke helt klare spilleregler i hjemmet. Der takhøyden er litt større enn den burde hvert. Jeg aner ikke. 

Først å fremst: Du har absolutt ingen ting med hvordan broren din velger å ha livet sitt. Du kan ikke styre en annen person basert på dine egne ambisjoner, ønsker og hva som er "rett" for deg. Om han velger å sitte våken til langt ut på natten og jobbe - så fungerer det kanskje best for han. Som @Fenrisúlfr er inne på mtp ADHD er dette et typisk signal på det. 

Det er først å fremst din bror som selv må velge en annen retning i livet. Men dersom han møter veldig mye motstand på egne valg på hjemmebane. Kan det faktisk ha motsatt effekt å bli "presset opp i et hjørne" der man blir fortalt hva som er "riktig" å gjøre. Man kan selvfølgelig gi noen stikk her og der. Men det bør bli gjort med kjærlighet og det må være et ønske fra ham. Dersom det bare blir krangel av det; så vil han mest sannsynlig protestere ved å bare trekke seg enda mer vekk. 

Til sist:
Bare fordi du mener at broren din sitt liv er dritt. Er det ikke sikkert at han mener det selv. 

Ta det med ro. Gi ham litt pusterom. 

Jeg vet at jeg har ingenting med livet hans å gjøre. Men jeg vil jo bare det beste for han, i hvertfall når han er min egen bror, som mange andre kjenner på. Jeg VET jo at han gjør dårlige valg, og jeg skal ikke bare sitte der å la det skje. Gjør jeg det, kommer jeg til å si til meg selv i fremtiden "Hvorfor gjorde ikke jeg noe da det først startet". Han øker risikoen av dårligere helse, overvekt som ofte leder til depresjon og dårligere utdanning. Tenk når han kommer på universitet med hvordan han gjør det på vgs nå. "Ekte kjærlighet" er ikke å la han gjøre dårlige valg i livet sitt i mine øyner. Jo tidligere rehabilitering, jo bedre forbedring blir det.

Anonymous poster hash: ee705...fca

Lenke til kommentar

Nå er klokka 1:30, dette er ikke normalt, hvorfor sover du ikke? 🤪

Synes han selv livet sitt er dritt eller bare dømmer du?

Dersom du tror du har fasit på "normal" tar du feil.

Edit: Jeg forstår du vil vel, og at du vil at din stebror skal passe inn i deres rammer. Dette har nok vært vanskelig for ham og deg også. Det er dessverre ikke så enkelt at alt bare skal fungere som før etter en skilsmisse / død og påfølgende nye relasjoner. Her må alle inngå kompromisser (gi og ta) - og nye relasjoner må jobbes for - slik det fremstilles et det ingen som gir din storebror den emosjonelle støtten han trenger. Du sier "moren min" - er det rett å forstå at han nå bor med en ny "mor"? Det er ikke bare å erstaterstatt

Edit2: Diagnoser krever profesjonell utredning og er selv da ikke nødvendigvis presise, det gjøres ikke over internett.

Endret av process
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Kan være så mangt som er relevant her. Traumer, depresjon, som noen har nevnt ADHD, eller annet. Kan også være auto-immune sykdommer i grunnen også. Konfrontasjon hjelper stort sett lite, og gjør heller det motsatte av å hjelpe. Ut i fra det du beskriver så virker det som familien er dysfunksjonell. Er det tilfellet så er det meget mulig han anser dere andre som helt umulig. Ut i fra hans responser så kan det virkelig være tilfellet. Det er også ikke unormalt med slik opptreden i hans alder. 

Det beste hadde vært å få ham til å få seg evaluert av psykologer. Om ikke for behandlingens skyld, om han ikke vil det, så i det minste for byråkratiets skyld, slik at det ikke stritter alt for mye mot ham. Og ikke nødvendigvis for at noe er nødvendigvis feil, men bare for sikkerhets skyld. 

