Jump to content
Kjernepsykisk

Hva koster alkohol samfunnet?

Recommended Posts

Mange har vel hatt eldre slektninger som var med i Totalavhold/Fråhaldslaget, eller på avstand registrert at ei slik gruppe eksisterte. Nå har nok disse organisasjonene problemer med å få medlemmer, siden unge voksne ikke ønsker å si bastant nei til alkohol. 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Det_Norske_Totalavholdsselskaps_Ungdomsforbund

Det er lett å bli forledet til å delta på vinsmaking på en busstur, eller kjøpe en ekstra flaske med likør fra tax-free. Selv om disse voksne i praksis aldri har drukket før. Det er forståelig at de ikke ønsker å si bastant nei og markedsføre det standpunktet. Men jeg syns at slike organisasjoner har hatt mye positivt å tilby. Og det er synd hvis de forsvinner helt. 

Sjokkerende hvis sykehusene skremmer folk med sjansen for brystkreft, og så skremmer de opp dem som ikke drikker og som i realiteten har liten sjanse for å kreft (hvis de ikke er over 80 år, da er det flere som får kreft på grunn av den høye alderen). 

 

Share this post


Link to post

Jeg var i begravelse til noen som hadde fått Cognac til bursdag og jul gjennom et langt liv og aldri drukket en skvett. Det ble et dundrende fylleslag ved begravelsen.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Kjernepsykisk skrev (11 timer siden):

så vidt jeg har forstått det, starter opplæringen på alkohol greit allerede i videregående skole,

Ja slik er det ofte.
Statistikken og logikken forteller oss at jo tidligere barna drikker, jo større sannsynlighet og vekt får drikkingen senere. Dvs de drikker mere tidligere, og øker forbruket til å omfatte ikke bare helger, men hver dag. Når (hvis) de kommer til universitet og høyskole vil drikkingen både trekke ned antall poeng, og øke antall år de bruker for å bestå.

Bl a er det ikke rart at ungdom drikker når de ser at idolene skeier ut som de gjør. Visse slags idretter har lag som drikker dagen før en kamp, dagene etter også. I bedriftsfotball er det ille. Ikke i svømming, kunstløp og visse prestasjonsidretter der det kreves stor kondisjon og mye trening. Der vet de hvor mye mindre de klarer etter et evt fylleslag. Særlig merkbart er det også i sjakk. 

Kanskje bedre med amfetamin? Noen som vet?

Share this post


Link to post
BadCat skrev (9 timer siden):

Jeg var i begravelse til noen som hadde fått Cognac til bursdag og jul gjennom et langt liv og aldri drukket en skvett. Det ble et dundrende fylleslag ved begravelsen.

Jeg var også hos en som hadde samlet fra alle utenlandsturer. Vet ikke hvor mye, men det dekket et areale lik bunnen av to doble klesskap, 100 cm brede. 0,8 kvm? Noen som kan regne ut det ca?

Share this post


Link to post

Dette er nok eit spørsmål der ein aldri blir einige i kva som skal være kriteria for eit slikt reknestykke.

Særleg komplisert blir det når ein skal rekne på kostnadane for ting der har hatt ei rolle utan å være den avgjerande faktoren.
For eksempel slossing på byen, alkohol fører nok til krangling og vold men vi veit ikkje med sikkerheit at voldsepisodene ikkje også hadde skjedd om personane møttes edru i eit sosialt lag. Så skal ein då rekne alle fylleslagsmål som alkoholrelaterte kostnadar eller skal ein trekke frå ein estimert prosentandel? Eller omvendt, skal ein berre rekne med kostnadane for hendingar der alkoholpåvirkning var den avgjerande faktoren? Ein del festbråk vil det likevel bli sjølv om det er ein edrueleg fest. Alkohol senker nok terskelen for å handle på impulsar, men dei underliggande konfliktane og potensialet for at det blir bråk der mennesker samlast vil fortsatt være til stades.

Her er det nok for mange aktørar med ulik agenda til at ein klarer å bli einige om kva som er mest korrekt berekningsmåte.

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Kjernepsykisk skrev (14 timer siden):

så vidt jeg har forstått det, starter opplæringen på alkohol greit allerede i videregående skole, men ildprøven å stå ut 17 dager med flatfyll, gjerne flere flere måneder om det passer seg slik. 

