Gå til innhold

Dere som er redde for døden.


Anbefalte innlegg

Hva er dere egentlig redde for? Jeg er mer der at jeg er redd for å ikke leve lenger. Eller, jeg syns det er veldig frustrerende å tenke på alt jeg ikke får oppleve. Akkurat i disse tider, så ser jeg ikke så vanvittig lyst på ting hverken ang klima eller virus, og jeg ser på en måte en slags undergang i horisonten.. Men likevel. Jeg vil gjerne være der å se. Oppleve.

Men jeg er ikke redd for å dø heller. Sånn at selve døden skremmer meg. En slokner vel bare, og skjer det noe, så kan jeg ikke se for meg noe negativt. Det er liksom ikke noe poeng, og jeg tror ikke på et helvete som i Bibelen. Eller det en har tolket det som. 

Så hvorfor frykter noen døden? Hva tenker dere kan skje? 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er mer redd for hvordan jeg skal dø enn selve døden, før jeg ble født hadde jeg det ikke vondt så vidt jeg vet og når man dør så slutter man vel bare å eksistere, en ting som er 100% sikkert er at alle kommer til å dø likevel, jeg filosoferer ofte om døden når jeg legger meg og døden skremmer meg ikke lenger, jeg blir mer skremt over tanken på at det er en sannsynlighet at vi er totalt alene i hele universet selv om jeg tror det finnes mennesker der ute ett sted (ja jeg sier mennesker for jeg tviler på at det finnes små grønne menn slik som Hollywood fremstiller det)

 

Om jeg får oppleve ditt og datt bryr jeg meg ikke så mye om og jeg gidder ikke stresse for å farte rundt overalt for å oppleve alt mulig, regner med når man er borte så betyr det likevel ikke noe. Får jeg oppleve ting, så er det flott der og da, bedre å nyte livet sakte enn å rushe gjennom det.

Endret av Dragonlove
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (14 timer siden):

Jeg tror ikke like mange er så redde for selve døden som for hvordan de vil dø.

Ellers har det alltid vært katastrofer og problemer. Alt blir bare mye mer synlig med dagens stadig voksende og tettere mediatilstedeværelse.

Jeg tror også at det handler om hvordan. Det tror jeg har mye å si. 

Lenke til kommentar
Dragonlove skrev (13 timer siden):

Jeg er mer redd for hvordan jeg skal dø enn selve døden, før jeg ble født hadde jeg det ikke vondt så vidt jeg vet og når man dør så slutter man vel bare å eksistere, en ting som er 100% sikkert er at alle kommer til å dø likevel, jeg filosoferer ofte om døden når jeg legger meg og døden skremmer meg ikke lenger, jeg blir mer skremt over tanken på at det er en sannsynlighet at vi er totalt alene i hele universet selv om jeg tror det finnes mennesker der ute ett sted (ja jeg sier mennesker for jeg tviler på at det finnes små grønne menn slik som Hollywood fremstiller det)

 

Om jeg får oppleve ditt og datt bryr jeg meg ikke så mye om og jeg gidder ikke stresse for å farte rundt overalt for å oppleve alt mulig, regner med når man er borte så betyr det likevel ikke noe. Får jeg oppleve ting, så er det flott der og da, bedre å nyte livet sakte enn å rushe gjennom det.

Jeg likte dette svaret. Så down to earth  🙂

Lenke til kommentar
Fibonacci skrev (14 timer siden):

Livet er en pause fra døden.

Det blir vel som det var før vi var født, regner jeg med.

Dette er interessant. En pause fra døden. Hm. Vi er lengre døde enn levende for å si det mildt. Og dette er jo interessant. Vi lever liksom ti sekunder av evigheten. Er det et poeng her? Det bør helst være det. Men kanskje er det så jævli meningsløst ?! 

Lenke til kommentar
On 7/19/2021 at 1:14 PM, Jovia said:

Hva er dere egentlig redde for? Jeg er mer der at jeg er redd for å ikke leve lenger. Eller, jeg syns det er veldig frustrerende å tenke på alt jeg ikke får oppleve. Akkurat i disse tider, så ser jeg ikke så vanvittig lyst på ting hverken ang klima eller virus, og jeg ser på en måte en slags undergang i horisonten.. Men likevel. Jeg vil gjerne være der å se. Oppleve.

Men jeg er ikke redd for å dø heller. Sånn at selve døden skremmer meg. En slokner vel bare, og skjer det noe, så kan jeg ikke se for meg noe negativt. Det er liksom ikke noe poeng, og jeg tror ikke på et helvete som i Bibelen. Eller det en har tolket det som. 

Så hvorfor frykter noen døden? Hva tenker dere kan skje? 

Forskere har kommet frem til at det skjer noe mer

 

 

 

 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
anon_83104 skrev (9 minutter siden):

Folk glemmer at vi allerede har vært døde; tiden før vi levde. 

Word, vi har "Been there done that" når jeg legger meg til å sove og plutselig våkner neste dag, så forestiller jeg meg på en måte at det er slik å være død og å sove er ikke så Værst akkurat, men skulle jeg kunne velge så ville jeg helst ha kunnet bli født på ny i en tidsalder hvor jeg bestemte selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hva er det å være redd for? Ingen opplever å dø, da man ikke kan være når døden er og omvendt...

Er som noen skriver langt mer redd for hvordan jeg dør (smerter etc) enn selve døden, da jeg vet at jeg garantert kommer til å dø. Det er vel omtrent det eneste du med et hundre prosent kan være sikker på her i livet...

