Gå til innhold

NTNU-forsker mener vi snart kan reise klima­vennlig Oslo–Trondheim med lydens hastighet


Anbefalte innlegg

I teorien kan dette virke. I teorien kan man også bøye rom og tid, så reisen ikke tar tid. Sy es det er gøy med scifi, men hyperloop har for mange ulemper.

Vil si at det er bedre å lage tunellbaner mellom de store byene med rette fine strekk med mulighet til både høyhastighetstog, elbil, sykkelstier og bomberom.

Hyperloop introduserer masse problemer unødvendig som store vacum rør på mange kilometer. Det er ikke gratis å skape store vacum, og vi mennesker tåler vacum dårlig.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
On 5/10/2022 at 6:23 PM, Gavekort said:

Skulle gjerne sett hvordan de skal løse det å lage et vakuumkammer på millioner av liter + tilhørende pumper og rømningsveier/sikkerhet.

Jeg har et lite eksperiment til deg:

Kjøp en vakuumpumpe, et manometer for vakuum og noen meter med pnumatikk slange. Så kobler du på en lite stuss av denne slangen, setter på en blindplugg i enden og starter pumpa. Du får vakuum ikke sannt? Ta deretter å koble til hele kveilen med slange og start pumpa igjen. Fikk du fremdeles vakuum? Var det noe mer avansert enn med den korte slangestussen?

Så kan du svare på dit eget spørsmål om det er så vanskelig å lage et langt vakuumrør...

Og hva slags rømnigsveier er det i et passasjerfly? Kan man bare åpne døra og gå ut hvis det blir noe trøbbel midt under flyturen? Hvorfor skulle dette være noe anderledes på bakketransport?

23 hours ago, uname -i said:

Med tanke på at det minste avvik fører til at pods, loop og passasjerer vil gå i oppløsning på sekundet så ville jeg satt pris på en liten sikkerhetskontroll før jeg entret dette luftslottet.

Hvorfor i all verden skulle det minste avvik føre til at pods, loop og passasjerer går i oppløsning?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Ørneredet skrev (33 minutter siden):

Kjøp en vakuumpumpe, et manometer for vakuum og noen meter med pnumatikk slange. Så kobler du på en lite stuss av denne slangen, setter på en blindplugg i enden og starter pumpa. Du får vakuum ikke sannt? Ta deretter å koble til hele kveilen med slange og start pumpa igjen. Fikk du fremdeles vakuum? Var det noe mer avansert enn med den korte slangestussen?

Problemet med Hyperloop-sykofantene er at de ikke forstår problemet med skalering. Jeg tror ikke du heller gjør det siden du bruker småskala modeller som eksempler. Verdens største vakuumkammer p.d.d. er Space Power Facility som er 37 meter høyt og med en omkrets på 30 meter. Dette kammeret tar 8 timer å pumpe til 17 kPa med en pumpe på 0,5 millioner liter per sekund gjort av avanserte turbomolekulære- og cryo-pumper.

Dette er peanuts i forhold til hva Hyperloop pønsker på. De skal ha tusenvis av ganger større volum og et vakuum på 0,1 kPa.

Jeg har ikke en gang begynt å snakke om hvor massivt arbeidet med å forsegle Space Power Facility en gang.

Ørneredet skrev (33 minutter siden):

Og hva slags rømnigsveier er det i et passasjerfly? Kan man bare åpne døra og gå ut hvis det blir noe trøbbel midt under flyturen? Hvorfor skulle dette være noe anderledes på bakketransport?

Et fly kan nødlande stort sett over alt du ser det er blått på et kart. Hyperloop ville krevd at man kunne dumpet vakuumet til en hver tid og få folk ut til en vakuumtett nødutgang innen gangavstand til et hvert punkt på banen. Når man fjernet vakuumet så må man igjen pumpe ned hele banen til vakuum igjen, med mindre man også fordyrer med vakuumsoner med sluser imellom. Da lurer jeg også på hvordan man skal gjøre dette uten at andre Hyperloop-vogner kolliderer i slusen i 1000 km/t.

Her vil jeg igjen peke på problemstillingen med hvordan i det hele tatt skal klare å pumpe millioner av liter med vakuum, og attpåtil gjøre det raskt nok til å ikke forårsake dager/uker/år(???) med nedetid.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
45 minutes ago, Gavekort said:

Hyperloop-sykofantene

For en hyggelig karakteristikk fra en forum administrator. Du gjør virkelig forumet til et bedre sted å være.

