Gå til innhold

Fant hundre ganger mer mikroplast i Bærum enn på Tøyen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Roger Moore skrev (3 timer siden):

Har noen klart å påvise at mikroplast er skadelig?

Bedre føre var. Det er mye som er ufarlig i mindre mengder og så når det et vippepunkt hvor det blir farlig. Det punktet vil ikke jeg oppleve når det er for sent å ta grep. Når det gjeldet mikroplast vil det kanskje bli umulig å rydde opp noensinne.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Sitter alltid med en følelse av at det er folk i disse utredningsmiljøene som er imot biler og fart på generelt grunnlag.  Selvfølgelig slites det mer dekk ved høyere hastighet, det skyldes om ikke annet høyere luftmotstand og mere kraftbruk.  Poenget er at all ulempe må måles mot fordeler.  Jo fortere vi kommer frem jo bedre sett ut fra et logistikk synspunkt.  Og hva med svingete veier?  En bein vei sliter betydelig mindre enn en vei med kurver.  Hvorfor er ikke dette mer fokusert i arbeidet?

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
N8591NB4 skrev (8 timer siden):

På tide å utfordre bildekk produsentene med bionedbrytbart gummi / plast til bildekk. Uakseptabelt på sikt med viten å vilje produsere mikroplast langs veiene. 

All plast er nedbrytbar, mikroplast er bare en fase plasten går gjennom under nedbrytningsprosessen. Forskjellen mellom såkalt bionedbrytbar plast og vanlig plast, er først og fremst hvor lang tid det tar før plasten er brutt ned i så små biter at de kalles mikroplast.
Så selv om en overgang til bionedbrytbar plast vil hjelpe på det synlige plastproblemet, så vil det i liten grad hjelpe på mikroplastproblemet.

Endret av Andre Nyttårsdag
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Asfaltslitasjen er jo mange 100 ganger høyere enn dekkslitasjen dersom en bruker piggdekk, mener å huske at piggdekk sliter 5-10 gr pr/km og asfalt inneholder ca 6% bitumen som jo er definert som plast. dvs 0,6 gr mikroplast pr km

Dersom du kjører 15 km for å handle, har du gennerert like mye mikroplast som svevestøv som en bærepose på 9 gr! og det i et ommråde der folk ferdes og puster dette inn.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det ser ikke ut for at det skilles på hva er gummi, hva er asfalt og om der er bitumen andeler.

Alt de finner og måler ser ut til å være definert som mikroplast. Det kan ikke være rimelig.

Nå er bitumen et naturlig forekommende materiale i naturen, pluss en andel av råolje.. Det er flytende umodifiserte hydrokarboner som andre "oljer" asfalt. Ikke kunstige kjemisk endrede stabiliserte molekylkjeder dvs plastmaterialer.

Lenke til kommentar
16 hours ago, Kunnskaper said:

Det ser ut for at gummi omtales/defineres som plast? Det blir vel ikke riktig

Tja. Gummi, som i naturlig gummi er jo bare en organisk polymer og er ikke veldig ulik andre plasttyper (som også er organiske polymere)

Ting som bildekk er meg bekjent i liten grad lagd av naturgummi uansett.

Naturgummi er mer presist beskrevet som polyisoprene. Isoprene (2-methyl-1,3-butadiene) er et kjemikalie som produseres av mange planter og dyr (inklusive mennesker), og er opphavet til at naturgummi er 'naturlig' i.e. at man høster monomeren fra planter.

At gummi er elastisk plasserer det i en gruppe polymere som gjerne kalles elastomere. Plast er gjerne det 'folkelige' fellesnavnet på organiske polymere.

Bare fordi grunnkjemikaliet finnes i naturen gjør det ikke sunt, og gjør heller ikke at polymere av det er harmløst.

Når det er sagt så vet jeg ikke at skadevirkningene av små partikler av diverse polymere er særlig godt identifisert. Veldig mye av de som påpeker problemer med mikroplast tenderer til å påpeke at de finner det, men ikke så ofte at de påviser faktiske skadevirkninger.

