Jump to content
knutinh

Kjønn, seksualitet og politikk

Recommended Posts

Legger denne inn her da den var veldig bra og relevant for temaet. Den omhandler akademisk ytringsfrihet relatert til kontroversielle tema, og kjønn/kjønnsidentitet trekkes spesielt frem i denne diskusjonen på biblioteket i Bodø (som også ble sendt på NRK P2). Vi får bl.a. høre fra en Norsk forsker som opplevde sanksjoner utenifra (aktivister) og innenifra (universitetet). Det beskrives et bilde som minner om hvordan ting har foregått i USA på dette området: Aktivisters forsøk på å sverte/kansellere forskere/professorer o.l. blir fulgt opp av universitetet, men den gode nyheten er at her på det Norske universitetet så innså man at man hadde gjort feil, beklaget, og støttet opp om forskeren som hadde uttalt seg offentlig om temaet.

Ingressen: Kjønn. Innvandring. Klima. Forskere som ytrer seg om dette risikerer bråk, ubehag eller total taushet. Og straffen fra kollegene er verst. Er universitetet mer opptatt av 👍 enn ytringsfrihet?

Debattanter i panelet: 
- Kjersti Thorbjørnsrud, forsker Institutt for samfunnsforskning 
- Iselin Marstrander, direktør Nordlandsforskning 
- Ingrid Bay-Larsen, forfatter av "Interessekonflikter i forskning" 
- Hanne Solheim Hansen, rektor Nord universitet 
- Marianne Brattgjerd, førsteamanuensis Nord universitet 
Debattleder: Stein Sneve, politisk kommentator i Avisa Nordland

Share this post


Link to post

Typiske kjennetrekk ved hvordan aktivister opererer. Hentet fra denne, som ble skrevet i vinter, etter å ha hørt en del på James Lindsay (hans foredrag kan anbefales):

Man vet ikke hvem som er en sann tilhenger, hvem som bare dilter etter fordi de er redde, eller hvem som bare dilter etter fordi de egentlig ikke forstår (nyttige idioter).

2 mekanismer innenfor dette her som infiltrerer:

1 Strategisk ekvivokering
Et ord betyr 2 ting samtidig. En mening som er en forsvarlig mening. En mer vanlig og hverdagslig mening. Og en mening som er en aktivistisk mening med en agenda. Den ene brukes når man havner i trøbbel, og den andre når man fremmer en agenda, og så hopper man litt frem og tilbake mellom disse alt ettersom det passer seg. Ordet "kritisk" kan bety noe veldig spesifikt, som i kritisk Marxistisk tradisjon. Eller kritisk tenkning; det å være skeptisk, å stille vanskelige spørsmål. Hvem spør; "Kan du klargjøre hva du mener med mangfold? Kan du klargjøre inkludering for meg? Jeg forstår ikke det ordet.." Ingen spør om slikt. Dette kan brukes i forsvarsmodus, slik at om noen spør så trekker man seg tilbake til en forsvarlig posisjon og svarer at det er bare blablabla. Den flottere tingen, istedenfor den aktivistiske tingen. Eller det kan brukes i en offensiv modus. For eksempel i et møte, og noen sier at vi skriver en ny læreplan for det neste tiåret hvor vi fokuserer på mangfold, og så sier noen "ja, det høres jo bra ut, mangfold er bra". Ingen kommer til å spørre hva man mener med mangfold. Alle antar den normale betydningen av ordet, og i det dette blir politikk og håndhevbart, vel.. nå kan vi avklare definisjonen som vi akkurat har gjort til politikk! Som betyr folk som er eksperter på mangfold og har en unik farget stemme som er autentisk til teorien, og vips har man bragt det hele inn.
Her benyttes altså "The Motte-and-baily fallacy".


2 Drenering av autoritet

2.1 Drenering av psykologisk autoritet (Gaslighting)
"The Motte and Bailey fallacy" er normalt ledsaget av gaslighting; manipulering av noen ved å få dem til å tvile på sin fornuft eller kognitive evne til å forstå problemene det prates om. Ved å bruke de retoriske teknikkene i "Motte and Bailey" og gaslighting sammen under en pågående kontrovers, så er manipulatoren i stand til å skape "tvilens tåke" i sinnet til sin motpart. For eksempel å si at dette foregår egentlig ikke, du har mistolket det, du forstod ikke litteraturen riktig (det gjør bare vi). I USSR klassifiserte de folk som ikke gikk med på den Sovjetiske ideologien som sprø eller psykologisk mangelfulle. "Bare sosialist-mennesker kan forstå sosialistisk teori riktig". Judith Katz skrev på 70-tallet i "White Awareness: A Handbook for Anti-Racism Training" at hvithet og "white supremacy" er en form for schizofreni. 

