Gå til innhold

Statnett: Kraftoverskuddet er borte om fem år


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er en opplagt mismatch mellom nasjonal strategi for industriutvikling, og kraftsamarbeid med det øvrige europa. Her kan man ikke si begge deler ja takk. Både eksportere dyr strøm, samtidig som man signerer avtaler som importerer strømprisene fra helt andre klimasoner. Vi kan heller ikke basere energipolitikken på å dele ut penger til utvalgte folk. Her er det på tide å stikke fingeren i jorda, og ta noen steg tilbake. Her utdrag fra et tidligere innlegg jeg skrev:

1. Avtalene som er gjort med kraftoverføring til utlandet må reforhandles pga. endrede forutsetninger. Det må pålegges eksportavgift/toll for å skape et mer balansert marked.

2. Det må forhandles om unntak fra eventuelle ACER reguleringer om skjerming av eget marked i ekstreme tilstander (Hint, i Brussel er det ekstremt at det blir under 10 minusgrader)

3. Pristak på kraft til norske abonnenter innføres straks,

4. Av tekniske og beredskapsmessige årsaker blir det forbudt å eksportere kraft dersom fyllingsgrad på vannmagasiner faller under mediannivå 1990-2020.

5. Ledelsen i NVE sparkes, og skiftes ut med folk som er mer opptatt av at elkraft skal tjene som kritisk infrastruktur til å dekke borgernes behov på best mulig måte, og mindre av markeder, pengetransaksjoner og sinnrike faktureringsmodeller.

6. Partipolitisk spill legges vekk. Brussel ler når nordmenn krangler om Støre, Vedum, Erna eller andre lokale helter skal få skylda. Ingen av disse kan tiltros å rette opp i situasjonen. Ikke har de kompetanse, og ikke har de vilje. Løsningene må tvinges frem av folket, og ledelsesfigurene må sette underskriftene sine på den, eller skiftes ut hvis de nekter.

  • Liker 8
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Her må forbruksmønsteret dokumenteres bedre.

Først og fremst gjelder dette husholdningene forbruk, heimen ,Elbiler og tjenesteytende næring må spesifiseres hver for seg

Elektrokjemisk industri må splittes på hvilke produlter de lager, hvor de ligger i forhold til sentralnettet og hvilken topp belastning de representererer på nettet.

Tariffer for Strømforbruk, nettleie og offentlige avgifter for hver kundegruppe spesifiseres.

Prosjektering av stamnettet som sikrer lik tilgang , lik strømpris og lik nettleie i hele vlandet

Hjemfallsrett, hvilke kraftverk vil ha hjemfall i løpet av neste 10 år spesifiserers med produksjon pr verk

Det må kunne stilles spørsmål om hvilke næringer som er bærekraftige i et nytt oprisregime, befolkningen må ha første prioritet i analysen, de bor tross alt her og eier kraften

Lenke til kommentar
UBWB96K9 skrev (6 minutter siden):

Det må kunne stilles spørsmål om hvilke næringer som er bærekraftige i et nytt oprisregime, befolkningen må ha første prioritet i analysen, de bor tross alt her og eier kraften

Problemet er jo i dag at det ikke er lov til å forskjellsbehandle nye forbrukere uavhengig av hva kraften skal gå til. Det skal være nøytral og lik behandling. Herunder gjelder blant annet et først til mølla-prinsipp. Så dersom det er en plass med ledig kraft, så vil et datasenter som miner kryptovaluta være prioritert foran en batterifabrikk som kan gi 1000 arbeidsplasser om datasenteret er først ute og "beslaglegger" all den ledige kapasiteten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
44 minutes ago, Stefse said:

4. Av tekniske og beredskapsmessige årsaker blir det forbudt å eksportere kraft dersom fyllingsgrad på vannmagasiner faller under mediannivå 1990-2020.

Dette er, etter min mening, det viktigste. Men med en endring: Forbud mot netto-eksport.

Dette kan gjøres slik at dersom fyllingsgraden er under mediannivået, så blir det forbud mot netto-eksport neste uke. Om noen kabler har nettoeksport, så ilegges de et gebyr på noen tusen kr pr MWh de har i nettoeksportert.