  

45 minutes ago, Gavekort said:

Problemet med Hyperloop-sykofantene er at de ikke forstår problemet med skalering. Jeg tror ikke du heller gjør det siden du bruker småskala modeller som eksempler.

Problemet med Thunderf00t-sykofantene er at de ikke makter å hverken tenke selv, eller å tilegne seg informasjon på egen hånd. Men tar kultlederen sin tale som gospill. Han er jo tross allt en YouTube fysikker...

  

45 minutes ago, Gavekort said:

Verdens største vakuumkammer p.d.d. er Space Power Facility som er 37 meter høyt og med en omkrets på 30 meter.

37 meter høyt ja. Hva er diameteren på Hyperloop rørene igjen? Og er det diameteren, lengden eller volumet på et vakuumrør som bestemmer hvor mye belastning veggene utsettes for? Eller nei forresten du trenger ikke å anstrenge deg slik med å tenke på egenhånd, bare gjennomfør eksperimentet jeg gav deg og rapporter tilbake om pnumatikkslangen kollapset av vakuumkreftene når du pumpet ned hele kveilen og dermed massivt økte både lengden og volumet på vakuumkammeret ditt..

  

45 minutes ago, Gavekort said:

Dette kammeret tar 8 timer å pumpe til 17 kPa med en pumpe på 0,5 millioner liter per sekund gjort av avanserte turbomolekulære- og cryo-pumper.

Og hva slags vakuumnivå er det Hyperloop er oppgitt til i whitepaper? Og hva slags vakuumnivå er det hvor du trenger turbomolukulære og cryo pumper for å oppnå?

  

45 minutes ago, Gavekort said:

Dette er peanuts i forhold til hva Hyperloop pønsker på. De skal ha tusenvis av ganger større volum og et vakuum på 0,1 kPa.

Hva var det som påvirket belastningen på veggene til et vakuumkammer igjen? Volumet eller diameteren eller lengden?

Og et vakuum på 0,1 kPa ja. Hvor er det trubomolukulære pumper typisk begynner å jobbe sa du?

  

45 minutes ago, Gavekort said:

Jeg har ikke en gang begynt å snakke om hvor massivt arbeidet med å forsegle Space Power Facility en gang.

Er det vanskelig å forsegle et rør? Syns da å huske å ha sett noen ganske så simple o-ringer som brukes til å forsegle endene på rørsegmenter... Og det inkluderer f.eks ingot trekker ovner for monokrystalinsk silisium som opperer under høyt vakuum.

45 minutes ago, Gavekort said:

Et fly kan nødlande stort sett over alt du ser det er blått på et kart.

Spør en komerssiell pilot om hvor enkelt det er å nødlande et stort passasjerfly på havet.

45 minutes ago, Gavekort said:

Hyperloop ville krevd at man kunne dumpet vakuumet til en hver tid og få folk ut til en vakuumtett nødutgang innen gangavstand til et hvert punkt på banen. Når man fjernet vakuumet så må man igjen pumpe ned hele banen til vakuum igjen,

Har du hørt om luftsluser? Og hvor ofte tror du en slik situasjon ville skjedd?

  

45 minutes ago, Gavekort said:

med mindre man også fordyrer med vakuumsoner med sluser imellom. Da lurer jeg også på hvordan man skal gjøre dette uten at andre Hyperloop-vogner kolliderer i slusen i 1000 km/t.

Skulle vel tru at de andre vognene også bremser ned når en vogn forran gjør det for å komme ut av en luftsluse eller? Eller bare krasjer f.eks skip som kommer bak inn i slusene i full fart når et skip går inn i en sluse i Panama kanalen?

  

45 minutes ago, Gavekort said:

Her vil jeg igjen peke på problemstillingen med hvordan i det hele tatt skal klare å pumpe millioner av liter med vakuum, og attpåtil gjøre det raskt nok til å ikke forårsake dager/uker/år(???) med nedetid.

Igjen. Hørt om luftsluser? Man pumper ikke ned hele ISS romstasjonen igjen etter hver gang en astronaut har tatt seg en liten rundtur på utsiden for å ta seg en titt på stjærnehimmelen.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Ørneredet skrev (21 minutter siden):

For en hyggelig karakteristikk fra en forum administrator. Du gjør virkelig forumet til et bedre sted å være.