 

Uansett så er det ikke unormalt for de i den alderen å være litt trassig. Heller ikke å være våken lenge om natta. Slikt er nokså vanlig. Det ville vært sjokkerende og unormalt hvis broren din var nærmere 60. Unge har annen døgnrytme, rent hormonelt, enn hva folk i andre aldre har. Og hormonelle endringer foregår hele livet. Er faktisk fullt mulig at ingenting er i veien. At han er stygg til tider er også relativt normalt i den alderen. Altså helt umulig å vite med sikkerhet om noe virkelig er galt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest b7618...697
Gjest ee705...fca skrev (1 time siden):

Hei. Storebroren min er 18 år. Dette har pågått lenge nå men nettopp hadde både jeg, moren og faren min en krangel med han om at han skal sove. Han sover klokken 1-2 på natten hver eneste dag, og når vi har innleveringer eller store prøver så er han våken til klokken 4 på natten å jobber. Jeg og foreldrene VET at dette ikke er verken sunt eller normalt, og jeg prøvde å reflektere å sammenligne iforhold til venner og. Jeg sa blant annet "Ingen av de andre klassen eller kompisene gjør det slik som deg". Problemet er at han har VELDIG sinneproblemer, men slik som vi vet så har ikke han noen sykdommer. Frekk, som blant annet av å (mocke) hvordan vi snakker til han på. True med å slå, expose personlige hemmeligheter osv. Og det var akkurat det han sa til meg og når jeg prøver å si problemene hans og finne løsninger til det så snakker han over meg med vilje for å ikke høre på det. Det er VELDIG irriterende. En gang, så gråt moren min fordi han var så ulydig og det var veldig sent på kvelden. Da han endelig fullførte Fifa-Kampen reiste han seg aggressivt opp å skrek i ansiktet hennes (EG HATE DEG). Å når vi prøver å si det om og om igjen senere så mocker han måten vi prøver å formidle oss på igjen. Han sier at han er 18 år å kan bestemme selv. Men vi vil jo bare det beste for han, og hvis han bor hos foreldrene enda, så må jo han følge deres regler?

 

Men ikke bare det, så er livet hans rett og slett dritt generelt.

1. Han spiser ALLTID usunt. Vi får penger av mamma hver dag slik at vi kan kjøpe noe enten i kantina eller i butikken. Han kjøper alltid brus, sjokolade, smash, chips og is hver dag. Å en av grunnene er at han sosialiserer seg med venner som gjør det samme, en av dem er veldig overvektig. Når jeg prøver å si til han, kjøp noe som er sunnere, du spiser jo det hver dag, så blir han så sur å skjenker meg ut midt i butikken hvor alle vennene og alle rundt kan se og høre oss. En gang, så var han så sur at han dytta meg mitt i kassen da jeg holdt på å betale. For eksempel nettopp så kom han hjem, tok seg en iskrem og drakk cola til måltidene. Vi har masse is i fryseren, å han tar det hver eneste dag. Jeg prøver å nevne konsekvenser av å spise mye sukker som diabetes f.eks og dårligere helse, men han kunne ikke brydd seg litt engang og kaller det tull.

2. Han kommer alltid forseint til skolen, samt i timer.

3. Han sover alltid sent.

4. Han leverer inn innleveringer for sent, til at han sitter igjen med 4-5 innlevering samtidig som ikke er levert. Og dette er unnskyldningen hans for at han er våken til klokken 4 på natten, for å "fullføre disse". Jeg, som får akkurat samme karakterer er helt det motsatte av det han gjør, noe som jeg sa til han å han nektet å høre på det.

 

Jeg kan ikke være den eneste som allerede vet og ser at dette ikke er verken sunt, eller normalt og er rett og slett ett "dritt" liv? Hva skal jeg gjøre? Hvordan får jeg han til å innse dette? Han NEKTER å høre.

Anonymous poster hash: ee705...fca

This all sounds like a YOU problem. La ham leve som han vil, så lever du som du vil.

