Slanking, ved fedme

[Serpentbane]

Dette er nok det letteste vanskelige prosjektet mange kan ta på seg.

Først, drit i vekt, det er en indikator som viser retning i starten, ikke noe mer. Se heller i speilet. Bestem deg for at du skal bli fornøyd med det du ser fremfor å sette mål i tallform. 

Man kan sikkert komme langt med dietter og telling av ditt og datt på kort sikt, men du skal holde i lengden også.

Mindset er viktigere, begynn med det opplagte. Det enkle. Å spørre seg selv, behøver jeg dette? Og så svare nei på det som er åpenbart. 

Skal jeg spise sjokolade/snop/snack på andre dager enn fredag og lørdag? 

Behøver jeg spise mye mer enn de rundt meg? 

Behøver jeg dessert? 

Osv. 

Du vil oppdage at det er uhorvelig mange åpenbare nei-spørsmål, bare følg dem. 

Lag maten selv. Om du slenger en burger i panna har det ingen ting å si. Men du behøver ikke double king size, bare en burger med ekstra salat osv og litt fries på siden. Kjøp airfryer. 

Mosjoner 30 minutter hver dag, her skal prestasjonene bli litt bedre hver uke. 

Keep it simple, så bygger du vanene du skal fortsette med fremfor å kjøre en diett du tenker å slutte med, og påfølgende uvisshet om veien videre. 

[anon_83104]

Har du en vane om å spise mye usunt, så lønner det seg ikke bare å kutte ut. Trapp det heller ned. 
 

Noe fett i maten er viktig. For det gir tidlig metthetsfølelse. Aldri kutt ut en hel kategori av næring, selv om en del mener karbohydrater og fett kan kuttes ut. Det bør man ikke gjøre. 
 

Husk at halvparten av nytelsen er hva du forventer av maten, og hvordan det presenteres. Bruker du mindre tallerkener så kan du faktisk føle deg litt tidligere mett. Bare synet av mye tomhet på tallerken gir faktisk en virkning hvor du helst vil ha mer. Bruk også fargespill i maten, som gul, grønn, orange, og rød paprika. 
 

Spis gjerne litt usunt en gang per uke, slik at du ikke får abstinenser. Men selvsagt litt mindre mengder enn før. 
 

Foruten det så har mange gitt deg gode tips. 

[Kazuo]

Dobbel Cheeseburger skrev (På 28.11.2021 den 18.41):

Hva bør man spise, og hva bør man ikke spise, hvis man planlegger å gå ned i vekt ved fedme?

Veldig individuelt.

Høyt inntak av sunne proteiner er alfa.

Hvis du sliter med følese av sult så kan du legge til eks squash som nesten ikke smaker noe uansett, har mye tomme kalorier og metter mye.

Ellers er jo standar med gå ned i vekt unngå brus, godteri osv samt øke aktivitets nivå.

 

[BadCat]

Høyt inntak av noe som helst er vel ikke så lurt hvis man er smellfeit.

[Baranladion]

Jeg tror det er viktig å se bort ifra begrepet "slanking", fordi det i seg selv som oftest er en innsats over en "kort" periode for å gå ned noen kg. Dessverre så funker dette særdeles dårlig, dersom målet er å redusere vekta og holde den på et lavere nivå. Det finnes utallige tips, kurer og veier til slanking, men det er også slik at kroppen "husker" den altfor høye vekta og gjerne vil tilbake dit. Derfor ser man også at folk som går ned i vekt, ofte går fort opp igjen. Det går lett an å gå ned 30kg på relativt kort tid, men hva hjelper det dersom du om et år er tilbake der du startet? 

Du kan godt ta imot mange av de gode tipsene i tråden, men min anbefaling til deg er å bruke en del tid på å sette deg inn i kosthold, næring, treningsmetoder som passer din kropp og finne ut om du virkelig har lyst til å gjøre en varing endring i dine vaner. Altså, er du villig til å trene, spise sunt, riktig og variert i feks de neste 5 årene? For det er ofte et slikt perspektiv du må ha på dette, dersom du ønsker å bli kvitt fedmen for godt. I tillegg til dette kan det også være lurt å søke hjelp hos lege. 

