Gå til innhold

Den evige søken etter en jobb med mening


Anbefalte innlegg

Gjest f62d9...632 skrev (24 minutter siden):

Alle medier er ikke skapt likt. Prøv Dagsavisen.

Gjerne i kombinasjon med Klassekampen og Dagens næringsliv.

Selv om det fins klikkbait er det ingen som tvinges til å klikke på det...

Finnes gode journalister og aviser, vil tilføye at Vårt land, NRK og Morgenbladet (ukeavis) gjør en grei jobb. Selv tabloidene som VG og Dagbladet har en del godt innhold. Dette er også grunnen til at jeg føyet dem til i lista over "nyttig arbeid" sammen med statsforvaltningen. Vil likevel hevde at nivået på mye av media har dalt i kvalitet.

Hovedgrunnen er trolig de økonomiske vilkårene de må leve under etter digitalisering av aviser og "gratis" tilgang til alt man trenger av nyheter. F.eks. husker jeg da Stavanger Aftenblad hadde sin egen utenriksavdeling og flere andre sendte journalister ut av landet. Nå henter de fleste sakene fra NTB og/eller AP og gjengir de samme  tilgjengelige fakta med hver sin stemme. Ikke rare variasjonen lenger.

Du er inne på noe med Klassekampen , Dagens Næringsliv og til dels Vårt land de har alle et forholdsvis unikt syn på samfunnsdebatten og du slipper den evinnelige repetisjonen av saker du finner i de fleste andre avisene. Bør også nevne at lokalaviser fortsatt har sin plass, disse er med på å nyansere mediebildet i faktisk ganske stor grad.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
PosteMonopolet skrev (23 minutter siden):

Trivsel er viktig for helsen. Jeg tror folk ville kjedet seg i hjel og fått mer psykiske problemer om alle som arbeider for trivsel hadde forsvunnet.

Vi hadde jo knapt slike jobber for 30 år siden. Kjedet folk seg ihjel på denne tiden?

Lenke til kommentar

Det er litt deprimerende å tenke på at folk flest bruker mer tid på å jage etter penger enn å tilbringe tid med familie og venner. Men slik er det nå en gang, folk trenger mat på bordet, tak over hodet og litt ekstra. Og da trenger vi jobb. Jeg trodde før at vi mennesker hadde mindre fritid i oldtiden og før det igjen, der vi konstant måtte jage etter dyr for å overleve og bare hadde tid til å spise utenom. Men så leste jeg meg opp og fant ut at man faktisk hadde mer fritid på den tiden enn nå. Da tror jeg det er svært viktig at jobben gir mening først og så kan lønn komme som en bonus i andre rekke. Det verste livet jeg kan seg for meg som en arbeider er der man er i en eller to lavtlønnsjobber der man misliker arbeidet man gjør og bare jobber for å få nok mat på bordet. Dette er noe man ser i flere land inkl. moderne og rike land som USA der man sliter seg igjennom livet for å leve i fattigdom.

Jeg er ingen ekspert på makroøkonomi, men jeg håper at eksperimentene med seksdagersjobbuke og sekstimersjobbdag fungerer slik at flere kan få muligheten til å tilbringe mer tid med familien og ta mer vare på helsen sin. De som absolutt ønsker å jobbe mer skal selvfølgelig få lov til det, feks de som er unge og uten familie og ønsker å tjene ektara mye ved å jobbe hardt og lenge. Men normen bør være å jobbe mindre og ha mer fritid. Lavere pensjonsalder i fysisk og psykisk harde yrker bør også innføres. Men dette må kunne utføres uten å ødelegge økonomien slik Hellas gjorde.

Lenke til kommentar
Kris85 skrev (14 timer siden):

Artig tanke. Hvilken yrker er de mest kritiske? Jeg har en teori.... korriger meg gjerne. 

Du burde tatt med lærere og folk som ellers jobber med oppvekst og utdanning. Ved siden av ansatte i helsesektoren synes jeg dette er de viktigste yrkesgruppene.

