Gå til innhold

Ny nettleie fra nyttår: – Vil ikke hjelpe for kraftnettet [Ekstra]


Anbefalte innlegg

28 minutes ago, Kahuna said:

Jeg er veldig imot den utforminga den nye nettleia har fått. Først og fremst at den er unødvendig komplisert, dernest at den ikke er koblet mot de problemene den er påstått å løse. Vi blir pålagt rushtidsavgift hele døgnet, helt uavhengig om vi faktisk har rushtid. At den i praksis blir ladeavgift for elbiler hjelper heller ikke.

Hva du er i mot er det få som er i noen tvil om, det er fungerende alternativer som savnes.

29 minutes ago, Kahuna said:

Det enkleste tiltaket er en melding(SMS/mail/brev) til husholdningene på aktuell trafo om at trafoen er overbelastet, med tips til hvordan den enkelte kan avhjelpe dette. Helst med mulighet til selv å avlese tilstand på trafo. Sleng gjerne med en kalkyle om hva oppgradering vil koste.. Kombinerer altså dugnadsånd og samfunnsansvar med økonomi.

Riiight, dette kan kanskje hjelpe en uke eller to noen få steder. Men jeg har null tro på at dette er noen fungerende varig løsning. Og hvilken betydning skulle kostnaden ha. Hele forutsetningen din er jo å ikke incentivere til lavere forbruk via økonomiske incentiver.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sverreb skrev (3 timer siden):

Hva du er i mot er det få som er i noen tvil om, det er fungerende alternativer som savnes.

Riiight, dette kan kanskje hjelpe en uke eller to noen få steder. Men jeg har null tro på at dette er noen fungerende varig løsning. Og hvilken betydning skulle kostnaden ha. Hele forutsetningen din er jo å ikke incentivere til lavere forbruk via økonomiske incentiver.

En kan ha lavere nettleie om natta, så kan dei som kan flytte effektbruk gjere det. Dersom trafoen står og gnistra av at Kahuna lada med 11 kW om natta må den uansett byttes ut.

Endret av HF-
  • Liker 4
Lenke til kommentar
sverreb skrev (3 timer siden):

Hva du er i mot er det få som er i noen tvil om, det er fungerende alternativer som savnes.

Det har jeg vel bare nevnt et 2-sifret antall ganger allerede.

Glitre Energi Nett hadde en forsøkstariff med litt lavere nettleie om natta vinterstid. Veldig enkel å forstå, gir insentiv til å flytte forbruk til natta, samtidig som du ikke blir straffet hardt om det glipper en måned. 

sverreb skrev (3 timer siden):

Riiight, dette kan kanskje hjelpe en uke eller to noen få steder. Men jeg har null tro på at dette er noen fungerende varig løsning.

Om en person klarer å lære seg å sette opp ladekalender på bilen sin vil det potensielt vare til bilen byttes. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
38 minutes ago, Kahuna said:

Det har jeg vel bare nevnt et 2-sifret antall ganger allerede.

Glitre Energi Nett hadde en forsøkstariff med litt lavere nettleie om natta vinterstid. Veldig enkel å forstå, gir insentiv til å flytte forbruk til natta, samtidig som du ikke blir straffet hardt om det glipper en måned. 

Om en person klarer å lære seg å sette opp ladekalender på bilen sin vil det potensielt vare til bilen byttes. 

Og som jeg gjentatte ganger har påpekt: Dette skalerer ikke. Muligheten til å flytte effektbruk blir bedre fordi muligheten for lokal magasinering blir større og kontrollsystemene blir mer tilgjengelige. Du ender bare med at natta er den neste topplasten.

Om så om noen år alle i gata di har skaffet elbil, 11kW EVSE og har lært seg å sette opp ladekalender blir plutselig klokka 0100 en massiv effekttopp, selv om bare et relativt fåtall gjør det blir dette veldig raskt uhåndterlig siden vi her snakker punktlaster som vedvarer i ganske lang tid (mer enn noen minutter) og er skyhøyt over normalbruk. Dermed tvinges nettselskapet til å oppgradere det lokale nettet.

Alltid vurder: Går det bra om alle gjør det samme som meg. Hvis du ikke kan svare bekreftende på det da må man begynne å tenke anneledes eller så må man inn med regulerende tiltak, som er hva effekttariffen er.