Jeg har aldri selv hatt behov for å gå ned i vekt, så jeg kan ikke sette meg inn i hvor vanskelig det er, men jeg har god erfaring med det motsatte, og vet hvor mye som skal til for å nå toppnivåer, eller en godt trent kropp. det handler om selvkontroll, fokus og det å klare å gjennomføre en varig endring i sitt kosthold og sine rutiner.  Får man til dette, så baller det også fort litt på seg, sånn at du ikke lenger har lyst til å gå innom McDonalds, selvom du har vært flink med feks kcal i lengre tid og egentlig kan unne deg en feit meny. Det samme gjelder godteri, brus osv-. 

 

[Kazuo]

BadCat skrev (11 timer siden):

Høyt inntak av noe som helst er vel ikke så lurt hvis man er smellfeit.

Jo fordi det gir metthetsfølelse og gir nesten ikke noe kalorier..Nå skal man ikke spise 10 om dagen av det, mer ment som at man kan legge til litt ekstra på tallerken for å slippe den verste følelsen av sult..

Grunnen til jeg også nevner squash er at smaken er veldig nøytral så de fleste klarer spise det, men også ting som broccoli fungerer.

Ofte er det verste for de som ønsker gå ned i vekt følelsen av sult, da man gjerne må spise 1/3 av hva man vanligvis gjør og ved å da fylle magen med noe som nesten ikke gir kalorier så slipper man det verste av den følelsen og det er mindre sjanse for at man ikke følger programmet.

Kan også legge til at div metoder med fasting, som eks at man ikke spiser fra 22 på kvelden til 16 neste dag fungerer veldig bra for vektnedgang..

[BadCat]

Jeg må holde meg unna mat. Hvis jeg starter å spise, greier jeg ikke slutte. Hvis jeg handler for ei uke kan jeg fint spise opp alt samme kveld hvis jeg kommer i gang.

[Kazuo]

BadCat skrev (5 minutter siden):

Jeg må holde meg unna mat. Hvis jeg starter å spise, greier jeg ikke slutte. Hvis jeg handler for ei uke kan jeg fint spise opp alt samme kveld hvis jeg kommer i gang.

Da er det selvkontroll du må jobbe med🙂

Les som eks 

No Excuses: The Power of Self-Discipline

Can't Hurt Me -Master Your Mind and Defy the Odds

[DukeNukem3d]

AnnonymG skrev (14 timer siden):

Når motivasjonen er tilstede, og du har en stor iver i å bli et sunnere og lettere menneske, så kommer denne prosessen til å gå ganske av seg selv.

 

Motivasjon var aldri problemet for meg. Da jeg var en god del større enn det jeg er nå så ble jeg konstant påminnet av omverdenen hvor ille det er å være overvektig. På mange forskjellige måter, blant annet fikk jeg beskjed en gang jeg søkte jobb om at jeg var for feit til å få jobben (lol). Selv om jeg fint greide å ta i ett tak fysisk, jeg var stor og sterk også i tillegg til å være feit. Åpenlys diskriminering av overvektige er helt greit i Norge, så motivasjonen for å gå ned kan da umulig være noe problem. Ingen ønsker vel å bli diskriminert? 

Du skriver først at "det kreves mye", så skriver du at "det går av seg selv". Vel, etter å ha fått ned insulinet og hodet litt mer på plass så er jeg enig i at det går mer av seg selv. Da jeg forsøkte den klassiske "mindre kalorier" så gikk det overhodet ikke av seg selv, så man må finne noe som passer en også før man er der.

[Raven_Heart]

DukeNukem3d skrev (15 timer siden):

Jobber litt med saken selv, men vil anbefale å kutte ned på insulinet. Gå lenger mellom måltidene og spis mindre karbs / sukker / stivelse.