Ved å ha forbud til netteksport, så kan nabolandene når det har overskudd de ikke får brukt sende det til Norge, og vite at de kan hente tilsvarene menge strøm dagen etterpå uten straff.

For utlandet, så får det tilgang til akkurat like mye strøm fra Norge med en slik eksport-stopp, fordi det regner jo ikke mere i Norge om magasinene er tomme enn når de har halvfulle.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Stefse skrev (57 minutter siden):

 

6. Partipolitisk spill legges vekk. Brussel ler når nordmenn krangler om Støre, Vedum, Erna eller andre lokale helter skal få skylda. Ingen av disse kan tiltros å rette opp i situasjonen. Ikke har de kompetanse, og ikke har de vilje. Løsningene må tvinges frem av folket, og ledelsesfigurene må sette underskriftene sine på den, eller skiftes ut hvis de nekter.

Hvordan skal folket kunne tvinge frem løsninger hvis man ikke kan tiltro de "folkevalgte" å rette opp i situasjonen?

I et demokrati er det faktisk slik at folket kan skifte ut sine representanter hvis de ikke følger flertallet sin vilje. Man må vel å merke vente 4 år mellom hver gang man får sjansen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Vi har akkurat skiftet ut våre representanter, men det er ikke stor sammenheng mellom det som loves og det som gjøres.

Miljøpolitikken til de som satt i åtte år ble kronet med tullehistorien at hvis politikere oppfordret vanlige folk til å kaste mindre mat, ville det løse floka. Når det så var klart at de ikke fikk fortsette, kom de i siste liten med en trygg og ikke-ærlig lovnad om at oljeleting ikke skulle subsidieres lengre om vi bare ombestemte oss og ga dem en tredje sjanse.

Mens de som tok over, gikk gjennom valgkampen og lovet at de var like mye miljøpartier som MDG, bare at de også tenkte på andre ting. Med det utfallet at det ble langt færre miljøvaktbikkjer på tinget enn det lå an til. Men det var like mye bløff som den gamle posisjonen, for nå ramper vi opp oljeproduksjonen til nye rekordnivåer, og det har de tenkt vi skal fortsette med.

De forrige valgene var de vi hadde. Nå er tiden for alvor brukt opp, og herfra og ut er det bare å begynne å lese Friedrich Nietzsche, antar jeg.

Det som ikke kommer til å skje er satsning på fornybar energi. Forskning, utredning kanskje. Ikke bygging. Alle pengene skal gå til den mer lønnsomme olja.

Endret av tommyb
  • Liker 2
Lenke til kommentar
MEMENK76 skrev (50 minutter siden):

Dette er, etter min mening, det viktigste. Men med en endring: Forbud mot netto-eksport.

Dette kan gjøres slik at dersom fyllingsgraden er under mediannivået, så blir det forbud mot netto-eksport neste uke. Om noen kabler har nettoeksport, så ilegges de et gebyr på noen tusen kr pr MWh de har i nettoeksportert.

Ved å ha forbud til netteksport, så kan nabolandene når det har overskudd de ikke får brukt sende det til Norge, og vite at de kan hente tilsvarene menge strøm dagen etterpå uten straff.

For utlandet, så får det tilgang til akkurat like mye strøm fra Norge med en slik eksport-stopp, fordi det regner jo ikke mere i Norge om magasinene er tomme enn når de har halvfulle.

Har vi lov til å gjøre slikt etter internasjonale avtaler?

Lenke til kommentar

Elektrifiseringen av plattformer må stanses. Det er skrevet side opp og ned her inne om hvordan plattformer er brukbart effektive med egen strøm og varme hvis man sammenligner med kull og gasskraftverk på land. Men sammenligner man med vindmøller, slik at man kan klaske på med kjempegrønn maling, da er jo plattformene våre noen miljøsvin. Skal jeg subsidiere statens pengemaskin med økt nettleie?

