Gå til innhold

Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]


Gjest Slettet-404071

Anbefalte innlegg

Annonse

10 minutes ago, Mannen med ljåen said:

Tyskland er tydeligvis gjennomsyret av korrupsjon. Særlig i øst er folk tilbøyelige til høyreekstrem og/eller pro-russisk politikk. Ikke rart de hadde hastverk med å legge ned alle kraftverkene sine under strømkrisen.

 

Så vidt jeg husker har Tyskland i løpet av krigen i Ukraina arrestert 2 embedsmenn med ansvar for energisikkerhet, begge ivrige pådrivere for økt vindkraft og russisk gassimport, og 1 avdelingsdirektør i etterretningstjenesten med ansvar for signaletterretning, for å ha spionert for Russland.

Så da vil jeg tro antall gjenværende operative russiske agenter blant ledende tyske statsansatte er redusert til bare noen tusen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ser ingen bekreftelse noe sted på at Storbritannia vil sende Challengers ennå, men jeg synes det virker som om det er i ferd med å gå konkurranse i å bryte tabuet. Macron var på mange måter først med AMX. Det er spennende om det virkelig er Macron som egger dette frem. Han har vel fremstått som den som har vært mest opptatt av dialog med Russland. For meg virker det som om det kanskje også kan være avtalt spill mellom europeerne. Først gir Frankrike AMX og så ser vi hvordan Russland responderer. Så gir Storbritannia kanskje bare 10 stykk Challenger 2. Ikke nok til å snu krigen. Men nok til å bryte tabu om tunge MBT. Deretter kommer alle Leo'ene og kanskje Abrams.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Thor. skrev (2 timer siden):
Rybar er en kilde jeg har lite kjennskap til (de kaller seg selv mildt pro-russiske, men pålitelig). Ta informasjonen med en klype salt.

 

«Mildt pro-russisk»… Får meg til å tenke på «litt nazist..». Men greit å hente informasjon fra flere kilder. Informativt kart.  🙂

Endret av chrgod
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Leste på en arabisk nyhetsside at Ryazan og Engles på nytt har blitt rammet, noen som har sett noe mer om dette? 

For et par dager siden var det kun seks gjenværende bombefly på Engles om man skal tro satellittbilder som ble sluppet. 

Om de har truffet nok en gang, og rammet fly, så begynner den Russiske kapasiteten å bli tynn...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvem er denne tullingen?

https://vm.tiktok.com/ZMFo1VxQC/

Som tilsynelatende forsvarer elendighet med en annen elendighet - tatt ut av kontekst.

Edit: Sett den på nytt. Hva skal han frem til egentlig? Jeg ser ikke argumentet, selv ikke fra hans virkelighetsoppfatning.

Hans virkelighetsoppfatning er at Vesten er ond, derfor kan russland også være ond... eller misforstår jeg?

Endret av Bugle
Lenke til kommentar
Sitat

I GÅR KL. 05.33 | AV NTB

Kappløp om raketter – ekspert advarer mot at Russland kan gå etter nye mål

Det er et kappløp om raketter i Ukraina-krigen, og Russland kan gå etter nye mål snart, sier luftkrigsekspert. – Svært farlig for ukrainerne, sier han.

I tillegg til at de to landene kriger mot hverandre langs de forskjellige frontlinjene i Ukraina, fortsetter Russland å angripe mål langt bak frontlinjene med raketter og droner. I julen var det flere store bølger med angrep.

Flesteparten av de russiske rakettene blir skutt ned av Ukrainas luftvernsystemer.

Det er et kappløp mellom Ukrainas tilgang på luftvernraketter og Russlands evne til å etterforsyne styrkene med angrepsraketter, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Kan ta nye sivile mål

– Akkurat nå ser Russlands måte å fortsette angrepene på ut til å være å bruke en større andel mindre egnede missiler og iranske enveisdroner, sier Haga til NTB.

– Hensikten er å opprettholde presset på det ukrainske samfunnet og sannsynligvis også å forsøke å utmatte det ukrainske luftvernet, ved å tvinge det til å forbruke ammunisjon og til å slite ut materiell, sier han.

