Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Samlivsbrudd og skifte av bolig- hjelp


GiPazzini_85

Anbefalte innlegg

Kjøpte bolig i februar 2020. Takst av bolig 2019.

Begge gikk inn med lik andel og har 50/50 lån på huset.

Deretter samlivsbrudd april 2020 der eks flyttet ut i juni 2020. Undertegnede sa siden at han kom til å dekke alle utgifter til huset, pluss eks sitt lån.

Avtalen var at undertegnede skulle betale ut eks sin egenandel og overta lånet. Jeg fremmer også forslag om skifte.

Deretter kommer eks med krav om husleie og inntekter fra leieboer i huset, selv om hun ikke har betalt fellesutgifter eller dekt andre utgifter. 

Eks sier så nei til mitt forslag om skifte, som var i henhold til vår enighet ved utflytting i juni 2020.

Siden har vi stått på stedet hvil inntil at eks nå krever ny takst. 

Vi var ikke gift, men har felles barn som bor mesteparten av tiden hos mor, noe som også har medført økte kostnader for mitt vedkommende i form av transport.

Kan egentlig eks kreve ny takst her utifra informasjonen som er gitt her og jeg tidligere har foreslått skifte?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Slik jeg forstår det er det snakk om et samboerskap. For samboerskap er det reglene i sameieloven og husstandsfellesskapsloven som gjelder, og husstandsfellesskapsloven § 3a bestemmer at samboere kun kan kreve et offentlig skifte når begge er enige om det.

Skal den ene kjøpe ut den andre er det eiendommens verdi på tidspunktet for utkjøpet som er relevant, ikke verdien på tidspunktet for samlivsbrudd. Samboere kan kreve leie av hverandre når den ene samboeren bruker mer enn sin eierandel (dog kommer boligutgifter samboeren dekker til fradrag). Hvis det stammer inntekter fra boligen, f.eks. ved delvis utleie, skal disse fordeles etter eierandel, jf. sameigelova § 9 annet ledd. 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (51 minutter siden):

Slik jeg forstår det er det snakk om et samboerskap. For samboerskap er det reglene i sameieloven og husstandsfellesskapsloven som gjelder, og husstandsfellesskapsloven § 3a bestemmer at samboere kun kan kreve et offentlig skifte når begge er enige om det.

Skal den ene kjøpe ut den andre er det eiendommens verdi på tidspunktet for utkjøpet som er relevant, ikke verdien på tidspunktet for samlivsbrudd. Samboere kan kreve leie av hverandre når den ene samboeren bruker mer enn sin eierandel (dog kommer boligutgifter samboeren dekker til fradrag). Hvis det stammer inntekter fra boligen, f.eks. ved delvis utleie, skal disse fordeles etter eierandel, jf. sameigelova § 9 annet ledd. 

Men hva når utflyttet medeier ikke dekker sine utgifter knyttet til huset, noe som var enigheten inntil jeg kunne kjøpe ut eks? Eks har også hatt muligheten til å godta skifte siden desember. 

Det kan da ikke være slik at utflyttet eks kan spekulere i evt verdistigning og ikke godta skifte tidligere?

Lenke til kommentar

Selvsagt kan utflyttet eks spekulere i verdistigning, på samme måte som alle andre som eier noe sammen. Ikke er det spekulasjon heller, at boligeiendom i alle fall holder tritt med inflasjonen er å forvente for de fleste. Det er den som ønsker å tvangsutløse den andre som må ta skritt for å gjøre dette til virkelighet. 

Hvis utflyttet medeier ikke dekker sine utgifter til objektet, slik sameigelova § 9 bygger på, så er det botemiddelet loven gir beboende medeier å kreve utgiftene betalt (og eventuelt trekke det fra i utbetalinger til utflyttet medeier som motregning). 

Har man en avtale, så går avtale foran sameigelova. Hvis den kan bevises. Kan den ikke bevises faller man tilbake på hovedregelen som jeg har beskrevet. Legg merke til at loven bestemmer at noen kostnader skal deles etter eierandel og andre kostnader skal deles etter nytte. 

En utflyttet medeier kan naturligvis ikke kreve i både pose og sekk - både å slippe utgiftene og å kreve full markedsleie av beboende medeier. 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (11 minutter siden):

Selvsagt kan utflyttet eks spekulere i verdistigning, på samme måte som alle andre som eier noe sammen. Ikke er det spekulasjon heller, at boligeiendom i alle fall holder tritt med inflasjonen er å forvente for de fleste. Det er den som ønsker å tvangsutløse den andre som må ta skritt for å gjøre dette til virkelighet. 

Hvis utflyttet medeier ikke dekker sine utgifter til objektet, slik sameigelova § 9 bygger på, så er det botemiddelet loven gir beboende medeier å kreve utgiftene betalt (og eventuelt trekke det fra i utbetalinger til utflyttet medeier som motregning). 

Har man en avtale, så går avtale foran sameigelova. Hvis den kan bevises. Kan den ikke bevises faller man tilbake på hovedregelen som jeg har beskrevet. Legg merke til at loven bestemmer at noen kostnader skal deles etter eierandel og andre kostnader skal deles etter nytte. 

En utflyttet medeier kan naturligvis ikke kreve i både pose og sekk - både å slippe utgiftene og å kreve full markedsleie av beboende medeier. 

Men dette jeg beskriver er jo mislighold som eier fra eks sin side og attpåtil hever hun fradrag på noe hun ikke har utgifter på.

Og hva med vedlikehold og andre ting som jeg har måttet gjøre?

Lenke til kommentar

Det normale botemiddelet for det er å fremme pengekrav mot eksen. Hvis hun hevder skattefradrag på utgifter hun ikke har er det en sak mellom henne og skattemyndighetene. 

Hvis misligholdet er så stort at det er snakk om en situasjon hvor eksen misbruker eierandelen sin kan eksen tvangsutløses etter reglene i sameigelova § 13. Tvangsutløsningssak etter § 13 sperrer for tvangssalg etter § 15. 

 

Lenke til kommentar
krikkert skrev (16 minutter siden):

Det normale botemiddelet for det er å fremme pengekrav mot eksen. Hvis hun hevder skattefradrag på utgifter hun ikke har er det en sak mellom henne og skattemyndighetene. 

Hvis misligholdet er så stort at det er snakk om en situasjon hvor eksen misbruker eierandelen sin kan eksen tvangsutløses etter reglene i sameigelova § 13. Tvangsutløsningssak etter § 13 sperrer for tvangssalg etter § 15. 

 

Hvor stort må i så fall dette misligholdet være?

Lenke til kommentar

Så stort, over så lang tid, og til tross for så mange advarsler, at det er urimelig å forvente at samarbeid kan fortsette. Domstolene gjør en konkret vurdering av misbrukets størrelse og varighet. "Vanlig" betalingsmislighold, eller uenigheter innad i sameiet, vil ikke være nok - man må opp på trakassering eller mer grunnleggende uenigheter om hva som er poenget med sameieordningen. Bestemmelsen er primært myntet på der man har et visst antall sameiere -- der det bare er to sameiere vil retten gjerne stille spørsmål om hvorfor man ikke bare går til oppløsningssak etter § 15. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...