Og hvor er Enova? Hvor er gigantsubsidiene til prosjekter som faktisk får ned energibruken? Når vi ser på hvilke prosjekt som har gitt mest "reduksjon" i energibruk så er dette prosjekter der man bytter fra fossile energikilder til elektrisitet. Vi har sett nå hva som skjer hvis vi bruker for mye strøm: Prisene går i taket og vi bruker fossilt brensel som aldri før. Inkludert kull. Flott at vi kan gi 70mill i støtte til en grønn Gipsfabrikk, som kan bruke strøm istedenfor LNG. Nå er den egentlig kullfyrt, og subsidiert av meg og deg.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Et viktig fakta å få med seg er at dagens kraftoverkskudd nesten utelukkende skyldes utbygging av vindkraft på land i Norge. Vi har nå en installert kapasitet som skal produsere 14,8TWh i et normalår. Solkraften står for 0,2TWh. Kraftoverskuddet er 15TWh. Uten vindkraft hadde vi altså praktisk talt vært i null allerede. 

Det eneste som kan bygges ut fort nok og billig nok til å fortsatt gi oss kraftoverskudd og potensielt fornuftig lave priser på strøm frem til 2030 er fortsatt satsning på vindkraft på land og solkraft på bygg. Etter 2030 bør det være mulig å bygge ut havvind (fast og flytende) til konkurransedyktige priser. Oppgradering av vannkraft kan gi noen TWh, men er dessverre dyrt og tidkrevende.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Eivind Helle said:

I et demokrati er det faktisk slik at folket kan skifte ut sine representanter hvis de ikke følger flertallet sin vilje. Man må vel å merke vente 4 år mellom hver gang man får sjansen.

Upopulær mening: Norge er i praksis styrt fra Brüssel og Washington. Det politiske miljøet er ikke stort mer enn et spill for galleriet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

De nye kablene til Tyskland og England (hver på 1.400 MW) som startet opp i 2021, vil lett kunne trekke så mye som 22 TWh med strøm hvert eneste år ut av landet når de oppgraderes til full kapasitet i løpet av 2022. (Tyskland faser ut resten av sin atomkraft i løpet av 2021 og 2022 og trenger mye ny strøm pga bare dette, og gassmangelen kan dessuten fortsette?). Så det spørs som ikke hele det norske kraftoverskuddet vil være borte i løpet av 2022-2023. Evt får vi også strømrasjonering og strømutkobling før den tid.

.

Nå kan man selvfølgelig øke strømprisen i Norge helt opp tysk og engelsk nivå og således forhindre/strupe eksport av strøm til utlandet (eksport av strøm er ikke da lenger lønnsomt). Mulig at ny kompensasjonsordning for høye strømpriser vil takle dette. Ellers får vi konkurser og nedleggelser her i landet slik som vi nå allerede ser når det gjelder Stavanger Steel og drivhus over det ganske land som må stoppe sin produksjon. Og kanskje blir det for dyrt for Yara å produsere kunstgjødsel (pga både dyr strøm og dyr gass). Markedets tale er klar: reduser matproduksjonen! Og det samtidig som matmangelen i verden øker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sitat

Elektrifisering av petroleumsvirksomheten, blant annet Sverdrup- og Utsira-feltene, kraftkrevende industri, transport og datasentre står for det meste av veksten, skriver Statnett. 

Det uthevede er beregnet å ha negativ klimaeffekt, altså totalt misforstått og bakvendt klimatiltak. Det bør avverges så snart som mulig.

Ellers så er det logisk at prisnivået synker når eksporten synker fra 19 til 3 TWh. Da får vi mindre prisimport. Men økt effektkjøring og grønnt batteri (med netto null eksport) fører til økte svingninger i prisen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Åja, det er altså industrien sin feil at kraftoverskuddet forsvinner. Ikke at man selger rubbel og bit til tyskland, danmark og storbritannia.

Quote

Statnett forventer at prisene på gass og kull faller til mer normalt nivå,

Akkurat hva er det som skaper den forventningen? At blant annet Tyskland, Sveits, Belgia skal pensjonere all atomkraften sin det neste tiåret uten å ha en god erstatter utenom gass og kull? At så og si ingen ny atomkraft kommer til å bli ferdigstilt det neste tiåret? At kunder av gass/LNG i resten av verden kommer til å trenge mindre energi?

Endret av likferd
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...