Gå til innhold

Fra kull til null – kan små kjernekraftverk være energiløsningen for Svalbard?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Og med vår plassering i Arktis i nærheten av smeltende is og truede dyrearter bør vi vel være ekstra forsiktige?"

Bosetting på Svalbard er meget ressurskrevende. Man bør for alvor diskutere å la Svalbard gå tilbake til naturen og legge ned samfunnet. Turismen er i ferd til å utvikle seg til et mareritt med store ødeleggelser.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Veldig bra debattinnlegg. Jeg tror dette er en fornuftig løsning som både er klimavennlig, ikke krever store inngrep og antagelig er rimeligere enn alternativene.

Hvis jeg skal kritisere noe i artikkelen må det være påstanden om at 99% oppetid er mye. 3,65 døgn nedetid i året er håpløst elendig og betyr i praksis at Svalbard må driftes på andre måter den tida. F.eks med de nåværende dieselaggregatene. Svalbard må gjerne ha flere alternative backuper, for hvis dieselaggregatene svikter når det er nedetid på reaktoren så setter det hele samfunnet i livsfare. En annen kritikk til artikkelen er at du bare regner ut elektrisk effekt. Termisk effekt er også en svært viktig del av behovet der oppe. Nå vet jeg ikke hvor god bufferkapasitet det er i fjernvamenettet etter varmekraftverket, men jeg antar den må øke pga tregere regulerbarhet i en reaktor.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
likferd skrev (15 timer siden):

Det finnes visst ingen grenser på hvor dyre de få megawattene svalbard trenger skal være. Er det bærekraftig å  lage en ovn og brenne hundrelapper fraktet fra fastlandet på paller? Penger er jo laget av fornybare trær, og en slik løsning hadde vært billigere.

Penger er ikke laget av papir, men de er nok brennbare allikevel.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (10 timer siden):

Veldig bra debattinnlegg. Jeg tror dette er en fornuftig løsning som både er klimavennlig, ikke krever store inngrep og antagelig er rimeligere enn alternativene.

Hvis jeg skal kritisere noe i artikkelen må det være påstanden om at 99% oppetid er mye. 3,65 døgn nedetid i året er håpløst elendig og betyr i praksis at Svalbard må driftes på andre måter den tida. F.eks med de nåværende dieselaggregatene. Svalbard må gjerne ha flere alternative backuper, for hvis dieselaggregatene svikter når det er nedetid på reaktoren så setter det hele samfunnet i livsfare. En annen kritikk til artikkelen er at du bare regner ut elektrisk effekt. Termisk effekt er også en svært viktig del av behovet der oppe. Nå vet jeg ikke hvor god bufferkapasitet det er i fjernvamenettet etter varmekraftverket, men jeg antar den må øke pga tregere regulerbarhet i en reaktor.

Termisk effekt er nevnt i artikkelen, 15 MW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når ma ser på forholdtallet amoniakk/el fra el, så er ikke 3,5  - 4 spesielt dårlig. Det er ikke vanskelig å forsvare dette om amoniakken/hydrogenet produseres med vindkraft. Tvert i mot kan det bety at man får utnyttet 10-20 mer av den genererte kraften fra en gitt vindpark.

Så er det verdt å reflektere over at Svalbard ikke er unikt, og kanskje åpne opp for å lære av nordamerikanernek. Hvis de har kommet lengre i å finne en robuste løsninger, så vil det selvfølgelig være rasjonelt å adoptere noe av dette. For alt man vet kommer det plutselig tauende et flytende russisk atomkraftverk og legger til ved Barentzburg. Eller et dansk.

For øvrig så tror jeg SINTEF/Statkrafts forslag om brenselceller er det mest reflekterte, når man ikke vil koste på kabel fra land. Frakt av amoniakk/hydrogen til Spitsbergenner ingen big deal, og store brenselcelleløsninger er under utvikling flere steder på kloden. Hydrogen til el er jo et satsningsområde "globalt". 

Så ser jeg helker ikke bort fra at man lett regner hjem en kabel mot årskostnedene man kan forvente ved konglomeratet av sol/vind/termisk-alternativene. Drift, vedlikehold i 40/50 år for både kabel og eventuelt kjernkraft er antagelig nogen lunde forutsigbart. Jeg er redd hybridløsninger med vind/sol/annet faller gjennom kostnadsmessig på grunn av levetid/sårbarhet/ustabilitet. Det er fortsatt litt for eksperimentelt, og real world erfaring fra arktis mangler.

Personlig mener jeg brennselløsning ermest robust når forholdene er utfordrende. Det er tross alt referanseløsningen til nå! Det sierxseg litt selv; enkel logistikk, backup og lett å bytte ut.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Virkningsgraden til forbrenningsmotoren som brukes i regnestykket (0,35) er vel noenlunde riktig for en bilmotor (hurtiggående) under optimale forhold. I kraftverk sammenheng er det vel mer relevant å bruke en mediumspeed motor. Her kan man få virkningsgrad rundt 0,45.

Prøver meg med en link, men de pleier å forsvinne.. Savner instruksjoner om hvordan det kan gjøres.

https://www.wartsila.com/insights/article/wartsila-31-the-most-efficient-engine-in-the-world

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Tamtram skrev (43 minutter siden):

Enig, men med Thorium, ikke uran.

Thorium-teknologien er ikke teknisk ferdigstilt og godkjent ennå, samt at thorium egentlig betyr thorium-uran legering med noen prosent thorium, ikke rent thorium.

Tamtram skrev (41 minutter siden):

Noe som må adresseres. Kloke hoder vil kunne finne ut av hvordan man sikrer både verket og avfall.

Det er tydeligvis allerede håndtert. Det er snakk om 2 tonn avfall pr 20 år og norsk nukleær dekommisjonering jobber allerede med å finne løsninger for avfallshåndtering.

Lenke til kommentar

"Svalbard må åpenbart opprettholdes som norsk territorie "

Svar til SImen1;

Selvfølgelig må Svalbard opprettholdes som norsk territorium. Jeg mener du overdriver.

Russisk virksomhet på Svalbard er bare en skygge av hva det en gang var, nettopp pga. økonomiske forhold.

Siterer statsviter Arild Moe:

"Russland anerkjenner Norges suverenitet på Svalbard og vil ikke oppføre seg slik at traktaten kollapser. Dersom det skulle skjedd ville det utløse en aktivisering av andre land som Russland ikke er interessert i. Derfor er norsk suverenitet på Svalbard er en god løsning for Russland."

Lenke til kommentar

Dersom Norge sier ja ti kjernekraftverk på Svalbard, så betyr det vel at alle signatur-stater også kan gjøre det samme, dvs. Russland kan bygge lite kjernekraftverk i Barentsburg.

Med sin store utvikling av turisme på Svalbard, så har Norge skapt en ustabil situasjon på Svalbard. Skyld ikke alltid på Russland.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...