Gå til innhold

Midt i strømkrisen skal Tyskland stenge tre atomkraftverk


Anbefalte innlegg

Kai skrev (18 minutter siden):

Joda sikkert greit med solcelle,, men men alle batteriene da, de skall lages . Solceller skall lages, kabler skall lages , alt dette skall jo graves opp, produseres, og så skall alt søkes om, +det skall monteres å da og installeres,, hvor mange elektrikere trengs for å montere alle de da, hadde vel bare i Norge skapt problemer om 100000skulle instalert solceller i løpet av vinteren 🤔

Det er ikke alltid man trenger energien i form av strøm. Noen ganger trenger man den bare i form av lavtemperert varme. F.eks til oppvarming av bygninger, forvarming av varmtvann, snøsmelting (gatevarme) etc. Ca 30% av all strømforbruk i Norge går til nettopp lavtemperert varme. Dette er varmepumpenes kjerneområde, der de tar i mot 1 watt strøm og omgjør det enkelt sagt til 3 watt varme. Strømmen kan produseres med solceller og varmen er MYE billigere å lagre enn strøm.

For å utnytte døgnvariasjonen i prisene er det varmtvannstanker som gjelder. Det kan også brukes til ukesvariasjoner pga f.eks vindkraft, men skal man ha sesonglagring av varme trengs større volumer og da må man i praksis over på energilagring i form av bergvarme. Batterier har ikke nybbsjans til å konkurrere på pris på sesonglagring selv om man bare lagrer 1/3 av energimengden.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skremselspropagandaen mot atomkraft har virket sterk i Tyskland og andre europeiske land siden den kalde krigen. Freak accidents som Chernobyl og Fukushima styrker dette og samtidig er det noen som tror at mer atomkraftverk betyr flere atomvåpen.

Og om flere skal benytte solceller så vil prisene på materialer som benyttes i disse panelene skyte i været. Man trenger også batterier for å balansere og lagre energien fra panelene da man er avhengig av været for å få energi.

Det er ingen billig og enkel løsning på denne energikrisen og verre skal det bli.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Det er ikke alltid man trenger energien i form av strøm. Noen ganger trenger man den bare i form av lavtemperert varme. F.eks til oppvarming av bygninger, forvarming av varmtvann

Ja det er jo ikke tvil om at solfangere er en mye bedre løsning for oppvarming av forbruksvann for eksempel enn det solceller er.

En solfanger har en effektivitet på 60-70 % av solens energi mens solceller ligger på 24-25 %.
Jeg kan ikke forstå hvorfor solfangere ikke er mer benyttet i Norge.
Solfangere kan enkelt også benyttes til oppvarming ved vannbåren varme eller radiatorer.

Jeg har hatt solfangere på taket siden 2009 og har spart anslagsvis 3000 kWt i året på dem.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (5 minutter siden):

Og om flere skal benytte solceller så vil prisene på materialer som benyttes i disse panelene skyte i været.

Det stemmer ikke. Prisen på solceller er på vei ned og produksjonsvolumet opp. Slik har det vært i flere tiår og slik vil det fortsette i hvert fall noen år til fordi det ikke finnes noen fundamentale grenser / begrensninger på produksjon av solceller. Råvaretilgangen er praktisk talt ubegrenset. Vi har nok silisium til å øke produksjonen 1000 ganger og fortsatt ikke gå tom på tusenvis av år. Kort oppsummert kan verden produsere så mange solceller vi bare vil.

FrihetensRegn skrev (5 minutter siden):

Man trenger også batterier for å balansere og lagre energien fra panelene da man er avhengig av været for å få energi.

Det stemmer heller ikke. Det vi trenger er enten kraft som kan utfylle sol og vind når det ikke strekker til, eller energilagring, eller aller best: en kombinasjon. Merk at jeg skrev energi og ikke strøm. Energilagring kan gjøres på mange flere måter enn batteri. Batterier er som kjent lite konkurransedyktig på energilagring over lengre tid.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (5 minutter siden):

En solfanger har en effektivitet på 60-70 % av solens energi mens solceller ligger på 24-25 %.

Solceller kan drive en luft/vann varmepumpe og dermed få ut like mye eller mer energi enn solfangeren. COP-faktor avhenger av temperaturdifferansen, så brukt til de riktige formålene kand et fint gi betydelig høyere virkningsgrad enn solfangere. Lagring av varmen i vanntanker og bruk av varmen til forbruksvann eller radiatorer gjøres på samme måte som for solfangere.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Solceller kan drive en luft/vann varmepumpe og dermed få ut like mye eller mer energi enn solfangeren. COP-faktor avhenger av temperaturdifferansen, så brukt til de riktige formålene kand et fint gi betydelig høyere virkningsgrad enn solfangere. Lagring av varmen i vanntanker og bruk av varmen til forbruksvann eller radiatorer gjøres på samme måte som for solfangere.

Men dette blir en vanvittig mye dyrere løsning.

En luft/vann varmepumpe koster fort 60-80000 og solfangerne som trengs for å forsyne varmepumpa kommer også på 60-70000 kroner.
Dette vil man sannsynligvis aldri tjene inn igjen.
Mine solfangere kostet meg 15000 kroner inkludert en 250 liters varmtvannstank.

