Jump to content
Rutgerus

Den evige søken etter en jobb med mening

Recommended Posts

Tittelen forteller mye. Vi hører til stadighet om de samfunnsviktige yrkene, og om hvilken merverdi det å jobbe i disse yrkene gir utover lønnsslippen som kommer hver måned. Dette er på ingen måte en tråd for å prate ned (opplagte) samfunnsnyttige yrker - men jeg ønsker å høre om folks tanker rundt temaet. 

For jeg sliter. Jeg har aldri visst hva jeg vil bli. En deltidsstilling etter vgs. ga meg en vei - og i 2019 sto jeg nyutdannet. Siden da har jeg jobbet fast i bank-bransjen, og etter to år i arbeidslivet har jeg merket en stadig kraftigere trang til å oppleve mening med det jeg driver med. Dette skal ikke bli en tråd hvor jeg surver over feil yrkesvei og manglende motivasjon i jobben - men på hvilken måte opplever du mening i jobben din? Er det tilstrekkelig med en lønnsslipp som forsørger deg selv og/eller familie? Jeg er jo en av mange som havner midt imellom det å ha en samfunnsnyttig jobb og det å ha en totalt unyttig jobb (telefonselger, sirkusklovn, mimiker etc.), og er kanskje først og fremst på jakt etter innspill fra dere i samme situasjon. 

For å eksemplifisere litt kan jeg vise til den nye toll-serien på tv2. Her følger man tollere på grensen, og det er ikke måte på til hvor nyttig de selv fremstiller jobben sin som. En vanlig dag på jobben? Beslag av litt hasj fra noen 19-åringer og kanskje noe khat fra noen sør-afrikanere. Jeg kan også vise til egen situasjon, hvor en godt utført jobb fører til gode kundeopplevelser -> økt tilfredshet -> økt innskudd i banken -> bedre kvartalresultat osv osv. Men jeg klarer ikke lenger å relatere til det. Det blir bare tall på et ark når resultatene presenteres. Og det gjør at jeg sitter igjen med svært lite motivasjon, til tross for en god tone med sjef, kolleger, fleksibel arbeidstid etc. Og jeg kan egentlig ikke fatte at det har blitt sånn. 

  • Like 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Heart 1

Share this post


Link to post

Litt flåsete sagt av meg kanskje. Men i mitt hode finnes det mange "meningsløse" robotjobber. Du besitter nok en av dem. I mitt hode er det alle "robotjobber" der man nærmest blir programmert til å utføre arbeidet sitt på bedriftens egen policy. I de verste tilfellene finnes en egen klespolicy/kleskode på topp av det hele - slik at mangfoldet på arbeidsplassen blir ganske sterilt og kjedelig. Bankarbeid, generell saksbehandling/byråkrati, revisor/regnskap, kontorarbeid av ymse slag, logestikkmedarbeidere - typiske jobber som det. 

Men for all del. Mange passer også til slike jobber. De er forutsigbare, forholdsvis "enkle" - og passer garantert veldig mange der ute. Men noe særlig mening på det private plan tror jeg ikke det gir.  

Jeg tenker også at man umulig kan vite hva en jobb går ut på - før man besitter jobben selv. Når man ser på realityserier slik som Toll som du nevner på tv... gir det et nyansert og sminket utgave av hva det vil si å ha en slik jobb. Det kan gi en liten pekepinn - men ikke noe mer enn det. Personlig jobbet jeg som kokk i mange år. Det er en mening langt ut over det å bare lage mat. Men det tror jeg kun profesjonelle kokker kan nikke gjenkjennende til. 

Så søkte jeg meg inn i helseomsorgen. Det er vel en jobb som virkelig gir mening - og det gjør det. Du får brukt deg selv 100% på godt og ondt. Det koster - for i mange yrker leverer du et konkret fysisk arbeid. Her leverer du deg selv. Har du en dårlig dag, så gjør du en dårlig jobb. Er du ikke oppegående og frisk i toppen. Ser alle det med en gang. Du er nokså naken. Men det har også utrolig mange fordeler. Men; igjen - nå skummer jeg bare overflaten. 

Jeg tenker at kontrasten mellom en bankperson og en helsearbeider ikke kunne vært større. Så har du alt i midten. Jeg tror også at jo mer meningsfull/personlig jobben er. Jo desto mer tar du "med deg jobben hjem" (selv om det er tabu i helseomsorgen, selv om de fleste av oss gjør det...). Les = mer stress. Og lønna, ikke noe å rope hurra for. 

