Gå til innhold

NVE advarer om sprengt kapasitet og enda høyere strømpriser i framtiden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvilken betydning har lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene?

Fyllingsgrad for Sør-Norge i uke 19:

NO1: 17,5%

NO2: 22,3%

NO5: 11,3%

Til tross for samkjøring har man altså ulik fyllingsgrad i de ulike prisområdene.

Hva skjer når fyllingsgraden blir veldig lav?

Da kan man risikere at visse kraftverk går tomme for vann (og begynner å fungere som elvekraftverk når det regner)

Kraftverkets generatorer vil da ikke lenger produsere strøm (bortsett fra når det evt regner).

Dette kan føre til generatormangel (effektmangel) i Sør-Norge.

Og hvis det er slik at det feks bare (tilnærmet) er kraftverkene til Statkraft som er i drift i en slik situasjon, så vil Statkraft med dette øke sin markedsmakt (monopolmakt) og kan skru opp strømprisene ytterligere (Statkrafts mål er profittmaksimering).

På et eller annet tidspunkt kan dette føre til strømrasjonering i Norge.

Og hvor skrus så strømmen av først i Norge?

Sokkelen bruker 7 TWh med strøm fra land hvert år for å pumpe olje og gass til Europa. Det enkleste er kanskje å halvere dette strømforbruk, men det vil kunne skape energikatastrofe (eller noe slikt) i Europa hvor det allerede er stor gassmangel.

Tør NVE og myndighetene å snakke om fyllingsgradens betydning?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Lab Roy skrev (20 minutter siden):

Hvilken betydning har lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene?

Sannsynligvis veldig lite. Vi er forbi det laveste nivået og vannet renner mer inn i magasinene enn ut. Sånn vil det forbli fra nå til høsten. Hvor mye nedbør som kommer i sommer er vanskelig å spå, men i normale år så fylles magasinene opp så mye at man begynner å slippe vann forbi turbinene utpå høsten. Blir det nedbørsfattig så blir det normalt bare mindre vann som slippes forbi. Det skal unormalt lite nedbør til før det blir noe krise til høsten.

Det skal også sies at Europa bruker mindre strøm om sommeren enn om vinteren, mens solkrafta produserer mer om sommeren enn om vinteren. Det kan muligens bety lave strømpriser og en del import i sommer, men det er mye usikkerhet pga gass-situasjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg skulle ønske at Kjetil Lund hadde begynt å lese avisene og følge med på det som skjer i Norge. Nylig har regjeringen lagt fram et mål om utbygging av 40 GW havvind innen 2030. Om vi i tillegg tar med masse vindkraftutbygging på land og andre tiltak, så er det ikke usannsynlig at vi får et tilskudd på 15 GW innen 2030. Kjetil Lund påstår på sin side at vi får et tilskudd på 0,6 GW innen 2030! Skaff denne mannen en (annen) jobb!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (16 minutter siden):

Sannsynligvis veldig lite. Vi er forbi det laveste nivået og vannet renner mer inn i magasinene enn ut. Sånn vil det forbli fra nå til høsten. Hvor mye nedbør som kommer i sommer er vanskelig å spå, men i normale år så fylles magasinene opp så mye at man begynner å slippe vann forbi turbinene utpå høsten. Blir det nedbørsfattig så blir det normalt bare mindre vann som slippes forbi. Det skal unormalt lite nedbør til før det blir noe krise til høsten.

Det skal også sies at Europa bruker mindre strøm om sommeren enn om vinteren, mens solkrafta produserer mer om sommeren enn om vinteren. Det kan muligens bety lave strømpriser og en del import i sommer, men det er mye usikkerhet pga gass-situasjonen.

Nå har man en ganske bra oversikt over hva fyllingsgraden vil bli i Sør-Norge ut fra snømengdene som ligger i fjellene. Det ser ikke bra ut! Ulikt Midt-Norge og lenger nord har det falt lite nedbør (i form av snø) denne vinteren. Når en i tillegg har tappet bassengene kraftig ved eksport for å tjene mest mulig penger, så ligger Sør-Norge svært tynt an med hensyn til strømforsyningen denne sommeren. Vårt eneste håp er at det vil være strømoverskudd i Europa slik at vi kan importere billig strøm.