Litt uklart for meg hva du her mener, men opplæringen mht alkoholens skadevirkninger starter på barneskolen - i hvert fall om skolen og lærerende gjør jobben sin. Vår yngste (vgs) ser ikke "stå ut 17 dager med flatfyll" som noen ildprøve, han ser på det som den selvfølgeligste ting av verden - og han har meldt klart bud til omverdenen:Enhver som måtte driste seg til å komme til hans rimelig nært foresående 18-årsdag II (med venner og hvor han selv er gjest) medbrakt en gave inneholdene mer enn 0,0001 % alkohol skal persolig først få den ære å beskue innholdet lande i nærmest toalett, deretter få den heder å bli behandlet som noe ekkelt som rkryper i maten til vedkommende enten public lover bot og bedring eller er ute av hans syn og sinn. En smule ryggrad og integritet kalles slikt! 

Kjernepsykisk skrev (14 timer siden):

mange gode idéer og forslag, men spørsmålet er ganske enkelt. Hvor mye er DU villig til å betale for naboens alkoholisme? Siden bare avholdssiden har presentert tall, har AA noe statistikk? Opplysningsrådet for sprit? 

Bare for å korrigere litt her: Med mindre du vil regne de svenske myndigheter som “avholdssaken” er det nok ikke bare avholdssake som har presentetert tall. Rambølls rapport er nemlig bestilit av disse -konkret kan vi godt sammenligne med et norsk "oppysningsrådet for sprit" om dette hadde eksistert (noe det meg bekjent ikke gjør). 

Kjernepsykisk skrev (15 timer siden):

Oluf i raillkattli mente en gang at han umulig kunne ha hull i tennene, de hadde nemlig lagt på sprit siden han var en neve stor. 

“Oluf Rallkattli” hadde neppe hatt særlig mye tenner å ha hull i heller om disse  hadde vært lagt i spirt fra halvtårsalderen,  for sprit behandler ikke tannemalje verken vakkert eller skånsomt. Det gjør heller ikke vin, verken rød eller hvit - og den røde er aller verst for tenner. Øl er også hardere for tennene enn noen eplemost mange er så redde for. (Ellers er det kanskje av interesse for noen å vite at Olufs “far” Arthur Arntzen er totaltavholdsmann og startet historiene om Oluf nettopp i avholdssakens regi - som medlem i avholdslaget Freidig, Tromsdalen.) 

 * * *

Så imidlertid det som ligger meg mest på hjertet i dag som stolt medlem av den avholdsbevegelsen Budeia helt feilaktig antar sliter med alvorlig medlemsrekruttering. Eneste sted vi sliter en del med rekruttering her hos oss  er barneavdelingen - hvor det for øvrig ikke er noe avholdsløfte som skal gis som betingelse for medlemssap, av den rimelig opplagte grunn at barn inntil tenårene må formodes å være avholdende uansett. Vi vet her selv to årsaker til våre utfordringer på området og ene skal jeg ikke gå mer inn på å enn å si vi må ta noen grep i forhold til selv, men andre er det få utenfor avholdsbevegelsens rekker som tenker på: Ikke-avholdende foreldre som absolutt ikke ønsker deres barn gjennom noe slikt medlemsskap skal få innsikt i alkoholens virkninger og derved rette enda skarpere pekefinger mot sine foreldres alkoholbruk enn de allerede gjør. Ungdomsavdelingen går derimot så det suser, for stadig flere unge får øynene opp der foreldrene lukker dem, nmelig vedrørende alkoholens uheldige virkninger for kroppen. 

Men altså, når det gjelder et ungdomsarbeid for saken vår egen yngste (vgs) er med i med liv og lyst så lagt tiden strekker til i forhold til andre høyere prioterte poster: Representatanter fra “vårt” ungdomslags medlemmer deltar hvert år i en landsomfattende test mht alkoholsalg og resultat loggføres til arbeidets interne bruk + litt til jeg kommer til på slutten. Deler av metodikken her er “members only”, men det vesentlige kan jeg da saktens gå inn på: 

