Gå til innhold

Klimarapporten: Espen Barth Eide forsvarer dyre tiltak


Anbefalte innlegg

spiff42 skrev (2 timer siden):

Roy Spencer, klimaendring-fornekteres viktigste forskningsalibi. Som støttet en gruppe som mener vi ikke kan ha menneskeskapte klimaendringer fordi det er en del av guds gode skaperverk, og nå mener andre klimaforskere driver med for mye «tro».

Jaja, du vet hva det offisielle slagordet for United States of Amerika er ?

Men Roy Spencer er nå fremdeles en av verdens fremste og mest dekorerte klimaforskere og han jobber fremdeles for NASA.
Hans forskning blir finansiert blant annet av NOAA, DOE og DOT
Så helt på bærtur er han da ikke selv om han, i likhet med mange andre forskere, har signert erklæringen om Vår Herres innblanding 🙂

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
48 minutes ago, Kaitlin said:

Under den lille istid for 150-200 år siden sank temperaturen og gjennomsnittstemperaturen var - 1,5 grader i forhold til dagens, og slik sett må den gradvise oppvarmingen som har skjedd i ettertid, og da som følge av en sterkere og mer aktiv sol, i tillegg til en svekkelse i magnetskjoldet på ti prosent, kunne kalles en normalisering. Det vil si at vi enda har en del å gå på før vi er oppe på normalen.

Sank den -1.5 grader regionalt eller globalt?

Er klimaendringene i dag et regional eller global hendelse?

Endret av shockorshot
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hvis vi antar at temperaturstigningene har andre, ukjente eller upåvirkelige årsaker enn menneskeskapte klimagasser... hva skulle vi gjøre da? Noe som motvirker termperaturstigningen ville jeg si, og hva kunne det være?

Redusere klimagasser i atmosfæren skulle egentlig være et nærliggende tiltak, male alle tak i hvit et annet. Og det altså til tross for at det er andre årsaker (men som vi ikke kan gjøre noe med).

Å gjøre ingenting og skylde på solen er ingen opsjon imho.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
trikola skrev (1 time siden):

Hvis vi antar at temperaturstigningene har andre, ukjente eller upåvirkelige årsaker enn menneskeskapte klimagasser... hva skulle vi gjøre da? Noe som motvirker termperaturstigningen ville jeg si, og hva kunne det være?

Hvorfor skulle vi gjøre noe i det hele tatt dersom "normal" temperatur på kloden faktisk er 1,5 til 2 grader høyere enn det som blir omtalt som førindustriell tid ?
 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Kaitlin skrev (4 minutter siden):

Jeg vil jo tro at det var globalt siden den lille istid ikke er et lite lokalt fenomen. Det finnes også data som sier - 1 grad globalt, akkurat som det finnes en rekke forskjellige data på hvor mye temperaturen har økt de siste 150 år. Her med 0,73 grader frem til 2018, og forde det brukes forskjellige datasett som bare er modeller. De velger ofte de verste.

Dokumentasjon viser at tyrkisk reisende beskrev hvordan egypterne hadde begynt å gå med pels om vinteren på 1670-tallet. I Kina var vintrene i perioden 1650–80 de kaldeste på 2000 år. Bosporosstredet mellom Europa og Asia frøs til, slik at innbyggerne i Konstantinopel (Istanbul) kunne spasere over isen fra det ene kontinentet til det andre.

Solaktiviteten avtok i tre ulike faser: Ca. 1460–1550, 1645–1715 og 1790–1830.

I alpene knuste fremrykkende isbreer landsbyer i Sveits, Østerrike og Frankrike. Isbreene økte kraftig også i Norge. Nedsmelting av Svartisen var et internasjonalt tema i Juli 1950. Da ble verden informert om en nedsmelting så hurtig at hele isbreen vil være forsvunnet om 50 år. Sytti år senere er Svartisen fremdeles Norges nest største isbre. Den dekker et areal på om lag 370 kvadratkilometerFlere av dagens isbreer på den nordlige halvkule fantes ikke før den lille istid.

Men så begynte det å bli varmere igjen og gradvis trekker breene seg tilbake.

Allerede i 1817 var man bekymret for stor nedsmelting Arktis. 36.000 kvadratkilometer is hadde smeltet på to år. Det kommer frem fra et brev fra presidenten for Royal Society adressert til det britiske admiralitetet. Flere skip kom så langt nord som til 84 breddegrad det året.

