Gå til innhold

– Alle energiformer produserer farlig avfall


Anbefalte innlegg

Man kan undres på hvorfor ikke Norge i det minste forsker på Thorium kjernekraft med den ressursen vi har.

Men det var noen tåpelige påstander i denne podkast. Plantenæringen CO2, som er selve grunnlaget for liv på jorden, påstås å være farlig. Ja, man kan bli kvalt av det i tilstrekkelig store konsentrasjoner, men vann er like farlig, og enormt mange flere dør i vann enn av CO2. Kullkraftverk med god rensing slipper ikke ut farlig avfall!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Først må vi få byttet ut all fossil kraft med kjernekraft. Deretter må ustabile og svært ressurs- og arealkrevende vindkraft byttes ut med kjernekraft. Målet må være at mesteparten av energi vi trenger i fremtiden kommer fra kjernekraft. Kjernekraft er den minst ressurskrevende, den mest miljøvennlige, den sikreste og den minst arealkrevende måten å skaffe oss energi på. I tillegg slipper vi alt det avfallet som de fleste andre energiformer genererer.

Det å nesten utelukkende basere det grønne skiftet på stadig mer rasering av naturen og naturmangfoldet har aldri og vil aldri bli bærekraftig. Utrolig at vi ikke er i stand til å kombinere et grønt skifte med en bærekraftig utvikling, men istedet bare fortsetter å angripe grønne og uerstattelige verdier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Geir Ove Olsen said:

Først må vi få byttet ut all fossil kraft med kjernekraft. Deretter må ustabile og svært ressurs- og arealkrevende vindkraft byttes ut med kjernekraft. Målet må være at mesteparten av energi vi trenger i fremtiden kommer fra kjernekraft. Kjernekraft er den minst ressurskrevende, den mest miljøvennlige, den sikreste og den minst arealkrevende måten å skaffe oss energi på. I tillegg slipper vi alt det avfallet som de fleste andre energiformer genererer.

Det å nesten utelukkende basere det grønne skiftet på stadig mer rasering av naturen og naturmangfoldet har aldri og vil aldri bli bærekraftig. Utrolig at vi ikke er i stand til å kombinere et grønt skifte med en bærekraftig utvikling, men istedet bare fortsetter å angripe grønne og uerstattelige verdier.

Dette kunne danne grunnlag for å utvide språkrådets svadagenerator. Eventuelt kan det brukes som testdata i en slags hjernevaskemaskin.

Endret av trikola
  • Liker 1
Lenke til kommentar
mixtape skrev (1 time siden):

Javisst, men i en artikkel over her kan vi lese: ' Store mangler ved atomlageret i Himdalen. Ife trues med millionbot'

Så da var det vel like greit å dra ut pluggen for den podkasten her. For ikke å si debatten.

Det er skandaler knyttet til lagring av radioaktivt omtrent på hver eneste lokasjon enten det er kommersielle reaktorer eller forskningsreaktorer. Overskriften på denne artikkelen er hinsides enhver fornuft der avfall fra vindkraft likestilles med radioaktivt avfall (det er som å si at ett gram veier ca like mye som ett tonn).

Per nå er det 450 reaktorer i verden mot 430 i 2000. Maks produksjon var i 2005 med 2600 TWh mot 2500 i 2018 *.

I EU ble 7 reaktorer satt i drift siden 2000 (til og med 2021). Samtidig ble 60 reaktorer tatt ut av drift disse årene. I Frankrike er det til sammen 43 rektorer som er drift i dag og som vil ha mer enn 40 år i drift innen 2030. Frankrike må bestemme seg om at alle disse skal legges ned eller oppgraderes. Frankrike er så pass realistiske at de sier at nye verk ikke vil stå ferdige før 2035.

De som tror at EU (og verden) vil berges av av atomkraft de neste tyve år er håpløse drømmere og kunnskapsløse!