Egentlig tror jeg de fleste av oss havner i den jobben vi har ved rene tilfeldigheter. Miljø og arv har mye å si. Familiens bakgrunn, oppvekst og levekår. Samt personlige kvalifikasjoner. Hvor godt du gjør det på skolen (misforstå meg ikke, jeg mener skolen er veldig utdatert og gir urettferdig fordeler ovenfor de som passer inn i det utdaterte skolesystemet.... rente tilfeldigheter der også altså). 

Trives man ikke er det bare å prøve noe helt nytt. "Alle" kan få jobb som pleiemedarbeider i en omsorgsbolig, særlig om man er mann er man ettertraktet i den bransjen. En mer meningsfylt "vanlig" jobb finnes vel ikke? 

Forresten..... Jeg kan jo nevne at deler av Toll-serien er kraftig pyntet på. Det er ikke slik at tv-teamet filmer hele arbeidsdagen og "plutselig" får de beslag så blir tatt opp live på tape. Tollerne ringer til tv-selskaper når de har funnet noe. Så kommer de og tar opptak, der tollerne leker skuespillere og tilsynelatende "gjør et funn" - så hopper de å spretter av glede, selv om de allerede gjorde beslaget for flere timer/dager siden. Så spesielt autentisk er det ikke. 😜 

  • Like 2
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Kris: Nå ødela du hele min opplevelse av Tollerne. Akkurat som beat for beat ble ødelagt for noen år siden. Er egentlig noe som prøver å fremstå som ekte på tv genuint? 

 

 

Over til TS. Jeg har vært/er litt i samme situasjon. Mine enkle tanker er at jeg må gjøre noe slik at et menneske eller de med relasjon til dette mennesket får en bedre dag enn de hadde da de stod opp om morgenen. Da vil man føle ekte glede og kjærlighet.  Om det er løsningen for deg vites ikke. 

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Minus skrev (Akkurat nå):

Kris: Nå ødela du hele min opplevelse av Tollerne. Akkurat som beat for beat ble ødelagt for noen år siden. Er egentlig noe som prøver å fremstå som ekte på tv genuint? 

Bare hyggelig. 😆
Nja, serien 113 på NRK er ganske ekte tror jeg. NRK har mye bra, og er i motsetning til kommersielle aktører litt mer seriøse. Med et kraftig unntak når det gjelder Beat for beat selvfølgelig. Der deltagerne får tilsendt spillelistene før deltagelsen, så de får tid til å øve inn låtene de skal "gjette" på. Men det har du fått med deg skjønner jeg. Hehe. 

Share this post


Link to post
Kris85 skrev (15 minutter siden):

Litt flåsete sagt av meg kanskje. Men i mitt hode finnes det mange "meningsløse" robotjobber. Du besitter nok en av dem. I mitt hode er det alle "robotjobber" der man nærmest blir programmert til å utføre arbeidet sitt på bedriftens egen policy. I de verste tilfellene finnes en egen klespolicy/kleskode på topp av det hele - slik at mangfoldet på arbeidsplassen blir ganske sterilt og kjedelig. Bankarbeid, generell saksbehandling/byråkrati, revisor/regnskap, kontorarbeid av ymse slag, logestikkmedarbeidere - typiske jobber som det. 

Vel, det stemmer nok. Og jeg synes egentlig ikke at det er noe galt i det. Mange har jobbet seg gjennom tøffere utdanningsløp enn f. eks helsesektoren for å få disse jobbene. Og noen må jo også gjøre dem. Jobben jeg og mange andre i min situasjon gjør må kunne sies å være enkel (i hvert fall for en med erfaring) og det blir jo uunngåelig at det blir rutinepreget og kjedelig i lengden. Haff. 

Men jeg vil si at jeg tror du tolket innlegget mitt korrekt, selv om det sikkert var noe diffust hva jeg var på jakt etter. 

Kris85 skrev (19 minutter siden):

eg tenker også at man umulig kan vite hva en jobb går ut på - før man besitter jobben selv. Når man ser på realityserier slik som Toll som du nevner på tv... gir det et nyansert og sminket utgave av hva det vil si å ha en slik jobb. Det kan gi en liten pekepinn - men ikke noe mer enn det. Personlig jobbet jeg som kokk i mange år. Det er en mening langt ut over det å bare lage mat. Men det tror jeg kun profesjonelle kokker kan nikke gjenkjennende til. 

