Gå til innhold

Leve livet nå, eller senere?


Anbefalte innlegg

Jeg blir stadig mer interessert i grunnene til hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør når det kommer til personlig økonomi.

Noen situasjoner er åpenbare, andre ikke.

Noen mennesker har klare mål, andre ikke.

Alt det er greit, og heldigvis er det ingen fasit på hva som er rett i dette tilfellet.

Men hva er evt din grunn til at du gjør som du gjør ? Mange her på forumet søker om hvordan man kan bli millionærer++, og ofte er svaret noe som tilsier at det ikke vil skje før om en god stund, og frem til da må en leve relativt nøkternt.

Det jeg har erfart i min korte periode som økonomisk rådgiver til private, er at når man først har levd et liv relativt nøkternt, så forsvinner det ikke. Mennesker i 40-50 årene med relativt store summer i fond som egentlig bare vil ha mer.  Når de var i tyveårene gjorde de valgene for at de skulle ha det bra som småbarnsforeldre og i trettiårene.  I trettiårene ble det til at de skulle ha det fint i 50-åra .. Og nå i 50 åra skal de ha det fint som pensjonister.

Jeg har dessverre ikke hatt mange pensjonister som søker råd med store fond i ryggen, men jeg kan jo anta hva historien ville vært for de også.

Innimellom alt dette så blir også barn/familie nevnt som en av grunnene til hvorfor man vil ha "mer".   Man befinner seg i en situasjon der man har levd nøkternt i flere tiår, og trives med det, så hvorfor endre det når barna kan få kjempenytte av dine smarte avgjørelser ?

 

Så ja, enkelt og greit.. hvorfor gjør du som du gjør?  Bruker du pengene dine her og nå, eller gjør du fremtidig økonomisk smarte valg?

Husk at de aller fleste av oss, ikke har råd til å gjøre begge deler. Vi mennesker er utrolig flinke på å fortelle oss selv det vi ønsker å høre, men realiteten er også like ofte noe helt annet.  

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er en balanse i alt. For noen er økonomisk sikring og trygghet viktigere enn alt annet. Samtidig er det tross alt fra tenårene og opp i 20-årene at man opplever og vokser mest her i livet. Der man skaper opplevelser og erfaringer man husker livet ut. Selv forskning tilsier at det man som gammel har mest minner fra 20-årene, der de fleste av oss også opplever mest. Sosialt som personlig. 

Personlig verdsetter jeg nye opplevelser, erfaringer og reiser høyere enn alt annet her i livet. Selv om man i Norge har kultur for å heller prioritere materielle goder, fancy klær/utstyr, dyre biler og andre duppeditter (sett fra mine øyne). For noen er kanskje det "å levet livet" - men for meg blir det nokså ensformig og kjedelig. 

Jeg nærmer meg 40. Min bok av opplevelser og erfaringer er så lang at folk tror jeg skrøner når jeg prater. Jeg har reist på hundrevis av turer og et titalls ekspedisjoner. Jeg eier ikke en dritt; faktisk - har jeg gjeld til loftet. 
Men; nå har jeg bikket over til en alder der både helse og andre utfordringer tvinger meg til å "holde igjen" på sprell & fanteri. Så jeg skal innrømme at nå drømmer jeg om både hus og garasjeplass. Der jeg kan "falle til ro".

Jeg har aldri forstått meg på folk som "bor seg ihjel" med hus til 7-8 millioner (jeg bor i Stavanger, så her er det nokså vanlig). Der man forplikter seg til å gi bort halve lønna for å sitte i en boks av fine materialer i et fancy strøk & se på robotklipperen sin. Men for all del; for noen er vel det også "å leve livet". 

Personlig syns jeg folk er litt lite kreative. For noen er det å "leve livet" å dra på charterfly mot Gran Canaria og drikke øl til 1,50 euro og nikke i takt med en nostalgisk låt fra Finn Kalvik mens man sjekker været hjemme på yr.no og tenker på naboene sine som er hjemme.

Lev livet mens man kan! Man kan være dau i morgen.....!