  

Problemet med Thunderf00t-sykofantene er at de ikke makter å hverken tenke selv, eller å tilegne seg informasjon på egen hånd. Men tar kultlederen sin tale som gospill. Han er jo tross allt en YouTube fysikker...

  

37 meter høyt ja. Hva er diameteren på Hyperloop rørene igjen? Og er det diameteren, lengden eller volumet på et vakuumrør som bestemmer hvor mye belastning veggene utsettes for? Eller nei forresten du trenger ikke å anstrenge deg slik med å tenke på egenhånd, bare gjennomfør eksperimentet jeg gav deg og rapporter tilbake om pnumatikkslangen kollapset av vakuumkreftene når du pumpet ned hele kveilen og dermed massivt økte både lengden og volumet på vakuumkammeret ditt..

  

Og hva slags vakuumnivå er det Hyperloop er oppgitt til i whitepaper? Og hva slags vakuumnivå er det hvor du trenger turbomolukulære og cryo pumper for å oppnå?

  

Hva var det som påvirket belastningen på veggene til et vakuumkammer igjen? Volumet eller diameteren eller lengden?

Og et vakuum på 0,1 kPa ja. Hvor er det trubomolukulære pumper typisk begynner å jobbe sa du?

  

Er det vanskelig å forsegle et rør? Syns da å huske å ha sett noen ganske så simple o-ringer som brukes til å forsegle endene på rørsegmenter... Og det inkluderer f.eks ingot trekker ovner for monokrystalinsk silisium som opperer under høyt vakuum.

Spør en komerssiell pilot om hvor enkelt det er å nødlande et stort passasjerfly på havet.

Har du hørt om luftsluser? Og hvor ofte tror du en slik situasjon ville skjedd?

  

Skulle vel tru at de andre vognene også bremser ned når en vogn forran gjør det for å komme ut av en luftsluse eller? Eller bare krasjer f.eks skip som kommer bak inn i slusene i full fart når et skip går inn i en sluse i Panama kanalen?

  

Igjen. Hørt om luftsluser? Man pumper ikke ned hele ISS romstasjonen igjen etter hver gang en astronaut har tatt seg en liten rundtur på utsiden for å ta seg en titt på stjærnehimmelen.

Bevisbyrden på at det skal funke ligger på deg og de dusinvisene av ponz... ventureselskapene som driver med Hyperloop.

Jeg føler meg ikke spesielt overbevist akkurat nå. Først og fremst så vil jeg begynne å regne litt geometri på volumet i en Hyperloop-bane fra San Francisco til Los Angeles

Denne var litt morsom. Postet i 2013 for 9 år siden.

https://www.cnet.com/science/sf-la-in-a-half-hour-via-hyperloop-still-at-least-7-years-away/

Endret av Gavekort
  • Liker 2
Lenke til kommentar
13 minutes ago, Gavekort said:

Det er så mange ting, men vi kan begynne med å demonstrere et storskala vakuumkammer som holder tett på 0,1 kPa

Mener du et langt vakuumrør? For jeg ser ikke helt hvordan sammenlikningen mellom et stort vakuumkammer og et langt vakuumrør på noen som helst måte er relevant. Tetningene på rørsegmenter er veldig enkle i forhold til et stort kammer, og kreftene på veggene er også veldig mye mindre på et rør i forhold til et stort kammer med en mye større diameter.

Det er ingen ting unikt med et vakuumrør på størrelse med det Hyperloop foreslår annet enn lengden. Og det eneste lengden har innvirkning på er volumet og antallet tettninger pga antallet segmenter som altså betyr at man må sette på noen flere vakuumpumper for å vedlikeholde vakuumet fra de smålekkasjer som forekommer.

Endret av Ørneredet
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ørneredet skrev (3 minutter siden):

Tetningene på rørsegmenter er veldig enkle i forhold til et stort kammer, og kreftene på veggene er også veldig mye mindre på et rør i forhold til et stort kammer med en mye større diameter.

Dette er påstander som er veldig enkle å si, men som jeg vil se demonstrert. Jeg tror vi er mange her inne som er lei av slike tomme påstander som later som om det er enkelt.