Så søkte jeg meg inn i helseomsorgen. Det er vel en jobb som virkelig gir mening - og det gjør det. Du får brukt deg selv 100% på godt og ondt. Det koster - for i mange yrker leverer du et konkret fysisk arbeid. Her leverer du deg selv. Har du en dårlig dag, så gjør du en dårlig jobb. Er du ikke oppegående og frisk i toppen. Ser alle det med en gang. Du er nokså naken. Men det har også utrolig mange fordeler. Men; igjen - nå skummer jeg bare overflaten. 

Jeg mente egentlig ikke å kritisere tollerne, selv om jeg synes det virker som en noe selvsentrert og makt-gal gjeng. Det var kun et eksempel på en bransje hvor de ansatte tydeligvis finner voldsom mening med egen jobb, selv om jeg personlig ikke klarer å se det. På samme måte har vi jo egen AML-avdeling på min arbeidsplass, hvor man jobber med antihvitvask, forhindre terror-finansiering osv osv. Jeg kunne sikkert fått meg jobb her, og så forsøkt å "overbevise" meg selv om at jeg hver dag gjør Norge til et tryggere sted, rent økonomisk. Jeg tror ikke jeg hadde fått det til. Men det er kanskje slik mange holder ut med disse jobbene i en mannsalder? Etter hvert begynner man kanskje å tro på det også? 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Minus skrev (16 minutter siden):

Over til TS. Jeg har vært/er litt i samme situasjon. Mine enkle tanker er at jeg må gjøre noe slik at et menneske eller de med relasjon til dette mennesket får en bedre dag enn de hadde da de stod opp om morgenen. Da vil man føle ekte glede og kjærlighet.  Om det er løsningen for deg vites ikke. 

Det stemmer nok. Og jeg tror nok det kunne vært løsningen for meg. Men jeg kan enkelt fortelle meg selv at jeg gjør hverdagen til kundene enklere ved å lette bank-hverdagen deres - uten at det hadde vært en løgn. Men det begynner å bli for tynt for meg. 

Hva jobber du med i dag? 

Share this post


Link to post
Kris85 skrev (25 minutter siden):

Jeg tenker at kontrasten mellom en bankperson og en helsearbeider ikke kunne vært større. Så har du alt i midten. Jeg tror også at jo mer meningsfull/personlig jobben er. Jo desto mer tar du "med deg jobben hjem" (selv om det er tabu i helseomsorgen, selv om de fleste av oss gjør det...). Les = mer stress. Og lønna, ikke noe å rope hurra for. 

Jeg må også ta den her, for jeg deler ikke synspunktet. Oppfatningen om at vi bankansatte løper rundt i skjorte og slips og forteller til ulike interessenter at de må "selge høyt og kjøpe lavt" (samtidig som vi skåler med champisen) er feil. Sier ikke at du nødvendigvis drar den så langt - men bankansatte er generelt sett folkelige, i mine øyne. Kan godt hende du siktet mer til selve merverdien man får av jobben her, men jeg synes fortsatt ikke at bankbransjen er ytterpunktet til helse-sektoren. Ganske langt ifra, også.  

  • Like 1

Share this post


Link to post
Rutgerus skrev (1 minutt siden):

Jeg mente egentlig ikke å kritisere tollerne, selv om jeg synes det virker som en noe selvsentrert og makt-gal gjeng. Det var kun et eksempel på en bransje hvor de ansatte tydeligvis finner voldsom mening med egen jobb, selv om jeg personlig ikke klarer å se det. På samme måte har vi jo egen AML-avdeling på min arbeidsplass, hvor man jobber med antihvitvask, forhindre terror-finansiering osv osv. Jeg kunne sikkert fått meg jobb her, og så forsøkt å "overbevise" meg selv om at jeg hver dag gjør Norge til et tryggere sted, rent økonomisk. Jeg tror ikke jeg hadde fått det til. Men det er kanskje slik mange holder ut med disse jobbene i en mannsalder? Etter hvert begynner man kanskje å tro på det også? 

Er enig i det du skriver om tollerne. En tidligere venn av meg er toller. H*n har dessverre mange av de samme selvsentriske, den litt små-arrogante og "ovenfra og ned" -holdningen, type "jeg vet best, ingen protest". Og ja - en voldsom yrkesstolthet. Jeg tror jobbene våre former oss mer enn vi tror også på privaten. På godt og vondt. 

En av de mest samfunnsnyttige og undervurderte yrkene her i landet er sykepleierne, men også lærere. Men disse er ikke i samme "bås" som tollere, politi, brannpersonal - og den type såkalt "samfunnskritiske jobber". 

