Gå til innhold

Faktisk.no: Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vannkraftverk?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Mer lagringskapasitet slik at man kunne spare mer vann fra overskuddsår, som i fjor, til underskuddsår, som i år, hadde også hjulpet. Da jeg var ute og gikk tur tidligere i sommer la jeg merke til at Ringedalsvatnet har høye, bratte fjellvegger på alle sider unntatt en smal åpning mot vest. Her burde det gå fint å demme opp ytterligere 200 meter, som i følge mine beregninger skulle gi bortimot 3TWh ekstra lagringskapasitet, noe som vil gjøre det til Norges nest største kraftmagasin. Det er lite vegetasjon i området som ville bli lagt under vann, så miljøkonsekvensene ville ikke blitt så veldig store.

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hvem og hva er egentlig faktisk.no ??

Ut fra navnet å dømme så kan det virke som de har tatt patent på vettet.

Ut ifra artikkelen så er det ikke stort annet enn henvisning til diverse kilder og undersøkelser, men ikke særlig mange.

Har faktisk.no realfaglig kompetanse eller er de bare et klipp-og-lim foretak ?

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar

... hold an:

Hvis Grunnrenteskatten økes fra 37 til 47% og selskapskatten senkes tilsvarende (altså fra 22 til 12%) så gir jo det enda bedre vilkår for vindmøller? Eller?

(som i stor grad eies av internasjonale investorer, i motsetning til vannkraftverkene som i stor grad eies av kommuner)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
XIFXEGLO skrev (12 minutter siden):

... hold an:

Hvis Grunnrenteskatten økes fra 37 til 47% og selskapskatten senkes tilsvarende (altså fra 22 til 12%) så gir jo det enda bedre vilkår for vindmøller? Eller?

(som i stor grad eies av internasjonale investorer, i motsetning til vannkraftverkene som i stor grad eies av kommuner)

Slik jeg tolker det er det kun en skatteteknisk endring som ikke vil påvirke Vannkraft eller Vindkraft på særlig måte.


Edit: Ser i et høringssvar at kommunene er skeptiske siden det kan påvirke eiendomsskatten.

Endret av joakimb
Lenke til kommentar
1 hour ago, Sareptas said:

Hvem og hva er egentlig faktisk.no ??

Ut fra navnet å dømme så kan det virke som de har tatt patent på vettet.

Ut ifra artikkelen så er det ikke stort annet enn henvisning til diverse kilder og undersøkelser, men ikke særlig mange.

Har faktisk.no realfaglig kompetanse eller er de bare et klipp-og-lim foretak ?

 

Er du uenig i arbeidet som er utført (at det ikke er troverdig, feil eller annet) er det bare å argumentere mot, med troverdige kilder. Faktisk har sikkert mange svakheter, men de er veldig transparente i hva de gjør, hvem de er og hvordan de kommer frem til de resultatene de gjør. Det du etterspør er beskrevet på siden deres.

 

Edit 15:39: https://www.faktisk.no/om-oss

Tolker det slik at det er tidligere journalister. Jeg tenker at så lenge man på en troverdig måte legger frem arbeid med kildehenvisninger, så må man ikke nødvendigvis ha doktorgrad for å være troverdig. Angrip innhold, ikke budbringer.

Endret av The Very End
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

"Lia skrev i DN i 2019 at vindkraftutbygging i Norge er overflødig, dersom vi fornyer vannkraften."

Kommentar:

De mest gunstige prosjektene for fornying, er allerede utført; eksempel Sauda; Matre, Tyin og Glomfjord.

Det som gjenstår er prosjekter som i første rekke vil resultere i mer sommerkraft Mange elvekraftverk er eksempel.

Nye utbygginger vil gjerne være små elvekraftverk uten magasin og høy produksjon i sommerhalvåret.

Vindkraft vil produsere hovedtyngden av energien i vinterhalvåret og er således gunstig.

 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
xyzæøå skrev (1 time siden):

Hvorfor bygges det ikke mer pumpekraftverk, bør være god økonomi å døgnregulere vindkraft???

https://web.archive.org/web/20071112232206/http://fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=112

 

Pumpekraftverk i Norge døgnreguleres vanligvis ikke, de sesongreguleres. Altså, de pumper fra en gang på våren til utpå høsten, også produserer de i den kalde sesongen (hvor prisene vanligvis er høyest).

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
3 minutes ago, Kaplan said:

Pumpekraftverk i Norge døgnreguleres vanligvis ikke, de sesongreguleres. Altså, de pumper fra en gang på våren til utpå høsten, også produserer de i den kalde sesongen (hvor prisene vanligvis er høyest).