Det som gjør at de fleste plasttyper varer lenge i naturen er jo at de er stabile og reagerer lite med miljøet omkring seg. Så må man enten begrunne problemer med at de er reaktive i de spesifikke miljøene, eller at mengdene er slik at de erstatter nyttige matrialer slik at de hindrer organismen å få næring.

Så skal det bemerkes at ved polymerisering så er den gjerne ikke 100% komplett, så man vil gjerne få litt løsrevne molekyler av monomerene som polymerene kom fra, som kan vaskes ut av matrialet over tid. Så kunstgummi som gjerne er fra butadiene/styrene monomere, og styrene er så absolutt usunt (Nært beslektet med ethylbenzene). Jeg vet ikke hvor stort problem dette er i praksis.

Endret av sverreb
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hundre ganger mer i Bærum enn på Tøyen. Her aner jeg at det er en haug tilfeldigheter som spiller inn, pluss at noen ønsker å gjøre et poeng av øst vs vest. Nå har jeg bare skumlest rapporten, hovedsaklig kapittel 4 Exploring variations, men synes "vaskingen" av tall mot andre faktorer var i tynneste laget. Det er jo alt fra hvilken side av veien, himmelretning, solmengde, dag og tid det var samlet inn, vindretning siste dager, normal dominant vindretning, grøftas utforming, nedbør siste dager, hvor dypt i snøen prøvene hentes, trafikkmengde, salting osv osv.

Se bare her i tråden, folk har en tendens til å like ulike forklaringer og løsningsmetoder. Er det ikke bare menneskelig at også forskerne ønsker å fremstille det på en måte som reflekterer deres syn på saken?

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Min erfaring er vel at farten som oftest er lavest langs E18 vestover fra Oslo, da veiens kapasitet er nær bristepunktet i rushtrafikken, som er de tidspunktene veien brukes mest.

Dog, endel av trafikken som ellers ville fulgt E6 forbi Tøyen, gjerne har tatt omveien langs Ring 3 hovedsaklig, men og noe via Ring 2. Derimot ved E18 forbi Bærum, så er all gjennomgangstrafikk samlet igjen. Det, i tillegg til det @Simen1 påpeker i innlegget over, har veldig mye å si for resultatet.

Så må det bemerkes at det først og fremst er tungtrafikken som legger igjen mest asfaltstøv og dekkstøv, og at elbiler og andre icebiler ihvertfall under 3500 kg, har minimalt å si på veislitasje. Dekkslitasjen påvirkes heller ikke i noe særlig grad av piggdekk. Piggdekk river opp asfalt og virvler opp partikler som allerede er slitt av dekkene, bremsestøv og eksos.

Dekkslitasje mellom elbiler og andre biler, er mer påvirket av kjørestilen enn av dekkutrustningen og kreftene i bilen. Folk flest driver veldig lite med slik kjøring langs disse veiene, som påvirker dekkslitasjen i større grad. Det skjer nok langt oftere i lyskryss og i gater der enkelte velger å drive med drifting og burning og harde akselerasjoner.

Langs hovedveiene er det trafikken som i stor grad bestemmer hvor mye og hvor hard akselerasjon man får drevet med, der går trafikken normalt i langt jevnere hastigheter.

Lenke til kommentar
O6Z6Y0K2 skrev (På 22.2.2022 den 18.43):

El- bilene veier mest og har flest HK. Sammenlignet med en treig rent-brennende diesel med katalysator og ad-blue, så er det ikke sikkert hvem so har det kraftigste miljøavtrykket...

Bortsett fra at påstanden din om at elbiler veier mest er feil. De tyngste bilene er drevet av diesel og bensin. Gjennomsnittet. er høyere for bensin og diesel også. Mye småbiler som er elektriske, samt at biler som har blitt solgt de siste årene er store og tunge.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...