Jeg har jo vært kokk i mange år. Mange kokker er ekstremt eksentriske - og "høye" på hva de gjør. Men det forstår jeg. Jeg ser heller ikke noe feil med det. Dette har vel litt med stereotyper å gjøre. Vi klarer alle å forestille oss en litt formel, "kjedelig", dresskledd og traus bankperson. Den litt kraftige lastebilsjåføren som stemmer FRP og har kraftige politiske meninger om det meste. Den søte blonde sykepleieren som bare vil alt godt med alle. Førskolemannen som har funnet "indre fred" - og har verdensrekord i tålmodighet. Jah.

Joda, leter du etter mening med jobben din.... så gjør du din jobb ovenfor samfunnet ved å betale skatt. Du bidrar. Dette helt uavhengig av hva du gjør som arbeid. Rent jobbmessig, så tja - du bidrar vel til et stabilt bankbyråkrati. Men; du er en bitteliten anonym puslebit ingen vil huske, som enkelt kan skiftes ut - i velsmurt og tradisjonelt system. Enkelt og greit. Så jobben din har vel mening, men mangler identitet. Kan vi si det slik kanskje?

Share this post


Link to post
Rutgerus skrev (12 minutter siden):

Jeg må også ta den her, for jeg deler ikke synspunktet. Oppfatningen om at vi bankansatte løper rundt i skjorte og slips og forteller til ulike interessenter at de må "selge høyt og kjøpe lavt" (samtidig som vi skåler med champisen) er feil. Sier ikke at du nødvendigvis drar den så langt - men bankansatte er generelt sett folkelige, i mine øyne. Kan godt hende du siktet mer til selve merverdien man får av jobben her, men jeg synes fortsatt ikke at bankbransjen er ytterpunktet til helse-sektoren. Ganske langt ifra, også.  

Ja, jeg formulerte meg litt kjapt. Poenget var ikke at det var en "rake motsetning" - men heller det at helsepersonell er synlige, og gjør en jobb som folk ser - som kan føles av folk. Som alle har et forhold til. Et personlig forhold til. 
Bank kan være veldig mye. Jeg kjenner flere som jobber i bank. Jeg syns faktisk noe av det virker spennende.

Jeg ser poenget ditt, og trekker tilbake formuleringen min. Det gikk litt fort på tastaturet her. Dårlig formulert fra min side. Beklager.

Edited by Kris85

Share this post


Link to post
26 minutes ago, Rutgerus said:

Det stemmer nok. Og jeg tror nok det kunne vært løsningen for meg. Men jeg kan enkelt fortelle meg selv at jeg gjør hverdagen til kundene enklere ved å lette bank-hverdagen deres - uten at det hadde vært en løgn. Men det begynner å bli for tynt for meg. 

Hva jobber du med i dag? 

Jeg jobber som servicetekniker i metallindustrien. 

Hadde jeg hatt all yrkeserfaringen i livet jeg har til nå, men samtidig vært 20 år og skulle valgt utdanning, tror jeg barneskolelærer hadde vært høyt på ønskelisten. 

Share this post


Link to post
Kris85 skrev (33 minutter siden):

Er enig i det du skriver om tollerne. En tidligere venn av meg er toller. H*n har dessverre mange av de samme selvsentriske, den litt små-arrogante og "ovenfra og ned" -holdningen, type "jeg vet best, ingen protest". Og ja - en voldsom yrkesstolthet. Jeg tror jobbene våre former oss mer enn vi tror også på privaten. På godt og vondt. 

En av de mest samfunnsnyttige og undervurderte yrkene her i landet er sykepleierne, men også lærere. Men disse er ikke i samme "bås" som tollere, politi, brannpersonal - og den type såkalt "samfunnskritiske jobber".

Jeg kan se for meg det. Samtidig må jeg bare skyte inn at jeg på ingen måte "rangerer" tollere på samme nivå som politi, brannpersonal og sykepleiere. Tollere er i mine øyne nærmere vektere på et kjøpesenter enn politi, hva samfunnskritisk angår. Selv om kompisen din garantert hadde fortalt meg noe annet. 😉

Sykepleiere (og til dels lærere) har nok fått et løft under corona, selv om det kanskje ikke virker slik for en som jobber i helsesektoren. Jeg tror ikke det er tilfeldig at jeg opplever mangel på mening med egen jobb etter det vi har vært igjennom det siste året+. For tre år siden hadde jeg trolig vært like interessert i å være sykepleier som gateselger i Tyrkia. I dag er det annerledes. Men dette er vel også slik man ikke finner ut før man har testet arbeidslivet helt. 

