Åtte elektriske tiltak for fremtiden

[Pirkko Rygh]

esfets skrev (10 timer siden):

Disse markedsfikserte tariff-idéene har jo vært analysert og avfeid som dysfunksjonelle av haugevis med fagfolk for lenge siden, men ledelsen i denne etaten durer på for døve ører, og politikerne evner ikke å instruere dem.

Sannheten om netttariffen, ille regjering ikke andre heller, men RME, og de sier 

"

EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.

07. juli 2021 | ARNE BYRKJEFLOT, POLITISK RÅDGIVER I NEI TIL EU

 Analyse Energi og naturressurser ACER

Da tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble behandlet i Stortinget, var opprettelsen av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) det vanskeligste punktet. Det skulle lovfestes at RME verken kunne instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skulle RME gjennomføre alle vedtak fra ACER formidlet gjennom EØS-tilsynet ESA.  

Så stor var motstanden at det ble gitt ordre om å dempe RMEs makt så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Godt ment, men ESA er slett ikke fornøyd.

Ikke «uavhengig» nok

RME er ikke fullstendig utskilt, men er beholdt som en egen avdeling i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVEs direktør er også direktør for RME.  ESA spør om dette gir RME den uavhengigheten RME er pålagt å ha, og om overføring av informasjon er innenfor avtalen. 

Allerede før stortingsbehandlinga i 2018, advarte Nei til EU om at RME ville bli en gjøkunge i NVE. 

Delebilde fra Nei til EU under ACER-debatten (2018).

Mange tror RME bare skal styre over mellomlandskablene. Men nei. RME har overtatt styringa med strømmen også innad i Norge. 

ESA mener RME skal overvåke mer enn det framgår av norsk lov og at andre oppgaver enn overvåkning ikke framgår av loven. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser og kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. Samt ilegge bøter og avgjøre alle uenigheter. 

RME har direkte makt i Norge. Det er for eksempel RME som har lagt fram forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår. 

Formelt er det departementet som vedtar den nye forskriften, men i realiteten stempler OED bare den endelige anbefalinga fra RME. Noe annet ville være «forsøk på påvirkning» og dermed forbudt. 

Når vi framover får kamp om tilgang til strøm og ikke minst nett, så mener ESA at også her er det RME som skal bestemme. Om NVE eller Statnett mener det er feil å bygge ut nettet for kryptovaluta, skal klagen rettes til RME og RME avgjør. RME må godkjenne om Statnett kan bruke flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene til å sette ned nettleia. RME skal påse at disse inntektene i all hovedsak brukes til nettutvikling i tråd med EU-forordningene om krafthandel, og bare i beskjeden grad til reduksjon av nettleia. Og bak RME står ACER. 

Ny nettleie kommer også fra EU 

Det er verken NVE eller Statnett som har laget det nye systemet for nettleie som innføres fra 1. januar 2022. Det er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME).  

Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge. 

Mens vi i dag har et lite fastledd og ellers betaler for hver kilowattime vi bruker, innføres det nå tre ledd. Et fastledd, et effektledd og et energiledd. Energileddet, det vi betaler pr. kilowattime, må være under halvparten av det kundene betaler. Det betyr at insentivet for strømsparing forsvinner, som bl.a. Huseiernes Landsforbund mener. Så skal den andre halvdelen deles mellom et fastledd og et effektledd. Det er opp til din lokale nettleverandør. Men uansett skal du betale ut fra hvor mange kilowatt du bruker når du bruker mest. Og du skal styre forbruket ditt etter priskurvene, som samvittighetsfull «grønn» forbruker. 

Det går kanskje bra for de som har skaffet seg et smarthus med elektronisk styring av elbillading, varmvannstank og varmeovner. Helst må du skaffe deg en app som du sjekker time for time for å finne ut når du kan sette på vaskemaskinen. Det som er sikkert er at dette blir en håpløs digital øvelse for gamle pensjonister med dårlig råd.  Hvis miljøgevinst var den egentlige hensikten, ville det ha vært bedre å gå tilbake til den gamle E-verkmodellen med en tariff for normalt forbruk og en for overforbruk. 

Så hvor kommer denne ideen fra? Utvilsomt kunne den norske kraftbransjen funnet på dette på egen hånd. Men den har nå fått hjelp fra EU. Selve det å installere smartmålerne var bare en sterk anbefaling, men når først det var gjort så slår reglene inn for fullt. Ifølge artikkel 11 i revidert elektrisitetsdirektiv skal alle tilbys en såkalt dynamisk priskontrakt. Og det er det som kommer nå. Som vanlig litt før direktivet faktisk er vedtatt i Norge. På ordre fra RME. Velkommen til energiunionen.