De russiske angrepene har den siste tiden i stor grad vært rettet mot kraftinfrastruktur. Ukrainske byer er blitt mørklagt i vinterkulden, men det settes i gang store krefter på å få strømmen raskt tilbake. Ukrainske myndigheter mener angrepene ikke biter på ukrainernes moral.

– Dersom russerne oppfatter at videre angrep på kraftinfrastruktur ikke lenger gir noen økt effekt, kan vi antagelig se en dreining mot annen sivil infrastruktur, sier Haga.

Store angrepsbølger

Det kan komme så mange som rundt 100 raketter om dagen. De er rettet mot byer som Kyiv. Britisk etterretning anslo i romjulen at slike angrepsbølger kommer hver tiende dag.

Haga sier at ukrainerne har vist økende evne til å forsvare seg mot russiske rakettangrep.

– Det skyldes nok at ukrainerne har lært og tilpasset seg, at russerne skyter relativt færre av de mest avanserte missilene, og at Ukraina har fått tilført vestlige luftvernsystemer, sier han.

Det er her kappløpet kommer inn. Ukraina har blant annet fått det norske luftvernsystemet Nasams.

– Når en luftvernrakett er skutt, er den oppbrukt. Ukraina er avhengig av påfyll av raketter for å møte neste angrepsbølge, sier Haga.

Han advarer mot at russiske kamp- og bombefly kan fly lenger inn over ukrainsk luftrom – og dermed angripe flere mål – hvis Ukrainas luftvern blir utmattet.

– I motsetning til russiske raketter som stort sett bare er brukbare mot stillestående mål, kan de også angripe mer bevegelige mål, som for eksempel forsyningskolonner. Det vil være svært farlig for ukrainerne, sier han.

– Økende grad mindre egnede raketter

Helt siden tidlig i krigen er det blitt sagt at Russland snart går tom for presisjonsraketter. Likevel er det jevnlig tegn på at de fortsatt har noen. Haga sier det er vanskelig å si noe sikkert om Russlands rakettkapasitet.

– Det vi kan si med ganske stor sikkerhet, er at de har forbrukt de beste og mest moderne krysser- og ballistiske rakettene sine raskere enn de kan erstatte dem, sier Haga.

Han viser til at Russland ifølge en ukrainsk rapport fra november hadde brukt 391 av rundt 500 Kalibr-raketter. Estimatene sier at landet kan produsere rundt 100 av disse i året. Samme rapport sa at russerne hadde brukt 829 av rundt 900 Iskander-raketter, som de produserer seks i måneden av.

– De siste rapportene jeg har sett, tyder på at andelen av iranske shahed-136 enveisdroner og S-300 luftvernraketter i improvisert bakke-til-bakkerolle er gått kraftig opp i forhold til moderne krysser- og ballistiske raketter, sier Haga.

Han mener Russland i økende grad bruker mindre egnede raketter.

– Blir tomt på et tidspunkt

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at Russlands evne til å angripe Ukraina rammes av kapasitetsmangelen.

– På et eller annet tidspunkt må det bli tomt, men vi er ikke der ennå at vi kan si det, sier Bukkvoll til NTB.

Han sier at en ukrainsk seier i rakettkappløpet kan påvirke Russlands strategi om å fortsette angrepsbølgene.

– Hvis du kommer i en situasjon at Ukraina får så mye luftvern at alt blir skutt ned hele tiden, så blir det meningsløst å fortsette, sier Bukkvoll.

Han sier at det virker som om Russland samler opp raketter og sender store bølger.

– Det må de nesten gjøre, for Ukraina begynner å få mer og mer luftvern. Da kan du ikke sende bare noen få, for da er risikoen veldig stor for at de blir skutt ned. Det må komme så mange raketter at ukrainerne ikke klarer å skyte dem ned, sier Bukkvoll.