Ny atomkraft innen EU siden 2000 er på 8,23 GW mens ny vindkraft i samme periode er på 417 GW og ca 150 GW solcellekraft. Innen Hinkley Point C vil begynne å levere 3,2 GW vil sannsynligvis Skottland ha bygd ut vindkraft innen ett havområde (konsesjoner nå gitt for 19 prosjekt) med kapasitet 25 GW (i energi per år ca 130 TWh mot HPC's ca 25 TWh). Vind og sol lar seg bygge ut i stort tempo de fleste steder i verden og utenom EU har knapt noe land igangsatt bygging av vindturbiner ute på havet. Når nå i tillegg flytende turbiner slår i gjennom (mer enn halvparten av Skottlands satsing er flytende turbiner) så åpner det for mange land der større dybder stenger for bunnfaste turbiner (som Norge, Japan, Sør-Korea etc).

Det er en alminnelig oppfatning at dagens store atomkraftanlegg (som Hinkley Point C) har utspilt sin rolle og ligger håpløst etter sol og vind. Det eneste en kan håpe på er ny teknologi som SMR (small modular reactors) og MSR (molten salt reactors) og kombinasjoner av de to. Om brennstoffet ble gratis så ville ikke det har noen særlig betydning da drivstoffet ikke utgjør noen stor del av produksjonsprisen (ca 5 øre per kWh) in dag. Sol og vind finnes derimot i enorme mengder, gratis i dag og for all tid fremover. Arealer til både sol og vind er intet problem.

De nye teknologier vil tidligst kunne fremstå som kommersielle alternativer etter 2030. Så tar det minst fem år mer for å bevise god stabilitet og drift. I utgangspunktet er sannsynligvis alle de nye løsningene for dyre og har for store driftskostnader (utenom brensel), slik at de aldri vil kunne slå i gjennom.

* Kilde: Wikipedia "List of nuclear reactors"

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Det er skandaler knyttet til lagring av radioaktivt omtrent på hver eneste lokasjon enten det er kommersielle reaktorer eller forskningsreaktorer. Overskriften på denne artikkelen er hinsides enhver fornuft der avfall fra vindkraft likestilles med radioaktivt avfall (det er som å si at ett gram veier ca like mye som ett tonn).

Per nå er det 450 reaktorer i verden mot 430 i 2000. Maks produksjon var i 2005 med 2600 TWh mot 2500 i 2018 *.

I EU ble 7 reaktorer satt i drift siden 2000 (til og med 2021). Samtidig ble 60 reaktorer tatt ut av drift disse årene. I Frankrike er det til sammen 43 rektorer som er drift i dag og som vil ha mer enn 40 år i drift innen 2030. Frankrike må bestemme seg om at alle disse skal legges ned eller oppgraderes. Frankrike er så pass realistiske at de sier at nye verk ikke vil stå ferdige før 2035.

De som tror at EU (og verden) vil berges av av atomkraft de neste tyve år er håpløse drømmere og kunnskapsløse!

Ny atomkraft innen EU siden 2000 er på 8,23 GW mens ny vindkraft i samme periode er på 417 GW og ca 150 GW solcellekraft. Innen Hinkley Point C vil begynne å levere 3,2 GW vil sannsynligvis Skottland ha bygd ut vindkraft innen ett havområde (konsesjoner nå gitt for 19 prosjekt) med kapasitet 25 GW (i energi per år ca 130 TWh mot HPC's ca 25 TWh). Vind og sol lar seg bygge ut i stort tempo de fleste steder i verden og utenom EU har knapt noe land igangsatt bygging av vindturbiner ute på havet. Når nå i tillegg flytende turbiner slår i gjennom (mer enn halvparten av Skottlands satsing er flytende turbiner) så åpner det for mange land der større dybder stenger for bunnfaste turbiner (som Norge, Japan, Sør-Korea etc).

Det er en alminnelig oppfatning at dagens store atomkraftanlegg (som Hinkley Point C) har utspilt sin rolle og ligger håpløst etter sol og vind. Det eneste en kan håpe på er ny teknologi som SMR (small modular reactors) og MSR (molten salt reactors) og kombinasjoner av de to. Om brennstoffet ble gratis så ville ikke det har noen særlig betydning da drivstoffet ikke utgjør noen stor del av produksjonsprisen (ca 5 øre per kWh) in dag. Sol og vind finnes derimot i enorme mengder, gratis i dag og for all tid fremover. Arealer til både sol og vind er intet problem.