 

https://neitileu.no/aktuelt/esa-mener-rme-ma-fa-mer-makt-i-norge?fbclid=IwAR16LckZaSQtzHtAPzuUHx_edyn0peyrRyv6a5Xq4krlMet1rrGjOCbmMwQ

 

 

 

Endret 16. desember 2021 av Pirkko Rygh

[Peccable]

Kraftmangelen er ikke (bare) i Norge, den er i Europa. Vi kan ikke løse den med noen puslete vindmøller her på berget. Det må kjernekraft til.

[Simen1]

Peccable skrev (10 minutter siden):

Kraftmangelen er ikke (bare) i Norge, den er i Europa. Vi kan ikke løse den med noen puslete vindmøller her på berget. Det må kjernekraft til.

Vi har mer enn nok kraft til oss selv og mer enn nok regulerbarhet. Det er land nedover Europa, spesielt Tyskland og UK, som trenger kjernekraft. Hovedsaklig disse landene som må løse sitt eget energiproblem med kortreist og CO2-fri energiproduksjon.

[Mag ne]

"Nord og sør i Norge må kobles bedre sammen. Noe Statnett allerede har planer for. "

Det vil vel gi 0,1% lavere pris i Sør-Norge/Europa og 3x dyrere strøm i nord. Utløser sikkert bonus til direktøren i Statnett, jeg tviler ikke på at planene er på plass. Ingen grunn til at mangel på kraftlinjer skal gi fordeler til noen

Endret 16. desember 2021 av Mag ne

[Jens Kr. Kirkebø]

Peccable skrev (37 minutter siden):

Kraftmangelen er ikke (bare) i Norge, den er i Europa. Vi kan ikke løse den med noen puslete vindmøller her på berget. Det må kjernekraft til.

Tja, puslete? Det utvikles nå flytende havvindturbiner i størrelsesklassen 20MW+. Det er beregnet at Norge har et potensiale på 6000TWh kraftproduksjon fra flytende havvind. Det er selvsagt helt urealistisk å bygge ut såpass mye, men vindkraft har utvilsomt potensialet til å mangedoble vår årlige produksjon og gi inntekter i hundremilliardersklassen per år. 

Vindkraft på land står allerede for 10% av vår årlige produksjon og bør være rimelig enkelt og rimelig å tredoble. Da har vi en god energireserve også med flere tørre år på rad. 

Endret 16. desember 2021 av Jens Kr. Kirkebø

[Sareptas]

Da trenger man ikke lengre lure på hvor TU står i debatten om vindkraft på land.

Trist å se at i regnestykkene til TU er naturen satt til 0, kostnader til start/stopp i balansekraft er satt til 0, kostnader til oppkobling nett er flyttet til infrastruktur og helsemessige konsekvenser er utelatt.

Redaktøren burde lese artikkelen i Finansavisen om kostnader forbundet med vindkraft. Da vil han kanskje forstår hvorfor de vindkraft er bygget på subsidier og tas ned når subsidiene tar slutt, ref Tyskland.

[Mag ne]

Jens Kr. Kirkebø skrev (13 minutter siden):

Vindkraft på land står allerede for 10% av vår årlige produksjon og bør være rimelig enkelt og rimelig å tredoble. D

6% i følge NVE

Vindkraft - NVE

[Simen1]

Sareptas skrev (1 time siden):

Trist å se at i regnestykkene til TU er naturen satt til 0, kostnader til start/stopp i balansekraft er satt til 0, kostnader til oppkobling nett er flyttet til infrastruktur og helsemessige konsekvenser er utelatt.

Jeg er kritisk til vindkraft på land, men rett skal være rett også når det ikke går i "min" favør. I NORGE er kostnader til balansekraft lik null, fordi vi allerede har overfold av balansekraft (effektkapasiteten til vannkraftverkene er mer enn det vi har bruk for selv og mer enn vi klarer å eksportere samtidig). Resten av tingene du nevner er diskutabelt, ettersom de alltid har en alternativ-kostnad både for miljø og økonomi. Mindre vindkraft fra Norge betyr for eksempel at man må produsere strøm på andre måter i Tyskland og UK. Kanskje til og med kjøre i gang gamle kullkraftverk de verste periodene. Kostnader og miljøkonsekvensene av det er sannsynligvis mye verre enn å bygge landbasert vindkraft i Norge. Det samme gjelder verdens behov for kobber, aluminium og mye annet. Å flagge ut slike ting "i miljøets interesse" er mest sannsynlig miljøskadelig og kontraproduktivt. Du illustrerer egentlig bare det jeg savner med mye av dagens miljøorganisasjoner og miljøpolitikk: En helhetlig tankegang.

