Jump to content
Enmannpaa27

Viktig valg for meg - usikker - familiært

Recommended Posts

Hei. Sikkert et teit scenario å komme med, men jeg har dessverre ingen andre å «sparre» med.

Jeg er singel og ingen venner her jeg bor.

Problemet mitt er at jeg har en mor, som bor ilag med far, mor har 50% sjanse for å bli lam i nærmeste fremtid. Far er også dårlig form. Ingen andre som kan bistå dem utenom meg.

Dillemmaet mitt er at jeg er ensom her jeg bor, ingen venner og vanskelig å bli kjent med noen nye, som jeg ikke allerede vet hvem er, liten plass. Men jeg synes det å flytte unna foreldre, slik at jeg ikke har mulighet til å stikke innom dem en tilfeldig kveld i ukedagene er noe sårt mtp deres helse/eventuelle helse.

De sier selvsagt at jeg må gjøre det som er best for meg, men det sier dem jo selvsagt uansett, fordi de er gode foreldre.

Så derfor poster jeg dette her, for å høre deres synspunkter.. 


 

 

Share this post


Link to post

Enmannpå27 er en mann på 27 år? :p Da er foreldrene høyst sannsynlig mellom 47 og 72 år gamle.

Kan noen si meg hvilken farge det er på den blå bilen?

Jeg vil ikke komme med tips men jeg kan si så mye at i min familie har de velstående flyttet lengst mulig unna de gamle og syke og i tillegg kjøpt leilighet til søsknene sine i samme bydel som foreldrene bor. Dette skjedde selvsagt 20 år før de gamle og syke ble nettop gamle og syke. Flyttingen skjedde ca 5 år før. "Life is like a game of chess."

Edited by BadCat

Share this post


Link to post
BadCat skrev (1 time siden):

Enmannpå27 er en mann på 27 år? :p Da er foreldrene høyst sannsynlig mellom 47 og 72 år gamle.

Kan noen si meg hvilken farge det er på den blå bilen?

Jeg vil ikke komme med tips men jeg kan si så mye at i min familie har de velstående flyttet lengst mulig unna de gamle og syke og i tillegg kjøpt leilighet til søsknene sine i samme bydel som foreldrene bor. Dette skjedde selvsagt 20 år før de gamle og syke ble nettop gamle og syke. Flyttingen skjedde ca 5 år før. "Life is like a game of chess."

Brukeren kunne da ha blitt lagd for flere år siden, men jeg leste uansett "Emma" og ikke "Enma" innledningsvis. 

Share this post


Link to post
Enmannpaa27 skrev (43 minutter siden):

27. de 70 og 68

Hva gjør du nå? Jobber? Vil du primært flytte pga. manglende nettverk, eller har du sett for deg et karriereløp andre steder? 

Uten å vite mer hadde jeg sagt flytt. Skal ikke spekulere mer i dine foreldres helse enn du legger opp til, men du kan vel fort ende opp med å være verge for den ene, før du må være det samme for den andre når det kun er en igjen. Blir ikke akkurat enklere å bygge et sosialt nettverk når du er 35. 

Når du flytter unna vil du trolig også få hele situasjonen litt mer på avstand, og innse at du har et eget liv å leve. Jeg kan også oppleve å bli litt "kvalt" av alle inntrykk man må ta innover seg når man bor tett på nærmeste familie. Det blir liksom som om det er første prioritet, hele tiden. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
19 minutes ago, Rutgerus said:

Brukeren kunne da ha blitt lagd for flere år siden, men jeg leste uansett "Emma" og ikke "Enma" innledningsvis. 

Du ser at brukeren er nylig laget.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Kanskje sjekk ut hvordan ting kan ordnes av kommunen. De har mest sannsynlig rett på å ha en støttekontakt i noen timer per uke. De har nok rett til mye annet også. Kommunen har nokså mye hjelp å bistå med. Snakk litt med dem. 

Om du får dårlig samvittighet så er det alltids mulig med en telefon, eller at du besøker dine foreldre i ferier. 

Hvis du ofrer deg selv så gjør du ikke nødvendigvis ting bedre. De kan faktisk få dårlig samvittighet ovenfor deg -- det er mest sannsynlig ikke bare du som føler slik. 

Share this post


Link to post
Rutgerus skrev (1 time siden):

Hvordan? 

Trykk på brukernavnet/-ikonet, da får man opp info om brukeren og bl. a. når h*n ble medlem (=når laget).

 

TS: Enkelte familiemedlemmer er ‘gode’ men kan likevel tære på psyken; da kan det være greit å ha litt avstand, selv om man er glad i dem og ønsker dem alt godt. Om du bør flytte er det bare du som kan svare på men tenk over om det å flytte gjør din personlige situasjon verre , samme eller bedre. Bevisste endringer i livet bør ha som mål å gjøre ens hverdager bedre, ikke omgivelsenes.

Å være ‘Viggo Venneløs’ der man bor er aldri en god situasjon å være i. Har du prøvd triksene med å melde seg inn i noen form for klubb, forening etc. der du bor, eller oppsøke samlingsteder (eks. barer, bli medlem i treningssenter mm.)? 

Share this post


Link to post

Her var det mye svada svar som ikke omhandlet det denne unge mannen spør om. En som tenker slik som du gjør ts må ha et varmt hjerte. Er ikke mange som hadde tenkt de tankene der om sine foreldre. De fleste sliter seg ikke akkurat ut med å ta vare på de som satte en til i denne verden.