Gratulerer til politikerne som har satt oss i en slik umulig situasjon. Hadde vi konsentrert oss om egen strømsituasjon og kravet om  stabil og sikker strømforsyning og lav pris, så kunne vi godt hatt alt dette gitt produksjonskapasitet og vannkapasitet både i årene 2020, 2021 og 2022.

Hei Simen1, selv en blind må se at lav fyllingsgrad nå og begrensede mengder snø i fjellene sør for Midt-Norge og manglende kapasitet til å føre strøm fra nord til Sør-Norge vil bli veldig utfordrende. Hva er det med deg og fyllingsgrader?

Hadde det det ikke vært for at du vanligvis har mye å bidra med, hadde jeg ikke stilt dette spørsmålet!

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Om det blir mangel på norsk strømproduksjon og mye import, så kommer garantert noen til å spinne argumentasjonen rundt til at vi nå skal være glade over utenlandskablene fordi vi får importere strøm fra utlandet.

Nå er det jo nettopp mye eksport som er en av hovedgrunnene til at vi har mye problemer med strømforsyningen vår. Samtidig som viljen til å elektrifisere samfunnet er større enn å kjøre en stabil og fornuftig energipolitikk som gagner norske strømkunder best.

Nå ligger også strømprisen i den nordlige delen av landet vårt ganske nær det vannkraften koster, på rundt 10-13 øre pr. kWt, med høy fyllingsgrad, mens den i den sørlige delen av landet ligger på 240 øre pr. kWt og lav fyllingsgrad. Hvilken del er best å være norsk strømkunde i tro?

Endret av FrihetensRegn
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Dubious skrev (2 minutter siden):

Kan også forby crypto.
Vi har crypto-minere i Norge som bruker like mye strøm som en liten by.

Jøss, jeg visste ikke at det hadde vært beregninger på det - Kan du sende meg en link?

Dubious skrev (32 minutter siden):

Hadde det vært lønnsomt med vannkraft, så kunne en modernisert de, og fått pumpekraftverk.
Da går vannkraftverkene aldri tom for vann, da de pumper opp vann om natten.

Vi har mer enn nok virtuell pumpekraft for nåtida i hvert fall. Vi får smøre oss med tålmodighet og se om det blir behov for mer enn den virtuelle i framtida. Virtuell pumpekraft vil si ventiler som stenger vannkraftturbiner for å spare på vannet når det ikke er behov for full guffe, f.eks om natta. Virtuell pumpekraft har to store fordeler over fysisk pumpekraft: Det koster ingenting å bygge og virkningsgraden er 100%.

Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (11 minutter siden):

Det er billig og effektivt, men ikke gratis og heller ikke 100% effektivt (virkningsgraden ligger på mellom 70-80%)

Da forveksler du virtuell med fysisk pumpekraft. Fysisk pumpekraft vil si fysiske pumper og turbiner som pumper vann opp til et høyere magasin. Denne prosessen (opp og ned) har en virkningsgrad på 70-80%. Pumpene koster selvsagt også noe og magasinene oppe og nede må gjøres egnet for det. Det er heller ikke gratis.

Virtuell pumpekraft er når man stenger vannkraftproduksjonen for å spare på vannet i magasinene. Dette trenger ingen pumper, rørgater, innadgående kraft eller noe sånt. Det er kun styringen av en ventil, tilnærmet gratis. I tillegg er virkningsgraden 100% siden man ikke sykler vannet fysisk ned og så opp igjen.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Forbruket" fra utenlandseksporten er vel inkludert i disse beregningene? Det er i såfall et forbruk det er enkelt å gjøre noe med. Det trengs bare et stortingsvalg. Troverdigheten til kraftbransjen som helhet og politikerne som (ihvertfall kortsiktig) profiterer på den, er allerede på et meget lavt nivå.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (5 minutter siden):

Det er billig og effektivt, men ikke gratis og heller ikke 100% effektivt (virkningsgraden ligger på mellom 70-80%)

Virkningsgraden er nær 100% som Simen1 påstår.

Du misforstår han når du snakker om tur-retur pumpekraft. Simen1 snakker om pumpekraft i betydningen av å stenge for vannkraft og importere kraft.  Tradisjonell pumpekraft har virkningsgrad (tur/retur) i det området du nevner (70 til 80%)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (9 minutter siden):

Da forveksler du virtuell med fysisk pumpekraft. Fysisk pumpekraft vil si fysiske pumper og turbiner som pumper vann opp til et høyere magasin. Denne prosessen (opp og ned) har en virkningsgrad på 80-90%. Pumpene koster selvsagt også noe og magasinene oppe og nede må gjøres egnet for det. Det er heller ikke gratis.