Det kan være verdt å nevne den verdensomspennende tørken og rekordvarmen fra 1876-1878 tok livet av femti millioner mennesker.

I 1922 sendte det norske handelsdepartementet en ekspedisjon til Spitsbergen og Bjørnøya under ledelse av geologen Dr. Adolf Hoel. Isforholdene var eksepsjonelle. Washington post skrev at Arktis varmes opp, isfjell smelter og selen forsvinner. Så lite is var aldri rapportert før. Ekspedisjonen satte rekord med å reise så langt som 81 grader nord i isfritt vann.

I 1925 kunne forskere bekreftet det faktum at oppvarmingen i de arktiske områdene rundt Spitzbergen steg med omtrent en grad hvert annet år.

I 1938 kunne man lese I Haugesund Avis at de klimatiske forhold i Arktis nærmet seg bronsealderen. Ingen is nord for Svalbard så langt kikkerten rekker. Professor Helland Hansen uttalte seg om usedvanlige forhold nordpå.

I desember 1939 kunne man lese om frykten for de smeltende isbreene over Grønland og muligheten for en katastrofisk kollaps.

I 1947 var man bekymret for et «Arktisk fenomen» og på grunn av varmere klima. De så seriøse endringer og meldte at temperaturen hadde økt med 10 grader Fahrenheit siden år 1900.

I februar 1952 kom sjokknyheten om at Isbreene i Norge og Alaska var halvert på 50 år. Dr. William S. Carlson, en arktisk ekspert, sa at Polar iskappene smeltet i en forbløffende og uforklarlig hastighet og truet med å oversvømme havner ved å heve havnivået.

Samme året ble det rapportert at temperaturene i Arktis hadde økt med 10 grader Fahrenheit siden 1900 - en enorm økning fra et vitenskapelig synspunkt.

Og slik har det fortsatt. Dette er bare et lite utvalg...

 

 

Kaitlin skrev (5 minutter siden):

Jeg vil jo tro at det var globalt siden den lille istid ikke er et lite lokalt fenomen. Det finnes også data som sier - 1 grad globalt, akkurat som det finnes en rekke forskjellige data på hvor mye temperaturen har økt de siste 150 år. Her med 0,73 grader frem til 2018, og forde det brukes forskjellige datasett som bare er modeller. De velger ofte de verste.

Dokumentasjon viser at tyrkisk reisende beskrev hvordan egypterne hadde begynt å gå med pels om vinteren på 1670-tallet. I Kina var vintrene i perioden 1650–80 de kaldeste på 2000 år. Bosporosstredet mellom Europa og Asia frøs til, slik at innbyggerne i Konstantinopel (Istanbul) kunne spasere over isen fra det ene kontinentet til det andre.

Solaktiviteten avtok i tre ulike faser: Ca. 1460–1550, 1645–1715 og 1790–1830.

I alpene knuste fremrykkende isbreer landsbyer i Sveits, Østerrike og Frankrike. Isbreene økte kraftig også i Norge. Nedsmelting av Svartisen var et internasjonalt tema i Juli 1950. Da ble verden informert om en nedsmelting så hurtig at hele isbreen vil være forsvunnet om 50 år. Sytti år senere er Svartisen fremdeles Norges nest største isbre. Den dekker et areal på om lag 370 kvadratkilometerFlere av dagens isbreer på den nordlige halvkule fantes ikke før den lille istid.

Men så begynte det å bli varmere igjen og gradvis trekker breene seg tilbake.

Allerede i 1817 var man bekymret for stor nedsmelting Arktis. 36.000 kvadratkilometer is hadde smeltet på to år. Det kommer frem fra et brev fra presidenten for Royal Society adressert til det britiske admiralitetet. Flere skip kom så langt nord som til 84 breddegrad det året.

Det kan være verdt å nevne den verdensomspennende tørken og rekordvarmen fra 1876-1878 tok livet av femti millioner mennesker.

I 1922 sendte det norske handelsdepartementet en ekspedisjon til Spitsbergen og Bjørnøya under ledelse av geologen Dr. Adolf Hoel. Isforholdene var eksepsjonelle. Washington post skrev at Arktis varmes opp, isfjell smelter og selen forsvinner. Så lite is var aldri rapportert før. Ekspedisjonen satte rekord med å reise så langt som 81 grader nord i isfritt vann.