Endret av Frank Olsen
Lenke til kommentar

Luft/vann varmepumper koster ned mot 6000 kr (sikkert lavere også, jeg gadd bare ikke å lete). 20 liter inneholder bare 1-2 kWh varmeenergi. Det er praktisk talt bare en trykkutjevningstank og har tilnærmet ingen lagringskapasitet. Skal man lagre f.eks dag-varmen til bruk om natta og bor i noe større enn et bøttekott, så bør man la en større tank enn 20 liter. Hvor stor kommer an på oppvarmingsbehovet, men 100-500 liter vil sikkert dekke et stort spenn av normale boliger.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Luft/vann varmepumper koster ned mot 6000 kr (sikkert lavere også, jeg gadd bare ikke å lete). 20 liter inneholder bare 1-2 kWh varmeenergi. Det er praktisk talt bare en trykkutjevningstank og har tilnærmet ingen lagringskapasitet. Skal man lagre f.eks dag-varmen til bruk om natta og bor i noe større enn et bøttekott, så bør man la en større tank enn 20 liter. Hvor stor kommer an på oppvarmingsbehovet, men 100-500 liter vil sikkert dekke et stort spenn av normale boliger.

Hva slags eventyrpris er det på en luft-vann varmepumpe ?
En bassengvarmepumpe.....
Hva koster luft til vann varmepumpe? Pris i 2021 (boligsmart.no)

Varmtvannstanken min er 250 liter, det manglet et 5-tall inni der 🙂

Endret av Frank Olsen
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (37 minutter siden):

Det stemmer ikke. Prisen på solceller er på vei ned og produksjonsvolumet opp. Slik har det vært i flere tiår og slik vil det fortsette i hvert fall noen år til fordi det ikke finnes noen fundamentale grenser / begrensninger på produksjon av solceller.

Hovedmaterialene som silisium er ikke mangelvare, men det er enkelte metaller og materialer som går i solceller som er ganske dyre og som mest sannsynlig blir dyrere. Noen av legeringene kan måtte byttes ut pga pris og mangel.

Batteriprisene ser også ut til å flate ut og kanskje til og med øke til neste år pga råvareprisene. Selv de billigste LFP batteriene kan øke i pris når prisene på materialer går opp. De laveste prisene er også basert i Kina, mens de er mye høyere i Europa. Å kjøpe et nytt EV-batteri i Norge kan koste svært mye (over $400 per kWt).

https://about.bnef.com/blog/battery-pack-prices-fall-to-an-average-of-132-kwh-but-rising-commodity-prices-start-to-bite/

https://motor.no/aktuelt/ma-skifte-elbilbatteri-for-378000-kroner/213788

Endret av FrihetensRegn
Lenke til kommentar
Frank Olsen skrev (27 minutter siden):
Dubious skrev (32 minutter siden):

I noen land så bruker de overskuddstrøm til å pumpe vann opp i magasinene, så da fungerer demninger som batteri. 

Vi har også pumpekraftverk i Norge.
Totalt 11 stk. med en samlet effekt på ca 1 GW.

I tillegg har vi evnen til å stoppe produksjonen slik at vi unngår overskuddet i utgangspunktet.

Pumpekraftverkene i Norge brukes i hovedsak til å øke nedlagsområdene og magasinkapasiteten.

Lenke til kommentar
19 minutes ago, FrihetensRegn said:

Hovedmaterialene som silisium er ikke mangelvare, men det er enkelte metaller og materialer som går i solceller som er ganske dyre og som mest sannsynlig blir dyrere. Noen av legeringene kan måtte byttes ut pga pris og mangel.

Hva da eksakt?

Bulkmatrialene er glass aluminium og silisium. Det er litt doping av silisiumet men det er en forsvinnende liten mende, og trenger ikke være noe fryktelig sjeldent. Arsen og Bor har historisk sett vært alminnelig.

Hva lagring angår så er det ingen tvil om at man må ha noe annet enn batterier når kilder som vind og sol blir dominante. Hydrogenlagring er nok det mest nærliggende som kan skaleres uten noe videre eksotiske matrialer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (30 minutter siden):

Hovedmaterialene som silisium er ikke mangelvare, men det er enkelte metaller og materialer som går i solceller som er ganske dyre og som mest sannsynlig blir dyrere. Noen av legeringene kan måtte byttes ut pga pris og mangel.

Batteriprisene ser også ut til å flate ut og kanskje til og med øke til neste år pga råvareprisene. Selv de billigste LFP batteriene kan øke i pris når prisene på materialer går opp. De laveste prisene er også basert i Kina, mens de er mye høyere i Europa. Å kjøpe et nytt EV-batteri i Norge kan koste svært mye (over $400 per kWt).

https://about.bnef.com/blog/battery-pack-prices-fall-to-an-average-of-132-kwh-but-rising-commodity-prices-start-to-bite/

https://motor.no/aktuelt/ma-skifte-elbilbatteri-for-378000-kroner/213788

Du tenker kanskje på kobber? Det er en begrenset ressurs oppi elektrifiseringen generelt og prisene er ventet å stige. Heldigvis er det ikke snakk om store mengder pr kW solcellepanel. Råvareprisene på aluminium og glass er nokså stabile og blir neppe noe særlig påvirket av det grønne skiftet. Solceller er fortsatt ventet å få prisnedgang og produksjonsøkning i årene som kommer.

Hvorfor du drar inn reparasjonskostnader på biler her aner jeg ikke. Det kan du spørre Mercedes om, eller ta i en annen tråd.

Lenke til kommentar
sverreb skrev (12 minutter siden):

Hydrogenlagring er nok det mest nærliggende som kan skaleres uten noe videre eksotiske matrialer.

Hydrogenlagring har bruksområde innen noen industrier, ellers så vil nok varmelagring utgjøre vesentlig større lagringskapasitet på sikt. Men selv med begge disse lagringsmetodene er det behov for lagring av strøm og der ser det foreløpig ikke ut til at vi klarer å gi slipp på fossilt energi ennå. Gasskraft kommer til å være med oss i lang tid pga sin regulerbarhet og moderate CO2-utslipp. På sikt så vil små saltsmeltereaktorer konkurrere ut gass, som balansekraft og alternativ til lagring.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...