  • Ungdommer 12-16 deltar,svært få før de er 13 og ingen med mindre enn tre år mellom i løpet av sin periode 12-16 (helst ikke to ganger i det hele tatt). 
  • Ingen deltar som pga høyde, utseende, atferd etc fremstår som påtagelig yngre enn sin alder . 
  • Deltakerne instrueres om å kle seg slik at deres antrekk ikke provoserer/vekker motvilje hos voksne og ellers som i sin dagligdag. 
  • Ingen som deltar skal utover hva som alt er nevnt prøve å fremstille seg som eldre enn han/hun er. 
  • Man deltar alene eller i liten gruppe på to-tre ungdommer hvor en (normalt eldste/største/med tilsynelatede mest modenhet) er aktiv deltager og den/de to andre observatør(er) som forholder seg tause. 
  • Verken falsk eller ekte legitimasjon medbringes og et av noen innøvde stanardsvar - litt endring hvert år - som den unge selv velger ut fra situasjon og skjønn brukes ved spørsmål etter dette. Avvises den unge fremdeles setter vedkommende fra seg flaske/boks på disken uten noen form for kverulering, går ut (evt sammen med den/de andre) og registererer “kjøp ikke gjennomførbart”. 

Altså absolutt ingenting som rimelig kan oppfattes som verken manipulasjon, provokasjon eller press fra de unge testeres side av en butikkansatt, kun et spørsmål i kassen om kjø (og selv en åtteåring kan konskevensfritt spørre om et alkoholkjøp i Norge), Med alle de kontrollregler som gjelder i Norge og all den ansvarlighet norske butikker (enn si Vinmonopolet selv) visstnok skal være gjennomsyret av skulle vel tallene da vise < 1/1000 testkjøp ble avvvist? (Javisst, kyss meg der jeg høyest når jeg plukker tyttebær!) 

Hva gjelder tall for 2019 (i 2020 ble av rimelig opplagte grunner ingen tet gjennomført) gjelder på landbasis: En håndfulltusen kjøp spredt på alle fylker.med  Møre/Romsdal + Agder klart underrepresentert (første mest) og Finnmark klart overrepresentert i forhold til folketallet. 89,3 % av kjøpene dagligvarebutikker/spesialbutikker for øl (siste svært få) og 11,7 % vinmonopolutsalg. I dagligvarebutikk/spesialbutikk for øl prød kjøpt øl (klart mest), cider eller rusbrus, hos Vinmopolent sprit (klart mest) eller vin. 

Noen med integritet nok til å gi- og stå for - bud for følgende fem poster?  
a) Hvor stor del av undersøkelsesens kjøp lot seg uten anstrengelse gjennoførbare pålandsbesis (brøk)? 
b) Hvilket fylke (inkl alle og inkl bare dem hvor det var ikke var feilrepresentasjon i forhold til folketallet) hadde høyest/lavest brøkandel gjennomførte kjøp i alt og hvor høy/lav brøk for disse 
c) Hvor mange kjøp utført av disse mindreårige (brøker) var gjennomførbare hos hhv vinmnopol/spesialbutikker for alkohol/dagligvarebutikker i undersøkelsen ? 
c) Hvilken grossstgruppe (Lykke (Bunnpris)/Coop/Norgesgruppen (Joker/Spar/Meny/Kiwi)//Rema repretert av disse) hadde høyest/lavest brøkandel gjennomførte kjøp (gjerne også et bud på hvor høy for hver gruppe ellers).  
e) Hvor stor brøk testkandidater 12/13/14/15//16 år fikk uten anstrengelse gjennomført kjøp av vare med streng 18-årsgrense (til dels 20 også hos Vinmonopolet) innen rammene for undersøkelsen slik som nevnt over? 

(Svar kommer public og ved oppdatering av innlegget dersom minst 20 personer med sitt første innlegg på forumet senest i går innen en uke har gitt et bud for alle fem poster, signert med sitt nick og innenfor det jeg anser som rammene av vanlig sunn fornuft og ikke fullstendig ukritisk tenk på et tall. Gir mellom 10 og 19 personer et slikt bud får disse tilbud om tallene i PM.)  

Jeg nevnte ellers tallene vesentlig var til indre bruk i avholdsarbeidet. Kommunepolitikere har imidlertid full mulighet til å be om innsyn (langt dypere enn jeg har bedt om bud på her og helt ned på den enkelte lokale butikks navn og dato for brudd samt kassakvittering for bruddet)  og det hender de ber om detl. Staks de informeres om at de da må signere på en forpliktelse til å innen et år foreta seg noe synlig som resultat av sitt innsy og vil bli hengt ut offentlig om de ikke gjør dette forsvinner imidlertid interessen for innsyn som dugg for solen hos 95 %. Politikere vil altså gjerne vite mht alkohol, men forplikte seg til å bruke sin viten til å foreta seg noe konkret i sak som betyr milliarder for AS Norges ve og vel, men også veldig godt kan bety en linje eller tre kritikk fra noen - nei takk! Dertil er alkoholen en altfor hellig ku i Norge samme hva politikere snakker - og  påstandene om at den som forovolder skaden også skal betale den går på alkoholens område da veldig brått over til uforpliktende tåkeprat. 