2.2 Drenering av epistemisk autoritet
Å bruke ord og få folk til å føle seg dumme. For eksempel; "Jeg vet ikke hva det betyr, men denne personen er smart og bruker store ord, så de må vite mer enn meg". Man føler seg ikke kvalifisert til å arugmentere imot, eller andre vil si at denne personen bruker store tekniske termer, og du høres bare dum ut, så vi hører på personen med stor tittel og store ord. Med andre ord; drenere epistemisk autoritet, som får det til å se ut som man ikke skjønner hva man snakker om, og at de andre vet hva de snakker om. 

2.3 Drenering av moralsk autoritet
Få folk til å se moralsk mangelfulle ut. For eksempel å bli kalt rasist, kjønnsdiskriminerende, bare et forsøk på å opprettholde din egen vinning etc. 

Med andre ord: Å få sine meningsmotstandere til å se dumme ut, sprø/gale, eller onde, mens man simultant spiller ordspill med doble betydninger av ord på en strategisk måte.

yFB9RkP.jpg

 

5ajC3lU.jpg

 

dyjaLnS.jpeg

 

pdRCD3t.jpg

Eller hva med: It’s not a hole in the boat. It’s a boat that identifies as a fountain

 

LiObrae.jpg

 

Denne kan erstattes med homofobisk, transfobisk etc:

DnF4893.jpg

 

rsros2C.jpg

Edited by Fustasjeopphengsforkobling
  • Like 2

Share this post


Link to post

image.png.4e7d75654b12cf5c1390b5436c7add11.png

· Braden Rabidoux (13 years old) fears the scandal could affect his future prospects
· He was accused of sexual harassment by Kiel Middle School
· Accusation made after Braden used female pronouns for classmate
· The student prefers 'they/them' and is said to have screamed at Braden
· Braden says it's his First Amendment right not to use they/them pronouns

Rosemary Rabidoux told Fox News Digital she received a phone call from the school's principal saying she would be receiving an email with sexual harassment allegations against her son, Braden.

Braden is one of three Wisconsin students facing sexual harassment charges from their middle school over accusations they used incorrect pronouns when addressing a fellow student.



13 år?! Predatorene blir bare yngre og yngre. De dukker nok snart opp i barnehager også.

 

Edited by jallajall

Share this post


Link to post
Fustasjeopphengsforkobling skrev (9 timer siden):

Typiske kjennetrekk ved hvordan aktivister opererer. Hentet fra denne, som ble skrevet i vinter, etter å ha hørt en del på James Lindsay (hans foredrag kan anbefales):

Man vet ikke hvem som er en sann tilhenger, hvem som bare dilter etter fordi de er redde, eller hvem som bare dilter etter fordi de egentlig ikke forstår (nyttige idioter).

2 mekanismer innenfor dette her som infiltrerer:

1 Strategisk ekvivokering
Et ord betyr 2 ting samtidig. En mening som er en forsvarlig mening. En mer vanlig og hverdagslig mening. Og en mening som er en aktivistisk mening med en agenda. Den ene brukes når man havner i trøbbel, og den andre når man fremmer en agenda, og så hopper man litt frem og tilbake mellom disse alt ettersom det passer seg. Ordet "kritisk" kan bety noe veldig spesifikt, som i kritisk Marxistisk tradisjon. Eller kritisk tenkning; det å være skeptisk, å stille vanskelige spørsmål. Hvem spør; "Kan du klargjøre hva du mener med mangfold? Kan du klargjøre inkludering for meg? Jeg forstår ikke det ordet.." Ingen spør om slikt. Dette kan brukes i forsvarsmodus, slik at om noen spør så trekker man seg tilbake til en forsvarlig posisjon og svarer at det er bare blablabla. Den flottere tingen, istedenfor den aktivistiske tingen. Eller det kan brukes i en offensiv modus. For eksempel i et møte, og noen sier at vi skriver en ny læreplan for det neste tiåret hvor vi fokuserer på mangfold, og så sier noen "ja, det høres jo bra ut, mangfold er bra". Ingen kommer til å spørre hva man mener med mangfold. Alle antar den normale betydningen av ordet, og i det dette blir politikk og håndhevbart, vel.. nå kan vi avklare definisjonen som vi akkurat har gjort til politikk! Som betyr folk som er eksperter på mangfold og har en unik farget stemme som er autentisk til teorien, og vips har man bragt det hele inn.
Her benyttes altså "The Motte-and-baily fallacy".


