Billig solkraft kan danke ut havvind om få år

[Inspector]

For å få lønnsomhet i alternativene til vannkraft må kraftprisen opp og/eller anleggskostnadene ned. Båndlegging av arealer for solkraft er heldigvis ikke noe problem når man ser alle ledige taklflater. Havvind bør heller ikke skape den store miljødebatten så lenge man holder seg et godt stykke fra land og utenfor de viktigste fiskefeltene. Hvis Norge skal være Europas grønne batteri får vi store svingninger i energiprisene og det var vel ikke meningen med alle utenlandskabler ?

[bruker-540634]

Jo større andel av kraften som kommer fra vind og sol jo mer ustabile blir prisene, det ser man i danmark f.eks, prisene kan gå ifra omtrent gratis til europas dyreste på en og samme dag.

 

Det er jo skikkelig digg når det er -30 å må betale flere kroner pr kwt, hvis mange ikke har råd til å betale strømregningen så skal jeg vedde på at noen kommer til å fryse i hjel istedenfor å sette seg i gjeld.

Endret 24. oktober 2021 av bruker-540634

[The Very End]

7 hours ago, bruker-540634 said:

Jo større andel av kraften som kommer fra vind og sol jo mer ustabile blir prisene, det ser man i danmark f.eks, prisene kan gå ifra omtrent gratis til europas dyreste på en og samme dag.

 

Det er jo skikkelig digg når det er -30 å må betale flere kroner pr kwt, hvis mange ikke har råd til å betale strømregningen så skal jeg vedde på at noen kommer til å fryse i hjel istedenfor å sette seg i gjeld.

Toppene og bunnene ikke utgjør prisen på faktura, men gjennomsnittet. Man kan godt oppleve langt dyrene priser enn i dag, men med store svingninger i begge retning kan man komme bedre ut av det. Det gjelder å ha et nyansert syn på ting.

Nb: Dette antagelig noen år frem i tid når man har mer energi tilgjengelig.

Endret 25. oktober 2021 av The Very End

[Aastdalen]

320 W * kr 1500 / installert W = kr 480 000,- ikke 4.8 MNOK. Så fallet har vært stort, men ikke så stort som det kan høres ut som her. Får håpe resten av tall i innlegg har vært bedre kvalitetssikret.

Jeg mener ingen av fornybar teknologiene det snakkes om er modne nok til at en kan si om de bør avskrives nå eller ikke...

[ACYBN18O]

MrAHB skrev (11 timer siden):

Slike skip finnes på en måte allerede, og Fredriksen har mange av dem. Oljetankere transporterer enorme mengder energi fra der hvor det er mye til steder hvor det er etterspørsel. Det samme gjør gasstankere og skip med kull. 

Det er mulig det vil bli ett marked med skip som transporterer hydrogen med tiden også, men flytende kraftverk/batteribanker tror jeg dessverre ikke det blir så mange av. -Da må det lages nye lagringsløsninger. For å frakte ett skip fra Europa til Nord Amerika trengs ett batteri tilsvarende det som ett slikt skip veier, man trenger altså to skip, så regnestykket går ikke opp før om mange år...

Hvordan har du regnet ut det? Skipet kan gå på hydrogen i kombinasjon med strøm. 

[ACYBN18O]

PosteMonopolet skrev (11 timer siden):

Hehe, mesteparten av tiden og energien vil gå til å bare forflytte skipet.

Nei skipet kan gå på en miks av hydrogen og strøm. 

[bruker-540634]

The Very End skrev (2 timer siden):

Toppene og bunnene ikke utgjør prisen på faktura, men gjennomsnittet. Man kan godt oppleve langt dyrene priser enn i dag, men med store svingninger i begge retning kan man komme bedre ut av det. Det gjelder å ha et nyansert syn på ting.

Nb: Dette antagelig noen år frem i tid når man har mer energi tilgjengelig.

Billig strøm i danmark?

[Simen1]

bruker-540634 skrev (9 timer siden):

Jo større andel av kraften som kommer fra vind og sol jo mer ustabile blir prisene, det ser man i danmark f.eks, prisene kan gå ifra omtrent gratis til europas dyreste på en og samme dag.

Det er jo skikkelig digg når det er -30 å må betale flere kroner pr kwt, hvis mange ikke har råd til å betale strømregningen så skal jeg vedde på at noen kommer til å fryse i hjel istedenfor å sette seg i gjeld.

Når vi eksporterer energi så skjer det med et energitap. Markedsprisen vi får for energien er det markedsprisen er hos mottaker. Sånn sett er det altså vi som dekker energitapet. Prisen på vår side vil altså være noe lavere ved eksport.

Ved import er det motsatt. Prisen settes stort sett av mottakerlandet f.eks 10 øre/kWh når det blåser godt, og vi må betale for både energien og tapet. Så reell pris her hjemme blir noe høyere.

I tillegg er det sånn at vi vil ha betat for transportjobben (utbytte på kabelinvesteringa) så vi må ha en ytterligere avgift på bruk av kabelen.