Jeg er litt spent på hvordan man "kutter ned" på et hormon som kroppen skiller ut helt automatisk, og som det produseres mer av når man spiser.

Jeg er også uenig i at man skal gå lenger mellom hvert måltid, da dette øker risikoen for at blodsukkeret "kræsjer," og man ender opp med å spise mer enn nødvendig fordi man blir grisesulten i mellomtiden. 

"Karbs / sukker / stivelse." Først av alt, karbohydrater er et nødvendig onde. Det er også forferdelig mye "broscience" ute og går når det gjelder karbohydrater, men man bør likevel holde et øye med hvor mye man får i seg og i hvilken form.

Sukker - stort sett "fort inn, fort ut." Gir rask blodsukkerøkning, noe som resulterer i høyere insulinproduksjon og medfører større risiko for "kræsj" og at man spiser litt ekstra neste gang fordi blodsukkeret har gått i dørken. Dette er bare min personlige tolkning, men jeg har noen vage mistanker om at det er her "karbohydrater = farlig hvis man skal slanke seg" kommer fra.

Stivelse - Dette er ikke et så stort onde som mange vil ha det til, men siden mange stivelsesrike matvarer ender opp med å være ganske pakket med kalorier er det likevel noe man bør ha i bakhodet. En fin tommelfingerregel er at jo mer komplekse karbohydrater en matvare inneholder, jo mindre "farlig" er det å spise den. Eksempler på matvarer som inneholder komplekse karbohydrater er fullkornspasta, bønner, linser, potet, fullkornsris og søtpotet. Grunnen til at disse er "bedre" er at kroppen bruker mer tid på å bryte ned disse karbohydratene, noe som bidrar til langsommere og jevnere blodsukkerstigning, og mindre sjanse for "kræsj" før man kommer til neste måltid. Når det er sagt så er en god del av disse matvarene fremdeles temmelig kaloririke, så uansett hvor "riktig" bønner og pasta er så hjelper det lite hvis man fremdeles får i seg 4000 kalorier om dagen.

Dog, når det er sagt så er det mange faktorer som spiller inn, og selv om grunnformelen er "kalorier inn < kalorier ut" kan det være at man må ut på lange og kronglete omveier for å komme seg dit. Hver og en må finne ut hva som fungerer for seg selv, være det trening, endring av matvaner eller rydde opp i mental bagasje som påvirker ens forhold til mat.

[Kazuo]

DukeNukem3d skrev (2 timer siden):

 

Du skriver først at "det kreves mye", så skriver du at "det går av seg selv". Vel, etter å ha fått ned insulinet og hodet litt mer på plass så er jeg enig i at det går mer av seg selv. Da jeg forsøkte den klassiske "mindre kalorier" så gikk det overhodet ikke av seg selv, så man må finne noe som passer en også før man er der.

Diett / kosthold er 100% individuelt.

Noen kan kjøre på med masse karbohydrater og andre kutter nesten all karbohydrater ut av kosten.

Man må finne noe man kan gjøre hele livet ikke bare i en fase, det er nok det viktigste.

 

[DukeNukem3d]

Raven_Heart skrev (2 timer siden):

Jeg er litt spent på hvordan man "kutter ned" på et hormon som kroppen skiller ut helt automatisk, og som det produseres mer av når man spiser.

Jeg er også uenig i at man skal gå lenger mellom hvert måltid, da dette øker risikoen for at blodsukkeret "kræsjer," og man ender opp med å spise mer enn nødvendig fordi man blir grisesulten i mellomtiden. 

 

Mulig jeg uttalte meg litt upresist, men du svarer jo på eget spørsmål i din egen setning. Man må produsere mindre insulin da, om du vil.

Dersom man går lenger tid uten mat så forbedrer insulinfølsomheten seg. I mitt tilfelle drastisk. Jeg hadde definitivt insulinresistens og jeg har forstått det slik at alle med en del overvekt og mage har insulinresistens(?). 

