Gå til innhold

Å følge Jesus, mer enn i teorien.


Anbefalte innlegg

Troen vår styrkes av de erfaringene vi gjør oss, og erfaringer får vi først når vi handler. Dette gjør troen vår til noe langt mer enn en teori. Når troen først er gitt oss skal den leves, ikke som en teori, men som et liv.

Tidlig på 1500-tallet sitter en munk i et tårn i et kloster i Wittenberg og leser i Romerbrevet. Han stanser ved vers 16 og 17 i kapittel 1: «Den rettferdige av tro, skal leve.» Martin Luthers såkalte tårnopplevelse skulle bli en viktig del av reformasjonen, som vi er glade for i dag. Luther oppdaget at det er ikke våre gode gjerninger som frelser oss og at nåde ikke handlet om å gjøre seg fortjent.

Reformasjonen resulterte i at rekkefølgen av gjerninger og rettferdighet ble snudd på hodet. Det er en sunn tanke at gode gjerninger er produkter og ikke grunnen til våre frelse, men kan det hende at vi har latt gjerningene forsvinne i Luthers lære, påvirket av dagens kultur – at «troen alene» har blitt en motsetning til «handling og gjerning»

Jeg er hverken teolog eller historiker, men jeg er en Jesu disippel og erfarer at «handlinger og gjerninger» er en viktigere del av troen enn det man ofte blir fortalt. Selv om «handlinger og gjerninger» ikke frelser oss, kan vi ikke la troen bli et gruble og snakke prosjekt.

«Du blir det du spiser» er et kjent utrykk for å understreke at vi påvirkes av det vi fyller oss med. «Du blir det du gjør» er en formulering jeg synes forteller noe like viktig. Nemlig at vi formes av de valgene vi tar og de erfaringene vi opplever.

Jeg tror vi kan få se vekkelse i Norge, men da trenger vi en ungdomsgenerasjon som tør å skille seg ut fra dagens samfunn. Vi trenger unge som tør å handle på Jesu ord og når det går galt, glemmer det som ligger bak og strekker seg ut etter det som er foran. (Filipperne 3:12-17). Debatten om The Send har rast i det siste, da Ungdom i Oppdrag inviterer oss til å fylle Telenor Arena, for å respondere i handling. I en tid der vår kultur har lært oss opp i at troen alene gjør at gjerningene uteblir, er det akkurat det vi trenger.

Å være en disippel er å følge Jesu liv og lære, men hva om vi har misforstått rekkefølgen? Da Jesus kalte de unge disiplene, hadde ikke de noen tro fra før. Han kalte ikke de beste i klassen. De ble kalt til å handle, bli med på en reise og leve et liv med Jesus og troen vokste frem etter hvert.

Hva om det er slik i dag også? Hva om disippelgjøring ikke bare handler om å fortelle om den kristne troen, men invitere til det kristne livet. Dette utfordrer oss. Hva om det ikke er apologeten, pastor-sønnen og han i lovsangsbandet som trenger å bli invitert til bibelgruppe, men kanskje noen som ikke har så mye tro fra før?

La oss holde fast på troen vår, ikke i teorien, men praktisk. La oss være Jesus disipler, ikke bare i ord, men i handling. La oss gå på Jesu ord, ikke bare litt, men all in.

 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 3 uker senere...
William Matteus Fonn skrev (På 4.5.2022 den 21.13):

Troen vår styrkes av de erfaringene vi gjør oss, og erfaringer får vi først når vi handler. Dette gjør troen vår til noe langt mer enn en teori. Når troen først er gitt oss skal den leves, ikke som en teori, men som et liv.

Tidlig på 1500-tallet sitter en munk i et tårn i et kloster i Wittenberg og leser i Romerbrevet. Han stanser ved vers 16 og 17 i kapittel 1: «Den rettferdige av tro, skal leve.» Martin Luthers såkalte tårnopplevelse skulle bli en viktig del av reformasjonen, som vi er glade for i dag. Luther oppdaget at det er ikke våre gode gjerninger som frelser oss og at nåde ikke handlet om å gjøre seg fortjent.