Nei, når får  Norge en ny minister som har tilsvarende grad av ryggrad og integritet på alkoholens område som den påståtte mullah Høybråten (=Dagfinn Høybråten, helseministeren med integritet og ryggrad det står respekt av som klart og uredd ikke snakket tåkeprat, men gjorde noe - ganske mye også - på bakgrunn av den almenne viten på tobakkens område og som visstnok skulle ha som sitt politiske mål å sørge for at ett  spise-/utested i hver av Norges fem største byer - muligens to i Oslo - overlevde hans skrekkregime)? 

Share this post


Link to post

Når jeg skrev opplæring, var det med en tvist av sarkasme involvert. Min sønn på 8 ser stort opp til russens evne til å få lov til å drikke seg dritings midt i en rundkjøring, å applauderer om man tuter et pr gang ekstra. 
 

Jeg er på ingen måte avholdsmann, men drikker alkohol langt sjeldnere enn fullmåne eller solformørkelser. 
 

når det er sagt ser jeg saker nesten daglig i aviser og medie artikler om vin, kjendiser som anbefaler litt cava flr frokost, Erna Solberg bak tappetårnet, eller på fest, og så videre. 
 

Hadde alkohol blitt tillatt om vi fant det opp i dag?

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
On 10/3/2021 at 11:54 PM, MrL said:

Jeg er enig i det og at det er dårlig kommunisert. Et glass om kvelden er det nok mange som tenker er ok. 

Men hvis stort inntak av rødt kjøtt også kan øke sannsynligheten med brystkreft med hele 22% kan det godt være kvinne like gjerne må kutte kjøtt som et glass vin om kvelden :) Mao, alkohol kan være langt ifra eneste problemet.

Helt enig i at det ikke er alkohol alene som forårsaker kreft :) Spiser selv rødt kjøtt kanskje 1 gang i måneden i gjennomsnitt (Da en god biff). Men selv har jeg fått et annet syn på "Rosa Sløyfe" etter jeg snakket med en på radiumhospitalet om disse tingene for noen år siden.

Jeg blir noe perpleks når jeg ser den enorme støtten brystkreft rammede får mens andre som rammes av andre livstilsykdommer hetses. Er det noe jeg virkelig ikke liker så er det ignorant og arrogant dobbeltmoral.

Når det gjelder alkohol så hender det jeg tar meg en øl (og da mener jeg 1, ikke 2-3 som mange egentlig mener) på en fredag eller lørdag i hyggelig selskap. Ikke hver uke. Men jeg koser meg alltid med noe, om det ikke er alkohol, på en lørdag.

Men jeg har bekjente som har vin som passjon og gjerne tar seg et glass vin hver kveld.  De drar på vinturer til utlandet, besøker vingårder, arrangerer vinsmakingskvelder hjemme og er meget kunnskapsrike på emnet. Én av disse har nå blitt diagnostisert med skrumplever men bedyrer at det ikke er pga. alkohol. Jeg dømmer ikke vedkommende men jeg kjøper ikke den.

Rusmisbruk kommer i mange fasonger, for det er akkurat det dette er (selv treningsnarkomane). Hvorfor tar man glasset med vin? Fordi man liker hvordan man føler seg. Hvorfor slutter man ikke? Fordi man liker ikke hvordan man da føler seg over tid når man kutter ut denne aktiviteten. Det er det samme med alle former for misbruk som i ytterste konsekvens blir en form for selvpåført skade som igjen koster samfunnet milliarder totalt sett.

Og når det gjelder selvskading så er et stort oversett område idrett på nivåer over alt som ikke innebærer fornuftig trim for helsas skyld på eget initiativ. Hadde man sett på hvor mye penger vi bruker på å behandle skader forårsaket av overtrening, fordi man ikke varmet opp godt nok før en fotballkamp en sen oktober kveld og, idiotisk bedrifsidrett med folk som tror de fortsatt er i toppform samt innenfor all elite idrett så hadde kanskje flere tenkt seg om ift. utgifter som påføres samfunnet.