Kris85 skrev (33 minutter siden):

Rent jobbmessig, så tja - du bidrar vel til et stabilt bankbyråkrati. Men; du er en bitteliten anonym puslebit ingen vil huske, som enkelt kan skiftes ut - i velsmurt og tradisjonelt system. Enkelt og greit. Så jobben din har vel mening, men mangler identitet. Kan vi si det slik kanskje?

Her tror jeg du banka spikeren på hodet. Jeg klarer enkelt å skille mellom hvor gode mine ulike kolleger er i jobben vi gjør - men ingen av dem hadde vært særlig kritisk å miste til fordel for en vi kunne lært opp på 3-4 måneder. I mellomtiden hadde det sikkert gått seg til læll. Det forteller vel en del. 

 

Litt av årsaken til at dette plager meg såpass mye er at jeg har innsett at jeg er nødt til å bytte jobb. Da er det enkelt å ta det safe valget med å fortsette i samme bransje, klatre litt i hierarkiet, øke lønnen litt, og så trolig oppleve en like lite meningsløs hverdag om 2-3-4 år. Men det er strengt talt en annen debatt. I tillegg finnes det en hauuug med liknende tråder på andre forum, så det er ikke akkurat en spesiell situasjon jeg er i. 

Edited by Rutgerus

Share this post


Link to post
Minus skrev (31 minutter siden):

Jeg jobber som servicetekniker i metallindustrien. 

Hadde jeg hatt all yrkeserfaringen i livet jeg har til nå, men samtidig vært 20 år og skulle valgt utdanning, tror jeg barneskolelærer hadde vært høyt på ønskelisten. 

Leste ikke innlegget ditt godt nok. Ser at du er/var litt i samme situasjon som meg. Tolket det slik at du hadde løst det ved å bytte bransje helt. 

Servicetekniker faller sikkert også under "alt mellom" samfunnskritisk og meningsløst. Har ikke veldig kjennskap til yrket, men man jobber vel ofte praktisk og kommer kanskje litt "tettere på". Du slipper i det minste all papirflyttingen og unødvendige merarbeidet som et resultat av "effektiviseringsprosesser" og fandens oldemor. 

Fattern jobber innenfor mekaniker-feltet, og inntrykket mitt er at han har vært møkkalei jobben sin i 10+ år. Men det handler om å forsørge og overleve. Det gir jo sikkert en mening det og. Jeg er singel, barnløs og ung (ikke meningen å skryte), og hadde sikkert klart å overleve på stønad fra NAV. Kanskje unger er løsningen? 

Jeg jobbet litt med barn og yngres da jeg var ungdom - og tror ikke jeg hadde klart å ha det som jobb. Mitt inntrykk er at de aller fleste som "tror" de vil bli barneskolelærere, svært ofte trives med å være det. 

Edited by Rutgerus

Share this post


Link to post
Kris85 skrev (2 timer siden):

Forresten..... Jeg kan jo nevne at deler av Toll-serien er kraftig pyntet på. Det er ikke slik at tv-teamet filmer hele arbeidsdagen og "plutselig" får de beslag så blir tatt opp live på tape. Tollerne ringer til tv-selskaper når de har funnet noe. Så kommer de og tar opptak, der tollerne leker skuespillere og tilsynelatende "gjør et funn" - så hopper de å spretter av glede, selv om de allerede gjorde beslaget for flere timer/dager siden. Så spesielt autentisk er det ikke. 😜

Kilde?

Share this post


Link to post
L/\R~ skrev (11 timer siden):

Kilde?

Det ønsker jeg ikke å oppgi. Det gjelder selvfølgelig ikke alt som skjer i serien. Men kun bruddstykker av den. Det klarer du selv å se, dersom du skrur på "det kritiske logikk-blikket". Beslagene er ekte, handlingen er ekte. Serien viser en nokså realistisk utgave av jobben. Men for å "klippe sammen" hele historien, så krever det i noen tilfeller litt samarbeid med tv-folka. 