I 1925 kunne forskere bekreftet det faktum at oppvarmingen i de arktiske områdene rundt Spitzbergen steg med omtrent en grad hvert annet år.

I 1938 kunne man lese I Haugesund Avis at de klimatiske forhold i Arktis nærmet seg bronsealderen. Ingen is nord for Svalbard så langt kikkerten rekker. Professor Helland Hansen uttalte seg om usedvanlige forhold nordpå.

I desember 1939 kunne man lese om frykten for de smeltende isbreene over Grønland og muligheten for en katastrofisk kollaps.

I 1947 var man bekymret for et «Arktisk fenomen» og på grunn av varmere klima. De så seriøse endringer og meldte at temperaturen hadde økt med 10 grader Fahrenheit siden år 1900.

I februar 1952 kom sjokknyheten om at Isbreene i Norge og Alaska var halvert på 50 år. Dr. William S. Carlson, en arktisk ekspert, sa at Polar iskappene smeltet i en forbløffende og uforklarlig hastighet og truet med å oversvømme havner ved å heve havnivået.

Samme året ble det rapportert at temperaturene i Arktis hadde økt med 10 grader Fahrenheit siden 1900 - en enorm økning fra et vitenskapelig synspunkt.

Og slik har det fortsatt. Dette er bare et lite utvalg...

 

Takker for en interessant oppsummering av hva klimaforskningen har bidratt med av observasjoner og kunnskap til nå! Så er mitt spørsmål hvorfor du stopper med 1952?

Fra husken så var det på 50-talket at til og med flyvåpnets piloter begynte å varsle om forandringer, ut fra visuelle inntrykk. Så startet Keeling sine målinger i 1957 og snaut 10 år senere informerte president Johnson Konggressen om det vitenskapelige grunnlaget for at økt utslipp av CO2 fra bruk av fossilt brennsel kom til å påvirke klimaet.https://www.americanscientist.org/article/carbon-dioxide-and-the-climate

Fra analyser av is i på polene kunne man på 80-tallet utvide kunnskapen om klodens historiske klimavariasjoner, både kortvarige på grunn av hendelser, og lengre sykliske. Og kunnskapen har aldri vært bedre enn nå om hvorfor værvariasjonene har blitt mer uforutsigbare og ekstreme. De siste 15 årene følges utviklingen i isbreer, skogbranner, tørke og all slags vær i sanntid, fra satellitter.

Som sagt, hvorfor avslutte listen av oppdagelser på 50-tallet, når dagens klimadebatt handler om det samme, men som i tillegg er basert på kunnskap som er samlet frem til i dag?  https://www.americanscientist.org/article/carbon-dioxide-and-the-climate

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Kaitlin skrev (15 minutter siden):

Klimaarmalisme har pågått i snart 200 år. Arktisk har man vært redd for i hele 150 års perioden, men her er data fra nyere tid. Arktis skulle være isfritt I 2000, 2013, 2015, 2018, 2034 og det strekker seg helt til 2054, og sjekk denne

NEDSMELTINGEN I GLACIER NASJONALPARK

Glacier nasjonalpark ligger på grensen mellom USA og Canada og allerede i 1923 var man bekymret for bre-smeltingen i parken. Forskerne spådde den første gang isfri innen 1948. Siden dengang har man stadig forflyttet dette årstallet. Først til til året 1961, videre til år 2002, og så til 2020, men igjen uteble nedsmeltingen, og nå har man utsatte det til 2044.

Så Barth Eide og politikerne burde sette seg litt inn i dette og ikke bare lese korte sammendrag basert på klimamodeller som feiler hele tiden. Det finnes over 10.000 variabler som påvirker klima. CO2 er bare ett og neppe reelt.

Se også denne angående feilslåtte klimamodeller

NY STUDIE - OPPVARMINGEN AV ARKTIS BEGYNTE TIDLIG PÅ 1900-TALLET

(Weather.com 08.12.21) Forskere overrasket over funn som viser at oppvarmingen av Arktis allerede begynte for 100 år siden. De innrømmer at dette avslører en mulig feil i klimamodellene.

The study has been published in the journal Science Advances and can be accessed here.