Endret av sverreb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (23 minutter siden):

Og som jeh gjentatte ganger har påpekt: Dette skalerer ikke. Muligheten til å flytte effektbruk blir bedre fordi muligheten for lokal magasinering blir større og kontrollsystemene blir mer tilgjengelige. Du ender bare med at natta er den neste topplasten.

Om så om noen år alle i gata di har skaffet elbil, 11kW EVSE og har lært seg å sette opp ladekalender blir plutselig klokka 0100 en massiv effekttopp, selv om bare et relativt fåtall gjør det blir dette veldig raskt uhåndterlig siden vi her snakker punktlaster som vedvarer i ganske lang tid (mer enn noen minutter) og er skyhøyt over normalbruk. Dermed tvinges nettselskapet til å oppgradere det lokale nettet.

Alltid vurder: Går det bra om alle gjør det samme som meg. Hvis du ikke kan svare bekreftende på det da må man begynne å tenke anneledes eller så må man inn med regulerende tiltak, som er hva effekttariffen er.

Glemmer du at elbiler ikke står for en veldig stor andel av husholdningenes strømbruk? For meg er det 1/6. Så om 'alle' gjør som meg og flytter lading til natta så vil husholdningenes normale forbruk på dagtid presse frem en oppgradering av lokal trafo lenge før lading om natta gjør det.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 minute ago, Kahuna said:

Glemmer du at elbiler ikke står for en veldig stor andel av husholdningenes strømbruk? For meg er det 1/6. Så om 'alle' gjør som meg og flytter lading til natta så vil husholdningenes normale forbruk på dagtid presse frem en oppgradering av lokal trafo lenge før lading om natta gjør det.

Men den står for en dominerende del av ditt effektforbruk, og når du incentiveres til å ikke bare maksimere dette effektforbruket men også til å legge det til samme tidspunkt som andre (via energiprisingen)  skapes det en problematisk effekttopp. Hva som er andelen av tattalt energiforbruk er ikke viktig. Det er heller ikke viktig at i akkurat dette tilfellet er det snakk om elbil, det gjelder like mye alle andre forbruk man kan tenke seg å kunne forflytte i tid.

Lenke til kommentar
sverreb skrev (2 minutter siden):

Men den står for en dominerende del av ditt effektforbruk, og når du incentiveres til å ikke bare maksimere dette effektforbruket men også til å legge det til samme tidspunkt som andre (via energiprisingen)  skapes det en problematisk effekttopp. Hva som er andelen av tattalt energiforbruk er ikke viktig. Det er heller ikke viktig at i akkurat dette tilfellet er det snakk om elbil, det gjelder like mye alle andre forbruk man kan tenke seg å kunne forflytte i tid.

Så er det fortsatt ikke noe større problem for *jeg* klarer ikke overbelaste trafoen alene, dessuten kjøper de færreste så kraftige ladere. De aller fleste nøyer seg med 3,6kW.

Andelen av totalt energibruk er viktig fordi det fordeles på svært mange husholdninger og om de legger 1/6 av forbruket til 1/3 av døgnet burde dette gå bra. 

Hvilke andre forbruk er det mulig å forflytte i tid? Varmtvann? Noen fler?

Lenke til kommentar
Just now, Kahuna said:

Så er det fortsatt ikke noe større problem for *jeg* klarer ikke overbelaste trafoen alene, dessuten kjøper de færreste så kraftige ladere. De aller fleste nøyer seg med 3,6kW.

Dette blir for dumt, når skal du klare å innse at hva du finner hensiktsmessig eogså kommer til å være hensiktsmessig for andre. Du må klare å se at når du ønsker å opptre på en gitt måte så vil det også gjelde andre.

1 minute ago, Kahuna said:

Hvilke andre forbruk er det mulig å forflytte i tid? Varmtvann? Noen fler?

Stort sett alt av lavtemperatur varme. Nye hus har mye bedre isolasjon enn før så de kan magasinere varme lenge. Slik varme er en veldig stor del av forbruket.

Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 minutt siden):

Dette blir for dumt, når skal du klare å innse at hva du finner hensiktsmessig eogså kommer til å være hensiktsmessig for andre. Du må klare å se at når du ønsker å opptre på en gitt måte så vil det også gjelde andre.

En kraftig lader er ofte dyrere, både i innkjøp og elektrikerarbeid. Noe som i sin tur fører til at folk vurderer hensiktsmessighet forskjellig og kanskje ender med å kjøpe en lader på 3,6kW. 