Et eksempel: Det ble gjort et større beslag i en lastebil. Dette skjedde uten at tv-teamet var på plass. Disse ble tilkalt, og tv-teamet filmer deretter angivelig skanningen av lastebilen i "sanntid" - selv om dette blir tilgjort i form av en reprise. Den logiske bristen her; er at filmingen skjer i perfekt vinkel rettet ned mot skjermen, når dette skjer... Tv-teamet filmer garantert ikke direkte på skjermene hele tiden. Så her har de tatt posisjon og ventet på det som er forventet..... 
Det samme skjer når tollerne "jubler" over beslag. Kameraet er i perfekt posisjon mot døra tollerne kommer inn til hallen der lastebilen befinner seg i. Hvordan kan tv-teamet vite at det kommer 3-4 personer ut den døra akkurat i det de filmer? Det er selvfølgelig planlagt. 

Det er kun reaksjonsmønsteret og fortellingen som blir gjenfortalt på nytt i kamera som av og til blir litt falskt. 

Akkurat som når Gorden Ramsay står å kjefter på deltakerne under kokkeprogrammene hans. Det er avtalt spill. Det samme gjelder enkelte konflikter i realityserier.... der folk "klikker" på hverandre. Eller litt mer åpenlyst slik som "Pantelånerne i Las Vegas." Der tv-selskapet ringer til folk som har interessante eiendeler og ber dem komme for å lage litt show. Noe er enda mer tilgjort en annet, slik som "Pantelånerne i Detroit" som jeg tror alle klarer å gjennomskue. Eller kroneksempelet som VIRKELIG tar kaka (for spesielt interesserte) - South Beach Tow: https://www.youtube.com/results?search_query=South+Beach+Tow+
Nesten alt man ser på tv er sminket på. Fra det nokså uskyldige til det helt ekstreme der alt er fiktivt, slik som South Beach Tow.

@Rutgerus
Det sies at det er sunt å bytte fullstendig beite hvert femte år. I nesten ethvert yrke vil man jobbe litt på "autopilot" etter fem år. Utfordringene blir stadig mindre. Meg erfart, så "klatrer" man på den sosiale stigen, der man får større integritet, tillitt og respekt innad i jobbgruppen sin. Der man med åra får en type "far/morsrolle" - på arbeidsplassen. Jeg har selv erfart hvor behagelig det er med en slik rolle på arbeidsplassen. Ingen bryr seg (eller tør gi beskjed) om jeg slurver litt med timene, tar en lengre lunsj eller gjør noe som er langt utenfor min stillingsbeskrivelse. Det blir ganske behagelig å "dille rundt" på jobb. Så går man seg fast i et spor. 

Det å skifte beite gjør jo at man må starte fra bunn igjen. Der man snur trill rundt på denne integritetsrollen. Som nytilsatt i en helt ny bransje vil folk nærmest lete etter feil eller mangler du gjør. Det er et helt ekstremt gjennomtrekk av personell i helseomsorgen, fordi det er en bransje der "alle" kan få jobb - men så er det igjen vanskelig å vite hva man går til. 

Hadde jeg vært deg, ville jeg sett litt på TED Talks. Jeg har selv fått noen kraftige "aha-opplevelser" og ny selvinnsikt av å hørte på foredrag om ymse temaer på TED. 

https://enterprisersproject.com/article/2020/9/career-moves-10-ted-talks

 

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
1 hour ago, Kris85 said:

Det ønsker jeg ikke å oppgi. Det gjelder selvfølgelig ikke alt som skjer i serien. Men kun bruddstykker av den. Det klarer du selv å se, dersom du skrur på "det kritiske logikk-blikket". Beslagene er ekte, handlingen er ekte. Serien viser en nokså realistisk utgave av jobben. Men for å "klippe sammen" hele historien, så krever det i noen tilfeller litt samarbeid med tv-folka. 

Et eksempel: Det ble gjort et større beslag i en lastebil. Dette skjedde uten at tv-teamet var på plass. Disse ble tilkalt, og tv-teamet filmer deretter angivelig skanningen av lastebilen i "sanntid" - selv om dette blir tilgjort i form av en reprise. Den logiske bristen her; er at filmingen skjer i perfekt vinkel rettet ned mot skjermen, når dette skjer... Tv-teamet filmer garantert ikke direkte på skjermene hele tiden. Så her har de tatt posisjon og ventet på det som er forventet..... 
Det samme skjer når tollerne "jubler" over beslag. Kameraet er i perfekt posisjon mot døra tollerne kommer inn til hallen der lastebilen befinner seg i. Hvordan kan tv-teamet vite at det kommer 3-4 personer ut den døra akkurat i det de filmer? Det er selvfølgelig planlagt. 

Det er kun reaksjonsmønsteret og fortellingen som blir gjenfortalt på nytt i kamera som av og til blir litt falskt. 