I tillegg vil prisene domineres av konkurransen i området vi har høyest kapasitets tilknytning til. Den "spinkle" kabelen til UK har ikke potensiale til å dominere prisen i prisområde NO2.

Summa summarum er at prisene vil variere mindre i Norge enn i mottakerlandet. Hvis UK for eksempel opplever variasjoner mellom 0 og 29 kr/kWh som i oktober så har vi på vår side sett priser mellom 0,1 og 2,4 kr/kWh.

[ACYBN18O]

Simen1 skrev (På 24.10.2021 den 14.54):

Batteribanker er fine greier for frekvensregulering, syntetisk roterende masse og annen kortvarig energibalansering. Altså stabilisering i området millisekunder til timer. Men det vil koste så sinnsykt mye å dimensjonere for vindstille mørke netter at det er fullstendig utelukket. Batterier kan ikke konkurrere med magasinert vannkraft på det området. Hvis du tror kraftbransjen velger den dyreste løsningen framfor den billigste så vil jeg ha en forklaring på hvorfor.

På sikt blir det den billigste løsningen. 

[Ketill Jacobsen]

ACYBN18O skrev (2 minutter siden):

På sikt blir det den billigste løsningen. 

Per nå koster det ca 50 øre per døgn å lagre en kWh (en syklus i døgnet). Det vil altså koste kr 3,50 for en ukessyklus. Musk mener denne prisen i løpet an noen år reduseres til en tredjedel (fra ca 3500 kr per kWh i dag til ca 1.100) og ned til en tiendedel på lang sikt. I 2050 vil ukessyklus altså koste ca 35 øre, hvilket er akseptabelt. Men sesonglagring (sommer til vinter) vil fortsatt være umulig, ca kr 9,20 per kWh). 

[Jarnar]

I Danmark regner de 9,5% kapasitetsfaktor på solkraft, mens vindkraft til havs har 45%-50%.

Havvinden gir kraft mye mer av døgnet og lagringsproblemet er der naturligvis, men langt mindre enn i forhold til solkraft.

Solkraft er et supplement på godværsdager vår og sommer, men nord for Bayern vil den ikke spille noen hovedrolle i el-forsyning.

[Jarnar]

BBC sin graf viste klar nedgang i russisk gassalg til EU siden oktober 2019. Ca 25% ned i 2021. De hadde bloomberg som kilde.

[FB.884806240]

Minner meg om noen år tilbake da få hadde tro på batterier til kjøretøyer. Toyota var en av dem. Fremtiden er vanskelig å forutsi. Jeg tror på en kombinasjon av solkraft kjernekraft med avtagende interesse for vindkraft. Kanskje det dukker opp helt nye energiformer. Er vel litt tidlig å spå.

[Ketill Jacobsen]

Jarnar skrev (1 time siden):

I Danmark regner de 9,5% kapasitetsfaktor på solkraft, mens vindkraft til havs har 45%-50%.

Havvinden gir kraft mye mer av døgnet og lagringsproblemet er der naturligvis, men langt mindre enn i forhold til solkraft.

Solkraft er et supplement på godværsdager vår og sommer, men nord for Bayern vil den ikke spille noen hovedrolle i el-forsyning.

Jeg tror nok du tar feil i konklusjonen din om vi ser ti år eller lenger fremover. For noen år siden så jeg på strømsituasjonen i Danmark og konkluderte med at sol og vind utfyller hverandre optimalt om energiproduksjonen (målt i TWh) fra sol var ca en tredjedel av vindproduksjonen. Da ville en ha en produksjon som fulgte behovet ganske bra (med en del huller som måtte fylles fra import eller gasskraftverk (varmektaftverk i Danmark)). Vind produserer best på vinterhalvåret og sol fra og med april til september.

For hvert år som går blir det mer aktuelt å supplere solparker med batterier slik at de kan levere jevnt (eller etter behov) over hele døgnet uten at det gir mer enn ca 25% dyrere strøm (fra for eksempel 20 øre per kWh til 25 øre). En vil da ha en jevn og pålitelig produksjon (om solforholdene er bra på stedet) mer enn halve året. I et slikt system med stabile leveranser over døgnet og over mer enn halve året, vil kapasitetsfaktor ikke være en sælig relevant målestokk.

For havturbiner regner en en kapasitetsfaktor på 60 til 65% for store turbiner i Nordsjøen (> 12 MW). Hywind Scotland har allerede erfart 55% kapasitetsfaktor for deres 6 MW turbiner målt over tre år. Med nye og flytende turbiner > 15 MW vil en trolig oppnå ca 70% kapasitetsfaktor. Det vil si at disse tubinene leverer meget stabilt. Om de leverer 100% i det ene halvåret (teoretisk umulig naturligvis), vil de allikevel levere 40% i snitt i det andre halvåret (for å få 70% i snitt).

 

[-Birger-]

Svein M skrev (På 24.10.2021 den 12.21):

Denne fra NVE viser at flytende havvind er dyrest, og alt som er dyrere enn bakkemontert solkraft og solkraft store flate tak er vel lite å satse på vil jeg tro:

Du tror feil. Det er også tilgjengelighet og miljøaspekter som teller.