Skulle svært gjerne ønsker det var litt mer mangfold og at folk våget å være litt mer alternative her i Norge. Her hjemme er "oppskriften" å komme seg inn på boligmarkedet fort som fy; der man låser seg økonomisk - og i verste fall; lever på kreditt mens man er i glansårene sine (20-åra). Der man betaler prisen senere i livet; med renter og renters renter. Alt for å bo, imponere med moteriktig innredning og fancy klær..... så man kan sippe pils til 78 kroner halvliteren på brygga en solskinnsdag så man glemmer at man har 3,8 millioner igjen å nedbetale på lånet før man er gjeldsfri som 53 åring. Jaggu.

 

 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Helt motsatt hos meg. 
Ikke vært noe særlig gira på å reise og har prøvd å spare mye hele livet mitt.
Trenger jeg noe så legger jeg det på varsel i prisguiden og handler når det er rabattert. Må sjelden ha noe på dagen.

Så nå i midten av 30 årene har jeg hus, familie og to biler hvorav en er av passelig dyr sort og koser meg med det.

Føler ikke jeg gikk glipp av noe spesielt i 20 årene selv om jeg ikke sløste bort alle pengene mine da.

Kjenner dog folk som levde livet i 20 årene men ved hjelp av utdanning (og kansje litt flaks) har veldig godt betalte jobber i dag og er like godt stilt som meg.

Endret av Complexity
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nokså A4 her. Bygde nytt på familiegården til kona. Tapte penger på det, ikke akkurat noe pressområde, men vi trivdes godt. 

Småbarnslivet. Vi bruker det meste av det vi tjener på å oppgradere hjemme(møbler, uteområder etc. etc.) og har høy gjeldsgrad. Helt bevisst. Vi har ingen ønske om å "spare" til vi er 50. Da har inflasjon og boligprisvekst trolig gjort et godt innhugg uansett, og vi har god tid til å jobbe mer. Vi vil ha det best mulig innenfor rimelighetens grenser når barna er små - men vi er stort sett hjemme. 

Når vi en gang skal pensjonere oss om 40 år eller så har de vel vanket litt arv også, så vi stresser ikke med det nå. Vi lever livet en stund av gangen - noen ting planlegger vi å gjøre "neste år", andre ting er "en gang". 

Vi står greit i det da. Fokuserer på trivsel og hverdagen. Vi sikrer oss stort sett etter 80/20 regelen. 

Innen vi har et problem, har 80% av befolkningen det verre. Det betyr at vi har egenberedskap (fordelen med småbruk). Innen renta blir problematisk, er det et nasjonalt kjempeproblem. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
21 minutes ago, Complexity said:

Så nå i midten av 30 årene har jeg hus, familie og to biler hvorav en er av passelig dyr sort og koser meg med det.

Det der genererer utgifter som gjør at du må jobbe. Det hadde vært bedre å satse på noe som genererer inntekter. Har du for eksempel fulgt regelen om å kjøpe den tredje eiendommen (til å leie ut) før du kjøper den andre bilen?

Lenke til kommentar
Complexity skrev (34 minutter siden):

Helt motsatt hos meg. 
Ikke vært noe særlig gira på å reise og har prøvd å spare mye hele livet mitt.
Trenger jeg noe så legger jeg det på varsel i prisguiden og handler når det er rabattert. Må sjelden ha noe på dagen.

Så nå i midten av 30 årene har jeg hus, familie og to biler hvorav en er av passelig dyr sort og koser meg med det.

Føler ikke jeg gikk glipp av noe spesielt i 20 årene selv om jeg ikke sløste bort alle pengene mine da.

Kjenner dog folk som levde livet i 20 årene men ved hjelp av utdanning (og kansje litt flaks) har veldig godt betalte jobber i dag og er like godt stilt som meg.

Jeg tenker at det å "leve livet" der man utfordrer bobla si med erfaringer og opplevelser utenfor det kjente og vante. Bygger deg som menneske på en helt annen måte enn hva akademisk utdannelse gjør. I tillegg vil man møte masse nye mennesker, som da med hjelp fra litt tilfeldigheter - kan gi en "boost" til de som er ute å flakser litt med vingene. 

Men du er inne på noe artig. Nemlig tilfeldighet og flask. Veldig mange av valgene våre kommer jo av små tilfeldigheter.

Noen er mer heldige enn andre. Dessverre. Livet er sjelden rettferdig. Det vil vi alle erfare før eller siden.