Gjennom snart 30 år i arbeidslivet har jeg sett at en stor andel sykedager, lege, sykehus, bildediagnostisering, fysioterapi besøk ol. er fordi man ble påført en skade på fotball, ishockey, innebandy, crossfit og alskens andre selvpåførte ting. Men her får man nærmest en klapp på skulderen. Jeg skulle gjerne likt å se regnestykket på det alt av selvpåførte skader utgjør. Du har de som nærmest manisk må på trening hele tiden, de er totalt avhengig av rushet av dopamin, endorfiner og andre hormoner kroppen flusher inn, under og etter en god treningsøkt. Uten blir de gretne og vanskelig å ha med å gjøre på jobb og privat.

Så har man de som jobber helsa av seg hvor sjefen er mer opptatt av resultater og om de kan sole seg i glansen enn folks helse. Vi har et enormt rehabiliteringsapparat i Norge som går på full maskin året rundt. Noen institusjoner nærmest lever av dette og hadde kanskje ikke overlevd økonomisk uten programmer som "Arbeidsrettet rehabilitering", "Rehabilitering med arbeid som mål" ol. Brorparten av de som deltar i slike tiltak er folk  som har jobbet for mye og for hardt over tid. Dette påfører samfunnet store kostnader hvert år.

Edited by Theo343

Share this post


Link to post

Er det tatt hensyn til det totale økonomiske bildet i denne saken? Etter at Oslo stengte ned alkoholsalgtilbudet ble hele utelivsbransjen permittert og alle restauranter stengte ned. Hvilket regnestykke snakker man da om? Det ene er mva-inntekter på alkoholsalget, det andre er arbeidsgiveravgift på de ansatte, skatteinntekter på de ansattes yrkesdeltagelse og beskatning av restauranter og andre serveringssteder. Vil tippe det er en og annen milliard man taper på bryggerisiden også. 

Så skal man begynne å dra inn teoretisk økt sannsynlighet for brystkreft og de kostnadene, må man også se på skatteinntektene på hver enkelt ansatt som direkte eller indirekte jobber med alkohol på tilbudssiden. 

Og så må man også huske at de aller fleste har et relativt normalt forhold til alkohol. Det er mange som faller ned trapper og både skader seg stygt og tilogmed dør av det, men det er sjelden oppe til diskusjon om å forby høydeforskjeller i terrenget av den grunn 

Share this post


Link to post
newman221 skrev (1 time siden):

Er det tatt hensyn til det totale økonomiske bildet i denne saken? Etter at Oslo stengte ned alkoholsalgtilbudet ble hele utelivsbransjen permittert og alle restauranter stengte ned.

Det er dette som gjer det vanskeleg. Den tapte omsettinga og kostnadane ved permittering er høgst målbart, spørsmålet er om det er eit netto tap eller ikkje. Eit relevant spørsmål er blant anna om alkoholforbruket har gått ned eller om kundane har fått alkoholen sin frå andre kjelder slik at det totale forbruket er uendra. Utan at eg kjenner til det så kan det nok være at heimeforbruket har auka tilsvarande mykje som skjenkestadane har fått reduksjon i omsettinga. Så er det spørsmålet om alkoholforbruket har ulik samfunnsmessig kostnad alt etter om ein konsumerer alkoholen på skjenkeplass i kontrollerte former eller heime utan at nokon har eit oppsyn med forbruket.

Ettersom det er svært vanskeleg å bli einig i kva som skal være med i alkoholkostnadsrekneskapet så er det også vanskeleg å seie noko ein fulltidstilsett bartender gir høgare netto inntening til statskassa enn det yrkesutøvinga kostar i alkoholrelaterte kostnadar. Min umiddelbare tanke er at ein bartender nok bidreg meir i skatt og avgifter enn det alkoholen som blir servert gir i kostnadar. Fyrst og fremst fordi eg trur at den alkoholen som blir konsumert på bar kanskje er den minst problematiske alkoholbruken ettersom forbruket då er avgrensa. Å drikke på bar er forholdsvis kostbart for kunden og samtidig er det avgrensa kor full ein kan bli før du blir nekta servering. Så dei alkoholrelaterte kostnadane hadde nok blitt langt mindre både når det gjeld helseplager, ulykker og voldsbruk om det til dømes ikkje hadde våre lov med heimekonsumering av alkohol.