 

Det er to forskjellige temaer, klodens oppvarming som er veldokumentert og at vår påvirkning skjer ved å brenne fossilt karbon. Så kan man selvfølgelig diskutere modellers presisjon langt fram i tid, og da blir marginale størrelser selvfølgelig eksponert. At man ikke treffer med fremskrivinger er noe ganske annet enn å si at man ikke kjenner eller forstår noe av trender og den faktiske utviklingen vi er inne i. Vi kan ikke si eksakt hva været blir i morgen, til tross for en enorm regnekapasitet og et u-tall av observasjoner og nøyaktig input. Modellene er ikke gode nok der heller, men man vet at middeltemperaturen stiger, og man vet hvorfor, men ikke nødvendigvis på en hver lokalitet.

La oss holde oss til menneskelige klimatiltak, som handler om  produksjon og utslipp av fossilt basert CO2. Det er den eneste faktoren vi kan påvirke, og vi vet nok til at det fossile karbonet i form av CO2 ikke har noen plass i går tids atmosfære. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
NERVI skrev (1 time siden):

 

Takker for en interessant oppsummering av hva klimaforskningen har bidratt med av observasjoner og kunnskap til nå! Så er mitt spørsmål hvorfor du stopper med 1952?

Fra husken så var det på 50-talket at til og med flyvåpnets piloter begynte å varsle om forandringer, ut fra visuelle inntrykk. Så startet Keeling sine målinger i 1957 og snaut 10 år senere informerte president Johnson Konggressen om det vitenskapelige grunnlaget for at økt utslipp av CO2 fra bruk av fossilt brennsel kom til å påvirke klimaet.https://www.americanscientist.org/article/carbon-dioxide-and-the-climate

Fra analyser av is i på polene kunne man på 80-tallet utvide kunnskapen om klodens historiske klimavariasjoner, både kortvarige på grunn av hendelser, og lengre sykliske. Og kunnskapen har aldri vært bedre enn nå om hvorfor værvariasjonene har blitt mer uforutsigbare og ekstreme. De siste 15 årene følges utviklingen i isbreer, skogbranner, tørke og all slags vær i sanntid, fra satellitter.

Som sagt, hvorfor avslutte listen av oppdagelser på 50-tallet, når dagens klimadebatt handler om det samme, men som i tillegg er basert på kunnskap som er samlet frem til i dag?  https://www.americanscientist.org/article/carbon-dioxide-and-the-climate

Har vel kanskje noe med at hvis slike klimaendringer har foregått før menneskelig påvirkninger, så kan det være at hypotesen faller selv om det bare var mindre enn 5% sannsynlig. 
Nå synes jeg at det er mange gode grunner til å redusere utslipp og forurensing uansett, f.eks elbiler er bedre enn ICE, varmepumper er bedre enn oljefyr og olje og gass blir til slutt tomt. Giftige utslipp er skadelig for mennesker etc. 
Gode miljøtiltak er svært ofte god business, da sløs og unødvendige innsatsfaktorer gir bedre resultater.

Altså burde man satse på og faktisk jobbe frem gode Kinderegg løsninger som også er klimavennlige. Hvis klimatiltakene er dårlig for bedrifter og folk flest er tiltaket slett ikke bra nok. F.eks å straffe det folk er nødt til å gjøre, som å komme seg på jobb, så er man ute «å sykler» bokstavelig talt 😀

Lenke til kommentar
19 hours ago, Snikpellik said:

15 innlegg i tråden og allerede har vi:

- Lenke til den religiøse klimafornekteren Roy Spencer
- "Agenda fra World Economic Forum"
- "Ekstremisme"
- "Klimafanatikere"
- "CO2-myten"
- "IPCC lyver"

Det er det samme hver gang.

Det er derfor disse "debattene" er verdiløse. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Reg2000 skrev (1 time siden):

Det er derfor disse "debattene" er verdiløse. 

Dersom debattene er verdiløse så er det fordi folk blir hjernevasket av politikerne som stadig sprer mer og mer dystre spådommer og dommedagsscenarier gjennom MSM.
Dersom noen da sår tvil om sannhetsgehalten i disse spådommene blir man sporenstreks karakterisert som klimafornekter og nærmest skjelt ut etter noter.