[Sareptas]

Jeg mener at min tilnærming gir den helhetlige tankegangen som behøves i energidebatten, og spesielt i vindkraft spørsmål.

Nettopp det at man må ta inn hele vurderingen, også naturtapet, ved bygging av vindkraft på land.

Du nevner at "Mindre vindkraft fra Norge betyr for eksempel at man må produsere strøm på andre måter i Tyskland og UK. Kanskje til og med kjøre i gang gamle kullkraftverk de verste periodene."

Det er meget mulig, men hvorfor man skal bygge vindkraft i urørt norsk natur når de kan bygges langt enklere i Tyskland og UK er for meg uforståelig. I tillegg kommer tap i overførsel, 3-4%.

Men viktigst ift forsyningssituasjonen på Kontinentet, når det ikke blåser så leverer vindkraft 0. Hva er da Kontinentets balansekraft? Norsk vannkraft?

Da bør man ta inn over seg hvilke volumer man snakker om.

Norsk strøm produksjon er ca 150-155 TWh pr år

Av det eksporterer vi 15-20 TWh.

Men vi eksporterer også ca 2000 (les, 2000) TWh energi i form av gass til EU.

Store deler av Kontinentet og UK bruker gass til oppvarming og matlaging, derfor bruker de mindre strøm enn oss pr husholdning, selv om deres totale forbruk av energi er ganske likt.

Når EU skal flytte seg gradvis over på fornybart, bort fra kull, olje og gass, hvor mye strøm vil de da behøve?

Om vi tar mål av oss her i Norge å eksportere f.eks 50 TWh til Kontinentet/UK i klimaet og det grønne skiftets ånd, produsert med vindkraft på land, hvor mange vindturbiner må vi da sette opp?

Pt har vi ca 1200 vindturbiner i Norge, som produserer ca 10 TWh.

Dvs hver turbin produserer 0,008 TWh

For å oppnå nye 40 TWh produsert med vindkraft på land, behøves derfor 4800 nye vindturbiner.

4800 turbiner betyr også 14.400 vinger, hver på ca 10 tonn, ergo har vi et avfallsproblem som pt ikke har noen annen løsning enn å graves ned, på 144.000 tonn.

Og da bidrar man med 40 nye TWh inn i et sluk på Kontinentet som bare vil bli større og større, og der energibehovet pt er på ca 3600 TWh, ergo 1 % bidrag. Og de må fortsatt ha balansekraft som de produserer selv.

Man kan bygge ut så mye vindkraft man bare orker, men man må samtidig bygge ut like mye balansekraft. Nettopp derfor kommer vindkraft elendig ut av totalen ift kostnader. Jeg skal være enig i at Norge er i en særstilling ift balansekraft med vannkraft, helt ideelt, men jeg synes vi først bør snu hver stein for småkraft (Vann) og enøk og droppe samtlige planer om elektrifisering av sokkelen før vi setter opp en eneste ny vindturbin.

Nettopp derfor mener jeg at alle argumenter om å bygge mer vindkraft på land enten det er for å møte et økende behov eller for å berge klimaet, når man samtidig raserer naturen (kan anbefale alle å dra på befaring til vindkraft områder) er helt håpløse, like håpløse som forestillingen om at Norge skal være "Europas grønne batteri"

 

[Jens Kr. Kirkebø]

Sareptas skrev (3 timer siden):

Da trenger man ikke lengre lure på hvor TU står i debatten om vindkraft på land.

Trist å se at i regnestykkene til TU er naturen satt til 0, kostnader til start/stopp i balansekraft er satt til 0, kostnader til oppkobling nett er flyttet til infrastruktur og helsemessige konsekvenser er utelatt.

Redaktøren burde lese artikkelen i Finansavisen om kostnader forbundet med vindkraft. Da vil han kanskje forstår hvorfor de vindkraft er bygget på subsidier og tas ned når subsidiene tar slutt, ref Tyskland.

De tyske vindturbinene som demonteres er 20 år gamle 500kW-turbiner med høyt vedlikeholdsbehov. Disse er ikke lønnsomme lenhre nei, når markedet for lengst har gått videre. Nå brukes vindturbiner i 5-6,2MW-klassen, altså 10-12 ganger så store. Disse har også mye lavere vedlikeholdsbehov. 

Så det å sammenligne det som demonteres i Tyskland med dagens vindkraft gir liten mening.

[Xantippe]

Elektrifisering av oljeplatttformene gir null reduksjon av CO2-utslipp.