De nye teknologier vil tidligst kunne fremstå som kommersielle alternativer etter 2030. Så tar det minst fem år mer for å bevise god stabilitet og drift. I utgangspunktet er sannsynligvis alle de nye løsningene for dyre og har for store driftskostnader (utenom brensel), slik at de aldri vil kunne slå i gjennom.

* Kilde: Wikipedia "List of nuclear reactors"

Kanskje er det litt mye å forvente, men jeg anbefaler på det sterkeste at du hører alt som ligger av pocastene «Titans of nuclear» og «decouple podcast». Ca. 450 episoder tilsammen

Så får du lov å komme tilbake til denne tråden og vurdere om ditt innlegg må editeres. Tallene dine er sikkert riktige men herregud alt annet er i beste fall en forvrenging av sannheten

 

 

Lenke til kommentar
57 minutes ago, AlbertoM said:

Forklar gjerne hva som er feil

Et innlegg som med 110 % sikkerhet gir utrykk for 'fakta' som overhode ikke er 110%. Greit at man er for kjernekraft men slike formuleringer tyder på en eller annen form for hjernevask (likner religiøs fanatisme):

Quote

Kjernekraft er den minst ressurskrevende, den mest miljøvennlige, den sikreste og den minst arealkrevende måten å skaffe oss energi på. I tillegg slipper vi alt det avfallet som de fleste andre energiformer genererer.

Men det finnes jo flere slike profeter blant oss her

  • Liker 1
Lenke til kommentar
27 minutes ago, trikola said:

Et innlegg som med 110 % sikkerhet gir utrykk for 'fakta' som overhode ikke er 110%. Greit at man er for kjernekraft men slike formuleringer tyder på en eller annen form for hjernevask (likner religiøs fanatisme):

Men det finnes jo flere slike profeter blant oss her

Er en som tror at 2+2=4 en profet? Fordi avsnitt nr 2 som du siterer er akkurat like ukontroversielt

Lenke til kommentar
AlbertoM skrev (2 timer siden):

Så får du lov å komme tilbake til denne tråden og vurdere om ditt innlegg må editeres. Tallene dine er sikkert riktige men herregud alt annet er i beste fall en forvrenging av sannheten

Hvis man er for atomkraft, så bør man også vurdere tallene. Når du beskylder meg for å forvrenge sannheten, så burde du ta på deg bryet med å argumentere, ikke bare slenge ut en påstand! Men saken er ganske enkel, atomkraft tåler ikke en grundig vurdering, det er i dag drømmer for folk uten kunnskaper. Heldigvis er folk med makt, innflytelse og ressurser klar over situasjonen, slik at ikke mye ressurser kastes bort på bekostning av prosjekter som virkelig bringer verden videre (som utbygging av vind og solkraft).

Det er allikevel fint at det forskes på atomkraft og andre teknologier. Mye bra vil etter hvert komme fram som gjør veien mot et bedre klima lettere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 1/21/2022 at 12:16 PM, sverreb said:

Sammenlignet med hva, og hva priser du inn?  

Kjernekraft produserer kontinuerlig og pålitelig. Enhver sammenligning med andre produksjonstyper må ta med de tiltakene man må gjøre for å oppnå det samme. I.e. man kan ikke bare ta vindturbiner/solpaneler med nameplate kapasitet delt på kapasitetsfaktor lik effekten til et kjernekraftverk og kalle det ekvivalent. 

Sammenlignet med alt etter LCOE-metoden, der man beregner alle produserte kWh og alle brukte kroner over hele levetiden. Det er den beste metoden for langsiktig sammenligning av energikilder, selv om den ikke tar hensyn til enkelte tidsforhold (f.eks. at det tar over 10 år å sette opp et kjernekraftverk).

Enkelte kjernekraftforkjempere mener LCOE er et dårlig mål, fordi renteeffekten (som er betydelig over den lange levetiden til et kjernekraftverk) skal forvrenge tallene til kjernekrafts ulempe, og at store investeringer bør dekkes av staten med null eller lav rente.

Dette er selvfølgelig ikke noe annet enn å be om dårlig skjulte subsidier fra staten, og en innrømmelse om at kjernekraft ikke klarer seg økonomisk mot andre nullutslippsteknologier.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Norge trenger ikke atomkraft når vi har langt enklere løsninger på bordet.