Sitat

KL. 05.34, 10. JAN. 2023 | AV NTB

Ukraina kan få enda tyngre våpen: – Vesten ikke skremt av Putin, sier ekspert

Våpenstøtten til Ukraina er skalert opp, og landet kan få enda tyngre våpen utover i 2023, tror eksperter. Vesten frykter ikke lenger Putins reaksjoner, sier de.

Ukraina skal få stormpanservogner. Landet har i lang tid bedt om tyngre stridsvogner – og kan få det snart. Storbritannia vurderer å gi Challenger 2-stridsvogner. De får støtte av Nato-sjef Jens Stoltenberg, som sier at det er riktig å gi tyngre våpen.

Våpenstøtten er gradvis blitt skalert opp siden krigen startet. Fra lettere våpen – ofte av sovjetisk produksjon – til mer avanserte Nato-våpen.

– Og det vil sikkert komme enda mer avansert forsvarsmateriell utover i 2023, ettersom Vesten ser at russerne ikke klarer å respondere med skremmende mottiltak, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til NTB.

– Den vestlige overføringen av stormpanservogner er nok et steg opp på eskaleringsstigen, sier han.

– Var først skeptiske

Heier sier at USA og Nato innledningsvis var skeptiske til å overføre avansert materiell, av frykt for hvordan russerne ville svare på det.

– Men etter å ha sett an det russiske reaksjonsmønsteret i flere måneder, danner det seg et mønster: Putin kan ikke komme opp med noen særlig alvorlige mottiltak mot Vesten, fordi russerne ikke har kapasitet til det, sier Heier.

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen sier at han ikke anser det for å være noen fare for Vesten knyttet til våpenleveransene. Det selv hvis våpnene brukes til å frigjøre annekterte områder Russland anser som russiske.

– Det neste logiske steget er stridsvogner. For eksempel tyske Leopard og amerikanske M1 Abrams. Donasjonen av stormpanservogner, som Ukraina har bedt om siden mars, er med på å berede grunnen for å donere vestlige stridsvogner, sier Ydstebø til NTB.

– Et annet steg er presisjonsraketter med lengre rekkevidde og større ladning enn HIMARS. Det kan sitte lenger inne, men kan komme samtidig med eller etter stridsvogner, sier han.

Det siste steget opp på eskaleringsstigen var da Volodymyr Zelenskyj i Washington ble lovet Patriot-rakettsystemet.

– Viktig støtte

Ydstebø er sjef for seksjon landmakt ved Krigsskolen. Han sier at de nye stormpanservognene vil gi Ukraina mer kraft i sine angrep.

– Det vil gi noe bedre mobilitet, beskyttelse og kampkraft til infanteriet som følger stridsvogner i angrep. De vestlige vognene er kvalitativt overlegne de sovjetisk/russiske som begge sider bruker i dag og vil gi ukrainerne en fordel der de brukes, sier Ydstebø.

Heier påpeker at Ukraina antagelig har tapt mer enn 2.700 kjøretøyer siden krigen startet og at vestlige stridsvogner vil være viktige.

– Dels for å opprettholde presset mot de russiske forsvarslinjene. For dermed tvinges russerne til å binde opp mange flere styrker langs mulige fremrykningsakser som ukrainerne kanskje kan komme til å bruke, sier Heier.

– I tillegg vil tilgangen på flere vestlige stridsvogner øke utholdenheten til de ukrainske styrkene. Dette er viktig for å unngå at styrkene ikke slites ned ettersom krigen trekker i langdrag, sier han.

Kan hjelpe Ukraina

Krigsprofessoren trekker frem at stridsvogner er utsatte mål siden de ofte opererer i fremste linje. Men hvis de rykker frem i samarbeid med rakettartilleriet USA har gitt, og samordner med droner og andre styrker, kan de gi resultater.

– Da blir det enklere å gjenerobre de okkuperte områdene som russiske styrker fremdeles biter seg fast i, sier Heier.

Han ser heller ikke noen stor fare ved at slike våpen brukes til å frigjøre områder Russland ser på som egne.

– En underliggende frykt som har preget våpenhjelpen fra Vesten, har vært at Putin kanskje vil bruke atomvåpen i Ukraina, særlig dersom ukrainske områder som nå er innlemmet i Russland, frigjøres. Men frykten ser ut til å ha avtatt i Vesten, sier Heier.