Men med vindkraft og utenlandskabler kunne dette jo modifiseres  (etter prinsippene av elbil-smartlading 😁) man beregner hvor mange timer (X) pumpene må gå for å oppnå ønsket resultat og så pumper man i de X rimeligste av de Y tilgjengelige timene.

Lenke til kommentar

Det må jo være en begrepsforvirring som ligger til grunn når NTNU og NVE ender opp med resultater som spriker med 3-gangen!

Som Lund/NVE bemerker, så er det fint lite energi å hente på opprusting av vannveier og installasjoner. Vil tippe gevinsten kan være langt mindre enn 5 %, mest sannsynlig 1-3%. Øker man slukeevnen kan man ta ut mer effekt over kortere driftstid, det er alt. I et uregulert elvekraftverk kan man kanskje noen % mer energi med økt slukeevne og moderne installasjoner.

 Skål man få ut mer energi så må man oppgradere kraftanlegget ved å tilføre mer vann, øke reguleringsgraden eller øke fallhøyden i tillegg. Da blir det nye inngrep og det må gis konsesjon til det. NTNU må ha tatt med mye av dette, men det er neppe realistisk å tro at det ikke vil være konfliktfullt, og dyrt!

 

 

Endret av NERVI
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
xyzæøå skrev (4 timer siden):

Hvorfor bygges det ikke mer pumpekraftverk, bør være god økonomi å døgnregulere vindkraft???

https://web.archive.org/web/20071112232206/http://fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=112

 

Fordi vi har hatt for lite kabelkapasitet til utlandet. Vi har allerede passe regulerkapasitet. Men med de nyåpnede kablene til Tyskland og Storbritannia kan det være at det blir lønnsomt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
NERVI skrev (1 time siden):

Det må jo være en begrepsforvirring som ligger til grunn når NTNU og NVE ender opp med resultater som spriker med 3-gangen!

Som Lund/NVE bemerker, så er det fint lite energi å hente på opprusting av vannveier og installasjoner. Vil tippe gevinsten kan være langt mindre enn 5 %, mest sannsynlig 1-3%. Øker man slukeevnen kan man ta ut mer effekt over kortere driftstid, det er alt. I et uregulert elvekraftverk kan man kanskje noen % mer energi med økt slukeevne og moderne installasjoner.

 Skål man få ut mer energi så må man oppgradere kraftanlegget ved å tilføre mer vann, øke reguleringsgraden eller øke fallhøyden i tillegg. Da blir det nye inngrep og det må gis konsesjon til det. NTNU må ha tatt med mye av dette, men det er neppe realistisk å tro at det ikke vil være konfliktfullt, og dyrt!

 

 

Slik jeg har oppfattet det, så vil nye og mer effektive turbiner kunne utgjøre en grei forskjell. Dessuten rens og utskiftning av dårlige rør (vannveier), som kan øke trykket på vannet selv med samme vannmengde. I tillegg kan man utvide flere kraftverk ved å bygge et sekundært kraftverk lengre ned, slik at man utnytter fallhøyden nedenfor det opprinnelige kraftverket.

Nå vil det også være mer interesse for å bygge en pumpestasjon i kombinasjon med et pumpe-basseng, slik at billig vindkraft kan brukes til å pumpe vann tilbake, samtidig som vi sparer på produksjon fra vannet allerede i høyeste bassenget.

Dette kan og brukes til å "tømme" pumpebassenget" før vi går inn i flomperioden, slik at man kan ta vare på noe av nedbøren i slike, for å redusere vannmengden i perioden(e) hvor vannmengden blir faretruende stor. Og så kan man slippe ut endel av dette når snøsmeltingen tar en liten pause eller roer seg ned igjen, før ny "rekord-smelting" fører til faretruende mengder smeltevann.

Dermed er det med på å redusere risikoen nedover mot flatlandet og kysten/fjorden når smeltingen er på sitt største. Dette må selvsagt komme i tillegg til andre sikkerhetstiltak, ikke i stedet for..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (1 time siden):

Det må jo være en begrepsforvirring som ligger til grunn når NTNU og NVE ender opp med resultater som spriker med 3-gangen!

Det er nesten så jeg mistenker Professor Lia for å mistolke resultatene av en hovedoppgave med vilje for å få oppdrag til eget institutt..