Thorium er helt på forsøksstadiet og krever prosessering med hurtigreaktorer som er noe ingen får til å fungere skikkelig i kommersiell sammenheng, iflg vår mann Reistad. Vi får se hva kineserne kommer ut med, dette er så dyrt at en liten stat ikke skal brekke nakken på grunnforskning og utvikling.

Throium gir og high grade kjernefysisk materiale, komplisert i forhold til våpenteknologi.

Vesten har vært veldig slepphendte, atomindustrien vil selge til alle som betaler. T.o.m Saddam Hussein fikk kjøpe en fransk reaktor som produserte plutonium. Bombet av israel. Pakistan fikk grunnskolepensum i kjernefysikk via fredelig utnyttelse og kunne deretter kutte noen svinger og atombomben var klar. Derfra gikk teknologien til Nord-Korea,Iran og Libya. I dag sliter Vesten med Iran, og Kim kan holde en hel nasjon som gisler. Libya fikk kalde føtter fordi USA invaderte irak. Libya ga opp pga invasjonen alle er imot.

Det er klart at fortsetter denne kunnskapen samt teknologi å bre seg utover til jordens bortgjemte hjørner, smeller det kraftig en dag. UD må tidvis luke ut nord-koreanske studenter i Norge fra high tech studier som er meget anvendelige i WMD produksjon. Universitetene er gjerne blåøyde tilhengere av den frie kunnskapsflyt.

Endret av Jarnar
  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Federico Zenith said:

Sammenlignet med alt etter LCOE-metoden, der man beregner alle produserte kWh og alle brukte kroner over hele levetiden. Det er den beste metoden for langsiktig sammenligning av energikilder, selv om den ikke tar hensyn til enkelte tidsforhold (f.eks. at det tar over 10 år å sette opp et kjernekraftverk).

Du bør bruke verdijustert LCOE. Vindturbiner produserer mer eller mindre samtidig, og faller ut mer eller mindre samtidig. Har du mye vindturbiner betyr det at energiverdien er mye lavere når du faktisk kan produsere.

Tabellene dine ga forøvrig ikke svar på spørsmålet, hva blir kostnaden når man skal ha nok lagring til å jevne ut vindturbinenes produksjon til det nivået varmekraftverk kan ligge på. Og når tabellen opererer med pris pr. kWh blir det fort en del når den totale installerte lagringen du trenger er i hundretalls til tusentalls TWh når ser på hele EU.

Har du ikke det trenger du like mye peaker kapasitet (sannsynligvis gass) som du har installert vindkapasitet. (Og du er ikke avkarbonisert)

1 hour ago, Federico Zenith said:

Enkelte kjernekraftforkjempere mener LCOE er et dårlig mål

Det er et dårlig mål fordi det justerer ikke for verdi. Ukontrollerbar energi er mindre verdt enn konstant pålitelig energiproduksjon som igjen er mindre verdt enn styrbar energiproduksjon. LCOE setter alt likt. Vis meg LCOE som har med nok lagring til å holde produksjonen konstant, og ta da med i betraktningen at vesentlige avvik fra normalen kan vare i mange måneder. Så energireservene dine trenger å være en vesentlig fraksjon av forventet årlig produksjon.

 

Endret av sverreb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
10 hours ago, sverreb said:

Du bør bruke verdijustert LCOE. Vindturbiner produserer mer eller mindre samtidig, og faller ut mer eller mindre samtidig. Har du mye vindturbiner betyr det at energiverdien er mye lavere når du faktisk kan produsere. [...]

Dette har ingenting å si for Norge. Vi har enorme mengder med styrbar vannkraft som kan lett kompensere i sanntid for vindkraftens variasjoner. Dermed er verdien akkurat den samme.

Det du sier kunne gjelde i enkelte land der det er mye vindkraft og liten mulighet for lagring, som Danmark og Nord-Tyskland. Der kan man bruke kabler til andre land og i praksis betale dem for lagringen, eller bygge egne energilagringsanlegg. Hydrogen er i så fall et godt alternativ der lagringskapasiteten koster litt over 10 €/kWh og kan brukes om og om igjen. Det er riktignok et tap i virkningsgrad og kostnad for elektrolysører og brenselceller, men i og med at ikke all vindkraft må gjennom lagring vil ikke LCOE mye mer enn dobles i verste fall.