Lykke til med å lage et skjøtet rør som klarer et 0,1 kPa vakuum og som må gjennomgå geologisk aktivitet og termisk ekspansjon. Når du eller noen av disse pengehullene kan begynne å demonstrere slike ting så kan vi snakke om at "Hyperloop er her snart".

  • Liker 3
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Gavekort said:

Dette er påstander som er veldig enkle å si, men som jeg vil se demonstrert.

Du vil ha en o-ring som vakuumtettning demonstrert? Eller at kreftene på et trykksatt rør øker med diameteren? Dette er veldig grunnleggende ting gavekort. Er du sikkert på at du må ha dette forklart med teskje?

  

10 minutes ago, Gavekort said:

Lykke til med å lage et skjøtet rør som klarer et 0,1 kPa vakuum og som må gjennomgå geologisk aktivitet og termisk ekspansjon. Når du eller noen av disse pengehullene kan begynne å demonstrere slike ting så kan vi snakke om at "Hyperloop er her snart".

Her er et standard vacuum ekspansjons rør segment med et spor for en o-ring tetning klart synlig på flens enden:

Sgj-Vacuum-Hardware-Components-SUS-304-S

 

Sånn fornøyd med demonstrasjonen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Å lage (nær) vakum i et rør i denne skalaen er uproblematisk rent teknisk, og det samme er trykket i seg selv.

Man behøver heller ikke endre trykket i røret når det først er trykksatt, dette kan skje på stasjoner. Litt etter hvilken løsning man velger kan man ha sluser inn på stasjonen, eller til og med ha en løsning der "sporet" på stasjonen er i vakum og personsluser fra stasjonen inn på podden fester seg rundt dørene med flenser slik at ingen trykkendringer behøves der heller. Tenk slik man ser to romskip kobles sammen på film, bare et flensen er 40 cm. 

Da vil man kun behøve pumper som holder trykket når det først er satt, altså ved små eventuelle lekkasjer her og der. 

Man kan fint ha nødutganger regelmessig. Hvis noe skjer med en vogn i røret så kan ventiler langs med røret åpnes slik at det fylles med luft og passasjerene vil kunne gå til en slik utgang. Man kan se for seg en dør som på passasjerfly som ikke lar seg åpne når røret er vakumsatt. 

Om noe skjer i et rør, så må naturligvis alle podder i røret stoppe. 

Ved en katastrofal ulykke der røret skades og en seksjon fjernes, eksempelvis ved et steinskred etc. så vil dette ikke føre til en vegg av luft som raser gjennom røret. Vakum er ikke en magisk kraft som suger ting til seg, det er bare fravær av masse. Altså er det vekten av luften over hullet som vil skyve luftpartikler inn i det tomme røret. Disse beveger seg ikke i rett linje, men vil treffe vegger og hverandre hvilket skaper friksjon og bremser luftstrømmen etter noen få meter. Noen av de fremste partiklene vil riktig nok bevege seg kjemperaskt et stykke, men disse innehar ikke noen masse og utgjør ingen fare. Dette er godt kjent og etablert dynamikk for luft og væsker i rør. 

Endret av Serpentbane
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hey Ørneredet, aksielle ekspansjonsrør, pakninger og diameter på vakuumrøret vs godstykkelse er de minste problemene for Hyperloop. Hyperloop har en rekke andre utfordringer. Blant annet med svingradius i 800 mph, tilgang til areal å bygge på, kostnadsberegningen, kapasiteten i antall seter per time per retning, kostnadene fordelt på de antall setene per år, folks klaustrofobi, effektive stasjoner, penser, og ikke minst en fungerende prototyp av en modul som takler full hastighet. Hyperloop har hatt 10 år på seg og har ikke produsert noe annet enn rustne rør og leketøy som over hodet ikke fungerer som annonsert og håpet på. Det må ha rennt over 100 millioner dollar på prosjektet så langt og det er fortsatt på idéstadiet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (På 10.5.2022 den 16.41):

Dette blir bare klimavennlig hvis man finner en måte å bygge dette som ikke medfører noen utslipp. Renger med at utbyggingen vil medføre enorme utslipp som man sannsynligvis vil slite med å "få tilbake". (Sammenlignet med alternativene)

Selv om trafikkgrunnlaget nok er mye større enn for nordnorgebanen, tviler jeg på at miljøregnskapet totalt sett blir veldig bra her heller.