Det som urovekker meg (om det er lov å si) - er hvor påvirket vi blir til å ta valg ut fra omgivelsene man er født inn i. Som same er veien til reinsdyropprett kort. Som laksearving er man helt i andre enden. Og dessverre; har man foreldre som er uføre - er man i høyrisiko for selv å bli ufør i følge kjente tall. Så faktorer som arv & miljø påvirker utrolig mye over egne valg i livet. I tillegg vil man ofte (enten man innrømmer det eller ikke) føle på forventinger fra omgivelsene man befinner seg i.

Selv er jeg avskåret fra det meste av familie og har hatt en nokså utradisjonell oppvekst (på godt og vondt) - så derfor har jeg ikke hatt så mye å "holde meg fast til. Dette har nok gitt meg vesentlig større spillerom, fordi min boble har aldri vært så voldsom stor. 

Lenke til kommentar

Jeg gjør litt av begge deler, jeg setter av en god del penger pr måned og jeg bruker penger på det jeg vil. Bytter bil hvert 2 år ish, bor i nytt hus osv. 

Livet er ett usikkert prosjekt, jeg har ikke tenkt å spare meg til fant men jeg vill også ha noen penger om jeg når pensjon tilværelsen.

Lenke til kommentar

For dei aller fleste så er det nok den økonomiske tryggheita som er viktig, særleg når ein begynner å bli meir voksen.

Dei fleste vil opparbeide seg ein formue, men den store forskjellen er at dei yngre vil ha ein formue til forbruk, medan dei eldre vil ha ein formue som sikkerheitsnett enten det er for å sikre seg ein god alderdom eller for å kunne fortsette å være sikkerheitsnettet til barn og barnebarn.

I tillegg så har også behovet for god privatøkonomi endra seg mykje dei siste åra. For nokre tiår sidan så var målet å nå pensjonsalder med nok opptening og så kunne ein leve heilt greit som pensjonist. For dagens unge er det langt meir usikkert, både når det gjeld pensjonsalder og opptening. Det er på ingen måte gitt at dagens ungdom vil ha råd til å pensjonere seg som 67 åringar, mange må nok rekne med å måtte jobbe til dei er over 70 for å få ein levbar pensjon. Dette gjer at det i dag er langt viktigare enn før å dobbelt-sikre seg med å spare ekstra til pensjon, for det er ikkje sikkert at folketrygda og obligatorisk pensjonsparing vil være nok til å leve av.
Når ein då i tillegg tek med i berekninga at levealderen går opp så er det ikkje sikkert at pensjonen rekk til dei siste åra av livet. Det er ikkje utenkeleg i dag at ein aktiv person som går av med pensjon kan leve i minst 30 år som pensjonist. Har du då i tillegg tatt lang utdanning og var fylt 30 år før du starta i arbeidslivet så har du det travelt om du på kanskje så lite som 30 år som yrkesaktiv skal rekke å spare opp til å leve som pensjonist i 30 år.
Så eg trur nok at dei fleste godt voksne ser at dei har gode utsikter til å leve lenge, og at dei fortsetter å leve nøysomelege for å være sikre på at pensjonen rekk heilt fram til døden.

Lenke til kommentar

En trenger ikke nødvendigvis så mye penger for å "leve livet", og det er uansett veldig individuelt hva det faktisk innebærer. Det å leve "nøkternt" behøver ikke være dårlig. Kanskje er det bra for sinnet, og spesielt for dine barn. Det er fornuftig å ha litt midler i bakhånd, og jeg tror det vil spare en for bekymringer om man en klarer å bli gjeldfri før man er gammel. I den generelle økonomien er jo gjelden nærmest blitt den hellige gral; vi kjører på i dag og tar konsekvensene senere. Det er vel ikke så veldig lurt, egentlig.

Lenke til kommentar

Umulig å si.
Du kan spare til et behagelig liv som pensjonist, etablere deg, få en god bolig, hytte, og ha mye av det nedbetalt, og dø før du kommer dit. En kollega av meg falt ned en trapp, eller rettere sagt trappen manglet, og døde dagen etter at han pensjonerte seg.

Men, det er naturligvis kjekt å ha romslig økonomi og muligheter til å leve litt når du er eldre også. Kanskje kommer barnebarn som kunne ha kost seg på en fin hytte, eller blitt med på en reise.