Kjernekraft sitter et sted mellom 3 til 8 ganger kostnaden til vindkraft og 4-8 ganger kostnaden til solkraft, samt må også kjernekraft ha en del energilagring da den ikke er styrbar heller, bare konstant (det er ikke lasten, altså vi forbrukere).

I tillegg må det regnes inn nye teknologier som smart grid, der lasten vil kunne styres etter markedsprisen. Enklest er å lade elbilen og varme opp varmtvannstanken om natta, men det blir løsninger etterhvert for industrien også.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
57 minutes ago, Federico Zenith said:

Dette har ingenting å si for Norge. Vi har enorme mengder med styrbar vannkraft som kan lett kompensere i sanntid for vindkraftens variasjoner. Dermed er verdien akkurat den samme.

Det er ikke videre intressant å diskutere norge i isolasjon.

57 minutes ago, Federico Zenith said:

Det du sier kunne gjelde i enkelte land der det er mye vindkraft og liten mulighet for lagring, som Danmark og Nord-Tyskland. Der kan man bruke kabler til andre land og i praksis betale dem for lagringen, eller bygge egne energilagringsanlegg.

Om lagringen bygges i det ene landet eller det andre har minimalt å si, kostnadene for det må regnes inn uansett. Magasinerbar vannkraft som vi kan tilby her er alt for lite, det kommer til å trengs magnituder mer lagring om europa skal forsynes med vind og solenergi.

1 hour ago, Federico Zenith said:

Hydrogen er i så fall et godt alternativ der lagringskapasiteten koster litt over 10 €/kWh og kan brukes om og om igjen. Det er riktignok et tap i virkningsgrad og kostnad for elektrolysører og brenselceller, men i og med at ikke all vindkraft må gjennom lagring vil ikke LCOE mye mer enn dobles i verste fall.

Det later til l at du antar at lagringsanleggene ikke har kapitalkostnader og du bare regner inn energikostnaden.

1 hour ago, Federico Zenith said:

Kjernekraft sitter et sted mellom 3 til 8 ganger kostnaden til vindkraft og 4-8 ganger kostnaden til solkraft, samt må også kjernekraft ha en del energilagring da den ikke er styrbar heller, bare konstant (det er ikke lasten, altså vi forbrukere).

Den ekstra peakerkapasiteten du må ha over baselast må du også ha for vindkraft+lagring, det endrer ingenting. Når du har betalt for å jevne ut produksjonen til PV/vind så er du på paritet med kjernekraft, ikke mer med mindre du øker risikoen for underproduksjon. Tallene dine later fortsatt til å buruke ikke-verdijustert LCOE.

1 hour ago, Federico Zenith said:

I tillegg må det regnes inn nye teknologier som smart grid, der lasten vil kunne styres etter markedsprisen. Enklest er å lade elbilen og varme opp varmtvannstanken om natta, men det blir løsninger etterhvert for industrien også.

Å flytte energibruk noen timer er ikke så vanskelig, å flytte ladingen av elbilen til våren er litt verre. Disse teknologiene påvirker den kortsiktige elastisiteten, men endrer ikke noe videre på hva man trenger av strategiske lagringsreserver for de tidene man har underproduksjon i dager, uker og måneder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Federico Zenith skrev (2 timer siden):

samt må også kjernekraft ha en del energilagring da den ikke er styrbar heller, bare konstant (det er ikke lasten, altså vi forbrukere).

Hvilket tiår lever du i? 50-tallet? Frankrike og Tyskland la til rette for effektregulering i kjernekraftverk allerede på 70-tallet.

«Modern nuclear plans with light water reactors have strong manoeuvring capabilities. Nuclear power plants in France and in Germany operate in load-following mode, i.e. participate in the primary and secondary frequency control, and some units follow a variable load programme with one or two large power changes per day. In France, load-following is needed to balance daily and weekly power variations of the electricity supply and demand, since nuclear power plants have a large share in the national mix. In Germany, load-following became important in recent years when a large share of intermittent sources of electricity generation (e.g. wind) was introduced to the national mix.

(...)