Ang rådgivere, jobber jeg som rådgivende ingeniør. Det er vi som prosjekterer stort sett all landbasert infrastruktur i Norge; veier, jernbane, bygg, energiforsyning, vann og avløp, etc. Jeg synes ikke det er en unyttig jobb.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alle har opp- og nedturer med motivasjon.

For meg virker det som om vedvarende manglende mening er vel så knyttet til den enkeltes hode og følelser, som til jobben i seg selv. Moren min var vaskedame og hadde vel så mye stolthet over jobben sin som jeg noen gang har hatt.

Noen ganger er det grunnleggende krasj mellom egne evner og interesser, og det jobben krever. Eller man har vanskelige relasjoner på jobben som ikke lar seg løse. Da er det nok best å snakke med arbeidsgiver og evt finne noe annet hvis man kan.

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
OlavEH skrev (Akkurat nå):

At slike jobber på ingen måte er nødvendige for å få samfunnet til å fungere. Slik som veldig mange andre jobber er. 

En del av disse yrkene er med på å øke levestandarden i Norge, tror jeg. Da kan man ikke si at disse ikke har en samfunnsnytte. Så ser det ut til å være en uenighet om hva som definerer et samfunnsnyttig yrke, men der har ikke jeg fasiten. 
 

Jeg mener likevel at det blir feil å si at Norge virkelig må savne en yrkesgruppe dersom den forsvinner, for å kunne kategoriseres som noe som bidrar til samfunnet. 

Lenke til kommentar
Kris85 skrev (14 timer siden):

Artig tanke. Hvilken yrker er de mest kritiske? Jeg har en teori.... korriger meg gjerne. 

På topp må være alt som forsvarer Norges suverenitet og demokrati. 
- Jeg tenker det er Forsvaret. Samt den utøvende, dømmende og lovgivende makt; og alle de etater som ligger under der.

Mat, vann, varme, sikkerhet og helse - må vel komme under der?
Så bønder/matprodusenter, de som sørger for vannforsyning/strømproduksjon, politi, brann og helsepersonell.

På tredje plass? 
Logestikkansatte (butikkmedarbeidere, sjåfører, bankfolk (!), mekanikere/håndverkere, sjåfører, piloter, det som går på kommunikasjon (radio, mobil o.l.). Renholdere. Hmmm... sikker flere.

Fjerde.
Journalister... Jeg mener også at kultur er viktig for samfunnet vårt. Noe mer? Barnehageansatte kanskje. Lærere. 

Her er vel skille mellom samfunnsnyttig yrke eller ikke. Det som er nokså meningsløse yrker finnes det mange av.

1. Konsulenter/rådgivere. :p Hva i alle dager skal man med det?
PTer, interiørdesignere (som Rutgerus nevner), personlig shoppere, påvirkere (influencere/bloggere), tv-folk, frisører (kan sikkert diskuteres), massører, idrettsfolk, modeller, designere, arkitekter, telefonselgere, juletreprodusenter, gullsmed, baristaer + + +  


 

Vil bare legge til her, som lærer, at jeg tror de aller fleste lærere opplever jobben sin som ganske så meningsfull -  selv om du legger inn lærere på et fjerdepunkt her over de mest samfunnskritiske jobbene (med spørsmålstegn bak?).

Jeg kom sent til læreryrket selv, etter å ha jobbet i flere ulike bransjer, og til slutt på kontor med bla. logistikk. Dette var jobber jeg syntes det var utfordrende å finne meningsfulle, fordi jeg sjelden/aldri så sluttproduktet av det jeg gjorde. Kanskje litt i likhet med TS. Som lærer derimot møter jeg hver dag flotte, entusiastiske ungdommer som jeg kan inspirere og engasjere, som jeg selv kan skape meningsfulle opplevelser for (og jeg får det samme tilbake). Og jeg kan være der for dem når de av og til har det kjipt og vanskelig, og gjøre dagen og kanskje livet deres bare litt bedre. Ja, det er mye jobb - både på skolen og hjemme - men det er aldri kjedelig og aldri meningsløst.