Hvorvidt høyt forbruk i ung alder ekskluderer noe av dette avhenger av hva man får av lønn senere. For, selv om man ikke skeier ut og lever livet, så kan det være at man ikke kommer så godt ut like vel. Selv om det kanskje hadde vært verre om man sløste tidligere.

 

Jeg vil si at en balanse er viktig. Det er viktig å kunne se tilbake på de 10 årene av ungdomstiden og vite at man har opplevd noe, at man var med på, om ikke alt, men noe av det de andre gjorde. At man fikk utagert litt, at man skapte noen gode historier man kan fortelle barnebarna på hytta, foruten den gangen man slo den og den bossen i det og det spillet selv om man bare var level 3. Men, når man kommer ut på andre siden kan det være lurt å ikke ha massevis av lån i ting som ikke har egenverdi, som man kanskje sliter med å betjene i tillegg.

 

Lenke til kommentar
Serpentbane skrev (17 timer siden):

Umulig å si.
Du kan spare til et behagelig liv som pensjonist, etablere deg, få en god bolig, hytte, og ha mye av det nedbetalt, og dø før du kommer dit. En kollega av meg falt ned en trapp, eller rettere sagt trappen manglet, og døde dagen etter at han pensjonerte seg.

Ein seier ofte at pengar ikkje er ei bekymring så lenge ein har nok pengar.

Det store fleirtalet vil oppleve å bli pensjonistar, og då er det for dei aller fleste å foretrekke å ha ein økonomi som er god nok til at ein kan oppretthalde den levestandarden som ein har hatt som yrkesaktiv. For å få til dette er det ofte ein føresetnad at ein er omtrent gjeldfri.

Å planlegge for at ein skal døy før ein blir pensjonist er nok ein dårleg plan.
Samtidig så merker eg ein trend dei folk som nærmar seg pensjonsalder i større grad forbruker formuen sin, blant anna ved å ta opp nytt eller meir lån på huset slik at ein enten kan kjøpe ny bustad med høgare standard eller for å få meir pengar mellom hendene til forbruk. I dag er det nok ikkje like mange pensjonistar som er opptatt av at å kunne etterlate seg ei arv, og enda færre som ønsker å etterlate seg eit legat.

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (7 minutter siden):

Ein seier ofte at pengar ikkje er ei bekymring så lenge ein har nok pengar.

Det store fleirtalet vil oppleve å bli pensjonistar, og då er det for dei aller fleste å foretrekke å ha ein økonomi som er god nok til at ein kan oppretthalde den levestandarden som ein har hatt som yrkesaktiv. For å få til dette er det ofte ein føresetnad at ein er omtrent gjeldfri.

Å planlegge for at ein skal døy før ein blir pensjonist er nok ein dårleg plan.
Samtidig så merker eg ein trend dei folk som nærmar seg pensjonsalder i større grad forbruker formuen sin, blant anna ved å ta opp nytt eller meir lån på huset slik at ein enten kan kjøpe ny bustad med høgare standard eller for å få meir pengar mellom hendene til forbruk. I dag er det nok ikkje like mange pensjonistar som er opptatt av at å kunne etterlate seg ei arv, og enda færre som ønsker å etterlate seg eit legat.

Nå var dette bare et eksempel, selv har jeg etter 20 år ca 1 mill i lån på verdier som tilsvarer ca 5 mill, og tenker jeg burde være gjeldsfri senest når jeg er 50.

Men, det er klart, jeg tenker jo på at jeg heller kunne strukket lånene enda mer, betalt så lite som mulig og hatt enda mer penger å rutte med, som jeg kunne brukt på litt mer luksus og utskeielser, leve litt, la banken få alt når jeg dør, kjør det i 0, fremfor å etterlate meg et arveoppgjør med påfølgende krangler.

Lenke til kommentar
Serpentbane skrev (22 minutter siden):

Nå var dette bare et eksempel, selv har jeg etter 20 år ca 1 mill i lån på verdier som tilsvarer ca 5 mill, og tenker jeg burde være gjeldsfri senest når jeg er 50.

Men, det er klart, jeg tenker jo på at jeg heller kunne strukket lånene enda mer, betalt så lite som mulig og hatt enda mer penger å rutte med, som jeg kunne brukt på litt mer luksus og utskeielser, leve litt, la banken få alt når jeg dør, kjør det i 0, fremfor å etterlate meg et arveoppgjør med påfølgende krangler.