 

Byggingen av slike baner vil ha langt mindre innvirkning på miljøet. Siden en pod er langt mindre og lettere enn et tog kan man bygge pyloner med jevne mellomrom, si 20 meter, og så heise på plass ferdigstøpte rør mellom dem. Dette gir langt mindre inngripen i naturen, fjerner all risiko påkjørsler, og fjerner mange problemstillinger knyttet til værforhold. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (25 minutter siden):

Hey Ørneredet, aksielle ekspansjonsrør, pakninger og diameter på vakuumrøret vs godstykkelse er de minste problemene for Hyperloop. Hyperloop har en rekke andre utfordringer. Blant annet med svingradius i 800 mph, tilgang til areal å bygge på, kostnadsberegningen, kapasiteten i antall seter per time per retning, kostnadene fordelt på de antall setene per år, folks klaustrofobi, effektive stasjoner, penser, og ikke minst en fungerende prototyp av en modul som takler full hastighet. Hyperloop har hatt 10 år på seg og har ikke produsert noe annet enn rustne rør og leketøy som over hodet ikke fungerer som annonsert og håpet på. Det må ha rennt over 100 millioner dollar på prosjektet så langt og det er fortsatt på idéstadiet.

Til sammenligning med hvilken som helst annen teknologisk utvikling på tilsvarende skala? 

Man må finne metodene som funker og kan realiseres kommersielt samtidig som svært strenge krav fra diverse myndigheter tilfredstilles. 

Ti år er ingen ting. At du ikke ser en 300km lang bane i full drift betyr ikke at det ikke er fremgang. 

Og nei, jeg spår på ingen måte suksess, men jeg vet hvor lang tid det tar å realisere prosjekter av slik kompleksitet og i denne størrelsesorden. 

Farten må ikke være over 1200kmt hele tiden, og siden det kanskje vil være naturlig å bygge på pyloner så vil man kunne legge opp til lange slakkere strekk uten å måtte forholde seg like mye til terreng og annen infrastruktur.

Kapasitet er ikke værre enn for tog, og to baner vil være hensiktsmessig. En stasjon kan være en perong inn mot røret og en flens som fester seg til podden slik at dørene i røret og podden kan åpnes, uten at trykket i røret må endres. Effektiviteten blir lik som et tog. 

Mange små tok vil åpne for større fleksibilitet, men med samme totale kapasitet. Klaustrofobiske folk sliter allerede med biler, tog og fly, skal man stoppe utviklingen pga disse? 

Endret av Serpentbane
  • Liker 2
Lenke til kommentar
xyzæøå skrev (2 timer siden):

Dette forumet kunne like gjerne kommentert flymaskinens fremtid før brødrene Wright fikk sitt gjennombrudd, har ikke sett maken til lite visjonære kommentarer på lang tid...

Det handler om å være litt realistisk og kunne tenke litt kritisk til folk som prøver å selge luftslott. De tekniske problemene med Hyperloop er enorme og systemet er ikke mulig å integrere med nåværende infrastruktur (les tog).

MEN, de tekniske problemene er mulig å løse og det er teknisk mulig å bygge en hyperloop (selv om den ville blitt mangegangern dyrere en noe hurtigtog noen gang kunne blitt) så la oss heller se på hva som ville skjedd om en fikk en gratis hyperloop mellom Oslo og Trondheim. Jonas Kristiansen Nøland nevner at denne ruten er godt egnet for hyperloop, så hva ville konsekvensene vært om en bygde en dobbeltløpet hyperloop med 1200 kmt hastighet mellom oslo som var uten forsinkelser og tekniske problemer og 100% trygg.

Det første som ikke ville skjedd var en kraftig reduksjon i flyruten mellom Oslo og Trondheim. Det andre ville vært at bilettprisene for hyperloop ville vært vesentlig høyere en flyprisene.

Grunnene er såre enkel; kapasiteten på hyperloop er elendig. Per dags dato flyes det i snitt 48,3 fly om dagen fra oslo til Trondheim og 51,3 andre veien. Med ca 190 seter per fly og la oss runne av tallene til 50 hver vei så har vi dagens kapasitet på 9 500 plasser hver vei. Med en pod størelse på 40 passasjerer på er pod så må en dytte en pod in røret hvert 5 min (nå har jeg satt 18 timer opperasjon per dag, samme som fly).
Er det realistisk å få en pod avgårde hvert 5 minutt? Hvis du tror på Musk så er det null stress, men hans ord er kansje ikke helt til å stole på.

