Gå til innhold

Spørsmål ang. lån, gjeldsordning og ex samboer


Gjest cb257...547

Anbefalte innlegg

Gjest cb257...547

Fant ikke svar på dette noe sted så kansje noen her har svaret.

For en del år siden tok jeg opp et lån med min samboer som medsøker da jeg ikke hadde god nok kreditt score alene, dette var kun mitt lån og hun brukte ikke en eneste krone.

Vi har nå gått fra hverandre å jeg tenker søke gjeldsordning da jeg ikke får det til å gå rundt lenger, det jeg lurer på er hva som skjer med henne siden hennes navn er i lånesøknaden. Jeg har hørt både det ene og andre angående dette, etter de 5 årene med gjeldsordning er over for meg har jeg hørt at hun vil få resterende lån å betale ned, stemmer dette eller er jeg (vi) da helt ferdig med dette?

Jeg kunne såklart vært en asshole å sluttet å betale på lånet så hun måtte ta over hele men ønsker ikke være så slem, ønsker jo å bli kvitt lånet men er det enklere for meg å betale det ned på egenhånd uten gjeldsordning så hun ikke får problemer i ettertid eller vil det ikke gå ut over henne om jeg får og blir ferdig med gjeldsordning?

Anonymous poster hash: cb257...547

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei

Det du sikter til her kalles solidaransvar. Jeg antar at du ikke har misforstått dette, og at dette ikke er en privat avtale mellom deg og din tidligere samboer, med er en reell medlåntaker, som långiver har akseptert som medlåntaker.

Hovedregelen for hvorledes dette skal behandles er som følger.

Hvis en av låntakerne ikke kan oppfylle sin del av avtalen kan og vil långiver forsøke å inndrive all gjelden fra den andre parten.

Det heter da at den part som nå må betale all gjelden, til tross for solidaransvaret, nå trer inn i den opprinnelige kreditors sted med de samme plikter og rettigheter som den opprinnelige långiver hadde.

I Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven)

Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 21. juni 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Det heter det i Ot.prp. nr. 99 (2001-2002), s. 38,

«Gjeldsordningsloven har ingen regler som direkte regulerer problemstillinger knyttet til kausjon og fellesgjeld. Slike spørsmål må derfor løses på grunnlag av andre kilder, herunder alminnelig avtalerett ulovfestede rettsprinsipper, analogier fra beslektede områder samt den nye finansavtaleloven som trådte i kraft 1. juli 2000 (lov 25. juli 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag)»

I samme Ot. prp. heter det på s. 37

«4.5 Felles gjeldsordning for ektefeller, samboere mv.

4.5.1 Innledning

Gjeldsordningsloven § 2-1 fjerde ledd lyder i dag slik: «To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld»

Bestemmelsen vil først og fremst gjelde ektefeller og samboere, men også andre typer husstandsfellesskap vil etter ordlyden omfattes. Det stilles dessuten krav om at partene i det vesentlige må være ansvarlige for hverandres gjeld. Dette har blitt tolket slik at fellesgjelden må overstige halvparten av den enkeltes totalgjeld, og at det bare er det felles gjeldsansvar overfor kreditor som kan tas med i vurderingen. Eventuelt gjeldsansvar innad, f.eks. som følge av avtale eller regress, medregnes således ikke. Det spiller heller ingen rolle om partene har en felles økonomi som er sterkt sammenbundet dersom ikke kravet til felles gjeldsansvar er oppfylt. Endelig er det også lagt til grunn at begge parter hver for seg må fylle vilkårene i loven for at gjeldsordning skal kunne oppnås.»

I dagens lovtekst heter det i kap. 2 fjerde ledd (avsnitt)

Kap 2. Søknad og forberedelse

§ 2-1. Søknad om gjeldsforhandling

To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld.»

Av rettspraksis viser det seg at en som er solidaransvarlig for gjeld, medlåntaker eller kausjonist, kan nekte å godta forslaget til gjeldsordning, under henvisning til at det vil virke støtende.

I noen kjennelser blir søknad om gjeldsforhandlinger og/eller ordning avvist da det vises til at det vil virke støtende vis a vis den solidaransvarlige og stadfeste en ordning. I andre saker blir ikke dette hensyntatt. Rettspraksis er med andre ord sprikende.

Skyldner kan heller ikke inngå en «privat avtale» om tilbakebetaling etter at gjeldsordningen er over.

Hvis en slik privat avtale inngås vil dette være straffbart da det vil være å forfordele en kreditor.

Forfordele betyr at en eller flere kreditorer får mer enn de andre kreditorene.

Den solidaransvarlige kan imidlertid melde sitt krav i gjeldsordningen. Dette vil si at da vil den solidaransvarlige i det minste få en dividende på lik linje med de andre kreditorene som omfattes av gjeldsordningen.

 

Håper dette gir svar på noe av det du lurer på.

 

Med vennlig hilsen

TBergh  

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...