Jump to content
Rutgerus

Den evige søken etter en jobb med mening

Recommended Posts

Det handler vel egentlig ikke bare om det å "drives av følelser". Men om evnen til å skille mellom instinkt og bevissthet.

Det å "overføre akkumulert viten" (aka data) er jo noe en maskin kan gjøre.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Stod ovenfor samme situasjon for omlag 10 år siden. Er en kunstnerisk sjel og følte jeg manglet mening i jobben. Ønsket å være en kreativ utvikler og jobbet konsekvent imot strømmen. Endte opp med at jeg sluttet, begynte på nytt som webutvikler i noen år, ble musiker på fulltid, som også tok knekken på meg økonomisk. Karret meg tilbake til IT-bransjen og jobber i dag som kreativ utvikler og låtskriver ved siden av. 

Det jeg føler gir mening i dag er å bygge løsninger som skaper en smidigere hverdag for andre som jobber i en traus stilling, saksbehandlere. Har selv jobbet som saksbehandler/kundebehandler og dårlige systemer er så sinnsykt ille å jobbe med. Enkelte har behov for å snakke med kundene, hjelpe dem, lytte til dem. Det gir dem mening, det samme føler jeg med å bygge løsninger for dem. Så de kan hjelpe sine kunder bedre. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
21 hours ago, Rutgerus said:

Hvordan fant du ny jobb? Innenfor samme felt eller noe helt annet? 

Innenfor samme felt. Å bytte fag kan være veldig krevende etter en viss alder. Men jeg byttet fag et par ganger før 25 da det var enkelt.

Share this post


Link to post

Så har man også uttrykk som ingeniørkunst. For mange kan det å ha en god flow og få til noe bra gjennom hardt arbeid i opp og nedturer være som å komponere en symfoni når man kan beundre sluttresultatet.  Uavhengig av hva det er.

I mange år lot jeg kun hodet styre meg med følgende tankegang:
- Hvor kan jeg utvikle meg best faglig
- Hvor finner jeg mest utfordrende oppgaver (kan fort bli for mye etter en del år med stadig crunch)
- Hvor kan jeg utvikle meg godt lønnsmessig
- Hvor kan jeg stige i gradene

Alle disse tingene var det jeg satt øverst i altfor mange år. Jeg nådde også "toppen" fagmessig i ca. 35-45 årene og ble den alle kom til eller var førstevalget på å tas med til kunder for å selge kompetanse. Det er på sin måte tilfredstillende men bare en viss tid.

Etter å ha jagd mange av disse og så hva det gjorde med helsa så gjorde jeg om på prioriteringene. Den største faktoren til ønske om endring var var likevel trivsel og mer tid utenfor jobb. Tid utenfor jobb ble tidlig det mest verdifulle for meg. Lange dager på jobb for å løse intrikate ting var kun en kortvarig glede og man fikk lite igjen for slikt. Det å skulle være tilgjengelig selv etter jobb ga jeg fort et klart nei på.

Som menneske og ikke minst avhengig av hvordan man er som individ så passer ikke denne kalde, grå, kjedelig A4 fasade greia like godt for alle. Denne stigen vi alle klatrer mistet også sin glans.

Man skal ikke undervurdere om en jobb også gir én noe som menneske. Mange i min omkrets tenker at jeg ville ha visnet fullstendig om jeg hadde en enkel, lite utfordrende jobb men det stemmer ikke. Man kan fint føle mening og glede med en enkel jobb. En av mine mer givende perioder var når jeg som ung jobbet i noe så enkelt som en sykkelbutikk med alt fra ekspedisjon, salg, delelager og verkstedsoppgaver. Jeg elsket sykler og det var alltid en god dag på jobb. 

 

Edited by Theo343
  • Like 1

Share this post


Link to post
Hugo_Hardnuts skrev (13 timer siden):

Jeg har alltid undret meg over de som mener kunst og kultur er det som definerer mennesket. For all del, kunst og kultur er noe jeg både setter pris på (stort sett) og benytter meg av, men det som gjør oss menneskelige har i mitt hode alltid vært vår evne til å overføre akkumulert viten videre til kommende generasjoner. Å drives av følelser - som det sitatet viser til - er jo på ingen måte unikt for mennesker - tvert i mot er det noe jeg vil påstå at alle arter med et minimum av sentralnervesystem gjør.

På mange måter kan man hevde at det er akkurat dette som skiller mennesket fra andre arter. Vi ser behovet for å utrykke oss igjennom hulemalerier, dans, historiefortelling, poesi, religion og musikk i alle kulturer til alle tider vi har kunnskap om. Hvor definerende eller hvor viktig dette er kan diskuteres men at det er en del av oss er hevet over en hver tvil.

Edited by Ipa

Share this post


Link to post

Vel, min påstand er at det at vi faktisk kan uttrykke dette, er en direkte årsak av det som er vår egentlige unike egenskap, altså det å overføre akkumulert viten. Og ja, det kan også en maskin gjør, men det igjen er også et resultat av sistnevnte. Uten akkumulert kunnskap, ingen kunst eller maskiner.

