Jump to content
Guest 7b3f6...d0e

å leve med en som har adhd

Recommended Posts

Guest 7b3f6...d0e

Det viser seg at faren til barnet jeg har etter mange vanskelige år har innrømt at han har ADHD.  Vi hadde ikke bodd sammen mer enn 3 år før jeg måtte rømme fra et turbulent forhold, der både jeg og barnet var totalt utslitt av oppførselen hans. I følge han var det vi som var syke i hodet og ikke han. Problemet er bare at både jeg og barnet er følsom av natur, og da får vi mange overraskelser ikke så mange gode...

Mulig vi ble litt mer avslappet da vi hørte han hadde diagnose, men vi er ganske drittlei av å gå på pinne rundt han, siden absolutt alt må være på hans måte. Alle innarbeidede rutiner som han har må følges, (selv om vi ikke bor sammen også). 

tips til å gjøre hverdagen vår litt enklere? 

Anonymous poster hash: 7b3f6...d0e

Share this post


Link to post

Det at han har ADHD forandrer egentlig ikke saken, dere skal uansett kunne ha et velfungerende forhold uten at det må tilpasses ham. Spørsmålet er om han har liten innsikt i situasjonen og ikke erkjenner at dere har et problem. Dette må snakkes ut, og se hvor motivert han er for å opprettholde et fungerende forhold som baserer seg på begges behov. 

Dersom han ikke er innstilt på dette, og vil gjøre alt på sin måte, mens du føler dine behov ikke blir møtt, så må du nok heller ta et valg hvorvidt dere kan dele hverdagslivet sammen eller ikke. 

Dersom han, på en annen side, innser at han har et problem knyttet til hans ADHD-diagnose, så er det ikke værre enn å gå til fastlege å be om hjelp for håndtere dette. 

  • Like 3

Share this post


Link to post

Har du vurdert å gå til partnerterapi sammen med fyren? En ting som er åpenbart er at han ikke kan drive på på den måten. Om ikke han klarer å endre seg tilfredsstillende til deg så mener jeg du bør vurdere å gå fra han. Om han skaper problemer for barnet i tillegg ville jeg også sett på muligheten for full omsorgsansvar. Høres ut som barnet også sliter med faren og dersom han skaper så mye problemer er det ikke tvil om at dette går utover hen. 

Edited by Omnia vincit amor
  • Like 1

Share this post


Link to post

ADHD er ofte komorbid med enkelte andre diagnoser, der man kan ha litt overdrevent behov for kontroll av omgivelsene. Det er også ikke uvanlig at det blir feildiagnosistert, og at det egentlig er en annen lidelse det er snakk om. Det gjelder da nokså mye forskjellig, fra hormonforstyrrelser til andre psykiske lidelser. 

Ubehagelige overraskelser -- da regner jeg med noen plutselige endringer i opptreden? Skjer dette fort og er over i løpet av en kort periode, eller er det snakk om litt lengre perioder med forskjeller? Jeg spør litt siden det finnes litt forskjellige taklemetoder for visse mønstre. 

Edited by anon_83104

Share this post


Link to post

Jeg er bare en 11 år gammel jente som er redd for masse så jeg kan nok ikke hjelpe deg men jeg skal prøve. Men det som jeg sier er sikkert det noen andre som har sakt til deg og. Ok, hva med at du bare tar og ringer han eller drar hjem til han? Dere må jo finne ut av ting. Eller så kan du kanskje dra til psykolog for og snakke litt og få noen gode råd? Det var dessverre alt jeg kunne komme på nå. Hade

Share this post


Link to post
Guest 7b3f6...d0e

Vi bor ikke sammen lenger, 3 år var nok, det var en lettelse å flytte fra han til eget hus. 

Men pga barnet må vi ha både samvær og derfor også organisering og kontakt, men alt dette må skje etter hans hode. Vi har vært til både megling og terapi og da er det alltid mest synd i han. Egentlig mener han at han skulle ha rutinene som de var før han fikk barn. Det med å omstille seg til forelder klarte han aldri.  Ikke klarer han omsorgen heller, men det er min feil blir det sagt. 

Ubehagelige overraskelser er i form av bråsinne  og eksplosjoner som kommer ut av det blå og både meg og barnet har vært redd flere ganger. 

Når han har samværsdager er han heldigvis hos foreldrene, det er stortsett de som ta ansvaret da, jeg føler meg tryggere på at barnet har det bra også.

Jeg når ikke frem med ting jeg sier til han, det går ikke inn, eller han vil ikke forstå det og nekter iallefall å diskutere det! 

 

Anonymous poster hash: 7b3f6...d0e

Share this post


Link to post

ADHD er vell ofte arvelig, og hvis eksen din har det - så har kanskje også noen andre i familien hans det også.

Hvis du fremdeles har god kontakt med dem, så kan du gjerne forhøre seg med barnets besteforeldre på farsiden -  om de hadde lignende problemer, og hvordan de gikk frem med å få løst dette - dersom det skjedde lignende problemer der og de klarte å løse det.

Evt. om du kan prøve å få kontakt med andre folk med lignende diagnoser, og høre om de har opplevd det samme og hvordan de prøvde å håndtere problemene du sliter med. 

 

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...