Anonymous poster hash: b7618...697

Lenke til kommentar

Min døgnrytme er heller ikke "normal". Jeg er gift på det 12 året og har vørt sammen i totalt 18 år. Vi eier eget hus, begge er i full jobb. Jeg sover ofte på ettermiddagen og er våken på natten, samt jobber litt ved behov. Jeg sover veldig lite i forhold til mange andre, men har ikke et streesende liv slik jeg ser det. Faktisk et ganske avslappet liv. 

Grunnen er at på natten finnes det ingen andre forstyrrende elementer. Bikkja sover, madammen sover, ingen ringer, det er helt stille, ingen bnker oå døren etc. da er jeg langt mer effektiv. 

At andre mener jeg er unormal spiller liten trille. Det driter jeg en lang en i. Slike mennesker som skal belære meg om hva som er normalt irriterer meg voldsomt. Man tror liksom at fordi alle andre gjør det så er det normalt. 

pass på ditt eget liv og gjør det beste ut av det, og la broren din samens med evt. foreldre finne ut av det andre. Ikke tro at du har fasiten på hva som er rett og galt angående dette. 

De fleste vil annse min livstil som ganske unormal. Men det er rart med det. Som 46 åring har jeg for lengst funnet ut hva som funker for meg. Jeg sover når jeg er trøtt og ikke fordi klokken er 22:00. 

  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Nå er ikke jeg noen erneringsekspert, men jeg tror at når man er ung, så klarer kroppen helt fint og gi beskjed om hva den har lyst på. Har man lyst på sukker, så spis sukker. Man vil over tid bli lei og når man faktisk er sulten så spiser man seg ikke mett på godteri. 

En Grandis eller en Kebab er ikke så usunn som mange skal ha det til. Selvsagt finnes det sunnere mat, men det finnes også værre. 

Spis det du har lyst på, sov når du er trøtt og ikke fordi klokken slår 22:00. Ønsker du å spille PC-spill hele naten for så og gå på skole, så gjør det. Du vil fort finne ut om dette er lurt eller ikke. Noen takler dette bedre enn andre. 

Livskvalitet spiller også inn på hvor gammel man blir og i mitt hode er trivsel viktigere enn å følge et mønster som andre mener er best. 

Hadde jeg hatt en søster som deg, så hadde jeg bokstavelig talt klikket i vinkel. 

Jeg tar her forgitt at han ikke har noen sykdommer. Hvis sistnevnte er tillfelle, så stiller saken seg i et litt annet lys. Er han en sunn og frisk ungdom ellers, så la han finne ut av dette selv.

Jeg var selv ett C-menneske når jeg var ung. Festet og drakk hele tiden, spiste mye godteri og dro på jobb rett etter våkennetter. Det ble folk av meg også.

 

EDIT:
Du sier han er 18 år og at han er storebror. Hvor gammel er du?

Hvordan i alle dager kan du som ikke er tørr bak ørene selv vite hva som er best for andre? Blir litt som om en 16 åring skal lære meg å kjøre motorsykkel. 

Så klart vil ikke en 18-åring høre på en lillesøster, uansett hva du mener om livsstilen hans. Det er ganske normalt vil jeg si. Noe du ikke har fått med deg enda. 

Gutten er "voksen". Det er ikke du. Hvis noen skal ta dette videre med han så bør det vertfall være foreldrene hans, skole, lege etc. Din oppgave er ikke å veilede broren din. Det har du ikke nok livserfaring til å kunne gjøre. 

Endret av Bjerknez
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Gjest ee705...fca skrev (4 timer siden):

Jeg vet at jeg har ingenting med livet hans å gjøre. Men jeg vil jo bare det beste for han, i hvertfall når han er min egen bror, som mange andre kjenner på. Jeg VET jo at han gjør dårlige valg, og jeg skal ikke bare sitte der å la det skje. Gjør jeg det, kommer jeg til å si til meg selv i fremtiden "Hvorfor gjorde ikke jeg noe da det først startet". Han øker risikoen av dårligere helse, overvekt som ofte leder til depresjon og dårligere utdanning. Tenk når han kommer på universitet med hvordan han gjør det på vgs nå. "Ekte kjærlighet" er ikke å la han gjøre dårlige valg i livet sitt i mine øyner. Jo tidligere rehabilitering, jo bedre forbedring blir det.