Nå er det på høy tid at menigmann setter spørsmålstegn ved denne politikken og blir mer kritisk til all skremselpropaganda som slippes løs.
La oss få fakta på bordet, ikke falske påstander om at nå er det verre enn noen gang, forskerne slår alarm, vi har 3 år på oss for å snu trenden osv osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Frank Olsen said:

Dersom debattene er verdiløse så er det fordi folk blir hjernevasket av politikerne som stadig sprer mer og mer dystre spådommer og dommedagsscenarier gjennom MSM.
Dersom noen da sår tvil om sannhetsgehalten i disse spådommene blir man sporenstreks karakterisert som klimafornekter og nærmest skjelt ut etter noter.

Nå er det på høy tid at menigmann setter spørsmålstegn ved denne politikken og blir mer kritisk til all skremselpropaganda som slippes løs.
La oss få fakta på bordet, ikke falske påstander om at nå er det verre enn noen gang, forskerne slår alarm, vi har 3 år på oss for å snu trenden osv osv.

Fakta og følelser har ikke samme verdi. Forskere forklarer og predikerer basert på innsamling av data og vitenskapelig metode (en beste praksis for å objektivt komme frem til et velargumentert svar), mens motsvarene baserer seg på hva folk tror og føler (eksempelvis klimarealistene som føler sterkt om noe). Førstnevnte gruppe er ydmyke mens sistnevnte er skråsikre.

Endret av The Very End
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (1 time siden):

Dersom debattene er verdiløse så er det fordi folk blir hjernevasket av politikerne som stadig sprer mer og mer dystre spådommer og dommedagsscenarier gjennom MSM.
Dersom noen da sår tvil om sannhetsgehalten i disse spådommene blir man sporenstreks karakterisert som klimafornekter og nærmest skjelt ut etter noter.

Nå er det på høy tid at menigmann setter spørsmålstegn ved denne politikken og blir mer kritisk til all skremselpropaganda som slippes løs.
La oss få fakta på bordet, ikke falske påstander om at nå er det verre enn noen gang, forskerne slår alarm, vi har 3 år på oss for å snu trenden osv osv.

Her ser det ut til at du blander etablerte fakta og vitenskap med meninger og følelser. Selv om du selv mener og føler noe annet enn vitenskapen, blir det ikke til fakta. Noen religiøse argumenterer på samme måte mot evolusjonsteorien, for å ta et eksempel på noe lignende.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
The Very End skrev (3 minutter siden):

Fakta og følelser har ikke samme verdi. Forskere forklarer og predikerer basert på innsamling av data og vitenskapelig metode (en beste praksis for å objektivt komme frem til et velargumentert svar), mens motsvarene baserer seg på hva folk tror og føler (eksempelvis klimarealistene som føler sterkt om noe). Førstnevnte gruppe er ydmyke mens sistnevnte er skråsikre. Det er ikke uten grunn at man sier at jo mindre man vet, jo høyere skriker man.

Før man definerer noe som fakta, så må faktisk modellene gjengi virkeligheten 100%, deretter må observasjoner forklare hypotesen og ikke samvariere med andre kanskje uvedkommende observasjoner som da vil falsifisere forklaringsvariabler. Det er fortsatt mye som ikke er dekket av modellene. Dette er T tester og standard avvik på disse pluss masse mer regressjons testing på å falsifisere observasjoner som ikke støtter hypotesen, samt finne nye uoppdagede observasjoner som bygger modellen bedre. Dette vil kreve uforholdsmessig massivt mer innsats enn det som utføres i dag. Uhyrlig komplisert og langt fra «fakta» slik Newton beskriver tyngdekraften. Så litt ydmykhet fra alarmistene er vel også på sin plass, da det fort kan bli litt vel mye hersketeknikk, overkjøring og idioterkleringer. Blir fort litt Dunning Kruger effekt på klima-alarmistene også.

Uansett så respekterer jeg at det er grunnlag nok for å jobbe med løsninger for å unngå påståtte klimaendringer, som ett føre var prinsipp, men ikke fordi jeg ser på det som ugjendrivelig 100% fakta. Det er jo tross alt gjort flotte resultater på å tette ozonhullene basert på funn av ozonnedbrytende gasser. All grunn til å ta tak i løsninger som reduserer det man har støtte fra vitenskap er klimagass utslipp, men enigheten min stopper der man skal nedbryte velferdssamfunnet og nasjoners økonomi. Det er mange gode «kinder egg» konsepter som både bygger samfunn, er bra for næringsliv og folk flest, som samtidig reduserer utslipp og forurensing. Å ta i bruk disse løsningene synes jeg er fornuftig å dekker interessene til både klimaskeptikere og klimaforkjempere. Å gå til klimakrig mot samfunn og levesett, bør være basert på 100% fakta, og der er vi ikke.