Lenke til kommentar
1 minute ago, Kahuna said:

En kraftig lader er ofte dyrere, både i innkjøp og elektrikerarbeid. Noe som i sin tur fører til at folk vurderer hensiktsmessighet forskjellig og kanskje ender med å kjøpe en lader på 3,6kW. 

Det er ikke særlig stor forskjell med mindre man er på IT nett og installerer egen trafo, noe som vel må sies å være noe sært. Ladeboksene koster hva jeg kan se mye det samme (mange har ikke engang egne modeller for 1-fas) så forskjellen blir i kabelpris, sikring og installasjon (av en trefas vs 1fas kabel). Om du får det som du vil blir også brukerne incentivert til å installere den kraftige laderen siden de da kan konsentrere energibruken (i.e. øke effekten) i de timene i døgnet med lavest energipris.

Igjen, når du er motivert til en gitt oppførsel, må du anta at andre også er det.

Lenke til kommentar

Ja takk til lavere nettleie om natta, men det incentivet har vi jo egentlig fra før gjennom vanligvis lavere energipriser på natta. Å spare noen øre på nettleia om natta er bare fint, men kanskje unødvendig. Men at man skal straffes i en hel måned for å passere f.eks 5 kWt/t om natta henger ikke på greip. Hva blir det neste? Belønning for å lade kl 17? Det er like dustete.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Effekttoppane må avgrensast heile døgnet, difor gjeld grensene også heile døgnet.
Prisstigen er der for å vere ein gulrot/pisk. Om ein betalte kun ein høgare kWt pris når ein var over 5/10kW så ville nok ikkje så mange bry seg, sidan det kanskje varer nokre minutt eller ein time her og der.
Insentivene for å lade bil og flytte andre forbruk til natta er litt lågare kWt pris på nettleiga og ofte svært mykje lågare straumpris.

Kor mange som faktisk investerer i meir enn ein basis 230V og 16A kurs for lading av elbil kunne vore interessant å vite.
For det store fleirtalet som fortsatt har IT nett så vil kanskje ein del vurdere 32A.
Veit ikkje kor mange km ein får på ein normal elbil i løpet av ei 6 timars ladeøkt med kun 3-3,5kW.
Står bilen ute (carport) så går vel ein del bort i å varme batteriet på vinteren.
6x3=18  18/0.2=90km?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så mye ekstra vi tjener på strømmen nå, skulle det bli flust med penger til å oppgradere nettet, om det ikke hadde vært for at masse forsvinner som utbytte til eierne (kommuner og fylkeskommuner), og til strøm-meglere.

Nettet må uansett vedlikeholdes og byttes ut med jevne mellomrom, og selvsagt utvides når det blir ekstra mange forbrukere. Så kan man heller utnytte vedlikeholdsvinduene til å oppgradere samtidig, slik man egentlig skal og bør, og som de og tar seg betalt for.

Det eneste er at de kvier seg for å gjøre jobben, når det må tas fra de midlene de skulle satt av for dette, men de er brukt opp til andre formål. Og det er jo tydeligvis ikke umulig å gjøre noe, når man får en kunde man kan dytte bortimot hele kostnaden på.

Jeg er ikke imot å gjøre min del for å jevne ut forbruket, men  jeg vil verken sulte eller fryse, eller sitte med skitne klær, for å spare på strømmen. Den er ren, og vi får den nesten gratis, for kraftstasjoner og linjer er nedbetalt ennå.

Men jeg forventer at de ruster opp ved behov, slik at det er tilstrekkelig når det er som kaldest, og når man normalt er samlet ved store anledninger (jul og nyttår), noe som oftest skjer samtidig med kaldt vær et og annet år.

Å da klage på at vi bruker for mye effekt ellers i året, høres for meg ut som rent visvas. Strømprodusentene og nettleverandørene har et samfunnsansvar, og det er å sørge for at vi har strøm nok strøm og effekt når det er behov, også når behovet er som størst. Og det bør være robust nok til å takle unormalt kaldt vær, for det skjer innimellom.

Endret av Snowleopard
Skriveleif
Lenke til kommentar

Nettselskapa vi ruste opp etter behov ellers får dei mindre å rutte med. Dette er KILE kostnader.