Most of the modern designs implement even higher manoeuvrability capabilities, with the possibility of planned and unplanned load-following in the wide power range and with ramps of 5% Pr per minute. Some designs are capable of extremely fast power modulations in the frequency regulation mode with ramps of several percent of the rated power per second, in the narrow band around the power level.»

https://www.oecd-nea.org/ndd/reports/2011/load-following-npp.pdf

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (13 timer siden):

Tabellene dine ga forøvrig ikke svar på spørsmålet, hva blir kostnaden når man skal ha nok lagring til å jevne ut vindturbinenes produksjon til det nivået varmekraftverk kan ligge på. Og når tabellen opererer med pris pr. kWh blir det fort en del når den totale installerte lagringen du trenger er i hundretalls til tusentalls TWh når ser på hele EU.

Når en er opptatt av at det koster mye å kompensere for vinds og sols manglende forutsigbarhet, bør en også en nøye på atomkraftens utfordringer. Om et land skal basere seg kun på atomkraft, må kapasitetsfaktoren ned på 50%, hvilket nær dobler en på forhånd meget høy pris på atomkraft per kWh (fra tre til fire ganger høyere pris, til ca 6 ganger). Grunnen til denne mye høyere prisen er naturligvis at kostnaden til et atomkraftverk er nær uavhengig av produksjonen (bare ca 5 øre per kWh i brensel).

Et land som Frankrike ligger nå på 70% fra atomkraft og har en kapasitetsfaktor på ca 70%, altså langt under typisk 90%. De kjører på varierende dellast og stenger noen verk i helgene. På kalde dager berges Frankrike av vann og fossil kraft (ca 20%) og kraftig import, til et land som nesten har like mye elektrisk oppvarming som Norge. Med stort strømunderskudd i Europa denne vinteren, har situasjonen blitt katastrofal da de har måttet betale veldig dyrt for manglende strøm (flere verk ute av drift også).

For vind og sol blir situasjonen med varierende produksjon bedre for hvert år som går av fire grunner:

1) Mer og mer havvind med stadig økende kapasitetsfaktor (i området 60 til 70% for store turbiner i Nordsjøen)

2) I sørlige områder blir stadig flere vindparker kombinert med store batteripakker slik at de kan levere etter behov døgnet rundt (behøver ingen peaker-assistanse). Denne tendensen vil bre seg nordover i takt med lavere priser på batteriene

3) Produksjonen fra vind og sol innen EU vil vokse voldsomt de neste årene og en stadig større andel av strømproduksjonen vil konverteres til hydrogen (til drivstoff, til å lage drivstoff som ammoniakk og metanol, til gjødselproduksjon, til jern, stål og sementproduksjon og til å erstatte naturgass til gasskraftverk). Selv med meget høy andel sol og vind (for eksempel 80%) vil produksjonen hele tiden kunne nyttiggjøres da en mindre del brukes til direkte forbruk (ved maks produksjon)

4) Vind og sol blir stadig billigere per kWh for hvert år som går

Tysklands vei videre er enkel. Atomkraft utfases dette året og kullkraft ned til null i 2030. Tyskland må da etter hvert basere effektstabiliteten på sine gasskraftverk. De vil gå hydrogenveien og etter hvert erstatte naturgassen med hydrogen.

Også atomkraft kan kombineres med et hydrogensamfunn. Da kan Frankrikes reaktorer gå for fullt hele tiden og det må bygges ut masse gasskraftverkkapasitet. Problemet blir at energien vil være flere ganger dyrere enn i Tyskland!

Lenke til kommentar
Solas skrev (1 time siden):

Hvilket tiår lever du i? 50-tallet? Frankrike og Tyskland la til rette for effektregulering i kjernekraftverk allerede på 70-tallet.

I 2021 produserte 6 reaktorer i Tyskland 65,4 TWh (3 verk ble nedlagt ved årskiftet) og samlet effekt var 8 GW (70 TWh ved 100% kf). Dette gir en faktisk kapasitetsfaktor på 93% (ca høyest i verden). Se Wikipedia "Nuclear power in Germany".

Tyske atomkraft har kjørt "lastfølge" fordi overproduksjon har gitt negative priser de senere år. Altså verket måtte betale for hver kWh de produserte. Med en kapasitetsfaktor på 93% er det selvfølgelig ikke snakk om lastfølge i Tyskland, bare nedstengning/dellast for å unngå enorme utbetalinger!

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...