Selv har jeg barn hvor jeg bryr meg om fremtiden til dem, og vi har 2 elbiler solfangere på taket og har varmet opp huset i vinter med pellets for å bruke så lite strøm som mulig. Engasjerer meg for å få til løsning som betydelig kan redusere antall arbeidsreiser med de fordelene det er både på utslipp på veibygging og bruk av disse veiene enten det er kollektivt eller privatbiler.  Så engasjement bør omformes til aktivitet for gode løsninger fremfor å rope seg hes foran Stortinget å peke på andre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
20 minutes ago, N8591NB4 said:

Før man definerer noe som fakta, så må faktisk modellene gjengi virkeligheten 100%, deretter må observasjoner forklare hypotesen og ikke samvariere med andre kanskje uvedkommende observasjoner som da vil falsifisere forklaringsvariabler. Det er fortsatt mye som ikke er dekket av modellene. Dette er T tester og standard avvik på disse pluss masse mer regressjons testing på å falsifisere observasjoner som ikke støtter hypotesen, samt finne nye uoppdagede observasjoner som bygger modellen bedre. Dette vil kreve uforholdsmessig massivt mer innsats enn det som utføres i dag. Uhyrlig komplisert og langt fra «fakta» slik Newton beskriver tyngdekraften. Så litt ydmykhet fra alarmistene er vel også på sin plass, da det fort kan bli litt vel mye hersketeknikk, overkjøring og idioterkleringer. Blir fort litt Dunning Kruger effekt på klima-alarmistene også.

Uansett så respekterer jeg at det er grunnlag nok for å jobbe med løsninger for å unngå påståtte klimaendringer, som ett føre var prinsipp, men ikke fordi jeg ser på det som ugjendrivelig 100% fakta. Det er jo tross alt gjort flotte resultater på å tette ozonhullene basert på funn av ozonnedbrytende gasser. All grunn til å ta tak i løsninger som reduserer det man har støtte fra vitenskap er klimagass utslipp, men enigheten min stopper der man skal nedbryte velferdssamfunnet og nasjoners økonomi. Det er mange gode «kinder egg» konsepter som både bygger samfunn, er bra for næringsliv og folk flest, som samtidig reduserer utslipp og forurensing. Å ta i bruk disse løsningene synes jeg er fornuftig å dekker interessene til både klimaskeptikere og klimaforkjempere. Å gå til klimakrig mot samfunn og levesett, bør være basert på 100% fakta, og der er vi ikke.

Selv har jeg barn hvor jeg bryr meg om fremtiden til dem, og vi har 2 elbiler solfangere på taket og har varmet opp huset i vinter med pellets for å bruke så lite strøm som mulig. Engasjerer meg for å få til løsning som betydelig kan redusere antall arbeidsreiser med de fordelene det er både på utslipp på veibygging og bruk av disse veiene enten det er kollektivt eller privatbiler.  Så engasjement bør omformes til aktivitet for gode løsninger fremfor å rope seg hes foran Stortinget å peke på andre.

Spørsmålet blir egentlig hvem som hevder hva? Det jeg har sett av forskning (ofte kvalitativ fremfor kvantitativ, for å forsøke å forklare mer enn hva kun tall / det du måler på kan), er ofte veldig ydmyk i sin fremtoning, men når media gjenforteller det så tar de ting ut av kontekst og mener at det er «det» forskerne sier. Jeg tenker at det mest rettferdige er at man får kommentere og eventuelt kritisere forskningen for hva forskningen sier, ikke hva media sier forskningen sier.

 

Og så kommer vi ikke utenom å logikk heller her: Hvilke logikk er det at forskere og de som styrer ber om at vi endrer til et samfunn med mindre forbruk og mer fokus på miljø og klima? I mitt hode ser jeg ikke noen logisk grunn til at disse er tjent med å be samfunnet å sette bremsene på. Forskere får som regel fastlønn ut i fra institusjonene (ofte utdanningssektoren), og får ikke noe mer eller mindre av å fortelle klima = bad / klima = good. Noen får oppdrag direkte, men i hovedsak er dette lobbyorganisasjoner fra fossilindustrien.