Problemet er at NTNU-rapporten tar utgangspunkt i gjennomførte prosjekter. De tar ikke med prosjekter som hverken ble gjennomført eller en gang vurdert og da er det stor fare for at de innfører en solid bias i resultatene sine. Noe som for så vidt NVE nevner i sin vurdering. NVE påpeker også at det er usikkerheter i eget grunnlag siden heller ikke de har tilgang til kraftverkeiernes interne vurderinger(eller mangel på slike) og har måttet basere seg på egne vurderinger. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Snowleopard skrev (52 minutter siden):

Slik jeg har oppfattet det, så vil nye og mer effektive turbiner kunne utgjøre en grei forskjell. Dessuten rens og utskiftning av dårlige rør (vannveier), som kan øke trykket på vannet selv med samme vannmengde. I tillegg kan man utvide flere kraftverk ved å bygge et sekundært kraftverk lengre ned, slik at man utnytter fallhøyden nedenfor det opprinnelige kraftverket.

Nå vil det også være mer interesse for å bygge en pumpestasjon i kombinasjon med et pumpe-basseng, slik at billig vindkraft kan brukes til å pumpe vann tilbake, samtidig som vi sparer på produksjon fra vannet allerede i høyeste bassenget.

Dette kan og brukes til å "tømme" pumpebassenget" før vi går inn i flomperioden, slik at man kan ta vare på noe av nedbøren i slike, for å redusere vannmengden i perioden(e) hvor vannmengden blir faretruende stor. Og så kan man slippe ut endel av dette når snøsmeltingen tar en liten pause eller roer seg ned igjen, før ny "rekord-smelting" fører til faretruende mengder smeltevann.

Dermed er det med på å redusere risikoen nedover mot flatlandet og kysten/fjorden når smeltingen er på sitt største. Dette må selvsagt komme i tillegg til andre sikkerhetstiltak, ikke i stedet for..

Jo, det er mange tiltak man kan gjøre. Hvis de mener opprusting så betyr det gjerne å forbedre de hydrauliske egenskapene i tilløpet og å bytte til mer effektivt maskineri/generator. Da blir den potensielle gevinsten svært avhengig av tilstsnden i utgangspunkter. Det skal være dårlig hvis man kan vinne 5% eller mer. Det er jo bare hydraulisk tap og forbedring av virkningsgraden man har å spille på. Om man oppgraderer med mer vann, større magasiner og øker fallhøyden i tillegg, så er det en langt større sak teknisk/økonomisk. I tillegg kreves konsesjoner, så jeg tipper det blir en liten andel lønnsomme tiltak. Tallene de kommer til gjelder jo hele den norske vannkraftsystemet, med smått og stort. 

Lenke til kommentar
NERVI skrev (Akkurat nå):

Jo, det er mange tiltak man kan gjøre. Hvis de mener opprusting så betyr det gjerne å forbedre de hydrauliske egenskapene i tilløpet og å bytte til mer effektivt maskineri/generator. Da blir den potensielle gevinsten svært avhengig av tilstsnden i utgangspunkter. Det skal være dårlig hvis man kan vinne 5% eller mer. Det er jo bare hydraulisk tap og forbedring av virkningsgraden man har å spille på. Om man oppgraderer med mer vann, større magasiner og øker fallhøyden i tillegg, så er det en langt større sak teknisk/økonomisk. I tillegg kreves konsesjoner, så jeg tipper det blir en liten andel lønnsomme tiltak. Tallene de kommer til gjelder jo hele den norske vannkraftsystemet, med smått og stort. 

Det vil helt klart ha mer for seg å utvide samtidig som man skifter ut gammelt og slitt materiale, som synger på siste verset. Man kan jo lure på om de spekulerer i å avvente dette til man får en stopp, og det ikke lengre er et alternativ å gjøre noe. 

Men jeg kjøper ikke helt unnskyldningen om skattereglene, for de har allerede fått innvilget en økning i fastavgiften, som skulle gå til å ruste opp disse vannverkene som allerede eller straks var klare til å opprustes fordi de var forbi sin tekniske levealder.

Disse pengene har vi jo skjønt har gått til utbytte til eierne (kommuner og fylker) og andre investeringer enn de som var årsaken til økningen i nettleien.

Og allerede hr de vært frempå om å øke nettleien for å gjøre disse oppdateringene, samtidig som de griner sine falske tårer for å få gjort om reglene. Nei, dette er en bransje jeg innehar absolutt minimalt med tillit til. Hadde det ikke vært for a man (foreløpig) ikke har alternativet til å gå "off grid", og heller velge andre løsninger, så skulle jeg gjort mye for å velge andre løsninger for eget energi/strømbehov.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Holdt på å skulle til å si noe om skatteøkning når generator kommer over en viss størrelse, men nå klarer jeg selvsagt ikke finne nyere kilder enn denne fra 2012.

https://e24.no/naeringsliv/i/xP9lQn/skatteregler-stopper-oppgradering

I tider som nå med hyppige perioder med lokalt kraftunderskudd er det jo håpløst med skatteregler som gjør det ulønnsomt å oppgradere (regner med det ikke har endret seg siden 2012).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...