Men la oss nå si at de fikk til det, at de fikk dyttet en pod in hvert 5 min og alt var fryd og velstand så ville der fortsatt vært problemet at du er på abselutt maks kapasitet og siden reisetiden nå er kuttet ned fra 4 timer til 30 minutter så vill vanvittig mange flere reise med deg. Prisene vill derfor reflektere det og siden kapasiteten er begrenset så vil prisene skyte i været til det punkte hvor ca like mange vil fly som før. som eksempel på dette kan en hvis til tog, Feks så går det ca 7 tog mellom oslo og trondheim med en kapasitet på mellom 2000 til 6000 passasjere per dag selv om der går fly med en kapasitet på 9500. Siden fly er raskere så reiser flere folk med fly men togene går fortsatt. Selv om hyperloop kommer så forsvinner ikke flyene, økt reiselyst vill fylle opp kapasiteten og prisforsjellen vil ta resten.

Og her kommer også ankepunktet, Hyperloop her kjører på tilnærmet maks kapasitet, et problem på linjen og korthuset raser. Med fly så stopper ingenting opp om du har problem på et fly, det påvirkere bare det flyet. Med tog så kan du bytte ut togsette, ta en annen rute eller ta buss for tog. med hyperloop så kan du, vel, ikke gjøre noen av delene fordi systeme ikke er integrertbart med andre systemer, til og med ikke andre hyperloop baner fordi de kjørerer på samme kapasitetsproblem. Og hvis en trenger mer kapasitet på en flyrute setter du inn et ekstra fly eller to, på toglinjen setter du på flere vogner, på hyperloop så...

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
xyzæøå skrev (8 timer siden):

Dette forumet kunne like gjerne kommentert flymaskinens fremtid før brødrene Wright fikk sitt gjennombrudd, har ikke sett maken til lite visjonære kommentarer på lang tid...

Dette er et godt innlegg til rett tid!

På den andre siden undres jeg på hvorfor man er kommet så kort med utviklingen av Hyperloop? Altså ca toppfart 160 km så langt og lengde på 500 meter. Er det bare amatører uten ressurser som holder på?

For det tredje så behøver en ikke sluser. På en holdeplass etableres en tett forbindelse mellom podden rundt døren og tilsvarende mot dør i røret der folk kan gå inn og ut.

Hvor vanskelig skal dette være? Bortsett at i Norge må alt gå gjennom fjell (for å få rett nok bane og unngå å ødelegge masse dyrket mark i smale norske daler) og det antar jeg vil kvele prosjektet med hensyn til økonomi (500 km med tunnel for å frakte ca 9.000 mennesker tur retur Trondheim-Oslo).

Et raskt økonomisk overslag. La oss si at hver meter koster 1 million (Follotunnelen 1,4 mill. per m). Med en rente på 7% som også dekker drift blir årlig kostnad ca 500 milliarder x 0,07 = 35 milliarder. Fordelt på 18.000 turer per døgn blir kostnaden en vei ca 5.330 kr. Litt dyrt?

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
7RQE101Q skrev (8 timer siden):

.............

Grunnene er såre enkel; kapasiteten på hyperloop er elendig. Per dags dato flyes det i snitt 48,3 fly om dagen fra oslo til Trondheim og 51,3 andre veien. Med ca 190 seter per fly og la oss runne av tallene til 50 hver vei så har vi dagens kapasitet på 9 500 plasser hver vei. Med en pod størelse på 40 passasjerer på er pod så må en dytte en pod in røret hvert 5 min (nå har jeg satt 18 timer opperasjon per dag, samme som fly).
Er det realistisk å få en pod avgårde hvert 5 minutt? Hvis du tror på Musk så er det null stress, men hans ord er kansje ikke helt til å stole på.

............

 

Gode poenger ift kapasitet.
Dette blir den klassiske båndbredde vs hastighet. 

Båndbredden på Hyperloop blir vel dårlig, ellers blir vel poddene for store til at dette fungerer? Hvordan skalerer dette opp?
"Never underestimate the bandwidth of a station wagon full of tapes hurtling down the highway" :)

Det hjelper ikke om man kommer raskt fram hvis man ikke kommer fram NÅR man ønsker det fordi kapasiteten er for liten og man må vente en time eller to i kø for ombordstigning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...