Akkurat som når Gorden Ramsay står å kjefter på deltakerne under kokkeprogrammene hans. Det er avtalt spill. Det samme gjelder enkelte konflikter i realityserier.... der folk "klikker" på hverandre. Eller litt mer åpenlyst slik som "Pantelånerne i Las Vegas." Der tv-selskapet ringer til folk som har interessante eiendeler og ber dem komme for å lage litt show. Noe er enda mer tilgjort en annet, slik som "Pantelånerne i Detroit" som jeg tror alle klarer å gjennomskue. Eller kroneksempelet som VIRKELIG tar kaka (for spesielt interesserte) - South Beach Tow: https://www.youtube.com/results?search_query=South+Beach+Tow+
Nesten alt man ser på tv er sminket på. Fra det nokså uskyldige til det helt ekstreme der alt er fiktivt, slik som South Beach Tow.

@Rutgerus
Det sies at det er sunt å bytte fullstendig beite hvert femte år. I nesten ethvert yrke vil man jobbe litt på "autopilot" etter fem år. Utfordringene blir stadig mindre. Meg erfart, så "klatrer" man på den sosiale stigen, der man får større integritet, tillitt og respekt innad i jobbgruppen sin. Der man med åra får en type "far/morsrolle" - på arbeidsplassen. Jeg har selv erfart hvor behagelig det er med en slik rolle på arbeidsplassen. Ingen bryr seg (eller tør gi beskjed) om jeg slurver litt med timene, tar en lengre lunsj eller gjør noe som er langt utenfor min stillingsbeskrivelse. Det blir ganske behagelig å "dille rundt" på jobb. Så går man seg fast i et spor. 

Det å skifte beite gjør jo at man må starte fra bunn igjen. Der man snur trill rundt på denne integritetsrollen. Som nytilsatt i en helt ny bransje vil folk nærmest lete etter feil eller mangler du gjør. Det er et helt ekstremt gjennomtrekk av personell i helseomsorgen, fordi det er en bransje der "alle" kan få jobb - men så er det igjen vanskelig å vite hva man går til. 

Hadde jeg vært deg, ville jeg sett litt på TED Talks. Jeg har selv fått noen kraftige "aha-opplevelser" og ny selvinnsikt av å hørte på foredrag om ymse temaer på TED. 

https://enterprisersproject.com/article/2020/9/career-moves-10-ted-talks

 

Nei, nå må du gi deg. Pantelånerne også?? 

Share this post


Link to post

Jeg har hatt ulike jobber og opplever egentlig ikke at noen av de er spesielt mye mer meningsfylte enn andre. Jeg jobbet som tømrer i mange år og bygde hus til mennesker. Samfunnsnyttig og hvor man tydelig ser et spor etter seg selv. Men det føltes aldri direkte meningsfylt.

Mennesker har jo ulike forventninger og oppfatninger både rundt selve livet og det å ha en jobb. For noen er en jobb kun en inntekt og et middel. Ikke noe mer. Andre (som deg) er mer søkende og ønsker å finne en dypere mening i det å ha en jobb.

Akkurat som livet selv tenker jeg at meningen med en jobb kan være at du trives med den og har det gøy i jobben din. All den tid du forsørger deg selv og betaler skatt så mener jeg at man ikke har noe å skamme seg for selv om man ikke redder liv eller forandrer verden på en daglig basis. Mening er jo også noe man kan finne utenfor arbeidslivet.

Share this post


Link to post
Minus skrev (5 timer siden):

Nei, nå må du gi deg. Pantelånerne også?? 

Kilde: https://www.distractify.com/p/is-pawn-stars-real-or-staged

Edit.... https://www.nickiswift.com/17000/reasons-pawn-stars-totally-fake/
- Nåja, denne kilden er ikke akkurat så veldig bra (type Se & Hør)

Er bare å google "Pawn Stars fake".

Jeg har faktisk besøkt sjappa i Vegas. 90% av butikken er kun merchandise og absolutt ikke slik det ser ut på tv. 😜

Edited by Kris85

Share this post


Link to post
Kris85 skrev (7 timer siden):

Det sies at det er sunt å bytte fullstendig beite hvert femte år. I nesten ethvert yrke vil man jobbe litt på "autopilot" etter fem år. Utfordringene blir stadig mindre. Meg erfart, så "klatrer" man på den sosiale stigen, der man får større integritet, tillitt og respekt innad i jobbgruppen sin. Der man med åra får en type "far/morsrolle" - på arbeidsplassen. Jeg har selv erfart hvor behagelig det er med en slik rolle på arbeidsplassen. Ingen bryr seg (eller tør gi beskjed) om jeg slurver litt med timene, tar en lengre lunsj eller gjør noe som er langt utenfor min stillingsbeskrivelse. Det blir ganske behagelig å "dille rundt" på jobb. Så går man seg fast i et spor. 