Reformasjonen resulterte i at rekkefølgen av gjerninger og rettferdighet ble snudd på hodet. Det er en sunn tanke at gode gjerninger er produkter og ikke grunnen til våre frelse, men kan det hende at vi har latt gjerningene forsvinne i Luthers lære, påvirket av dagens kultur – at «troen alene» har blitt en motsetning til «handling og gjerning»

Jeg er hverken teolog eller historiker, men jeg er en Jesu disippel og erfarer at «handlinger og gjerninger» er en viktigere del av troen enn det man ofte blir fortalt. Selv om «handlinger og gjerninger» ikke frelser oss, kan vi ikke la troen bli et gruble og snakke prosjekt.

«Du blir det du spiser» er et kjent utrykk for å understreke at vi påvirkes av det vi fyller oss med. «Du blir det du gjør» er en formulering jeg synes forteller noe like viktig. Nemlig at vi formes av de valgene vi tar og de erfaringene vi opplever.

Jeg tror vi kan få se vekkelse i Norge, men da trenger vi en ungdomsgenerasjon som tør å skille seg ut fra dagens samfunn. Vi trenger unge som tør å handle på Jesu ord og når det går galt, glemmer det som ligger bak og strekker seg ut etter det som er foran. (Filipperne 3:12-17). Debatten om The Send har rast i det siste, da Ungdom i Oppdrag inviterer oss til å fylle Telenor Arena, for å respondere i handling. I en tid der vår kultur har lært oss opp i at troen alene gjør at gjerningene uteblir, er det akkurat det vi trenger.

Å være en disippel er å følge Jesu liv og lære, men hva om vi har misforstått rekkefølgen? Da Jesus kalte de unge disiplene, hadde ikke de noen tro fra før. Han kalte ikke de beste i klassen. De ble kalt til å handle, bli med på en reise og leve et liv med Jesus og troen vokste frem etter hvert.

Hva om det er slik i dag også? Hva om disippelgjøring ikke bare handler om å fortelle om den kristne troen, men invitere til det kristne livet. Dette utfordrer oss. Hva om det ikke er apologeten, pastor-sønnen og han i lovsangsbandet som trenger å bli invitert til bibelgruppe, men kanskje noen som ikke har så mye tro fra før?

La oss holde fast på troen vår, ikke i teorien, men praktisk. La oss være Jesus disipler, ikke bare i ord, men i handling. La oss gå på Jesu ord, ikke bare litt, men all in.

 

Jesu ord ???

Jesus fra nasaret henviste til disse skriftene som var de eneste han hadde i den tiden, da han ba til Gud ( Jehova) for sine disipler: Hellige dem isannheten, ditt ord er sannhet ( Joh 17:17)

Da han(Jesus)ble fristet av den store motstanderen ( Satan) i de førte dagers ensomhet i ørkenen, sto han imot fiendens angrep ved å bruke Guds skrevne ord. Han brukte det skrevne ord for å vise at motstanderen var en løgner. Da han sto overfor den første fristelsen sa han: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da han overvant den andre fristelsen sa han: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud og da han viste fra seg den tredje fristelsen sa han: Bort fra meg Satan for det er skrevet: Herren din Gud ( Jehova) skal du tilbe og han alene skal du tjene. Hver gang siterte han( Jesus) Guds ord slik som det ble skrevet ned av profeten Moses. ( Matt 4:4,7,10, 5.Mos 8:3, 6:16,6:13)