Anonymous poster hash: ee705...fca

Valgene man tar baserer seg ofte på hvilken mental situasjon man er i. Han er 18 år og han lever det "glade liv" og gjør det som gagner han best. Dette kommer trolig til å sette LITT kjepper i hjulene hans med tanke på videre utdanning da han nå trolig befinner seg i en viktig periode i livet vedrørende utdanning. 

Men hvordan skal man få en som ikke er interessert skoleoppgaver til å bli det?

Mener du tvang og kjeftesmelleri fra en lillesøster er veien å gå? Du har absolutt null troverdighet i noe av det du sier. Han ser på deg som en masete lillesøster, thats it. 

Det er også sjelden foreldre kommer igjennom her, noe som også er ganske "normalt". Derimot kan kanskje lærere komme bedre gjennom til han, men dette kommer helt an på læreren. En lærer han ikke liker kan bare glemme det. Det må være noen han har respekt for. Kanskje til og med en kompis av han som tør og si ifra som han ser litt opp til og som klarer og formidle det på en skikkelig måte. 

Din oppgave er ved hjelp av foreldrene dine og passe på deg selv. Bygg deg opp livserfaring, fullfør skolen, skaff deg jobb og ha det mest mulig gøy etc og overlat broren din til foreldrene dine. Du får ikke gjort noe annet enn ugang der allikevel.

Endret av Bjerknez
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det kunne vært mye verre. Han kunne ha vanket i miljøer der de bruker verdens farligste rusmiddel, som de får kjøpt på butikken og vinmonopolet. Som andre sier her så er det nok en god del bedre å slappe av rundt situasjonen, og man kan også istedet for å 'mase', bare leve sitt eget liv som man mener selv er best og dermed være ett "godt eksempel" sådan.

Uansett så er ikke dette ett problem du har ansvar for, det var det foreldrene hans som hadde mesteparten av når han var barn. Det å prøve å klistre på barn, eller unge folk, merkelapper sånn som ADHD og slikt er en stor urett mot barn, når det i mange tilfeller har med foreldrene å gjøre.

Så hva er det foreldre kan gjøre bedre? Ingen kjeftbruk, ingen vold, ingen straffing, ingen psykologisk terror. Når man tar vekk disse 'blodige' verktøyene som en god del foreldre mener de har rett til å bruke ihvertfall noen av, så blir det slik at man må ta i bruk fredelige verktøy slik som forståelse, forklaring, samarbeid, forhandling, akkurat som man gjør ellers i samfunnet. Barn tar til seg alt som skjer rundt dem. Skikkelige svamper. Hvis de ser foreldre som kjefter seg immellom hele tiden eller verre, så preger det også. Regelmessig alkoholbruk blandt foreldre er også med på å senke barrierene mellom følelser og handlinger både på kortsikt og lang sikt, som betyr at 'blodige' verktøy blir brukt oftere.

Det finnes mange ressurser i dag for å bli bedre i stand til å forholde seg til sine barn. Circle of security er ett kurs som har etablert seg i Norge (anbefales). Ellers har man stikkord som Peaceful parenting for å søke seg opp. Dette er ett viktig tema som handler om foreldres forhold til barna sine og fremtiden til barna generelt. Jeg studerte dette før jeg ble forelder, og avkastningen på det har vært helt vidunderlig! Å være sammen med barnet mitt som er formet av at jeg ikke har brukt noen av de 'blodige' verktøyene, er en glede jeg trodde aldri jeg skulle oppleve. Det kan sammenlignes med å finne meningen med livet for min del.

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det første man gjør i en slik situasjon er å kutte internett i sovetid. Gjerne 1 time før man har etablert "stille i huset" tiden. Eks. kl. 22 om kvelden. Avhengig av når familiemedlemmer må opp på morningen. Må far/mor opp kl. 5 og må legge seg kl. 22 så får det være stille i huset.