Men ellers var poenget mitt her tidligere, at samme hvor mye jeg eller noen andre definerer det ene eller andre yrket som "nyttig", så er det den enkelte som må finne ut ens egen motivasjonsfaktor i det en holder på med. Rent kynisk, vet jeg med meg selv at hvis jeg fikk magiske evner til å kunne kurere et hvert menneske for hvilken som helst sykdom bare ved å legge hånden på det - noe som vel må kunne sies å være så nyttig som det får blitt - så ville jeg antagelig ikke funnet spesielt mye personlig motivasjon i å ha dette som jobb. Jeg ville nok faktisk heller blitt ganske personlig ulykkelig av alt som ville følge med en slik evne.

Share this post


Link to post
UleDule skrev (På 3.8.2021 den 10.59):

Det handler vel egentlig ikke bare om det å "drives av følelser". Men om evnen til å skille mellom instinkt og bevissthet.

Det å "overføre akkumulert viten" (aka data) er jo noe en maskin kan gjøre.

Det er liten tvil om at «informasjon» har blitt demokratisert nå når wikipedia og stack overflow og slack gir oss tilgang til hele verdens mening om ethvert spørsmål. Det er ikke lengre sånn at man alltid må konsultere en fagperson i 3.etasje som blar opp i en ringperm for å finne «svaret».

Samtidig så er det en verdi i at man bruker en fagperson som har gjort noe mer enn å google. Kall det gjerne erfaring eller håndverk eller uformell viten. Når du bygger en bro så vil du gjerne at noen skal regne på det. Kanskje er regnestykket i seg selv ikke grensesprengende. Som sådan basert på akkumulert viten som var kjent for 40 år siden. I prinsippet mulig å full-automatisere. Men ved å bruke en ekspert så får du en ekstra kvalitetssikring. Noen som motsier arkitekten eller økonomen.

-k

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Er selvfølgelig enig i at «erfaring» har en verdi, men her var det snakk om hva som ‘definerer’ menneskelig atferd. Ting som «i prinsippet» kan fullautomatiseres, og gjøres bedre av maskiner enn mennesker, kan da umulig være hva som definerer oss?
 

Erfaring/akkumulert viten alene…er jo essensielt bare samlet data. Bilkjøring og sjakkspilling er eksempler på «erfaringsbaserte» aktiviteter som nå gjennomføres av maskiner med høyere presisjon enn mennesker.

Det er når man tilføyer kreativitet og intuisjon at den erfaringen får menneskespesifikk verdi.

Share this post


Link to post
UleDule skrev (34 minutter siden):

Er selvfølgelig enig i at «erfaring» har en verdi, men her var det snakk om hva som ‘definerer’ menneskelig atferd. Ting som «i prinsippet» kan fullautomatiseres, og gjøres bedre av maskiner enn mennesker, kan da umulig være hva som definerer oss?
 

Erfaring/akkumulert viten alene…er jo essensielt bare samlet data. Bilkjøring og sjakkspilling er eksempler på «erfaringsbaserte» aktiviteter som nå gjennomføres av maskiner med høyere presisjon enn mennesker.

Det er når man tilføyer kreativitet og intuisjon at den erfaringen får menneskespesifikk verdi.

Framveksten av moderne maskinlæring gjør at det blir stadig vanskeligere å definere hva som 'definerer' menneskelig adferd. Det er fristende å anta at AI kryper opp Maslow (på samme måte som lavkostland), og at den siste gjenstående jobben som er unikt menneskelig og høytlønnet er musikere og poeter. Men jeg vet ikke om det er sant.

Man kan tenke seg at vi mennesker ender opp som "administratorer" som overser en armada av maskiner som gjør alt som er tung eller vanskelig. Men man kan også tenke seg det motsatte, at maskinene administrerer oss, forteller oss hva vi skal spise, hvor vi skal på ferie, og vi får de monotone jobbene med å vedlikeholde maskinene.

 

Jeg tror forøvrig ikke at bilkjøring gjøres bedre av maskiner enn mennesker? Maskiner kan kjøre en bil på en begrenset bane, eller på langtur med et menneske som kan dra i bremsen. Men kan selvkjørende biler takle veiarbeid, snø og is, og alle mulige andre kompleksiteter med samme kjøretid og ulykkesrate som oss?

-k

Edited by knutinh

Share this post


Link to post

Dette syns jeg er interessant å lese om. Har reflektert mye over det de siste årene. Ser at mange rundt meg (venner og familie) har lite motivasjon og gledde av og gå på jobb. Selv er jeg stikk motsatt. Jeg løper omtrent inn på kontoret hver morgen for jeg gleder meg til å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver og tilbringe tid med mine kolleger. Likedan forter jeg meg hjem for å rekke å tilbringe tid med familien før det blir leggetid. Samtidig har jeg en bekymring jeg også. Hvor lenge varer det? Da tenker jeg på gleden av å gå på jobb! 