 

Lenke til kommentar
Rutgerus skrev (1 minutt siden):

En del av disse yrkene er med på å øke levestandarden i Norge, tror jeg. Da kan man ikke si at disse ikke har en samfunnsnytte. Så ser det ut til å være en uenighet om hva som definerer et samfunnsnyttig yrke, men der har ikke jeg fasiten. 
 

Jeg mener likevel at det blir feil å si at Norge virkelig må savne en yrkesgruppe dersom den forsvinner, for å kunne kategoriseres som noe som bidrar til samfunnet. 

Man kan si at alle yrker som genererer en inntekt og bidrar til at økonomien ruller bidrar med å øke levestandarden. Men mange av disse ville overhodet ikke blitt savnet på et samfunnsnivå om de forsvant. Det er sikkert endel individer som ville savnet det om alle negelsalonger forsvant, men for samfunnet som helhet ville det betydd minimalt. Det samme kan man ikke si om sykepleiere, renholdere, tømrere eller sjåfører av ulike slag.

Lenke til kommentar
OlavEH skrev (6 minutter siden):

Det samme kan man ikke si om sykepleiere, renholdere, tømrere eller sjåfører av ulike slag.

Åpenbart ikke. Det tror jeg heller ikke at noen mener. Det er jo en ganske generell oppfatning om hva som er samfunnskritiske yrker - men det er ikke slik at alle yrker under disse ikke kan sies å være samfunnsnyttige. Jeg ser hvor du vil, men mener fortsatt at et samfunn har nytte av neglesalonger, designere og diverse. I hvert fall til en viss grad. Eksempelvis satt jeg pris på ulike guides på nett da jeg skulle innrede ny bolig for et år siden? 
 

Influencere, derimot. Hoi. Der har du tullete «yrke». Totalt unødvendig, og faktisk mer skade enn nye. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Rutgerus skrev (6 minutter siden):

Åpenbart ikke. Det tror jeg heller ikke at noen mener. Det er jo en ganske generell oppfatning om hva som er samfunnskritiske yrker - men det er ikke slik at alle yrker under disse ikke kan sies å være samfunnsnyttige. Jeg ser hvor du vil, men mener fortsatt at et samfunn har nytte av neglesalonger, designere og diverse. I hvert fall til en viss grad. Eksempelvis satt jeg pris på ulike guides på nett da jeg skulle innrede ny bolig for et år siden? 
 

Influencere, derimot. Hoi. Der har du tullete «yrke». Totalt unødvendig, og faktisk mer skade enn nye. 

Det er dog yrker som fint kunne vært erstattet av nesten hva som helst annet som genererer verdier uten at samfunnet vil savne disse yrkene. 

Men i omleggingen til en mer bærekraftsbasert økonomi, er tjenesteyrker i stor grad å fortrekke. Man bruker mindre ressuser når man får spabehandling, går på teater eller et dansekurs enn man gjør hvis man pusser opp, kjøper seg nytt hjemmekinoanlegg eller en ny bil.

Endret av OlavEH
Lenke til kommentar

Min påstand er, at du ikke vil kunne klare å finne motivasjon i en jobb samme hvor objektivt nyttig den er. Skal en jobb "gi mening", må den treffe noe i deg som individ. For en del, vil dette "noe" handle om å hjelpe andre mennesker eller å utføre en eller annen oppgave man opplever som samfunnsnyttig, mens for andre kan det være noe helt annet. Personlig jobber jeg innen helsevesenet, men jeg skal ærlig innrømmet at det er en mengde andre momenter ved jobben som nok motiverer meg mer enn akkurat det å hjelpe andre. Så er jeg da heller ikke en som brenner for jobben min, men det synes jeg også er helt greit. Jeg tror ikke det finnes noen jobb i verden jeg kan brenne for - det ligger ikke i min personlighet å brenne for ting - men jeg liker jobben min flere dager enn jeg ikke gjør det, og den bidrar til at jeg får utfoldet meg på en del områder som jeg ikke hadde fått uten den, og det igjen gjør at jeg setter mer pris på fritiden min. 