Kutt internett ved sengetid enten ved å etablere familie regler i routeren eller worst case nappe den ut og ha den på eget soverom om natten. Begrens også spilltid etter skole, gjerne 1-2 timer på hverdager med noe mer tid i helgene. Er lekser og plikter gjort kan man gjerne belønne med mer spilltid, da har man jo oppført seg eksemplarisk  som kan belønnes.

Uten internett tyr mange til mobiltelefon. Derfor har mange familier etablert rutiner om å låse inn mobiltelefoner ved leggetid og utlåsing igjen på morgen (der hvor man har problemer med å overholde reglene). Evt. en mildere utgave hvor alle mobiltelefoner skal ligge i et ladeområde foreldrene har oversikt over. Har man ikke denne rutinen er det beste at man på ingen måte betaler regninger over det som er et avtalt beløp per måned. Blir abonnementet stengt så er det ungdommens problem.

Noen ungdommer vil uten internett komme med "jammen jeg må få levert skoleoppgavene til i morgen tidlig og må jobbe med det i natt". Gjør det klart at hvis internett utover sovetid ikke er avtalt på forhånd så blir internett stengt som vanlig og har man ikke sørget for å gjøre oppgavene innenfor vanlig tid etter skole så må man gå på skolen uten fullført lekse/oppgave.

Eneste måten å lære på når man oppfører seg dårlig over tid uten vilje til å forbedre seg er å lære av konsekvensene egen oppførsel medfører. Man er i slike tilfeller nødt til å lære på den harde måten. Heller lære at det gir konsekvenser i det virkelige liv enn at de går på trynet når de forlater hjemmet.

Mange foreldre har siste 20+ år vært altfor svake med å lære barna sine konsekvenser av egen dårlig oppførsel. De kommer dem til unnsetning hver eneste gang de ikke vil ta konsekvensene. Noe man ser selv i arbeidslivet og hverdagslivet med hvordan enkelte oppfører seg også utenfor familien.

Men selv om man er hard, gi også en utstrakt hånd om at du er villig til å hjelpe med de egentlige problemene fremfor å bare sette harde grenser. Men vær konsekvent og urokkelig når avtalen brytes. Det er vondt som forelder å høre følelsesmessige utbrudd fra en tenåring om at de hater deg og alskens annet, men de angrer som regel på dette senere og det var bare et "in the moment" utbrudd.

Man må være den voksne i situasjonen. (NB! Foreldrene)

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Gjest ee705...fca skrev (9 timer siden):

Hei. Storebroren min er 18 år. Dette har pågått lenge nå men nettopp hadde både jeg, moren og faren min en krangel med han om at han skal sove. Han sover klokken 1-2 på natten hver eneste dag, og når vi har innleveringer eller store prøver så er han våken til klokken 4 på natten å jobber. Jeg og foreldrene VET at dette ikke er verken sunt eller normalt, og jeg prøvde å reflektere å sammenligne iforhold til venner og. Jeg sa blant annet "Ingen av de andre klassen eller kompisene gjør det slik som deg". Problemet er at han har VELDIG sinneproblemer, men slik som vi vet så har ikke han noen sykdommer. Frekk, som blant annet av å (mocke) hvordan vi snakker til han på. True med å slå, expose personlige hemmeligheter osv. Og det var akkurat det han sa til meg og når jeg prøver å si problemene hans og finne løsninger til det så snakker han over meg med vilje for å ikke høre på det. Det er VELDIG irriterende. En gang, så gråt moren min fordi han var så ulydig og det var veldig sent på kvelden. Da han endelig fullførte Fifa-Kampen reiste han seg aggressivt opp å skrek i ansiktet hennes (EG HATE DEG). Å når vi prøver å si det om og om igjen senere så mocker han måten vi prøver å formidle oss på igjen. Han sier at han er 18 år å kan bestemme selv. Men vi vil jo bare det beste for han, og hvis han bor hos foreldrene enda, så må jo han følge deres regler?