Endret av The Very End
  • Liker 3
Lenke til kommentar
N8591NB4 skrev (46 minutter siden):

Før man definerer noe som fakta, så må faktisk modellene gjengi virkeligheten 100%...

Da har du ikke forstått poenget med å bruke forskjellige modeller. Det er alt for mange faktorer som har svært liten effekt, eller hensikt til å ta med i modellene. Men å ta hovedtrekkene, det som man mener er det som påvirker mest, og lage modeller som viser dette, er gode virkemidler, og også slik man tester hypoteser.

Men det er selvsagt mulig å gjøre feil, både i forhold til at modellen ikke klarer å bevise eller motbevise hypotesen godt nok, og det at man har bommet på hvordan den ene eller de viktigste faktorene virker. Kanskje er det andre faktorer man ikke tok med, som viser seg å ha stor innvirkning på resultatet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (1 time siden):

Da har du ikke forstått poenget med å bruke forskjellige modeller. Det er alt for mange faktorer som har svært liten effekt, eller hensikt til å ta med i modellene. Men å ta hovedtrekkene, det som man mener er det som påvirker mest, og lage modeller som viser dette, er gode virkemidler, og også slik man tester hypoteser.

Men det er selvsagt mulig å gjøre feil, både i forhold til at modellen ikke klarer å bevise eller motbevise hypotesen godt nok, og det at man har bommet på hvordan den ene eller de viktigste faktorene virker. Kanskje er det andre faktorer man ikke tok med, som viser seg å ha stor innvirkning på resultatet.

Jeg er ikke opptatt av 100% fakta, det var the very end som var. Jeg er ikke klimafornekter, tvert i mot, men heller ikke en som «agera som ere hus brinner» da det fort blir å å gjøre masse feil tiltak, som kanskje er være verre enn å gjøre lite. Hvis man gjør mange store kostbare feil så blir det kanskje både lite tid og lite midler igjen til de riktige tiltakene. 
 

F.eks så har ødeleggelsene av regnskog, skoger generelt, mange monotoper ødelagger klimadempende biotoper. Utbredelsen av ørken gir vedvarende oppadgående varme luftstrømmer som hindrer skyer. Store byer er hotspots som man kan se fra satellitter, all asfalt, betong og mørke tak etc. Kanskje flytrafikk øverst i atmosfæren mye å si. De som forsker på dette virker som er lite i fokus og ute av det ideologiske elitens ekkokammer. 
 

Det jeg «føler» er at vi ikke har hånda på ballen, vi er ikke nærme nok de virkelig gode løsningene. Det er ikke nok med elbiler, sykle til jobb og varmepumper. Fortsetter ørken å spre seg og fravær av å fokus på om klimadempende biotoper, og om det hadde vært den riktige løsningen, så blir ensidig fokus på CO2 utslipp som å sloss med vindmøller og uten handling på det som virkelig er viktigst. Hvis vi virkelig fikk fart i å øke magrovene, gjenplante skoger og våtmarker så vil kanskje overfloden av CO2 bli borte som dugg for solen fordi økning i store biotoper som voksende skoger vil absorbere CO2 ganske raskt. Menneskelig aktivitet er jeg enig er årsaken, men det kan være mer enn utslipp av CO2, kanskje det værste ødeleggelsen av naturens evne til å absorbere CO2?
 

I mellomtiden prøver jeg å slippe ut så lite CO2 som mulig, med elbil, få flyturer etc., men jeg savner debatten om de gode løsningene. Jeg vil mye heller være 100% sikker på at løsningene på klimaproblemet riktige enn at vitenskapen er 100% riktig på at menneskets utslipp av CO2 er (det største) problemet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (På 5.4.2022 den 11.23):

Nå er det faktisk på tide å parkere hele den såkalte "klimaavtalen" før verdensøkonomien får seg en knekk som det vil ta flere tiår å komme seg utav igjen.

Det verden trenger nå er et verdensomspennende protestopprør som viser verdens regjeringer at nok er nok og at Parisavtalen må skrinlegges.