Lenke til kommentar

Jesus eksisterte aldri. Ikke bare var han ikke guds sønn, men han eksisterte aldri som noen virkelig person. Han er ikke en historisk figur. Kun en fantasifigur. En amalgamasjon og immitasjon av mange andre frelsesesfigurer. Han var samtidens Harry Potter. Hvis du ønsker å følge Jesus kan du med andre ord stort sett velge og vrake i bibelvers og det er også problemet med kristendommen. Men når det er sagt, så er også hovedbildet av Jesus som figur, ganske stilig, og han fremstår som en likanes fyr, særlig på den tiden. Det er sikkert ikke tilfeldig at han virker så moderne og aktuell dog, så mange ganger som bibelen har blitt skrevet om.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Outlier616 skrev (21 timer siden):

Jesus eksisterte aldri. Ikke bare var han ikke guds sønn, men han eksisterte aldri som noen virkelig person. Han er ikke en historisk figur. Kun en fantasifigur. En amalgamasjon og immitasjon av mange andre frelsesesfigurer. Han var samtidens Harry Potter. Hvis du ønsker å følge Jesus kan du med andre ord stort sett velge og vrake i bibelvers og det er også problemet med kristendommen. Men når det er sagt, så er også hovedbildet av Jesus som figur, ganske stilig, og han fremstår som en likanes fyr, særlig på den tiden. Det er sikkert ikke tilfeldig at han virker så moderne og aktuell dog, så mange ganger som bibelen har blitt skrevet om.

Guds enbårne sønn, den eneste sønn Jehova skapte alene. Denne sønnen er den førstefødte av alt det skapte. Ved hjelp av ham ble alle andre ting i himmelen og på jorden skapt. Han er den nest største person i universet. Det var denne sønnen Jehova sendte til jorden for at han skulle gi sitt liv som en løsepenge for menneskeheten og derved åpne veien til evig liv for dem av Adams etterkommere som ville vise tro. Den hebraiske formen av navnet Jesus betyr Jehova er frelse. 

Den jødiske historieskriveren Josefus og Tacitus en romersk historieskriver om Jesus var en historisk person.

Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (14 minutter siden):

Jeg må ærlig si at jeg begynner å bli lei Jesus. Jeg har en venn som svært smart, har mye kunnskap, men sa at de som ikke følger Jesus kommer til å brenne i helvete. Helt utrolig 😦

 Nei, det fins ikke helvete

Bibelen sier fork 9:5: De levende vet at de skal dø men de døde vet slett ingen ting.

Lenke til kommentar

All religion er skapt av noen for å kontrollere noen andre, slik som moderne sekter. Om moderne sekter overlever 1000 år frem i tid blir de nok sett på som en religion. 

Det er en fiktiv fantasi ala Game of Thrones  og ringenes herre. Jeg tror mer på Gandalf the grey enn en eller annen sektleder fra 2000 år tilbake.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
kumokk skrev (4 minutter siden):

 Nei, det fins ikke helvete

Bibelen sier fork 9:5: De levende vet at de skal dø men de døde vet slett ingen ting.

Jeg vet svært lite om religion. Men må helt ærlig si at det skremmer meg at når vi dør, er det ingenting. Det i seg selv gjør det svært fristende å være religiøs. Jeg ønsker å møte venner og familie etter at jeg dør.

Lenke til kommentar
ChopperReid skrev (25 minutter siden):

All religion er skapt av noen for å kontrollere noen andre, slik som moderne sekter. Om moderne sekter overlever 1000 år frem i tid blir de nok sett på som en religion. 

Det er en fiktiv fantasi ala Game of Thrones  og ringenes herre. Jeg tror mer på Gandalf the grey enn en eller annen sektleder fra 2000 år tilbake.

 

Han døde for oss i kampen mot flammen av Udun, og ble sendt tilbake av Valar, som Gandalf den hvite. 

 

c175179dec2097d9dcfb49c13c2e4118.jpeg.3db5a546c059f353b658d13db17edf2a.jpeg

Endret av .,.
  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (7 minutter siden):

Jeg vet svært lite om religion. Men må helt ærlig si at det skremmer meg at når vi dør, er det ingenting. Det i seg selv gjør det svært fristende å være religiøs. Jeg ønsker å møte venner og familie etter at jeg dør.

