Gå til innhold

Statnett: Det er nok vann til resten av vinteren


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Quote

– Selv om det er lavere fyllingsgrad i kraftmagasinene enn normalt, ser vi altså at både tilgangen på vann i magasinene og tilgangen på kraft fra andre kilder er god nok til at vi ikke er bekymret for forsyningen gjennom vinteren nå, sier Peer Olav Østli, konserndirektør for systemdrift i Statnett, i en pressemelding.

Min utheving. Det har altså blitt slik at statnett ikke lenger gjør jobben sin med å sikre energiforsyningen, fordi vi teoretisk sett kan importere strøm gjennom utenlandskablene? Kan statnett svare på til hvilken pris vi må betale for denne importen, om det blir nødvendig å stenge ned deler av norsk strømproduksjon?

Endret av likferd
  • Liker 5
Lenke til kommentar
likferd skrev (10 minutter siden):

Min utheving. Det har altså blitt slik at statnett ikke lenger gjør jobben sin med å sikre energiforsyningen, fordi vi teoretisk sett kan importere strøm gjennom utenlandskablene? Kan statnett svare på til hvilken pris vi må betale for denne importen, om det blir nødvendig å stenge ned deler av norsk strømproduksjon?

Det hadde jo vært veldig greit om man la ned eksportforbud med hensyn til kraft fra norske bassenger i den situasjon vi er i. Men det kommer jo ikke på tale fordi "den enkelt produsent disponerer vannet i magasinene" i følge Stanett's Østli. Våre bassenger tilhører nå altså selskaper som opererer på helkommersiell basis der tømming av bassengene (ved eksport) nå er en garantert økonomisk suksess!

  • Liker 9
Lenke til kommentar

Ja, man er avhengig av kablene, slik at man kan ta tilbake den tidligere eksporterte strømmen man ellers kunne hatt tilgjengelig hvis kablene ikke var der. Best å bygge ut mer kabler, siden frakting av strøm fram og tilbake er det vi skal leve av fremover. Ihvertfall noen av oss...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Bygg ut havvind. Bruk vannkraften som batteri. Når det blåser mye får vi mest strøm fra vindkraft og vannkraftbassengene fylles opp. Når det blåser lite bruker vi den vannkraften som er lagret forut når det blåste mye. På den måten kan overskuddskraft eksporteres hvis fyllingsgraden på bassengene er på maks og vi er sikret nok kraft til enhver tid. Med en gang det blir mindre vindkraft-produksjon pga mindre vind,stoppes eksport av kraft, og vi bruker vannkraften selv. Motsatt hvis det blåser bra og vannbassengene er blitt oppfylt,kan eksporten starte igjen. Med å bruke enrgimixen av vind og vannkraft på en slik måte er vi sikret nok kraft til enhver tid og normale priser på kraft. Vi må hele tiden sørge for å ha overskudd på kraft. Norge har ett enormt vindkraft-potensiale. Hvor en større utbygging  av havvind vil gi rekordstor kraftproduksjon. Kysten av norge er faktisk en få plasser i verden hvor det er så mye vindressurser året gjennom. Jeg leste en gang at japanerne hadde forsket på det med vind i norge ,og f.eks var de forbløffet over hvor mye det vind er i Finnmark. 

Endret av ACYBN18O
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Overskudd av kraft "ødelegger" prisene slik systemet er i dag, nå skal vi leve av og fryse.

Å bygge ut nok kraft er en utgift som fører til dårlige priser i tillegg, eller oppgradere eget

fordelingsnett. Alt et rettet mot eksport nå.

Det er knapphet som gjør at det bli dyrt, og lønnsomt for noen få, og staten.

Dette må være valget som er tatt i stedet for å satse på noe nyskapende etter oljen.

Vi skal "satse" på bli store på høye priser og underskudd på strøm, bl.a.med penger fra egne lommer...

Dette landet har en gåtefull fremtid, om noen.

Lenke til kommentar
Arne K skrev (18 timer siden):

"Andre kilder" er nok først og fremst vindkraft og uregulert vasskraft. Ein viktig forskjell på situasjonen i år og tidlegare år med liten fyllingsgrad, er at vi har langt meir vindkraft som produserar bra gjennom vinteren.

Hvis man ser på hvordan man har disponert magasinkapasiteten i 2021, så har man ikke brukt vindkraften til å øke magasinfyllingen til høsten/vinteren. I stedet for å øke forsyningsslikkerheten gjennom vinteren så har man eksportert tilsiget i tillegg til vindkraft. Skal man sikre forsyningen med import gjennom utenlandskablene så blir det til en helt annen pris fra utenlandske varmekraftverk, eller hvis man mot formodning skulle få høy tilgang på vindkraft i kuldeperioder. Som kjent er det kombinasjonen frost og lite vind som er hovedutfordringen med den voksende andelen vindkraft som angivelig skal gi bedre forsyningssikkerhet, og dermed gambler man nå med å gå inn i vinteren med en historisk lav fyllingsgrad.