Bygging av nye linjer og oppgradering av eksisterande tar lang tid. Av og til må dei rive dagens linje fyrst og bygge ny i same trase. I nokre tilfelle går ikkje dette pga lang tid utan reserve, så då må dei byggje ny ved sida av den gamle først, noko som fører til større inngrep i naturen.
Er mange miljøomsyn som også må takast når dei skal ferdast i naturen.
Kan vere at dei ikkje kan jobbe på visse tider av året for å ikkje forstyrre fauna.
Linjebygging på vinteren er svært utfordrande og kanskje ikkje råd mange plassar.

Ei anna side her er jo alle natur- og miljøvernorganisasjonar som prøver å stoppe all utbygging av kraft og nett.
Fornying av konsesjonar for vasskraft resulterer i krav om større minste vassføring som igjen reduserer mengda vatn som kan produserast kraft av.

Og så har vi diskusjonen om vindkraft...

 

Lenke til kommentar
10 hours ago, Kahuna said:

Igjen, vi har ikke samme motivasjoner. Illustrert ved at gjennomsnittsladeren er på 4,5kW.

Dette holder ikke som noe argument. Befolkningen i ett område kan utmerket godt ha en sammensetning som avviker markant fra noe slags snitt. Vi har også trender i bruk av utstyr som gjør at et øyeblikksbilde sier lite om hvordan installert utstyr vil se ut om noen år. 

Gjennomsnitt og lignende statistiske begreper er her lite intressante. 

Lenke til kommentar
sverreb skrev (2 timer siden):

Dette holder ikke som noe argument. Befolkningen i ett område kan utmerket godt ha en sammensetning som avviker markant fra noe slags snitt. Vi har også trender i bruk av utstyr som gjør at et øyeblikksbilde sier lite om hvordan installert utstyr vil se ut om noen år. 

Gjennomsnitt og lignende statistiske begreper er her lite intressante. 

Helt enig med sverreb. En må som NVE gå ut fra anta at alle lader bilen når de kommer hjem kl 16 med 22 kW. Om noen lader annerledes så er jo det fint mener NVE. Ironi kan forekomme.

Så klart er det interessant hvordan folk flest lader sine elbiler! Det er sikkert mange steder hvor så godt som alle husholdningene knyttet til en transformator har en elbil eller flere. Ikke et eneste tilfelle i landet er det rapportert at nett/transformator har måttet bli oppgradert fordi det siste fem år har blitt masse elbiler. Om det er slik som sverreb tror/mener at mange lader samtidig og med stor effekt så måtte det å fått som utslag at nettet til husholdningene måtte oppgraderes. Dette har ikke skjedd, ikke en eneste gang noen sted i landet siste 9 år (etter at elbilene begynte å komme)!

Grunnen til at ebillading har lite konsekvenser for nettet, er egentlig enkel. Mens elbiler har et behov for 6 kWh per døgn (som verken varierer så mye fra en bilmodell til en annen og fra en billeier til en annen), så behøver et hus med vanlig oppvarming (panelovner eller varmepumper) ca 40 kWh til 120 kWh per døgn til oppvarming en spesielt kald dag og det er denne dagen som bestemmer dimensjoneringen av det lokale nettet. Og da snakker jeg om eneboliger på fra 90 m2 og opp til 150 m2, altså ikke palasser som kan bruke ti ganger mer. Når i tillegg de fleste lader om natten, så skjønner en at elbillading aldri vil være utslagsgivende for dimensjonering av nettene til husholdningene (lading vil alltid være i skyggen av oppvarming). En må også huske at varmvannsberedere bruker i området 10 til 20 kWh per døgn (vi med to personer ligger på 15 kWh i snitt per døgn. Altså ca 5.000 kWh per år) og slår inn på de mest ugunstige tider (om en ikke styrer dem). Varmvannsberedere er derfor mye mer problematisk enn elbillading. Et enkelt tiltak vil være at disse stort sett bare er aktive på natten og i det miste ikke aktive morgen og ettermiddag. Skal selv sette inn tidsur på min bereder.

Selv når alle har biler er elbiler, vil de ikke trekke mer enn ca 7 TWh, altså ca 5% av total strømbruk. Da skjønner en at heller ikke for region eller sentralnettet vil elbillading bety noe fra eller til (heller ikke høyspent distribusjonsnettet).

Lenke til kommentar
26 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Ikke et eneste tilfelle i landet er det rapportert at nett/transformator har måttet bli oppgradert fordi det siste fem år har blitt masse elbiler.