Det er ikke tvang men frivillig . www.jw.org

Lenke til kommentar
12 minutes ago, FrihetensRegn said:

Men må helt ærlig si at det skremmer meg at når vi dør, er det ingenting.

Vel, er det ikke mer skremmende at uansett hvilken religion du velger å tro på, så er det en statistisk sjanse på at du valgte feil, med det resultat at du ender opp i en versjon av helvete definert av den religionen som måtte vise seg å være den "rette" ?

Nei hvis det er sånn det skal være, da synes jeg det er mye bedre å forbli død og begravet. Mye enklere å planlegge, slippe å stresse med potensiell straff for ting du aldri kunne gjette var definert som "straffbart" og alt det der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm
kumokk skrev (1 time siden):

Guds enbårne sønn, den eneste sønn Jehova skapte alene. Denne sønnen er den førstefødte av alt det skapte. Ved hjelp av ham ble alle andre ting i himmelen og på jorden skapt. Han er den nest største person i universet. Det var denne sønnen Jehova sendte til jorden for at han skulle gi sitt liv som en løsepenge for menneskeheten og derved åpne veien til evig liv for dem av Adams etterkommere som ville vise tro. Den hebraiske formen av navnet Jesus betyr Jehova er frelse. 

Den jødiske historieskriveren Josefus og Tacitus en romersk historieskriver om Jesus var en historisk person.

Jeg er vokst opp i en familie med sterke forbindelser til Jehovas Vitner.

Bakgrunnen er at min farfar var veldig berørt av andre verdenskrig, med mange ubeskrivelig inntrykk jeg har fått fortalt fra ham før han døde. Han jobbet mot tyskerne, hjalp samtlige nordmenn å flykte og han var med på å sabotere.

1. Han jobbet mot tyskerne ved å forsinke skadde tyske soldater å få medisinsk hjelp.

2. Han var med å hjelpe flere norske saboterer og sivile over til svenskegrensen. Det var en nordmann med skade på "midjepartiet" som bråkte veldig pga. smerte. De var nære ved å bli oppdaget. Farfar tok tak i området hvor vedkommende hadde smerte slik at vedkommende svimte av i smerte, og deretter tok ham "avgårde".

3. Han, med flere, sørget for at en kai ikke kunne etableres, noe som endte med at et skip med flere tyskere ikke kunne legge til kai, som igjen endte med at skipet ble beskutt og sank med flere døde tyskere.

Jeg spurte farfar, etter alt det du har fortalt, hvorfor Jehovas Vitner?

Han sa: "Svaret er enkelt, jeg ønsker en tilhørighet med kjærlighet. Jehovas Vitner sier at man ikke skal slå sin neste"

Jeg svarer: " Men det sier bibelen også, samt andre religioner"

Han svarer: " Ja, men Jehovas var de første jeg traff etter krigen, det kunne like gjerne vært hvem som helst"

Min konklusjon, jeg skulle ønske det var hvem som helst,  unntatt Jehovas. Alle de påvirkninger fra tanter, onkler, søskenbarn osv. Kunne jeg vært foruten.

Heldigvis tok min familie til fornuften og tok avstand fra Jehovas veldig tidlig.

Ettersom min familie (far, mor, søsken, -og nå tante- og onkelbarn (barnebarn for mine foreldre)). tok avstand fra Jehovas tidlig, ser vi hvor hjernevasket de som er inne i denne sekten er. De kan ikke feire jul, bursdag eller skåle. De må også bryte med sine nærmeste om de ikke er enige. Og de må også slikke "de eldre" langt i anus for å oppnå aksept. I tillegg må de gi sine penger for å være sektmedlem, slik at man kan bygge rikets sal

Jehovas Vitner er bare tull og svindel. 

Endret av Slettet-7QKwQIfm
Lenke til kommentar
Bugle skrev (6 minutter siden):

Jeg er vokst opp i en familie med sterke forbindelser til Jehovas Vitner.