Gassen som elkraften skal erstatte selges videre og brennes et annet sted. Og som kjent er luften for alle. Utslipp i Tyskland bidrar akkurat like mye som utslipp i Nordsjøen.

Det er kun politikere som kan komme på en utgiftspost på 50 milliarder som har null effekt-

Endret 16. desember 2021 av Xantippe
edit

[Jens Kr. Kirkebø]

Sareptas skrev (19 minutter siden):

Men vi eksporterer også ca 2000 (les, 2000) TWh energi i form av gass til EU.

Store deler av Kontinentet og UK bruker gass til oppvarming og matlaging, derfor bruker de mindre strøm enn oss pr husholdning, selv om deres totale forbruk av energi er ganske likt.

Når EU skal flytte seg gradvis over på fornybart, bort fra kull, olje og gass, hvor mye strøm vil de da behøve?

Om vi tar mål av oss her i Norge å eksportere f.eks 50 TWh til Kontinentet/UK i klimaet og det grønne skiftets ånd, produsert med vindkraft på land, hvor mange vindturbiner må vi da sette opp?

Pt har vi ca 1200 vindturbiner i Norge, som produserer ca 10 TWh.

Dvs hver turbin produserer 0,008 TWh

For å oppnå nye 40 TWh produsert med vindkraft på land, behøves derfor 4800 nye vindturbiner.

 

Ved bruk av strøm til oppvarming og koking trenger man langt mindre energi enn med gass. Ca. 1/4 del til oppvarming (varmepumper) og ca. 1/2 del til koking (induksjonstopp 75% effektiv mot gasskoketopp sine 35%). 

Du kan ikke ekstrapolere ut fra dagens vindturbininstallasjoner da størrelsen har økt kontinuerlig. Med dagens størrelser på 5-6,2MW så trengs under 2000 vindturbiner på land for å produsere 10TWh. For neste generasjons flytende vindturbiner snakker vi om ca. 0,1TWh per vindturbin per år, dvs. 400 stk. for 40TWh. 

Balansekraft har vi foreløpig nok av, men skal vi øke vindkraftproduksjonen betraktelig så må vi på sikt bygge ut mer. Pumpekraftverk er det enkleste. Norsk kontinentalsokkel har for øvrig et potensiale for hele 6000TWh flytende havvind, men så mye balansekraft er neppe mulig å bygge ut. Kanskje vi kan komme opp på 1000TWh produksjon årlig på sikt. Det vil uansett gi enorme inntekter når olje- og gassalderen tar slutt, og svært mange arbeidsplasser. 

[Roger Moore]

Det er en skremmende artikkel. Å ha så liten forståelse for hvordan samfunnet henger sammen… Det viktigste regjering og storting kan gjøre er å sørge for at alle i Norge har stabil tilgang til strøm fra vannkraft til kostpris.

[Roger Moore]

Jens Kr. Kirkebø skrev (3 timer siden):

Tja, puslete? Det utvikles nå flytende havvindturbiner i størrelsesklassen 20MW+. Det er beregnet at Norge har et potensiale på 6000TWh kraftproduksjon fra flytende havvind. Det er selvsagt helt urealistisk å bygge ut såpass mye, men vindkraft har utvilsomt potensialet til å mangedoble vår årlige produksjon og gi inntekter i hundremilliardersklassen per år. 

Vindkraft på land står allerede for 10% av vår årlige produksjon og bør være rimelig enkelt og rimelig å tredoble. Da har vi en god energireserve også med flere tørre år på rad. 

Vindkraft på land har vi som nasjon null behov for. Monstermøllene må avvikles så raskt som mulig. Vi har null problem med selvforsyning fra vannkraften så lenge vi ikke eskorterer hodeløst slik som vi gjør nå.

[Jens Kr. Kirkebø]

Roger Moore skrev (2 minutter siden):

Det er en skremmende artikkel. Å ha så liten forståelse for hvordan samfunnet henger sammen… Det viktigste regjering og storting kan gjøre er å sørge for at alle i Norge har stabil tilgang til strøm fra vannkraft til kostpris.

Strøm til kostpris vil være en varslet katastrofe. Det vil føre til stopp i all utbygging av ny kraft med påfølgende underskudd om få år. Da blir kostprisen det vi må betale for importen fra EU. I dag er det 480 øre/KWh fra UK. 

En fornuftig strømpris på lang sikt som ivaretar de fleste behov ligger nok rundt 50 øre/KWh. 