Rutgerus skrev (På 2021-7-31 den 1.14):

Jeg er singel, barnløs og ung (ikke meningen å skryte), og hadde sikkert klart å overleve på stønad fra NAV. Kanskje unger er løsningen? 

Å få barn er aldri løsningen på noe som helst 😅

Lenke til kommentar
afterall skrev (4 timer siden):

Vil bare legge til her, som lærer, at jeg tror de aller fleste lærere opplever jobben sin som ganske så meningsfull -  selv om du legger inn lærere på et fjerdepunkt her over de mest samfunnskritiske jobbene (med spørsmålstegn bak?).

Jeg er helt enig. Spørsmålstegnet var myntet på ordlyden kritisk - som jeg mener kan kobles til en forbigående eller tidsavgrenset periode. Lærere har kanskje den absolutt viktigste jobben i verden. Jeg tenker at kort fortalt sikrer god utdannelse et sivilisert samfunn der hvert individ er skikket for kritisk tenkning. Noe som er selve fundamentet i et hvert samfunn. Men dette skjer gradvis over lang tid. En grunnskoleutdannelse er 10 år. Høyere utdannelse 4-6. De fleste av oss går på skole mellom 12-16 år av livet. 

Med samfunnskritisk tenker jeg hva som kreves for å holde Norge gående i en krisesituasjon.

Læreryrket er helt latterlig viktig. Jeg kan selv tenke tilbake på hvor mange visdomsord min klasseforstander Tor serverte meg fra 1992 til 1999. Hvordan han fikk meg til å tenke selv, stille kritiske spørsmål og gi meg fundamentet for det som i dag er mine personlige verdier, holdninger og meninger. Og hvor mange barn har vel ikke Tor servert den samme leksa til? Her snakker vi minst 1000 elever totalt sett. Nok til å endre ganske mye i et samfunn - ser man stort på det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kjenner veldig godt igjen dette. Jeg har nettopp gått fra en jobb i en viktig del av samfunnet som jeg trodde var betydningsfull og ville gi mening og som hadde en fantastisk høy lønn. Har nå byttet til en jobb med vesentlig lavere lønn hvor hver dag føles viktig og tilfredstillende. I tillegg gikk jeg fra et dårlig og klassisk toxic arbeidsmiljø til et godt og trivelig arbeidsmiljø.

Nå er det ikke slik at alle oppgaver jeg utfører gir en følelse av dyp  mening men firmaet jeg jobber for utfører et arbeid som endrer livene til mennesker til det bedre.

Endret av Theo343
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (2 timer siden):

Har nå byttet til en jobb med vesentlig lavere lønn hvor hver dag føles viktig og tilfredstillende. I tillegg gikk jeg fra et dårlig og klassisk toxic arbeidsmiljø til et godt og trivelig arbeidsmiljø.

Hvordan fant du ny jobb? Innenfor samme felt eller noe helt annet? 

Lenke til kommentar

Ser at flere her plasserer arbeid knyttet til det å nære kunst og kultur lavt. For meg har disse tingene en enorm verdi. Det er ting som stiller spørsmål ved vår bevissthet, og som på mange måter er det som gjør mennesker til mennesker.

Jeg liker veldig godt dette sitatet tatt fra filmen Dead Poets Society:

"We don't read and write poetry because it's cute. We read and write poetry because we are members of the human race. And the human race is filled with passion. And medicine, law, business, engineering, these are noble pursuits and necessary to sustain life. But poetry, beauty, romance, love, these are what we stay alive for."

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har alltid undret meg over de som mener kunst og kultur er det som definerer mennesket. For all del, kunst og kultur er noe jeg både setter pris på (stort sett) og benytter meg av, men det som gjør oss menneskelige har i mitt hode alltid vært vår evne til å overføre akkumulert viten videre til kommende generasjoner. Å drives av følelser - som det sitatet viser til - er jo på ingen måte unikt for mennesker - tvert i mot er det noe jeg vil påstå at alle arter med et minimum av sentralnervesystem gjør.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...