Bakgrunnen er at min farfar var veldig berørt av andre verdenskrig, med mange ubeskrivelig inntrykk jeg har fått fortalt fra ham før han døde. Han jobbet mot tyskerne, hjalp samtlige å flykte og han var med på å sabotere.

1. Han jobbet mot tyskerne ved å forsinke skadde tyske soldater å få medisinsk hjelp.

2. Han var med å hjelpe flere norske sabotere og sivile over til svenskegrensen. Det var en nordmann med skade på "midjepartiet" som bråkte veldig pga. smerte. De var nære ved å bli oppdaget. Farfar tok tak i området hvor vedkommende hadde smerte slik at vedkommende svimte av i smerte, og tok ham "avgårde".

3. Han, med flere, sørget for at en kai ikke kunne etableres, noe som endte med at et skip med flere tyskere ikke kunne legge til kai, som igjen endte med at skipet ble beskutt og sank med flere døde tyskere.

Jeg spurte farfar, etter alt det du har fortalt, hvorfor Jehovas Vitner?

Han sa: "Svaret er enkelt, jeg ønsker en tilhørighet med kjærlighet. Jehovas Vitner sier at man ikke skal slå sin neste"

Jeg svarer: " Men det sier bibelen også, samt andre religioner"

Han svarer: " Ja, men Jehovas var de første jeg traff etter krigen, det kunne like gjerne vert hvem som helst"

Min konklusjon, jeg skulle ønske det var hvem som helst unntatt Jehovas. Alle de påvirkninger fra tanter, unkler, søskenbarn osv. Kunne jeg vært foruten.

Heldigvis tok min familie til fornuften og tok avstand fra Jehovas veldig tidlig.

Ettersom min familie (far, mor, søsken, og nå tante- og unkelbarn (barnebarn for mine foreldre)). tok avstand fra Jehovas tidlig, see vi hvor kult de som er inne i denne sekten er. De kan ikke feire jul, bursdag eller skåle. De må også ta farvel med sine nærmeste om de ikke er enige. Og de må også slikke "de eldre" langt i anus for å oppnå aksept. I tillegg må de gi sine verdier for å være sektmedlem.

Jehovas Vitner er bare tull og svindel. 

Bibelen omtaler gjentatte ganger hele den sanne kristne lære som sannheten og kristendommen blir omtalt som sannhetens vei. Fordi Jehovas vitner baserer hele sin tro, alle sine normer for oppførsel og alle sine organisasjonsmessige fremgangsmåter på Bibelen, har deres tro på at Bibelen er Guds ord, overbevist dem om at de har sannheten. Deres holdning er derfor ikke egosentrisk eller innbilsk, men er et uttrykk for at de har tillit til at Bibelen er den norm som en religion må vurderes etter. De lar ikke alt dreie seg om dem selv, men er ivrige etter å dele sin tro med andre.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm
kumokk skrev (4 minutter siden):

Bibelen omtaler gjentatte ganger hele den sanne kristne lære som sannheten og kristendommen blir omtalt som sannhetens vei. Fordi Jehovas vitner baserer hele sin tro, alle sine normer for oppførsel og alle sine organisasjonsmessige fremgangsmåter på Bibelen, har deres tro på at Bibelen er Guds ord, overbevist dem om at de har sannheten. Deres holdning er derfor ikke egosentrisk eller innbilsk, men er et uttrykk for at de har tillit til at Bibelen er den norm som en religion må vurderes etter. De lar ikke alt dreie seg om dem selv, men er ivrige etter å dele sin tro med andre.

Hvilket betyr at det er helt ok å ha seksuell omgang med søsken og drepe sine egne barn så lenge det er i Guds skyld.

Enkelt for deg å svare på dette, ettersom alt rettferdiggjøres etter man er død.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm

Religiøse folk er så overbevist om at de lever et bedre liv etter døden at de er villige til å la dette gå utover oss andre, ved f.eks selvmord som også går utover ikketroende. Altså, selvmordsbombere

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...