2 Drenering av autoritet

2.1 Drenering av psykologisk autoritet (Gaslighting)
"The Motte and Bailey fallacy" er normalt ledsaget av gaslighting; manipulering av noen ved å få dem til å tvile på sin fornuft eller kognitive evne til å forstå problemene det prates om. Ved å bruke de retoriske teknikkene i "Motte and Bailey" og gaslighting sammen under en pågående kontrovers, så er manipulatoren i stand til å skape "tvilens tåke" i sinnet til sin motpart. For eksempel å si at dette foregår egentlig ikke, du har mistolket det, du forstod ikke litteraturen riktig (det gjør bare vi). I USSR klassifiserte de folk som ikke gikk med på den Sovjetiske ideologien som sprø eller psykologisk mangelfulle. "Bare sosialist-mennesker kan forstå sosialistisk teori riktig". Judith Katz skrev på 70-tallet i "White Awareness: A Handbook for Anti-Racism Training" at hvithet og "white supremacy" er en form for schizofreni. 

2.2 Drenering av epistemisk autoritet
Å bruke ord og få folk til å føle seg dumme. For eksempel; "Jeg vet ikke hva det betyr, men denne personen er smart og bruker store ord, så de må vite mer enn meg". Man føler seg ikke kvalifisert til å arugmentere imot, eller andre vil si at denne personen bruker store tekniske termer, og du høres bare dum ut, så vi hører på personen med stor tittel og store ord. Med andre ord; drenere epistemisk autoritet, som får det til å se ut som man ikke skjønner hva man snakker om, og at de andre vet hva de snakker om. 

2.3 Drenering av moralsk autoritet
Få folk til å se moralsk mangelfulle ut. For eksempel å bli kalt rasist, kjønnsdiskriminerende, bare et forsøk på å opprettholde din egen vinning etc. 

Med andre ord: Å få sine meningsmotstandere til å se dumme ut, sprø/gale, eller onde, mens man simultant spiller ordspill med doble betydninger av ord på en strategisk måte.

280925797_415969743870324_30436418014906

 

280287005_412181580915807_75276856882418

 

281349745_417275723739726_72730673965109

 

278427344_393376272796338_22350613511901

Eller hva med: It’s not a hole in the boat. It’s a boat that identifies as a fountain

 

279062040_401208878679744_12208091766252

 

Denne kan erstattes med homofobisk, transfobisk etc:

281537862_417270293740269_64492537600635

 

281838933_418158266984805_36422923439087

Noen som ser en "Motte and Bailey" i denne artikkelen?

https://idag.no/nyheter/samfunn/regnbueflaggets-symbolverdi-er-blitt-vannet-ut/19.39517

– Regnbueflaggets symbolverdi er blitt vannet ut

Geirmund Lykke er eneste KrF-politiker med fast plass i bystyret i Trondheim. Han er også nyvalgt fylkesleder i Trøndelag KrF. Han mener regnbueflagget er blitt krevende.

Innkjøp av prideflagg, såkalte regnbueflagg, var en del av en stor pakke, en budsjettjustering, som de rødgrønne i bystyret i Trondheim la fram torsdag.

Alle bystyrerepresentantene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Pensjonistpartiet stemte nei til denne budsjettjusteringen, som altså - blant mye annet - innebærer innkjøp av prideflagg for en halv million kroner til blant andre skoler og barnehager i Trondheim kommune.

– Vi har ikke hatt noen egen behandling av innkjøp av disse flaggene i lokalpartiet. Innkjøpet var er en del av de rødgrønnes budsjettjustering, der KrF hadde eget alternativ forklarer Geirmund Lykke, KrFs eneste bystyrepresentant i Trondheim.

– Det som gjør det krevende med disse flaggene, er at regnbueflaggets symbolverdi er blitt vannet ut og tolkes forskjellig av de som bruker det. Mange av synspunktene til foreningen FRI, som står bak Pride, er både jeg og KrF veldig uenig i. Men de fleste som bruker dette flagget, legger noe annet i det enn den ideologien foreningen FRI står for, sier Geirmund Lykke.

– Mange ser på regnbueflagget som en understreking av ønsket om en likeverdig behandling av homofile og heterofile. Altså en grunnleggende menneskeretts- og likeverdstanke. Det å bruke flagget er kanskje en slags protest mot hvordan vi som samfunn har gjort det krevende å stå fram som homofil. Og det er jo gjerne et standpunkt som jeg støtter. Ved å kjempe i mot flagget kan vi da komme i skade for å bli tolket som motstandere av dette likeverdet, og det blir feil. Men jeg har ikke lyst til at skoler og barnehager skal være et fristed for foreningen FRIS kampsaker, så dette er vanskelig, sier Lykke til Norge IDAG.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...