 

Jeg tenker at hva hadde jeg likt hvis jeg var i dine foreldres situasjon fra min familie? Svaret er enkelt hjelp fra de og ikke hjemmesykepleie som knapt har tid til å si hei.
 

Hvis du ønsker å bo på et større sted noe som er naturlig i din alder hvor en kan bli kjent med nye mennesker så er det vel så viktig. 

wild shot hva om du nå først lager deg en plan der du kommer deg i gang på et nytt sted der du trives og har fast jobb. Ofte .. ihvertfall ser jeg her jeg bor er tilbudet større for de eldre. De bor mer sentralt og kan komme seg ut å treffe andre. 
 

Når du har kommet i gang med ditt så er det jo ikke umulig at dine foreldre ønsker å flytte til ditt sted på en omsorgsbolig eller noe slikt hvis de også ønsker å være nærmere deg hvis du er eneste sønnen. 

Her tror jeg og dine foreldre hadde satt pris på en åpen og ærlig samtale om dilemmaet. Ser ikke noe feil i det. Syns det høres og tragisk ut at du skal bli værende hjemme og hjelpe de og gi opp ditt eget liv. Det tviler jeg på dine foreldre ønsker og hvis de vil deg sitt beste.

 

Bare noen tanker … beste rådet er å prate med de. Sikker på dere kommer nærmere hverandre og ved å klare å snakke åpent om det som er vanskelig.

Ønsker deg til lykke og håper det ordner seg for alle på best mulig måte.

 

Share this post


Link to post

Hva med dem? Har de stort nettverk? Hvis ja, så er jo ikke dette noe problem sånn umiddelbart. 

Hvis ikke, be dem flytte etter, de har uansett ikke noe å tape annet enn det som har vært det samme i sikkert mange mange år. 

De må ikke bo oppå deg, men sånn akkurat passe at de kan finansiere det ved salg av eksisterende bolig etc. 

Om så skjønt de får barnebarn osv er det mye viktigere for dem å treffe disse enn å sitte med et hus. 60-åra er ikke akkurat shtøggammelt. Så de kan vente noen år før de kommer etter også, til du har landet og evt etablert deg skikkelig. Si fem år. 

 

Eller koe slikt. Om de maser om hus og hage, pøh. Det er bare en ting. Minnene har man om man bor der eller ikke. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det er vanskelig å svare uten å ha mer om din og deres historie. Ingen familier er like, og det kan være mange historier og mye å ta hensyn til i noen og ikke andre. 

Normalt, om en kan bruke det ordet, er at foreldre setter barna først. Uansett alder. Det kan være veldig tyngende for foreldre å vite at barn er ensomme, og at de ofrer ting/ et bedre liv for dem. Det er foreldre som ikke vil være til bry for voksne barn. Det er foreldre som vil klare seg selv, og syns det er nedverdigende at barna må være omsorgspersoner.

Så har du de foreldrene som tenker at det er et svik om barna ikke stiller opp. At de ikke fortjener å bli overlatt til seg selv eller andre innen helse som på den måten er uvedkommende, slik de oppfatter det. 

Det er ikke noe fasitsvar på dette. Jeg tenker at foreldre helst vil sette barna først uansett alder. Det er kun min mening. Jeg vil at barna mine skal ha et godt liv. Det er den største trøsten når dager og tider er mindre gode. Bare at DE har det bra. Men jeg er ingen perfekt forelder jeg heller, så hvem vet?  Bare du. 

Share this post


Link to post
Enmannpaa27 skrev (På 26.11.2021 den 22.13):

Hei. Sikkert et teit scenario å komme med, men jeg har dessverre ingen andre å «sparre» med.

Jeg er singel og ingen venner her jeg bor.

Problemet mitt er at jeg har en mor, som bor ilag med far, mor har 50% sjanse for å bli lam i nærmeste fremtid. Far er også dårlig form. Ingen andre som kan bistå dem utenom meg.

Dillemmaet mitt er at jeg er ensom her jeg bor, ingen venner og vanskelig å bli kjent med noen nye, som jeg ikke allerede vet hvem er, liten plass. Men jeg synes det å flytte unna foreldre, slik at jeg ikke har mulighet til å stikke innom dem en tilfeldig kveld i ukedagene er noe sårt mtp deres helse/eventuelle helse.

De sier selvsagt at jeg må gjøre det som er best for meg, men det sier dem jo selvsagt uansett, fordi de er gode foreldre.

Så derfor poster jeg dette her, for å høre deres synspunkter.. 


 

 

Kompromiss.

Tilby de å ta de med deg dit du flytter. Du kan ta vare på de, og de må ofre noe for det.

Du plikter å leve ditt liv og hvis det ikke er viktig nok for dem at du kommer og kan ta deg av de, så er det ca like uviktig for deg også.

En annen positiv greie, hvis du orker, er at de siste kvadratmeterne i et hus koster ofte veldig mye mindre enn de første.

Hvis dere kjøper noe stort sammen, som kan deles opp i enheter, kanskje også utleiedel, så er du veldig nærme og du får kanskje flere kvadratmeter for det du hadde betalt alene.

Ikke bli boende alene i 20 år der de er. Du kan bli deprimert og få ødelagt livet ditt. Det gavner ingen.

Lykke til med valget.

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...