 

Men ikke bare det, så er livet hans rett og slett dritt generelt.

1. Han spiser ALLTID usunt. Vi får penger av mamma hver dag slik at vi kan kjøpe noe enten i kantina eller i butikken. Han kjøper alltid brus, sjokolade, smash, chips og is hver dag. Å en av grunnene er at han sosialiserer seg med venner som gjør det samme, en av dem er veldig overvektig. Når jeg prøver å si til han, kjøp noe som er sunnere, du spiser jo det hver dag, så blir han så sur å skjenker meg ut midt i butikken hvor alle vennene og alle rundt kan se og høre oss. En gang, så var han så sur at han dytta meg mitt i kassen da jeg holdt på å betale. For eksempel nettopp så kom han hjem, tok seg en iskrem og drakk cola til måltidene. Vi har masse is i fryseren, å han tar det hver eneste dag. Jeg prøver å nevne konsekvenser av å spise mye sukker som diabetes f.eks og dårligere helse, men han kunne ikke brydd seg litt engang og kaller det tull.

2. Han kommer alltid forseint til skolen, samt i timer.

3. Han sover alltid sent.

4. Han leverer inn innleveringer for sent, til at han sitter igjen med 4-5 innlevering samtidig som ikke er levert. Og dette er unnskyldningen hans for at han er våken til klokken 4 på natten, for å "fullføre disse". Jeg, som får akkurat samme karakterer er helt det motsatte av det han gjør, noe som jeg sa til han å han nektet å høre på det.

 

Jeg kan ikke være den eneste som allerede vet og ser at dette ikke er verken sunt, eller normalt og er rett og slett ett "dritt" liv? Hva skal jeg gjøre? Hvordan får jeg han til å innse dette? Han NEKTER å høre.

Anonymous poster hash: ee705...fca

Tja, antakelig ikke så mye du kan gjøre. Nå synes jeg du har mottatt litt overdrevent mye fiendtlighet her, men en skrev at ting kunne vært verre og han har et poeng. Uansett er det neppe så mye du kan gjøre, så ville fokusert på å ha et ålreit forhold, snarere enn å regulere broren din. Når det er sagt så skal jo selvsagt ikke atferden hans gå ut over deg, så jeg ville heller forsøkt å si tydelig ifra de gangene den gjør dette (dette må selvsagt ikke bli et påskudd for å forsøke å bestemme over ham).

Det virker som du er glad i broren din, så da ville jeg heller forsøkt å ivareta relasjonen i årene som kommer og hatt fokus på dette. I den grad dere trives i hverandres selskap, så kan du jo ta initiativ til å finne på noe en gang i blant. Jeg tror du får mer ut av dette, både i forhold til egen trivsel, men også i forhold til positiv påvirkning på ham i årene som kommer, enn å forsøke å sette grenser for broren din, når han uansett ikke virker å være i en fase hvor han er mottakelig for tilbakemeldinger på egen atferd.

Endret av Aiven
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (32 minutter siden):

Det første man gjør i en slik situasjon er å kutte internett i sovetid. Gjerne 1 time før man har etablert "stille i huset" tiden. Eks. kl. 22 om kvelden. Avhengig av når familiemedlemmer må opp på morningen. Må far/mor opp kl. 5 og må legge seg kl. 22 så får det være stille i huset.

Kutt internett ved sengetid enten ved å etablere familie regler i routeren eller worst case nappe den ut og ha den på eget soverom om natten. Begrens også spilltid etter skole, gjerne 1-2 timer på hverdager med noe mer tid i helgene. Er lekser og plikter gjort kan man gjerne belønne med mer spilltid, da har man jo oppført seg eksemplarisk som kan belønnes.

Uten internett tyr mange til mobiltelefon. Derfor har mange familier etablert rutiner om å låse inn mobiltelefoner ved leggetid og utlåsing igjen på morgen (hvor man har problemer med å overholde reglene). Evt. en mildere utgave hvor alle mobiltelefoner skal ligge i et ladeområde foreldrene har oversikt over. Har man ikke denne rutinen er det beste at man på ingen måte betaler regninger over det som er et avtalt beløp per måned. Blir abonnementet stengt så er det ungdommens problem.