Lenke til kommentar

1911502319_Screenshot2022-01-19at14-40-54Magasinstatistikk-NVE.png.98d678ce7efa6e61ea55a11988aefd40.png

Det ser helt greit ut dette. Vi kan jo ikke kalle magasinfyllingen for kritisk bare fordi den er lavere enn medianen. Da har vi jo historisk hatt kritisk magasinfylling annenhvert år. Fyllingsgraden er betydelig høyere enn det laveste (2011), som vi kom greit gjennom. I tillegg har vi mer vindkraft enn den gangen og i tillegg bedre mulighet til å kjøpe oss ut av problemer dersom snøen av en eller annen grunn skulle finne på å ikke smelte til våren.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er ytterst bekymringsfullt at vi informeres i presse og TV at de ekstreme strømprisene skyldes lite vann i magasinene, når en direktør i Statnett sier det motsatte. Hva kan vi tro på lenger? NordPool viser en hydrologisk reserve på 45 TWh, mens norske husholdningers årsforbruk er 38 TWh, og ute regner det trollkjerringer. Så hvorfor blir vi fortalt at der er god grunn til bekymring?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Proton1 skrev (2 timer siden):

Det er ytterst bekymringsfullt at vi informeres i presse og TV at de ekstreme strømprisene skyldes lite vann i magasinene,

Si meg, har du ennå ikke lagt merke til at mediene lever av å skape storm i vannglass? Frykt-artikler selger flere klikk enn "alt er ved det vanlige"-artikler. Så inviteres gjerne folk med motstridende ekstreme meninger til TV-debatt så hele folket kan spise popcorn og heie på den de er mest enig med.. Folk som sier "dette er helt innafor normalen" blir ikke invitert, for da skifter folk kanal. Media har blitt et sirkus med rabiate supporterklubber for og mot alt mulig - ikke balanserte arenaer for samfunnsdebatt.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Vi får se hva resultatet blir når den tid kommer, men forbruket er nok dempet noe av prisene. Magasinkapasiteten er også lavere enn tidligere år sett i forhold til innenlands forbruk som i fjor vat 76 TWh første halvår. Fortsatt høye priser er kanskje å forvente, og da vil muligens forbruket holdes nede denne vinteren. Men vi fikk jo nylg vite det motsatte av statnett, som ikke såg tegn til sparing. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (6 timer siden):

1911502319_Screenshot2022-01-19at14-40-54Magasinstatistikk-NVE.png.98d678ce7efa6e61ea55a11988aefd40.png

Det ser helt greit ut dette. Vi kan jo ikke kalle magasinfyllingen for kritisk bare fordi den er lavere enn medianen. Da har vi jo historisk hatt kritisk magasinfylling annenhvert år. Fyllingsgraden er betydelig høyere enn det laveste (2011), som vi kom greit gjennom. I tillegg har vi mer vindkraft enn den gangen og i tillegg bedre mulighet til å kjøpe oss ut av problemer dersom snøen av en eller annen grunn skulle finne på å ikke smelte til våren.

Det ser ut som medianfyllingen er ca.67%, mot nå ca.45%, og det er vel mer enn 30% lavere. Det er vel litt mer enn "litt lavere" enn medianen, om det kan nevnes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alt er vel om man ser på den nasjonale magasinstatistikken. I virkeligheten er Norge to forsyningsområder (med et par hyssinger mellom), Sør-Norge (NO1/NO2/NO5) og Nord-Norge (NO3/NO4). Fyllingsgraden i sør lå på 46 % ved utgangen av uke 2, hvilket er om lag 12 TWh under medianen. Offisielt var magasininnholdet ca. 26 TWh, men realiteten er nok noe lavere (deler av tilgjengelig vannvolum er avsatt til minstevannføring og andre restriksjoner samt usikre magasinkurver på unormalt lave vannstander). Laveste registrerte fylling i perioden 1995-2021 er ca. 8 TWh i 2003. Det er nok ikke så langt unna reell minimum.

Gjennomsnittlig tilsig (til magasinkraftverkene i sør) i perioden frem magasinminimum (typisk i uke 16-18) er ca. 10 TWh. Midlere forbruk (også i sør) i samme periode siste fem år er ca. 30 TWh. 26 TWh - 8 TWh + 10 TWh = 28 TWh. Legg på et par TWh i vind og uregulerbar elvekraft, og vi lander på ca. 30 TWh. Alt «vel» om alt forløper som normalt. Og det gjør det jo alltid..

Kraftprodusentene er selvfølgelig fullt klar over alt dette, derav de sinnssyke prisene.

Endret av Solas
Lenke til kommentar
On 1/18/2022 at 4:23 PM, esfets said:

Ja, man er avhengig av kablene, slik at man kan ta tilbake den tidligere eksporterte strømmen man ellers kunne hatt tilgjengelig hvis kablene ikke var der. Best å bygge ut mer kabler, siden frakting av strøm fram og tilbake er det vi skal leve av fremover. Ihvertfall noen av oss...

Så «dere» skal leve på bekostning av «oss» mener du vel…

Lenke til kommentar
NERVI skrev (1 time siden):

Det ser ut som medianfyllingen er ca.67%, mot nå ca.45%, og det er vel mer enn 30% lavere. Det er vel litt mer enn "litt lavere" enn medianen, om det kan nevnes.

Du finner linken her med nøyaktige tall. For uke 2 er det hhv median 65,4% og nå 51,9%. I minumimsåret 2011 var det 40,4% og i maksimumsåret 2012 var det 75,6% fyllingsgrad. 2012 var et år med store skader fra vårflom i blant annet Trøndelag.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (13 timer siden):

Du finner linken her med nøyaktige tall. For uke 2 er det hhv median 65,4% og nå 51,9%. I minumimsåret 2011 var det 40,4% og i maksimumsåret 2012 var det 75,6% fyllingsgrad. 2012 var et år med store skader fra vårflom i blant annet Trøndelag.

Beklager, jeg brukte feil årsserie. Det er nok ukene 30 - 40 i høst tappingen har vært hensynsløs i forhold til hydrologien og eksporten ble prioritert.https://www.tu.no/artikler/statnett-varsler-om-stram-situasjon-i-sor-norge/513793

magasinfylling%20NO5.png

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...