 

Eit lite apropos til siste avsnittet ditt om at mange faller og både skader seg og døyr i si eiga trapp er at sjølv om mange nok opplever slike uhell heilt edru, så er det ikkje usannsynleg at ein del slike trappeulykker hadde kunne vært unngått om personen hadde vært 100% edru. I Norge døyr det rundt 50 personar kvart år etter fall i trapp, mange av dei er eldre. Det er ikkje sikkert at alkoholbruk har særleg innvirkning på den statistikken, men det er nok openbart at sjølv ein svært lav påvirkningsgrad frå alkohol i alle fall ikkje gjer balansen og konsentrasjonen betre, noko som aukar risikoen for at ein snublar eller faller i trapp eller dørstokk.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Dubious skrev (17 timer siden):

Alt for få dødsfall under pandemien, så de har nok drukket hjemme.

Polet har hatt rekordsalg.

Hvor mye mer har polet solgt i forhold til nedgangen i tax-free salg og harryhandel? Mange har nok drukket mer hjemme enn tidligere, men rekordsalg hos polet betyr ikke automatisk at folk har kjøpt mer alkohol enn før.

  • Like 1

Share this post


Link to post
andg skrev (3 minutter siden):

Hvor mye mer har polet solgt i forhold til nedgangen i tax-free salg og harryhandel? Mange har nok drukket mer hjemme enn tidligere, men rekordsalg hos polet betyr ikke automatisk at folk har kjøpt mer alkohol enn før.

Tror ikke de har kjøpt mer, men de har kjøpt mindre i Sverige.

Share this post


Link to post
Dubious skrev (23 timer siden):

Tror ikke de har kjøpt mer, men de har kjøpt mindre i Sverige.

Det var sjølvsagt det som var poenget. Statistikken til vinmonopolet seier sjølvsagt berre noko om kor mykje vinmonopolet har solgt og lite om det faktiske alkoholkonsumet.

Dei viktige spørsmåla har vi derimot ikkje svar på. Har folk handla meir på vinmonopolet fordi heimekontor og lite organisert aktivitet har gjorde det enklare for folk å rekke å handle på vinmonopolet? Har folket drukket opp det dei har kjøpt eller har folk sikra seg (hamstra) ved å fylle opp barskapet slik som mange også sikra seg ved å fylle opp skapa med matvarer? 
Har folket endra alkoholvanane sine til å drikke eit par vinglas om dagen til kos i staden for å drikke seg fulle til helga? Korleis vil ei eventuell endring der fleire har lav promille heile dagen i staden for å være heilt edru til den dagen dei er kjempefulle slå ut på samfunnsøkonomien?
Korleis har korona påvirka heimelaga alkohol? Har folket også brukt tida til å lage eigen vin, øl og sprit som då kjem i tillegg til den kjøpte alkoholen eller har folk flest drukket kjøpealkohol?

 

Sjølv om alkoholforbruket har auka med omtrent 40% i løpet av koronapandemien så treng ikkje det nødvendigvis å være negativt. Ved å få folk over på eit jamnare alkoholforbruk med litt drikking heile tida i eigen heim så kan det i sum ha gitt positive samfunnsgevinster. Om folk har kosa seg heime og stressa mindre så kan det godt tenkast at skadevirkningane frå alkoholen er mindre helsefarlege enn det stresset som folk hadde før. Ein skal også ta med seg at nivået på alkoholavgiftene er satt blant anna i utgangspunkt i dei samfunnskostnadane som vanleg norsk fyll fører med seg, med mindre alkoholrelaterte ulykker og voldshendingar så kan det til og med være at rekneskapet heller motsatt ved der dei som drikk alkohol betalar inn meir i form av avgifter enn dei påfører samfunnet av alkoholrelaterte kostnadar.

Share this post


Link to post

Hva er alternativet? Hvis vi forbyr alkohol eller legger på så mye avgifter at ingen vil ha, blir de plutselig dydsmønster? Får vi bedre liv?

Eller vil vi gå over til hjemmebrent, smuglersprit og narkotika? Vil unge menn på 20 finne andre grunner til å slåss med hverandre for å knive om jentenes gunst? Vil familiefedre på 35 finne andre grunner til å denge kona? Vil kvinner på 50 finne andre uvaner for å døyve kjedsomheten som er vel så usunn?

-k

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...