Noen ungdommer vil da komme med "jammen jeg må få levert skoleoppgavene til i morgen tidlig og må jobbe med det i natt". Gjør det klart at hvis dette ikke er avtalt på forhånd så blir internett stengt som vanlig og har man ikke sørget for å gjøre oppgavene innenfor vanlig tid etter skole så må man gå på skolen uten fullført lekse/oppgave.

Eneste måten å lære på når man oppfører seg dårlig over tid uten vilje til å forbedre seg er å lære av konsekvensene egen oppførsel medfører. Man er i slike tilfeller nødt til å lære på den harde måten at egen oppførsel gir konsekvenser i det virkelige liv. Heller det enn at de går på trynet når de forlater hjemmet.

Mange foreldre har siste 20+ år vært altfor svake med å lære barna sine konsekvenser av egen dårlig oppførsel. De kommer dem til unnsetning hver eneste gang de ikke vil ta konsekvensene. Noe man ser selv i arbeidslivet og hverdagslivet med hvordan enkelte oppfører seg også utenfor familien.

Men selv om man er hard, gi også en utstrakt hånd om at du er villig til å hjelpe med de egentlige problemene fremfor å bare sette harde grenser. Men være konsekvent med konsekvensene når avtalen brytes. Det er vondt som forelder å høre følelsesmessige utbrudd fra en tenåring om at de hater deg og alskens annet, men de angrer som regel på dette senere og det var bare et "in the moment" utbrudd.

Man må være den voksne i situasjonen.

Trådstarter er ikke voksen, men et yngre søsken ;)

Endret av Aiven
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Aiven said:

Hun/han er ikke voksen, men et yngre søsken ;)

Jeg snakker på vegne av at han/hun kan ta denne samtalen med foreldrene. Det er foreldrene som må stå for dette, ikke søsken.

Jeg trodde det var opplagt, men greit å presisere for sikkerhets skyld. Ta samtalen med foreldrene og vær samtidig ett forstående søsken ovenfor broren.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Gjest c0317...a98

Har et barn i den alderen med en del av disse problemene. Han lever på en måte som kommer til å gjøre voksenlivet vanskelig. Men han har bokstavdiagnoser, så forklaringen er nok der. Det er ingenting galt med den generelle oppførselen eller intelligensen, men han klarer ikke å gjøre gode valg. Han klarer ikke å spise skikkelig, som gjør at han har ernæringsproblemer, noe som kan ha alvorlige og langvarige negative konsekvenser for helsen. Han klarer ikke å ha en normal døgnrytme. Han klarer ikke å håndtere forpliktelser. 

Til de som mener at man ikke skal prøve å hjelpe ungdom som tar dårlige valg og som er havnet på feil spor: Dere er helt på bærtur. Klart man skal blande seg inn og prøve å hjelpe de man er glad når man ser at de ødelegger for seg selv, kanskje med konsekvenser for resten av livet. Å være støttende men tydelig, snakke fornuft, komme med gode råd, gjøre det klart at du er der hvis de trenger noe er grunnleggende ting å prøve. Foreldre og søsken som bryr seg kan være forskjellen på å komme seg på rett kjøl eller å ikke gjøre det.

Anonymous poster hash: c0317...a98

Lenke til kommentar
Gjest 2191a...262

hva med å leve ditt eget liv, i steden for å klage og sutre over hvordan søsken gjør hjemmelekser / hva slags kosthold dem velger å ha / når dem legger seg for å sove om kvelden / natten? 

Jeg tipper at denne broren også har temmelig mye dritt, som man mener er negativt med tråd-starter her. Men uten at denne broren løper til foreldrene sine for å sladre, eller oppretter en sutre-tråd her på Diskusjon.no liksom. 

Anonymous poster hash: 2191a...262

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...