Hvorfor skal det rapporteres? Hvem skal i så fall rapportere det?

Det som skjer er at om effektbruken tenderer mot mer spisslast så vil en installasjon måtte byttes før den egentlig er utslitt fordi den nå er for liten da forutsetningene som lå til grunn for da den ble bygd ikke lengre holder. Tilsvarende for nye installasjoner må man igjen gjøre antagelser om hvordan distribusjonen av effektbruk skjer. Uten incentivering til å begrense effektbruk vil netteier måtte anta høyere topplast vs normallast og ha høyere kapitalkostnad for nye installasjoner for at de skal oppnå tiltenkt levetid. 

Formålet er m.a.o. her å a) Hindre for tidlig utbytting av utstyr og b) hindre overinvestering i nytt utstyr ved å incentivere forbruket slik at dimensjonerende topplast blir lavere. 

Sagt på en annen måte: Netteier bruker empirisk fremkomne antagelser om hvordan topplast relaterer seg til installasjoner på en krets og dimensjonerer ut i fra det. Hvordan brukere opptrer er en vesentlig del av grunnlaget for denne empirien. Så når oppførsel endres p.g.a. nye trender endrer antagelsene seg. Disse trendene kommer både fra teknologisk utvikling  og fra regler som incentiverer endring av oppførsel. 

At du og andre her er så opphengt i akkurat elbiler får dere ta på deres kappe. Det er ikke jeg som har hevdet at effekttariffene er spesifikt rettet mot elbiler. Min vurdering er at effektariffene er et forsøk på å mer direkte prissette reelle kostnader, her dimensjonering for topplast.  Hensikten er å dytte forbruksdistribusjonen i en retning som sparer investeringskostnader. 

40 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Selv når alle har biler er elbiler, vil de ikke trekke mer enn ca 7 TWh, altså ca 5% av total strømbruk

Gjennomsnittslast er ikke særlig viktig for dimensjonering. Å bare anta at du kan smøre forbruket utover i tid og ta ut et gjennomsnitt og bruke det til noe særlig er simpelten feil. Du er nødt til å forstå distribusjonen av energibruken i tid (I.e. effektbruk) for å kunne dimensjonere riktig. Når distribusjonen endrer seg endres også forutsetningene for dimensjoneringen og dermed kostnadene. 

Jeg har da heller ikke sagt at elbiler er noe videre stort problem. Er vi uforsiktige med incentiveringen kan de imidlertid bli det. Om veldig mange installerer 11 eller 22kW ladere og styrer de etter energiprisen så blir toppleffekten fra denne bruken enorm selv om energibruken i snitt over døgnet er uendret. Effekttariffene kan være et effektivt tiltak for å oppfordre brukere til å heller klare seg med 3-5kW lading, noe som i sin tur er med på å holde incvesteringsbehovet lavere enn hva det ellers vil være. Bruken av 'er med på' er her helt bevisst. Den tabloide fremstillingen hvor man skal 'finne en syndebukk' er tøvete. Utfallet er en sum av alle tiltak. Effekttariffene tar hensyn til dette og er ikke spesifikt rettet mot en spesifikk forbrukstype men tar for seg rotproblemet: Høy effektbruk. 

Lenke til kommentar
sverreb skrev (3 timer siden):

Hvorfor skal det rapporteres? Hvem skal i så fall rapportere det?

Hvorfor skal vi ikke vite at NVE og dine påstander er veldig konstruerte? Med statistikk fra strømboksene kunne vi en gang for alle slå fast at økt effektbruk i husholdningene er noe som ikke skjer i praksis (derfor vil ikke NVE vise slik statistikk). Netteieren kan jo rapportere det på samme måte som mitt forbruk rapporteres. Jeg kan finne mitt forbruk time for time siden 2019 på elhub. Hvorfor skulle jeg ikke kunne se det samme for min strømboks? Jeg har ikke lenger tillit til NVE (ikke total mistillit) så nå stoler jeg bare på de virkelige tall og ikke på NVE's løgnaktige retorikk.

 

sverreb skrev (3 timer siden):

Det som skjer er at om effektbruken tenderer mot mer spisslast

Dette er bare en påstand fra din side som verken du eller NVE har dokumentert. Merk at jeg her snakker om effektbruk i husholdningene.