[Jens Kr. Kirkebø]

Roger Moore skrev (4 minutter siden):

Vindkraft på land har vi som nasjon null behov for. Monstermøllene må avvikles så raskt som mulig. Vi har null problem med selvforsyning fra vannkraften så lenge vi ikke eskorterer hodeløst slik som vi gjør nå.

Vi er allerede i underskudd uten vindkraften, som pr. i dag utgjør 10% av norges produksjon. Og forbruket er ventet å stige kraftig de neste 10 årene. 

Alternativet er å legge ned det vi har av kraftkrevende industri, eller importere i stort monn. 

EDIT: Og nå vil man lage mer syntetisk drivstoff: https://www.tu.no/artikler/enova-varsler-betydelig-tildeling-i-morgen/515918

Den eneste muligheten til å få økonomi i og kraft til slike prosjekter er mer vindkraft på land. Den er lønnsom med under 30 øre/kWh i kraftpris. Det er godt under ny vannkraft, som for øvrig ikke kan bygges ut i stort monn uten å oppheve en drøss med vernevedtak. 

Endret 16. desember 2021 av Jens Kr. Kirkebø

[Roger Moore]

Jens Kr. Kirkebø skrev (6 minutter siden):

Vi er allerede i underskudd uten vindkraften, som pr. i dag utgjør 10% av norges produksjon. Og forbruket er ventet å stige kraftig de neste 10 årene. 

Alternativet er å legge ned det vi har av kraftkrevende industri, eller importere i stort monn. 

EDIT: Og nå vil man lage mer syntetisk drivstoff: https://www.tu.no/artikler/enova-varsler-betydelig-tildeling-i-morgen/515918

Den eneste muligheten til å få økonomi i og kraft til slike prosjekter er mer vindkraft på land. Den er lønnsom med under 30 øre/kWh i kraftpris. Det er godt under ny vannkraft, som for øvrig ikke kan bygges ut i stort monn uten å oppheve en drøss med vernevedtak. 

Steng eksporten og vi er i overskudd alle år. 
 

legg til rette for at de som ønsker av private og bedrifter å hente ut energi fra solceller og vi er så selvforsynt at vi kan le hele veien til banken.

[Roger Moore]

Jens Kr. Kirkebø skrev (9 minutter siden):

Strøm til kostpris vil være en varslet katastrofe. Det vil føre til stopp i all utbygging av ny kraft med påfølgende underskudd om få år. Da blir kostprisen det vi må betale for importen fra EU. I dag er det 480 øre/KWh fra UK. 

En fornuftig strømpris på lang sikt som ivaretar de fleste behov ligger nok rundt 50 øre/KWh. 

Vi trenger ikke storstilt utbygging av kraft. Solceller og oppgradering av eksisterende vannkraft vil gi oss mer enn hva vi trenger. Vi klarer oss veldig fint uten import fra EU. Vi trenger ikke EU, EU trenger oss.

[Jens Kr. Kirkebø]

Roger Moore skrev (12 minutter siden):

Vi trenger ikke storstilt utbygging av kraft. Solceller og oppgradering av eksisterende vannkraft vil gi oss mer enn hva vi trenger. Vi klarer oss veldig fint uten import fra EU. Vi trenger ikke EU, EU trenger oss.

Da er du på kant med ekspertene. Solkraft kan gi oss opptil 1TWh og oppgradering av vannkraft 6-8TWh (mer er svært lite lønnsomt). Vi trenger langt mer enn det de neste 10-15 årene, minst 50WTh. 

[OlavEH]

[email protected] skrev (På 15.12.2021 den 15.00):

Åtte elektriske tiltak for fremtiden

Er for så vidt enig i det meste her, men spesielt tre tiltak synes jeg burde være sentrale i energipolitikken de kommende årene:

1. Det viktigste synes jeg nesten er det nest siste punktet ang energieffektivisering. Mer eller mindre alle former for energiproduksjon har negative effekter, og dersom man trenger mer forbruk er det bedre at man effektiviserer på andre fronter hvor det kan effektiviseres enn at man utelukkende produseres nytt. Det bør som følge av det settes av penger som folk kan søke på for lavthengende frukter når det gjelder energieffektivisering.
2. Vi burde ikke lenger etterstrebe nøytralitet i tilknytning av nytt forbruk. Det er ikke lenger slik at alt er like samfunnsnyttig. Elektrifisering av sokkelen er nevnt, men kryptovaluta havner litt i samme kategori. 
3. Skatteleggingen av vannkraft. Denne er særs høy og kunne vært lettet for å gi mer incentiver til fornyelse og oppgradering av eksisterende kraftverk. Her bør det være rom for visse fornyelser uten for stor miljøkonsekvenser.