Om mer eller mindre alle er med på klimaavtalen, vil det jo ikke bli noen store skjevheter hvilken belastning ulike land vil få. Alle må ta sin del. Og dermed vil heller ikke deler av verden tape eller tjene mye på å enten være en eller ikke være en del av avtalen. Verdensøkonomien vil dermed gå helt greit. Fossil vekst i fortiden vil bli erstattet av grønn vekst i fremtiden.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
N8591NB4 skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke opptatt av 100% fakta, det var the very end som var. Jeg er ikke klimafornekter, tvert i mot, men heller ikke en som «agera som ere hus brinner» da det fort blir å å gjøre masse feil tiltak, som kanskje er være verre enn å gjøre lite. Hvis man gjør mange store kostbare feil så blir det kanskje både lite tid og lite midler igjen til de riktige tiltakene. 
 

F.eks så har ødeleggelsene av regnskog, skoger generelt, mange monotoper ødelagger klimadempende biotoper. Utbredelsen av ørken gir vedvarende oppadgående varme luftstrømmer som hindrer skyer. Store byer er hotspots som man kan se fra satellitter, all asfalt, betong og mørke tak etc. Kanskje flytrafikk øverst i atmosfæren mye å si. De som forsker på dette virker som er lite i fokus og ute av det ideologiske elitens ekkokammer. 
 

Det jeg «føler» er at vi ikke har hånda på ballen, vi er ikke nærme nok de virkelig gode løsningene. Det er ikke nok med elbiler, sykle til jobb og varmepumper. Fortsetter ørken å spre seg og fravær av å fokus på om klimadempende biotoper, og om det hadde vært den riktige løsningen, så blir ensidig fokus på CO2 utslipp som å sloss med vindmøller og uten handling på det som virkelig er viktigst. Hvis vi virkelig fikk fart i å øke magrovene, gjenplante skoger og våtmarker så vil kanskje overfloden av CO2 bli borte som dugg for solen fordi økning i store biotoper som voksende skoger vil absorbere CO2 ganske raskt. Menneskelig aktivitet er jeg enig er årsaken, men det kan være mer enn utslipp av CO2, kanskje det værste ødeleggelsen av naturens evne til å absorbere CO2?
 

I mellomtiden prøver jeg å slippe ut så lite CO2 som mulig, med elbil, få flyturer etc., men jeg savner debatten om de gode løsningene. Jeg vil mye heller være 100% sikker på at løsningene på klimaproblemet riktige enn at vitenskapen er 100% riktig på at menneskets utslipp av CO2 er (det største) problemet. 

Oppfattet deg ikke slik, men dine forventninger og krav til modeller, var både feil og mot hensikten med modeller. Det var det jeg reagerte på, og beskrev.

Jeg kan ikke med full sikkerhet og overbevisning si at forskerne tar helt feil eller helt rett. Jeg tror vi må ha en viss tillit til at fagekspertisen i dette tilfellet vet best. Men det er ingen nøyaktig vitenskap, til det er det alt for mange dimensjoner. Det er når man bryter ned problemstillingen i mindre biter, at vi lettere kan forstå sammenhengen i en større skala og.

All denne hurtige forbrenningen av materiale som har fanget CO2 gjennom tidene, tror jeg er skadelig for planeten og det livet vi kjenner, både på kort og lang sikt. Og noen ganger, som med kullforgiftningen av Londons befolkning, kommer svarene til oss så klart at det er rart noen fremdeles mener det ikke har noen betydning hva vi gjør eller ikke. Men vi holder på å forsøple og forgifte planeten på så mange måter, at det er rart man fremdeles kan gå inn blåøyd å si det ikke betyr noe hva vi gjør.

Og, så lever jeg litt på filosofien om at dersom klimavitenskapen tar feil, så har vi uansett gjort det bedre for oss selv og våre etterfølgere. Tar de derimot feil, og vi valgte å ignorere varslene, så har vi med viten og vilje kutten livlinjen. Skjønner at enkelte vil tøffe seg med å si at de bare vil ture frem som de alltid har gjort siden det ikke betyr noe.

Men det er faktisk ille at man er villig til å ofre oss alle fordi man ikke vil tro på vitenskapen, eller den delen av vitenskapen som truer ens egne interesser og gjøremål. Man blir så oppgitt over at enkelte er så til de grader motvillige til å tilpasse seg. Det er derfor fint å se at du velger å gjøre din del av jobben, selv om du har dine meninger om hva som faktisk kan stemme, eller ikke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...