Då har du fått jobba deg opp til ein posisjon der du har råd til å tenke litt alternativt. Worst case om du no plutseleg blir arbeidsufør så kan du selge verdiane dine (typisk hus og bil) for å betale ned heile restlånet og fortsatt ha 4 millionar tilgjengeleg. Då kan du f.eks. kjøpe ein liten bustad utan å trenge lån og leve på trygda.

Men ofte er det slik at dei som er på din alder og eldre gjerne vil ha enda meir oppspart slik at dei kan bu i det same huset når dei ikkje lenger er i stand til å jobbe utan å måtte flytte.
Og for dei yngre som enda ikkje har klart å skaffe seg meir i verdiar enn dei har i gjeld så er det enda meir fornuftig å få endra den økonomiske situasjonen så raskt som mogleg, problemet er berre at i den alderen så tenker ein på seg sjølv som udødeleg og tenker at alderdommen lik så langt fram i tid at dette med pensjonsstarting kan dei utsette til seinare.

Lenke til kommentar

Jeg sparer fordi jeg ikke er i stand til å føle meg fri så lenge jeg er nødt til å jobbe for noen for å ha til livets opphold. Det er sikkert sånn på grensen til patologi. Følg reglene. Dukk opp når du skal. Gjør ditt og datt. Så lenge jeg har det hengende over meg så er jeg ikke fri. Tiden i mellom pliktene er bare nedtelling til neste plikt som skal oppfylles. Jeg har excel-arket med sparingen og avkastning og utviklingen fra år til år, frem til 60. Da skal det ha blitt en del millioner i frie midler i tillegg til nedbetalt hus. Og eventuell arv. Fuck-you-money som det så fint heter.

Men det er langt fra sikkert at det noen gang kommer til å føles riktig, selv etter arbeidslivet. Når dette er innarbeidet gjennom et helt liv, så snur det gjerne ikke bare plutselig. Men selvbedraget er vel en underbevisst strategi for å komme seg gjennom det.

 

gubben.jpg

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Når jeg blir eldre kommer jeg ikke til å ha den kroppen jeg har nå. Så jeg bruker penger på idrettsutstyr og opplevelser, men hater å kjøpe ting og klær. 

Det er en balanse for meg. Jeg har mye på bok, men øver meg på sparing uansett. Økonomisk trygghet er nemlig det, trygghet. Det er forsket på at det er helseskadelig å være direkte fattig. 

Å være økonomisk uavhengig gir deg frihet. Hvis kjæresten min plutselig ble voldelig har jeg råd til å dra. 

Et aspekt er også barn. Ønsker du barn må du tjene mer, ha en større buffer og leve mer sparsommelig. Å ikke ville ha barn er økonomisk gunstig og gir deg større spillerom. 

Lenke til kommentar
Princessmonoke skrev (7 minutter siden):

Å ikke ville ha barn er økonomisk gunstig og gir deg større spillerom. 

Prøv å forklar det til hu jeg kjenner som pressa på med prøverør i årevis for å få barn nr 2 i et skrantende forhold, og nå krever full omsorg for begge barna når de går fra hverandre for å motta barnebidrag slik at hun skal overleve økonomisk...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Prøver å leve livet litt hver dag, små gleder er smøremiddelet jeg trenger for å takle livet. Med det, så mener jeg at mange ikke tenker over hva de har i livet; et varmt måltid som smaker godt, musikk man liker,  tak over hodet, gode venner og familie. Det er ikke så mye som trengs for å ha et liv som er ok, men mange glemmer å sette pris på sånne ting fordi det er en selvfølge i Norge. Bare det at noen smiler til meg eller sier noe hyggelig kan jeg ha glede av i flere uker, bare jeg tenker over det. 

Tror mange hadde hatt godt av å sitte fast på en hytte midt inne i svarte skogen uten moderne distraksjoner for å komme i kontakt med seg selv igjen. Det er ikke mye som er like ubehagelig som å være alene med seg selv og tankene sine, men det er en sunn prosess ikke mange unner seg selv nettopp fordi det er ubehagelig. Ække rart folk blir gærne om dagen, folk trenger en egocheck en gang iblant.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...