Share this post


Link to post
Killer Queen skrev (18 timer siden):

Dette syns jeg er interessant å lese om. Har reflektert mye over det de siste årene. Ser at mange rundt meg (venner og familie) har lite motivasjon og gledde av og gå på jobb. Selv er jeg stikk motsatt. Jeg løper omtrent inn på kontoret hver morgen for jeg gleder meg til å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver og tilbringe tid med mine kolleger. Likedan forter jeg meg hjem for å rekke å tilbringe tid med familien før det blir leggetid. Samtidig har jeg en bekymring jeg også. Hvor lenge varer det? Da tenker jeg på gleden av å gå på jobb! 

Hva jobber du med? :) 

Share this post


Link to post
knutinh skrev (På 5.8.2021 den 11.05):

Jeg tror forøvrig ikke at bilkjøring gjøres bedre av maskiner enn mennesker? Maskiner kan kjøre en bil på en begrenset bane, eller på langtur med et menneske som kan dra i bremsen. Men kan selvkjørende biler takle veiarbeid, snø og is, og alle mulige andre kompleksiteter med samme kjøretid og ulykkesrate som oss?

Kanskje ikke uoversiktlig vegarbeid hvor det blir mye sikksakk. Heller ikke i mye snø eller på blanke holka. Men dette blir jo kun unntakene hvor bilen må "ringe hjem" i stedet også bli fjernstyrt. Under vanlige kjøreforhold derimot fungerer det allerede ganske greit.

Share this post


Link to post
19 hours ago, Killer Queen said:

Dette syns jeg er interessant å lese om. Har reflektert mye over det de siste årene. Ser at mange rundt meg (venner og familie) har lite motivasjon og gledde av og gå på jobb. Selv er jeg stikk motsatt. Jeg løper omtrent inn på kontoret hver morgen for jeg gleder meg til å ta fatt på dagens arbeidsoppgaver og tilbringe tid med mine kolleger. Likedan forter jeg meg hjem for å rekke å tilbringe tid med familien før det blir leggetid. Samtidig har jeg en bekymring jeg også. Hvor lenge varer det? Da tenker jeg på gleden av å gå på jobb! 

Det kan ofte ta slutt den dagen man får en ny sjef, ny kollega, ny reisevei, nye oppgaver. Men nyt det så lenge det varer.

Edited by Theo343

Share this post


Link to post

Som det påpekes over, en trivelig arbeidshverdag er gull verdt og bør verdsettes deretter. For gud beedre som det motsatte suger livsenergien ut av en. 

 

  • Heart 1

Share this post


Link to post

Livet er for kort til å bedrive selvpining ved å være på en arbeidsplass man sterkt misliker. Selv har jeg erfart at jeg måtte hvile hele kvelden hver arbeidsdag. I tillegg sov jeg ofte dårlig og jeg brukte opp helga på å grue meg til mandag ..

Man dør sakte innvendig. Energi, håp og glede suges ut. Hver dag blir grå. Men heldigvis kan man si opp jobben og få livet sitt tilbake.

"Do you know why birds sing in the mornings? Because they dont have to go to f***ing work."

Edited by nightowl
  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
nightowl skrev (21 timer siden):

Men heldigvis kan man si opp jobben og få livet sitt tilbake.

TS. Jeg tillater meg en liten avsporing fra det opprinnelige temaet her. 

Har valgt å søke ny jobb, og har blitt kalt inn til et førstegangsintervju med NAV. Man kan sikkert si mye om det å jobbe i NAV, og ifølge andre forum på nett er erfaringene definitivt forskjellige, men jeg tror det kan gi meg en del som jeg ikke får i dagens arbeidssituasjon. Det var uansett svært mange søkere, så jeg har ikke veldig høye forhåpninger. 

Likevel, er det noen med erfaring fra det å forhandle lønn ved oppstart i staten her? Det tilbys lønn fra trinnene 49-59 (ca. 450k-550k). Jeg synes jo det var overraskende grei fastlønn (tyder kanskje på høy turnover), men er det slik at man iht. ansiennitet og utdanningsnivå bare plasseres innenfor disse lønnstrinnene, og så er det "take it or leave it"? Jeg spør primært fordi jeg tidligere har brent meg på det å bare godta førstetilbud fra arbeidsgiver, med håp om jevnlige lønnsforhøyelser som følge av godt arbeid. Disse har til en viss grad uteblitt i dagens stilling, til tross for gode tilbakemeldinger på jobben. "Corona vettu".. 

Til info vil jeg si at jeg har relevant utdanning på bachelornivå, samt 2-3 års relevant arbeidserfaring. Stillingen krever kun bachelor + "personlige egenskaper" som det så fint kalles. 

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...