Det å skifte beite gjør jo at man må starte fra bunn igjen. Der man snur trill rundt på denne integritetsrollen. Som nytilsatt i en helt ny bransje vil folk nærmest lete etter feil eller mangler du gjør. Det er et helt ekstremt gjennomtrekk av personell i helseomsorgen, fordi det er en bransje der "alle" kan få jobb - men så er det igjen vanskelig å vite hva man går til. 

Jeg er ikke overrasket over at perioden ble halvert til 2 år for min del. Kanskje litt vanligere å bytte jobb i starten av arbeidslivet? Jeg er ikke eldre enn 24 år. Covid, hjemmekontor etc. har sikkert ikke gjort jobben bedre heller. 

Kjenner meg igjen i det å ha det behagelig på jobb. Ikke fordi jeg har noen fars-rolle (er både yngst og minst erfaren), men hverdagen styrer jeg selv, med liten grad av oppfølging. Trivdes du ikke med en slik arbeidshverdag? Hadde du spurt meg for 2 år siden hadde jeg tenkt at det hørtes ut som drømmejobben. Nå oppleves det bare som lite utfordrende og meningsløst. 

Nettopp derfor hadde jeg ikke hatt noe imot det å starte på bunn igjen, for da må man legge litt i det. I tillegg har man muligheten til å lære nye ting og utvide kompetanse. Nye rutiner, kolleger, impulser kunne sikkert holdt meg i sjakk i et år eller tre. Jeg tror likevel at det bør være innenfor felt hvor man har enten personlig interesse eller erfaring fra. Eventuelt noe relevant utdanning - men mange utdanningsløp i dag er altfor lite rettet mot arbeidslivet. Mitt inkludert. 

Kris85 skrev (7 timer siden):

Hadde jeg vært deg, ville jeg sett litt på TED Talks. Jeg har selv fått noen kraftige "aha-opplevelser" og ny selvinnsikt av å hørte på foredrag om ymse temaer på TED. 

Takker! Skal sjekke ut. Bladde litt igjennom det - og kunne umiddelbart kjenne meg litt igjen i diverse. 

Share this post


Link to post
DukeRichelieu skrev (5 timer siden):

Akkurat som livet selv tenker jeg at meningen med en jobb kan være at du trives med den og har det gøy i jobben din. All den tid du forsørger deg selv og betaler skatt så mener jeg at man ikke har noe å skamme seg for selv om man ikke redder liv eller forandrer verden på en daglig basis. Mening er jo også noe man kan finne utenfor arbeidslivet.

Overhodet ikke meningen å skambelegge de (oss) som opplever jobben som meningsløs. Jeg skammer meg ikke over å ikke jobbe i helsetjenesten, bygge hus eller bygge roboter. Alle kan ikke det. Jeg tror ikke jeg hadde klart å være sykepleier, lærer eller hjelpepleier for den saks skyld. Tråden var mer rettet mot hvordan folk faktisk finner motivasjon i jobben sin, og om man fint kan trives i en jobb uten noen merverdi utover fast stillingsprosent og en brukbar lønnsslipp. 

Jeg leste faktisk noe om overnevnte tema for en tid tilbake (husker ikke om det var her inne eller en mer generell artikkel), men det ble spekulert i at en av de vanligste motivasjonene til å jobbe her til lands var helg. Måtte flire litt. Eneste motivasjonen til å jobbe er å få slippe å jobbe. I andre europeiske land var ikke denne euforiske følelsen over helg like kraftig. Det ble vel også spekulert i at en trist arbeidshverdag var grunnen til at mange tok til flaska på fredag. Men vi er nærmest fostret opp på en arbeidshverdag fra man-fre, så da blir det jo slik. 

En mening utenfor arbeidslivet kan sikkert bidra til å "lette" på en meningsløs arbeidshverdag også. Sikkert der noe av problemet ligger for min del i hvert fall. 

Share this post


Link to post

Jeg regner med de aller fleste jobbene er samfunnsnyttige. Jobber en med noe som samfunnet etterspør så er det samfunnsnyttig. Finnes det egentlig noe definisjon på hvilke jobber som er samfunnsnyttige eller ikke?

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...