– Mer dempet Putin

Han sier at det kan skyldes at Russland ikke har brukt atomvåpen selv om annekterte områder er frigjort.

– Det kan være at USAs advarsler, om blant annet å angripe russiske styrker som bruker slike våpen i Ukraina, tas på alvor i Kreml. Russisk retorikk rundt atomvåpenbruk er i tillegg mer dempet enn i de tidligere fasene av krigen, sier Heier.

– I sum kan dette bety at den vestlige risikoen er lavere enn før og at flere stridsvogner og flere raketter kan overføres til Ukraina uten fare for en europeisk storkrig, sier Heier.

– Påvirker ikke folkerettsspørsmålet

Det er tidligere blitt pekt på at tynge våpen kan gjøre Vesten til en part i krigen. Folkerettsekspert Camilla Guldahl Cooper ved Forsvarets høyskole sier at våpenpakkene ikke gjør det.

– For å bli part i konflikten kreves en mer direkte deltagelse i konflikten enn det å sende våpen og utstyr, slik som å sende personell eller å bistå i planleggingen av angrep, sier hun til NTB.

– Når det gjelder tilgang på langtrekkende raketter, er militære mål i både russiskkontrollerte og russiske områder lovlige mål for angrep for ukrainske styrker ettersom Russland og Ukraina er i en internasjonal væpnet konflikt, legger hun til.

Cooper sier at det er et valg Ukraina har tatt som gjør at de ikke angriper mål langt inne i Russland, men at det ikke er et juridisk spørsmål.

– Folkeretten er også klar på at Russland ikke kan gjøre krav på ukrainsk territorium, og de har derfor rett til å forsøke å få områdene tilbake. Alliert støtte til denne kampen stiller seg derfor ikke annerledes enn støtten til å forsvare øvrig ukrainsk territorium, sier Cooper.

https://direkte.dn.no/invasjonen-av-ukraina/#

Endret av torbjornen
  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Bugle skrev (8 timer siden):

Hvem er denne tullingen?

https://vm.tiktok.com/ZMFo1VxQC/

Som tilsynelatende forsvarer elendighet med en annen elendighet - tatt ut av kontekst.

Edit: Sett den på nytt. Hva skal han frem til egentlig? Jeg ser ikke argumentet, selv ikke fra hans virkelighetsoppfatning.

Hans virkelighetsoppfatning er at Vesten er ond, derfor kan russland også være ond... eller misforstår jeg?

Han behøver ikke ha noe poeng, for det ville ødelagt poenget hans. Han behøver kun komme med en vag antydning uten kontekst, og de som hører på gjør sine egne slutninger basert på deres predefinere meninger... De hører de tingene som passer med disse meningene, og de hører logikk der man ved å studere historikk og fakta ellers finner logiske brister.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Albania skrev (18 minutter siden):

Er dette en spøk? Forbanna møkkaland 

 

 

Tweeten er slettet og jeg kan ikke finne en kilde som bekrefter påstanden i den.

Virker som den kan være svært kreativt basert på Politicos artikkel om MBT-er i går kveld:
https://www.politico.eu/article/britain-germany-us-battle-tanks-ukraine-war/

Endret av Snikpellik
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Serpentbane skrev (10 timer siden):

Leste på en arabisk nyhetsside at Ryazan og Engles på nytt har blitt rammet, noen som har sett noe mer om dette? 

For et par dager siden var det kun seks gjenværende bombefly på Engles om man skal tro satellittbilder som ble sluppet. 

Om de har truffet nok en gang, og rammet fly, så begynner den Russiske kapasiteten å bli tynn...

Russerne sliter visstnok med at bombeflyflåten utsettes for unormalt høy slitasje som følge av det høye aktivitetsnivået. Mange av flyene er gamle og reservedelstilgangen er ikke helt god. Helt uten Ukrainske angrep så synker kapasiteten.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
  • Uderzo låste denne emne
  • Uderzo gjenåpnet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...