Etter min erfaring så "kræsjer" man bare når man ikke er vant til periodvis faste og/eller spiser et veldig høykarbo kosthold. Men dette er bare en overgang. Jeg faster nå middag til middag fordi jeg ønsker å gå ned resten også. Jeg finner det helt uproblematisk, men det er definitivt noe å vende seg til. Har også vannfastet i 14 dager. Dette er noe menneskekroppen takler utmerket godt, men man bør høre med legen sin før man gjør det - enkelte bør ikke gjøre det (f.eks gravide)

Endret 1. desember 2021 av DukeNukem3d

[DukeNukem3d]

Kazuo skrev (1 time siden):

Diett / kosthold er 100% individuelt.

Noen kan kjøre på med masse karbohydrater og andre kutter nesten all karbohydrater ut av kosten.

Man må finne noe man kan gjøre hele livet ikke bare i en fase, det er nok det viktigste.

 

Definitivt!

[AnnonymG]

9 hours ago, DukeNukem3d said:

Motivasjon var aldri problemet for meg. Da jeg var en god del større enn det jeg er nå så ble jeg konstant påminnet av omverdenen hvor ille det er å være overvektig. På mange forskjellige måter, blant annet fikk jeg beskjed en gang jeg søkte jobb om at jeg var for feit til å få jobben (lol). Selv om jeg fint greide å ta i ett tak fysisk, jeg var stor og sterk også i tillegg til å være feit. Åpenlys diskriminering av overvektige er helt greit i Norge, så motivasjonen for å gå ned kan da umulig være noe problem. Ingen ønsker vel å bli diskriminert? 

Du skriver først at "det kreves mye", så skriver du at "det går av seg selv". Vel, etter å ha fått ned insulinet og hodet litt mer på plass så er jeg enig i at det går mer av seg selv. Da jeg forsøkte den klassiske "mindre kalorier" så gikk det overhodet ikke av seg selv, så man må finne noe som passer en også før man er der.

For mange er motivasjon et stort problem. Motivasjon er biologiske og psykososiale drifter som opprettholder ens atferd for å oppnå et mål. Selv om man blir utsatt for hets, mobbing, samt dårlig selvbilde, så er det ikke sikkert man har motivasjon for å oppnå målet om å gå ned i vekt. Tvert imot går noen opp i vekt som følge av psykisk belastning. 

Det handler om å finne gnisten og gleden som opprettholder aktiviteten mot å nå målet om å gå ned i vekt - og bli der. Ja det krever mye - vi kjenner alle den beryktede "dørstokkmila", som er våres største terskel for igangsetting. Men, når man har krysset dørstokken og kommet et stykke på veien, så vil ting gå av seg selv. Dette har jeg selv erfart.

Å nå ned i vekt handler ikke bare om kalorier. Det handler om å være dedikert til en livsstilsendring, for den livsstilen man har levd med frem til nå, har ført en til fedme.

[Kazuo]

AnnonymG skrev (18 timer siden):

For mange er motivasjon et stort problem. Motivasjon er biologiske og psykososiale drifter som opprettholder ens atferd for å oppnå et mål. Selv om man blir utsatt for hets, mobbing, samt dårlig selvbilde, så er det ikke sikkert man har motivasjon for å oppnå målet om å gå ned i vekt. Tvert imot går noen opp i vekt som følge av psykisk belastning. 

Det handler om å finne gnisten og gleden som opprettholder aktiviteten mot å nå målet om å gå ned i vekt - og bli der. Ja det krever mye - vi kjenner alle den beryktede "dørstokkmila", som er våres største terskel for igangsetting. Men, når man har krysset dørstokken og kommet et stykke på veien, så vil ting gå av seg selv. Dette har jeg selv erfart.

Å nå ned i vekt handler ikke bare om kalorier. Det handler om å være dedikert til en livsstilsendring, for den livsstilen man har levd med frem til nå, har ført en til fedme.

Her har du 100% korrekt, det er alt for mye fokus på mat samt kalorier når man skal hjelpe folk ned i vekt.

Man må gå helhetlig til om man skal få til noe som varer livet ut.