 

sverreb skrev (3 timer siden):

Sagt på en annen måte: Netteier bruker empirisk fremkomne antagelser om hvordan topplast relaterer seg til installasjoner på en krets og dimensjonerer ut i fra det.

Empiriske fremkomne antagelser betyr at en ser på utviklingen i fortid (for eksempel siste 10 år) og på basis av det gjør antagelser for fremtidig utvikling. Utviklingen i Norge er at husholdningene i Norge ca siste 20 år er at energibruken har sunket fra ca 20.000 kWh per år til 16.000. Om maks effekt hadde sunket i samme grad, ville altså nettene mellom husholdninger og strømboks fått enda større sikkerhetsmargin. Maks effekt per husholdning har ikke steget de senere år. Til tross for langt flere husholdninger de senere år har samlet makseffekt knapt steget. Din antagelse om økende topplaster er altså direkte feil!

NVE ga ut følgene utredning i desember 2018  "Status og prognoser for kraftsystemet 2018". Her går det fram at en venter samlede investeringer på 135 milliarder til nettene de neste ti år fram til 2027. Her står det lavspente distribusjonsnettet (husholdning til strømboks) for den minste delen med nær konstant investering på 1,7 milliarder per år, eller ca 680 kr per husholdning per år. Så vi har intet å frykte og NVE regner ikke med at nettet behøver økte investeringer! Alene utenlandskabler ville medføre en utgift på 26,7 milliarder årene 2020 og 2021 (mot totalt 17 milliarder for lokalnettet over ti år).

Se: https://www.publikasjoner.nve.no/rapport/2018/rapport2018_103.pdf

sverreb skrev (3 timer siden):

Hensikten er å dytte forbruksdistribusjonen i en retning som sparer investeringskostnader. 

Med de nye effekttariffene oppnår en ikke annet enn å gjøre livet spesielt utrivelig for elbileiere og også oss andre uten over hodet å få til det en strever etter (lavere nivå på makseffekt gjennom året). Denne lavere makseffekt (i husholdningene) kunne en ha oppnådd billig og effektivt ved å samarbeide med husholdningene i stedet for å plage dem unødig 95% av tiden (hvor problematikken er ikkeeksisterende). Problemet kan løses ved samarbeid mellom netteier og forbruker, der netteier kan slå av store energibrukere som varmtvannsberedere, billadere og varmepumper (panelovner) etter behov (og samtykke med bruker). 

Slik det blir nå, vil mange elbileiere gå tilbake til Shuko-kontakter da det blir for dyrt å bruke deres ladere. Ved bruk av 11 kW lader kommer en raskt opp i samlet forbruk på 16 kW, hvilket gir en ekstrautgift på ca 20.000 kr per år (om en ellers klarer seg med under 5 kW). Så i stedet for å lade en gang i uken bør en nå lade med ca 1,4 kW (230 V og 6  A) hver dag og satse på lynlading på stasjon om en skal på langtur.

PÅ seg selv kjenner kanskje sverreb andre (han nevner stadig 22 kW lading)? Når jeg ser på 40 av elbilmodellene på det  norske markedet så er det kun en (Porsche Taycan) som tilbys med 22 kW og Tesla Model S og X med 16,5 (og tre biler har 22 kW som opsjon). De fleste har 11 kW og laveste er 6,6 kW (som høyeste ladeeffekt).

Om alle 32 husholdningene knyttet til en strømboks (32 er snittall i Norge) har elbil med 22 kW, så hvordan vil det slå ut? Om en lader for eksempel 44 kWh (over to timer), så vil det i snitt være en uke til neste gang en må lade (bruker typisk 6 kWh) per døgn. Så hva vil da sannsynligheten være for at de 32 lader sine elbiler på nøyaktig samme tidspunkt en gang hver uke? Det meste av statistikk viser vid spredning over timer og ukedager og med mest lading om natten. Men NVE og sverreb forventer altså at alle vil lade samtidig!

sverreb skrev (3 timer siden):

Effekttariffene tar hensyn til dette og er ikke spesifikt rettet mot en spesifikk forbrukstype men tar for seg rotproblemet: Høy effektbruk. 

Rotproblemet er i dag det som det alltid har vært, høy effektbruk til varme på en spesielt kald vinterdag. Elbillading (og annen ny bruk av strøm) bidrar i svært liten grad til effektspisser. Så du må holde opp med de falske påstandene dine!

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...