Det er ingenting som tyder på at vår hjernes kjemiske og elektriske aktivitet, altså det som utgjør DEG (JEG'et ditt...) på magisk vis fraktes ut av kroppen og inn i en annen tilværelse når kroppen slutter å fungere, slik alt for mange religiøse tror... Spesielt ikke med to utfall på hvor man da havner basert på om man tror på tåpelige ubekreftede påstander i en bok skrevet i jernalderen, den tanken er ekstremt absurd.

Det vi vet kommer til å skje, fordi det er studert og bevist, er at når kroppen slutter å fungere slutter de kjemiske og elektriske prosessene også å fungere og jeg'et ditt slutter å fungere. Kroppen begynner å råtne fordi den ikke tilføres oksigen og nye celler. Det er derfor nytteløst å lage seg fantasier om evig liv fordi man tror på tåpelige eldgamle påstander. Men noen klarer ikke å se hvordan bursdags selskapet kan fortsette etter at de er hentet og må derfor løpe rundt og plage andre med tomme løfter og falske håp om at bursdagen vil vare evig... Og tror at fordi de tror på ubekreftede påstander skrevet av ignorante menn og fordi de liksom elsker en fiktiv person (det er dem selv de elsker...)  så vil de leve evig i sus og dus... Selvsagt uten en tanke på hvor ufattelig kjedelig det "livet" ville vært når du har hørt vitsene for trillionte gang.. 

Personlig har jeg ikke engang lyst til å leve evig, ikke om det ble tilbudt meg på sølvfat med bruks anvisning og bære reim... Jeg ønsker ikke livet av meg, misforstå meg ikke, men et evig liv tiltaler meg svært lite... Så døden vil vel være velkommen når den tiden kommer tenker jeg... 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
RWS skrev (1 time siden):

Hva er det å være redd for? Ingen opplever å dø, da man ikke kan være når døden er og omvendt...

Er som noen skriver langt mer redd for hvordan jeg dør (smerter etc) enn selve døden, da jeg vet at jeg garantert kommer til å dø. Det er vel omtrent det eneste du med et hundre prosent kan være sikker på her i livet...

Det er ingenting som tyder på at vår hjernes kjemiske og elektriske aktivitet, altså det som utgjør DEG (JEG'et ditt...) på magisk vis fraktes ut av kroppen og inn i en annen tilværelse når kroppen slutter å fungere, slik alt for mange religiøse tror... Spesielt ikke med to utfall på hvor man da havner basert på om man tror på tåpelige ubekreftede påstander i en bok skrevet i jernalderen, den tanken er ekstremt absurd.

Det vi vet kommer til å skje, fordi det er studert og bevist, er at når kroppen slutter å fungere slutter de kjemiske og elektriske prosessene også å fungere og jeg'et ditt slutter å fungere. Kroppen begynner å råtne fordi den ikke tilføres oksigen og nye celler. Det er derfor nytteløst å lage seg fantasier om evig liv fordi man tror på tåpelige eldgamle påstander. Men noen klarer ikke å se hvordan bursdags selskapet kan fortsette etter at de er hentet og må derfor løpe rundt og plage andre med tomme løfter og falske håp om at bursdagen vil vare evig... Og tror at fordi de tror på ubekreftede påstander skrevet av ignorante menn og fordi de liksom elsker en fiktiv person (det er dem selv de elsker...)  så vil de leve evig i sus og dus... Selvsagt uten en tanke på hvor ufattelig kjedelig det "livet" ville vært når du har hørt vitsene for trillionte gang.. 

Personlig har jeg ikke engang lyst til å leve evig, ikke om det ble tilbudt meg på sølvfat med bruks anvisning og bære reim... Jeg ønsker ikke livet av meg, misforstå meg ikke, men et evig liv tiltaler meg svært lite... Så døden vil vel være velkommen når den tiden kommer tenker jeg... 

 

Og der kom nok en forumekspert på banen som vet alt, da kan du nok også forklare universets eksistens og alt i det og da?

Og nei, jeg er ikke en kristen fanatiker som tror på ett liv etter døden, jeg kunne gjerne tenkt meg å leve for evig, men ikke i en gammel kropp, om jeg ikke lever evig så er det også greitt, om det er ett liv etter døden, supert, om det ikke er annet enn tomhet eller intethet så er det også ok, men jeg vil helst leve ett langt og meningsfullt liv først.

Det finnes også forskere som mener at sjelen vår som veier 21 gram forsvinner når vi dør, så alt koker vel egentlig ned til hvilken forsker(e) man skal tro på, det er jo heller ikke sikkert hverken den ene eller andre har rett.

Lenke til kommentar
Dragonlove skrev (På 8/1/2021 den 10.40):

Og der kom nok en forumekspert på banen som vet alt, da kan du nok også forklare universets eksistens og alt i det og da?

Hvor tar du sånt i fra? Bare fordi jeg faktisk bruker fakta så "vet jeg alt"? 

Det er ingenting som tilsier at religiøse eventyr er rett, ikke en eneste bitte liten ting...
 

Sitat

" om det er ett liv etter døden, supert, om det ikke er annet enn tomhet eller intethet så er det også ok, men jeg vil helst leve ett langt og meningsfullt liv først."

Jupp, alle vil til himmelen men ingen vil dø ja... Mye tyder på at selv de mest blodreligiøse ikke er sikker på om fantasiene de har stemmer...  :) 


 

Sitat

Det finnes også forskere som mener at sjelen vår som veier 21 gram forsvinner når vi dør

Nope. Det er det ingen forskere som gjør... Det var nok noen kulehoder som trodde dette, men det var pga måle unøyaktighet, ikke fordi det faktiask stemte... Men slike ting har en lei tendens til å rase rundt i religiøse kretser som "sannhet" fordi det understøtter deres bias. Og som vanlig i religiøse kretser så trenger ikke slikt bevis, det holder at en eller annen sa det, da er det sant... 
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...