Virtuell pumpekraft er når man stenger vannkraftproduksjonen for å spare på vannet i magasinene. Dette trenger ingen pumper, rørgater, innadgående kraft eller noe sånt. Det er kun styringen av en ventil, tilnærmet gratis. I tillegg er virkningsgraden 100% siden man ikke sykler vannet fysisk ned og så opp igjen.

Ok, da burde det i såfall være enkelt å få til på alle verkene. Men det er mer penger å tjene på å sende kraften ut av landet, problemet er at man eksporterer ikke bare kraften når det er overflod i magasinene, men hele tiden. Når det er konstant eksport og et økende elektrifisering av økonomien, vil fulle vannmagasin bli stadig sjeldnere.

 

Endret av FrihetensRegn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (Akkurat nå):

Ok, da burde det i såfall det være enkelt å få til på alle verkene. Men det er mer penger å tjene på å sende kraften ut av landet, problemet er at man eksporterer ikke bare kraften når det er overflod i magasinene, men hele tiden. Når det er konstant eksport og et økende elektrifisering av økonomien, vil fulle vannmagasin bli stadig sjeldnere.

 

Det er implementert på alle vannkraftverk.

Nå misforstår du, det er ikke snakk om å redusere eller øke netto salg av kraft ut av landet. Hensikten med virtuell pumpekraft er enkelt forklart at i stedet for å kjøre vannkraftverkene på f.eks 10 GW gjennom hele døgnet for å tilfredsstille norsk forbruk uten import eller eksport, så kan man heller stenge de ned til 0 GW halve døgnet og importere 10 GW de 12 timene, og så skru opp til 20 GW de resterende 12 timene for å både forsyne det norske behovet på 10 GW og eksportere 10 GW samtidig. Du ser, i praksis gir dette nøyaktig samme netto kraftutveksling, nemlig 0. Forskjellen er at man importerer halve døgnet og eksporterer like mye det andre halve døgnet. Altså som et slags batteri med en kapasitet på 10 GW * 12 timer. Batteritjenesten får vi godt betalt for via prisdifferansen mellom natt og dag. F.eks 10 GW * 12 timer * 2 kroner/kWh = 120 millioner kroner, mens vi kan kjøpe tilbake like mye kraft den andre halvdelen av døgnet for en tiendel av prisen. Netto: 0 tapping av magasinene og 108 millioner kroner i kassa.

Dette er selvsagt forenklet. I praksis varierer dette analogt, ikke binært som framstilt her. Pluss at man kan ha en komponent av netto salg eller import som kommer på toppen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Om det vil bety mer penger i statskassen er ikke så viktig, det viktigste er at strømprisen er lav og at det er nok vann i magasinene. Det kan være at virtuell pumpekraft fungerer fint med kablene, om dette gjøres i praksis i dag, men om det betyr at vi fortsatt må betale 240 øre istedenfor 12 øre så er ikke det like viktig. Jeg antar at pumpekraft, enten mekanisk eller virtuell, har liten påvirkning på prisen satt på kraftbørsen.

Endret av FrihetensRegn
Lenke til kommentar

Innhold og riktighet av artikkelen er like dårlig og feilaktig som kunnskapsnivået til skribenten som åpenbart ikke skjønner forskjell mellom effekt (GW) og energi/produksjon (GWh) av elkraft. Norsk samlet kraftproduksjon i 2021 var på 157,1 TWh. Private husholdningers forbruk var 39 TWh, og har vært nedadgående i mer enn 20 år - vi sløser ikke med strøm. I 2021 eksporterte vi 18 TWh, og i 2020 20 TWh. Å hevde at vi har kraftmangel er dermed helt feil. Selvsagt kan de som styrer kraftforsyningen, selge nok kraft ut av landet slik at mangel oppstår, slik de nå gjør, men er dette noe folk og land er tjent med? I går kunne vi se kraftmagasin i Trøndelag slippe vann over demningen for å gi plass til vårflommen, samtidig som kraftprisen syd for Sognefjorden er ti ganger høyere og magasinene er nedtappet. Driften av vår kraftforsyning, som i utgangspunktet er verdens beste og grønneste, er nå så dårlig at den er bortimot straffbar.

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...